Den største forskjellen på navere og andre folk, er at navere er late, ikke tar seg sammen og ikke gidder å bidra

[AnonymBruker]

Sånn kan det sies.

https://www.tb.no/meninger/sykdom/arbeidsliv/den-storste-forskjellen-pa-navere-og-andre-folk-er-at-navere-er-late-ikke-tar-seg-sammen-og-ikke-gidder-a-bidra/o/5-76-641078

Navere er jo som kjent en ensartet gjeng med slubberter. Akkurat som alle Frpere på tur i utlandet går på horehus. Eller alle håndverkere er skattesnytere. Eller alle fotballproffer er selvopptatte pengetellere.

For fem år siden ble jeg en naver jeg også. Jeg har jo nytt godt av sykepenger tidligere, men da jeg fikk en kronisk tilstand som jeg fortsatt sliter med, meldte jeg meg straks og umiddelbart inn hos unnasluntrerne. Når går hverdagene med til å finne unnskyldninger for ikke å jobbe, og å poste provoserende vellykkede oppdateringer i sosiale medier. Ikke akkurat.

For fordømmelsen og skråsikkerheten overfor navere og andre unnasluntrere er aldri langt unna. Er man syk så skal det aller helst synes skikkelig, og hvis det ikke gjør det bør man ikke synes noe særlig. Moralsk forargelse over å vise fram en god dag er aldri langt unna. At det er dager med smerte, uten krefter, nettverk som rakner og selvfølelse som svinner hører ikke med i det moralske regnestykket.

 

Anonymkode: c7bc2...577

[Gjest Maggie55]

Retter man blikket mot storpolitikken ser man hvordan mange driver kun tullball og har intet orden og system. Heldigvis er der også hederlige unntak som holder de andre i øra.

Så man ser jo hvor man har det fra. Eplet faller aldri langt fra stammen.😊

[Gjest Maggie55]

Jeg mener man kan bare gjøre sitt beste utifra de forutsetningene man til enhver tid har slik jeg tenker. 

Jeg dømmer ikke meg aelv utifra  hva jeg tror eller hva andre mener om mennesker som mottar stønader fra nav. Mennesker er ofte i så ulike livssituasjoner. Kuttene i ytelsene fra NAV rammer veldig mange urimelig hardt etter mitt syn og bidrar kun til å forsterke og forøke problemene for storsamfunnet.Mye av hva som skjer også i det norske samfunn kjennes bare helt uvirkelig føler jeg og det tror ikke jeg at jeg er alene om å føle.

[Gjest Maggie55]

Men en ting som er veldig rart. Det er at når mange har alvorlige problemer i som i våre dager da er det veldig rart at arbeidsledigheten er  milevidt høyere i  det norske samfunn fremdeles enn noensinne.

[laban]

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Men en ting som er veldig rart. Det er at når mange har alvorlige problemer i som i våre dager da er det veldig rart at arbeidsledigheten er  milevidt høyere i  det norske samfunn fremdeles enn noensinne.

Arbeidsledigheten er ikke "milevidt høyere enn noensinne".

https://www.nrk.no/norge/har-vi-rekordhoy-ledighet_-disse-tre-grafene-har-svaret-1.13557958#Vurdering:

[Gjest Mina1]

Liker ikke å lese alt folk skriver om navere. Alle kan komme i visse vanskelige situasjoner i livet. En arbeidstaker kan være lat, på lik linje som en naver. 

[Eva Sofie]

Dette blir bare synsing og tro fra min side, så ta det for hva det er...

Jeg tror at begrepet NAV-ere" har sitt opphav i de som mottok dagpenger og som ikke gjorde noe for å komme ut av sin egen situasjon. Siden har dette blitt videreført f.eks. til uføretrygdede der man ikke har en synlig årsak til å være uføretrygdet. Kan det være en misunnelse som er årsaken til denne mistroelsen? At en person som må jobbe for å få mat på bordet kunne tenke seg å få pengene servert av NAV uten å gjøre noe mer? De som jobber, forstår ikke hvor heldige de er; noe meningsfullt å gjøre, kollegaer, komme seg ut av huset hver dag osv.

Endret 5. oktober 2017 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Eva Sofie skrev:

De som jobber, forstår ikke hvor heldige de er; noe meningsfullt å gjøre, kollegaer, komme seg ut av huset hver dag osv.

Men, de som ikke jobber slipper å stå opp kl 06 om morgenen, bruke 2-3 timer på pendling, flere tusen å måneden på reiseutgifter, innkjøp av pene klær til jobb, slipper å gå ut om de er forkjølet, osv.

Anonymkode: c7bc2...577

[Eva Sofie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, de som ikke jobber slipper å stå opp kl 06 om morgenen, bruke 2-3 timer på pendling, flere tusen å måneden på reiseutgifter, innkjøp av pene klær til jobb, slipper å gå ut om de er forkjølet, osv.

Anonymkode: c7bc2...577

 

Da må du avgjøre hva som er viktigst for deg. Om du får støtte fra NAV med begrunnelse i det du nevner, da kalles du NAV-er.

[Gjest Maggie55]

Jeg vet bare at alle har sin helse å ta vare på.😊

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Da må du avgjøre hva som er viktigst for deg. Om du får støtte fra NAV med begrunnelse i det du nevner, da kalles du NAV-er.

Du nevnte fordeler med å jobbe. Jeg nevnte fordeler med ikke å jobbe.

