Jobbintervju

[AnonymBruker]

Var til intervju for en uke siden.  Fikk vite at jeg kunne ringe og det gjorde jeg i går.  Svaret var at ingenting var bestemt og jeg kunne ringe igjen i slutten av uka.  Referansene har ikke blitt kontaktet da jeg snakket med to av dem i kveld.  Nåværende leder vet jeg ingenting om, kan ikke spørre h*n.

Jeg vil ha denne jobben og det betyr alt for meg.  Hvis jeg ikke får den blir livet mitt ødelagt.

Anonymkode: 06205...3cc

[AnonymBruker]

Hva tror dere?  Er det veldig rart at referansene ikke har blitt ringt etter en hel uke?

Anonymkode: 06205...3cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror dere?  Er det veldig rart at referansene ikke har blitt ringt etter en hel uke?

Anonymkode: 06205...3cc

Nei, synes ikke det.

Anonymkode: 7eb35...238

[Caprioli]

Det er svært varierende hvor effektive slike prosesser er. Noen organisasjoner er veldig kjappe på labben, mens andre somler (og bryter fristende de opprinnelig satte med god margin).

Nå vet jeg ikke prosessen der du søkte, men noen ringer ikke referanser før etter en eventuelt andre (og sågar tredje) intervjurunde. Vet du noe om hvordan prosessen er der du søkte?

Men -- du kan jo ikke legge alle eggene dine i denne kurven. Livet ødelagt hvis du ikke får jobben? Den må du forklare nærmere, for det tror jeg ikke noe på.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Caprioli skrev:

Det er svært varierende hvor effektive slike prosesser er. Noen organisasjoner er veldig kjappe på labben, mens andre somler (og bryter fristende de opprinnelig satte med god margin).

Nå vet jeg ikke prosessen der du søkte, men noen ringer ikke referanser før etter en eventuelt andre (og sågar tredje) intervjurunde. Vet du noe om hvordan prosessen er der du søkte?

Men -- du kan jo ikke legge alle eggene dine i denne kurven. Livet ødelagt hvis du ikke får jobben? Den må du forklare nærmere, for det tror jeg ikke noe på.

Jeg vil ikke forklare nærmere hvorfor jeg skrev at livet mitt ville blitt ødelagt.  Nei jeg vet ikke hvordan prosessen er hvor jeg søkte, og jeg vet ikke om de tar flere intervjurunder.  De var ikke sikre på hvor mange de ville kalle inn til intervju.  Jeg ringte mandag og fikk da vite at jeg kunne ringe på fredag.  Han jeg snakket med var veldig hyggelig.  I går var ikke referansene ringt til enda.

Anonymkode: 06205...3cc

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke jobben og er helt sønderknust.  Jeg er redd fremtiden og vet ikke hva jeg skal finne på.

Anonymkode: 06205...3cc

[Trine]

Det finnes vel flere jobber der ute?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Trine skrev:

Det finnes vel flere jobber der ute?

Nei det gjør ikke det.

Anonymkode: 06205...3cc

[Trine]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør ikke det.

Anonymkode: 06205...3cc

Men da dukker det mest sannsynlig opp en etterhvert. Jeg vet ikke hva slags jobb du søkte og hvor godt kvalifisert til den jobben du er, så jeg skal ikke uttale meg noe særlig. Men det finnes ihvertfall jobber der ute.

[AnonymBruker]

Jeg er for gammel og jeg mislykkes alltid.  ALLTID.  Livet mitt er mislykket.

Anonymkode: 06205...3cc

[Caprioli]

Hei kjære deg!

Jeg skjønner at denne beskjeden var en skikkelig nesestyver for deg. Det er lov å deppe da. Men ikke gjør det til mer enn over helga, da er det på tide å se fremover igjen.

Du opererer veldig i sort/hvitt og katastrofetenking. Det kan vi ikke møte deg på her inne, for selv om vi ikke kjenner deg, vet vi at livet ikke er sånn for noen. Men vi har vært ute en vinterdag før vi også, og vet at det kan kjennes sånn ut.

Har du noen rundt deg -- privat eller profesjonelle -- som du kan snakke med om hvordan du har det?

Virtuell klem: 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Caprioli skrev:

Hei kjære deg!

Jeg skjønner at denne beskjeden var en skikkelig nesestyver for deg. Det er lov å deppe da. Men ikke gjør det til mer enn over helga, da er det på tide å se fremover igjen.

Du opererer veldig i sort/hvitt og katastrofetenking. Det kan vi ikke møte deg på her inne, for selv om vi ikke kjenner deg, vet vi at livet ikke er sånn for noen. Men vi har vært ute en vinterdag før vi også, og vet at det kan kjennes sånn ut.

Har du noen rundt deg -- privat eller profesjonelle -- som du kan snakke med om hvordan du har det?

Virtuell klem: 

Ja det er mange som er klare for å fortelle meg hvordan jeg skal tenke og føle - både private og profesjonelle.  Det hjelper meg ikke noe særlig.  Jeg må stå i mine egne ben - andres ben hjeler meg ikke.  Livet mitt er en katastrofe og jeg er i en ekstremt vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 06205...3cc

[AnonymBruker]

På 17.10.2017 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Var til intervju for en uke siden.  Fikk vite at jeg kunne ringe og det gjorde jeg i går.  Svaret var at ingenting var bestemt og jeg kunne ringe igjen i slutten av uka.  Referansene har ikke blitt kontaktet da jeg snakket med to av dem i kveld.  Nåværende leder vet jeg ingenting om, kan ikke spørre h*n.

