Hva er det positive i livet ditt? Hva er det negative?

[cilie]

21 minutter siden, issomethingwrong skrev:

At det alltid er noe å stresse med, gjelder alle mennesker. Det som gjør din situasjon komplisert, er at du ikke ser ting i fugleperspektiv, og løser problemene ett etter ett. I stedet baller det på seg og du ender opp med å grave deg ned i fortvilelsen.

Du har dog vært kjempeflink når det gjelder jobb. Men du må også etterhvert tenke konstruktivt når det gjelder de andre problemene i livet ditt. Det er ikke lov å stikke hodet i sanden lengre, det blir som å tro at regningene blir borte av å ikke åpne posten. Rasjonelt sett forstår du jo det, men du lar angsten din overta styringen. 

Godt oppsummert du! Men hele cluet er jo hvordan greie det...

[cilie]

53 minutter siden, Gargamel skrev:

Det må være en balansegang. Jeg er fortsatt redd for å gi opp for tidlig, men også redd for å bruke resten av livet på å kjempe i motbakke,  eller resignere og bli bitter.

Ja, bitter er kjipt 🤔

[morsan]

På ‎10‎.‎10‎.‎2017 den 20.54, Gargamel skrev:

Det må være en balansegang. Jeg er fortsatt redd for å gi opp for tidlig, men også redd for å bruke resten av livet på å kjempe i motbakke,  eller resignere og bli bitter.

Ja, jeg er helt enig i det. Men uansett hva man ender opp med er det viktig å prøve å unngå bitterhet. Det er opplagt at jeg hadde spart meg selv for onde år om jeg hadde blitt skilt før - det var uansett ikke liv laga. Men jeg gjorde det beste ut fra slik jeg trodde/håpet ting var/kunne bli. Gjort er gjort og spist er spist. Eller som Nelson Mandela sa: "As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn't leave my bitterness and hatred behind, I'd still be in prison."

[amissa]

Positivt
Har en familie som er glad i meg og alltid stiller opp
Får god hjelp/oppfølging fra psykiatrien
Hobbyer som gir meg glede
 

Negativt
Dårlig økonomi
Uten jobb/utdannelse og nedsatt arbeidsevne pga angst
Sosial angst
Bidpolar lidelse 2
Få/nesten ingen venner

[Gjest Gargamel]

19 timer siden, morsan skrev:

Ja, jeg er helt enig i det. Men uansett hva man ender opp med er det viktig å prøve å unngå bitterhet. Det er opplagt at jeg hadde spart meg selv for onde år om jeg hadde blitt skilt før - det var uansett ikke liv laga. Men jeg gjorde det beste ut fra slik jeg trodde/håpet ting var/kunne bli. Gjort er gjort og spist er spist. Eller som Nelson Mandela sa: "As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn't leave my bitterness and hatred behind, I'd still be in prison."

Jeg vet ikke. Jeg blir euforisk hvis det kommer en liten god periode. Litt derfor jeg har valgt å ikke skrive om det. Jeg har ikke klart å holde fast ved om ting er ok eller fryktelig dårlig.

Jeg har lansert ideen om å gi opp og da er det ikke mye tvil om knute på tråden. Jeg synes det  ville vært uærlig å ikke nevne det her i en tråd om positive og negative ting. Hun ville forresten fortsette, noe jeg absolutt ikke tok for gitt.

Mulig jeg burde nullstille meg selv og gi det en ny sjanse nå. Det er ikke noe feil med henne. Kanskje det er noe feil med meg, eller så er det selve forholdet som er i en negativ spiral. Problemet er at jeg ikke blir vant til det som er dårlig. Tvert om blir toleransen lavere og lavere, så jeg overreagerer inni meg på ting som ville vært en bagatell for 5 år siden. 

[morsan]

På 13.10.2017 den 9.21, Gargamel skrev:

Jeg vet ikke. Jeg blir euforisk hvis det kommer en liten god periode. Litt derfor jeg har valgt å ikke skrive om det. Jeg har ikke klart å holde fast ved om ting er ok eller fryktelig dårlig.

Jeg har lansert ideen om å gi opp og da er det ikke mye tvil om knute på tråden. Jeg synes det  ville vært uærlig å ikke nevne det her i en tråd om positive og negative ting. Hun ville forresten fortsette, noe jeg absolutt ikke tok for gitt.

Mulig jeg burde nullstille meg selv og gi det en ny sjanse nå. Det er ikke noe feil med henne. Kanskje det er noe feil med meg, eller så er det selve forholdet som er i en negativ spiral. Problemet er at jeg ikke blir vant til det som er dårlig. Tvert om blir toleransen lavere og lavere, så jeg overreagerer inni meg på ting som ville vært en bagatell for 5 år siden. 

Ja, jeg vet ihvertfall ikke  Umulig å gi folk råd. Men jeg husker jeg tenkte før skilsmissen på det å «holde ut» nærmest som en dyd. Som om det er en positiv egenskap, alltid. Selvsagt er det fint å «holde ut» hvis fx partneren er syk, det skjer noe alvorlig med barna, det er uventet endring i økonomi eller en drøss andre ting. 

Men hvis det er mer «holde ut» med en partner der bunnlinja er at jeg er ulykkelig?? Det er vel ikke noe nobelt i å «holde ut» det i årevis. Hvem vil ha en partner som bare holder ut med en? 

[Gjest Gargamel]

1 time siden, morsan skrev:

Ja, jeg vet ihvertfall ikke  Umulig å gi folk råd. 

Synd. Det hadde faktisk vært deilig å delegere avgjørelsen til deg...

Jeg setter uansett pris på at du svarer. Det er et veldig ensomt problem.

1 time siden, morsan skrev:

Selvsagt er det fint å «holde ut» hvis fx partneren er syk, det skjer noe alvorlig med barna, det er uventet endring i økonomi eller en drøss andre ting. 

Men hvis det er mer «holde ut» med en partner der bunnlinja er at jeg er ulykkelig?? Det er vel ikke noe nobelt i å «holde ut» det i årevis. Hvem vil ha en partner som bare holder ut med en? 

Nei, det kan du si. Jeg er flink til å utsette vanskelige ting når det ikke er noen tidsfrist. 

Det er veldig vanskelig å slippe tanken på at noe som har vært bra før kanskje kan bli bra igjen. Særlig siden det tross alt finnes gode øyeblikk. Må prøve å få til en skikkelig avklaring snart. 

[morsan]

13 minutter siden, Gargamel skrev:

Det er veldig vanskelig å slippe tanken på at noe som har vært bra før kanskje kan bli bra igjen. Særlig siden det tross alt finnes gode øyeblikk. 

Det har jeg full forståelse for! Og også at det er et ensomt problem.