Anonymkode: c7bc2...577

[Gjest Maggie55]

Det beste for framtidas samfunn tror jeg  er om alle tar vare på seg og sin familie med skole og omsorg og alt fra vugge til grav.

Det virker mye som det er en trend som ligger mer og mer i luften og jeg tror det er den eneste veien videre.

[cilie]

Begrepet å nave/naver kom vel av folk som egentlig ikke har rett på ulike ytelser. Altså at man feks er sykmeldt lenger enn man strengt talt må. Disse er det selvsagt bra å få i aktivitet. Men alle som rettmessig har krav og behov for støtte fra NAV, skal jo selvfølgelig ha det og bør ikke refereres til som "navere."

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, de som ikke jobber slipper å stå opp kl 06 om morgenen, bruke 2-3 timer på pendling, flere tusen å måneden på reiseutgifter, innkjøp av pene klær til jobb, slipper å gå ut om de er forkjølet, osv.

Anonymkode: c7bc2...577

Dette har forfulgt meg noen dager. Den holdningen som ligger bak ordene dine er vel noe av hovedproblemet:At folk tenker : ". Hvorfor skal andre ha det bedre enn meg. Hvorfor skal andre ligge å sove når jeg må på jobb" osv. Man kan kjenne seg både lei og sliten av jobben og livet blir irritert på de som "slipper " dette. Mange av de som er på NAV har faktisk strekt seg langt og prøvd arbeidslivet . De har kanskje vært akkurat i din situasjon men måtte samtidig slite med psykisk eller fysisk sykdom. Kanskje de også hadde mye å ta seg av på hjemmefronten og utfordringer privat. Da jeg ikke klarte mer klarte jeg virkelig ikke mer. Dette at andre prøvde å fortelle meg at de også hadde det tøfft og at det også for de var krevende å jobbe gjorde ting så mye verre. Jeg fikk dårlig samvittighet og prøvde videre. Helt til det ble så tøfft at jeg ble suicidal. Jeg ville heller dø enn å forsette i jobb. Jeg ville heller dø enn å møte forakten fra andre ved  å bli en "naver ". Heldigvis er jeg nå uføretrygdet. For meg var det " livreddende". Jeg klarte virkelig ikke mer. 

Anonymkode: f7e96...23a

[Trine]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, de som ikke jobber slipper å stå opp kl 06 om morgenen, bruke 2-3 timer på pendling, flere tusen å måneden på reiseutgifter, innkjøp av pene klær til jobb, slipper å gå ut om de er forkjølet, osv.

Anonymkode: c7bc2...577

Men de som slipper å jobbe får kanskje bare 3 timer søvn i løpet av natten pga søvnproblemer, de må kanskje bruke mange timer på legekontor, reise fra den ene behandleren til den andre, de må kanskje bruke flere tusen i mnd på livsviktige medisiner, de er kanskje for dårlige til å klare å kjøpe pene klær enda de virkelig ønsker det. De som jobber slipper også å gå ut når de er forkjølet.

Og ellers støtter jeg meg til svaret til 23a.

[Gjest Mina1]

Er mange ganger jeg selv tenker at jeg skulle gått til legen og forsøkt å få uføretrygd. Men jeg fungerer i jobb, men jeg har problemer når det oppstår mye stress. Jeg blir lettere distre og glemsk av stress. 

Hadde en episode i går på jobben der jeg plutselig glemmer noe jeg hadde fått beskjed om å gjøre. Glemte helt hva som ble sagt. Årsaken var at vedkommende som ga beskjeden.. hadde vært litt stressende ovenfor meg i to dager der vedkommende pirket på småting i arbeidet mitt... Foreks: "Jeg har sagt til deg at du skal vaske skikkelig!!!!!!!. Jeg fant små prikker på en maskin som du ikke hadde vasket helt ren." Jeg trodde at den var ren, men vedkommende er veldig hakkete i blant på småting. Okey fint at vedkommende sa beskjed, men så sier vedkommende: "Jeg har sagt dette til deg ganske mange repeterende ganger til deg før. Hvor mange ganger skal jeg gjenta beskjeder????????"..Faktisk så prikket vedkommende for ingenting .. kun en bitteliten småting.. Men måten det ble sagt på var ubehagelig.. Jeg ble stresset av måten det ble sagt på og da gjorde jeg enda mer feil med å bli glemsk på noe jeg var bedt om å gjøre, og så sto det helt stille.... Og da ble jeg ganske skuffet på meg selv fordi jeg ble glemsk pga stress . Tenkte at jeg burde jo tåle mer. Og glemskhet kan man også få kjeft for, men det er ikke alltid noe en kan for.. Det kan oppstå som følge av mye. Men spesiellt som følge av stressede situasjoner. 

Så av og til så tenker jeg at jeg burde vært uføretrygdet så slipper jeg slike situasjoner. Men jeg har full forståelse for andre som er uføretrygdet. Jeg klarer å jobbe, men jeg sliter med glemskhet når jeg får anspente situasjoner rundt meg, men det er nok normalt. 

Så folk som har ting de sliter med kan jo få kjeft om de går på jobb og... Så det kan bli et problem å være der.. Altså hvis man lett blir glemsk og distre. 

Jeg liker ikke at folk rakker ned på uføretrygdede osv.. 

Endret 6. oktober 2017 av Mina1