Jeg vil ha denne jobben og det betyr alt for meg.  Hvis jeg ikke får den blir livet mitt ødelagt.

Anonymkode: 06205...3cc

Det dukker nok opp andre jobber.

Anonymkode: 8dbb7...524

[AnonymBruker]

På 24.10.2017 den 0.23, AnonymBruker skrev:

Det dukker nok opp andre jobber.

Anonymkode: 8dbb7...524

Jeg skal til intervju om en uke, men det er ikke en spennende jobb.  Vet heller ikke om jeg får den og situasjonen min nå er uholdbar.

Anonymkode: 06205...3cc

[Caprioli]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal til intervju om en uke, men det er ikke en spennende jobb.  Vet heller ikke om jeg får den og situasjonen min nå er uholdbar.

Anonymkode: 06205...3cc

Du sier situasjonen din er uholdbar, men vil ikke si hvorfor eller hva du legger i det. Å få (ny) jobb ser du åpenbart på som redningen, men det er ikke en god redning dersom jobben ikke er spennende, noe som fremstår litt sytete.

Du gjentar flere ganger at du er håpløs, mislykket og at livet ditt er likeså.

Du ønsker ikke råd, fordi det er å fortelle deg hva du skal tenke og føle. Forsøk på medfølelse ignorerer du.

Ut fra dette så høres det ut som du er deprimert. Jeg er sikker på at du vil oppleve både å få bedre råd og mer medfølelse her om du åpner deg litt mer opp. Det velger du naturligvis selv, men jeg sier bare at det er vanskelig å gi noe særlig tilbake med så lite å jobbe med 

Endret 25. oktober 2017 av Caprioli

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Caprioli skrev:

Du sier situasjonen din er uholdbar, men vil ikke si hvorfor eller hva du legger i det. Å få (ny) jobb ser du åpenbart på som redningen, men det er ikke en god redning dersom jobben ikke er spennende, noe som fremstår litt sytete.

Du gjentar flere ganger at du er håpløs, mislykket og at livet ditt er likeså.

Du ønsker ikke råd, fordi det er å fortelle deg hva du skal tenke og føle. Forsøk på medfølelse ignorerer du.

Ut fra dette så høres det ut som du er kraftig deprimert. Jeg er sikker på at du vil oppleve både å få bedre råd og mer medfølelse her om du åpner deg litt mer opp. Det velger du naturligvis selv, men jeg sier bare at det er vanskelig å gi noe særlig tilbake med så lite å jobbe med 

Jeg vet ikke om jeg er ute etter særlig medfølelse.  Jeg har vært mobbet i nåværende jobb og ble forbigått da det ble utlyst faste stillinger.  Jeg har sagt i fra om mobbingen til ledelsen, og til bedriftshelsetjenesten.  Tillitsvalgt og verneombud har vært koblet inn.

Jeg er ikke deprimert nå (jeg vet godt hva det er), men jeg er langt nede.  Jeg har ikke vært klar over at ledelsen har vært med på mobbingen og alle de andre også.  De verste var de unge som fikk faste stillinger (jeg er såpass voksen at jeg er ikke attraktiv på arbeidsmarkedet lenger).

Hvis jeg får en ny jobb så slutter jeg med engang, og ja det er en redning for meg.  Da må jeg også tenke igjennom hva jeg skal gjøre til at mobbingen ikke gjentar seg siden jeg åpenbart er sårbar.

Mobbing er en alvorlig sak og sterkt undervurdert på arbeidssteder.

Anonymkode: 06205...3cc

[Caprioli]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg er ute etter særlig medfølelse.  Jeg har vært mobbet i nåværende jobb og ble forbigått da det ble utlyst faste stillinger.  Jeg har sagt i fra om mobbingen til ledelsen, og til bedriftshelsetjenesten.  Tillitsvalgt og verneombud har vært koblet inn.

Jeg er ikke deprimert nå (jeg vet godt hva det er), men jeg er langt nede.  Jeg har ikke vært klar over at ledelsen har vært med på mobbingen og alle de andre også.  De verste var de unge som fikk faste stillinger (jeg er såpass voksen at jeg er ikke attraktiv på arbeidsmarkedet lenger).

Hvis jeg får en ny jobb så slutter jeg med engang, og ja det er en redning for meg.  Da må jeg også tenke igjennom hva jeg skal gjøre til at mobbingen ikke gjentar seg siden jeg åpenbart er sårbar.

Mobbing er en alvorlig sak og sterkt undervurdert på arbeidssteder.

Anonymkode: 06205...3cc

Enig med deg i at det rette er å komme deg ut av nåværende jobb. Det høres ut som du har forsøkt de mulighetene som er der.

Forstår også om du føler deg låst, i og med at du "må" finne deg ny jobb før du kan komme deg ut, spesielt dersom det ikke er så lett å få ny jobb.

Hvis det blir for ille så finnes det jo andre muligheter, som sykemelding og rett og slett si opp jobben uten å ha noe nytt å gå til (enda). Jeg har gjort sistnevnte et par ganger. Ikke på grunn av mobbing, men den ene gangen gjorde jeg det fordi jeg rett og slett ble syk av å være der jeg var. Det forutsetter naturligvis at du har økonomi til å ta sjansen, men du får jo dagpenger etter en viss tid når du har sagt opp selv også (etter åtte uker, er det?).

Kan være verd å tenke på om situasjonen er uholdbar. Du har vel oppsigelsestid der du er nå også? Om ikke annet så kan det være til hjelp mentalt å åpne døren for andre løsninger selv om du ikke benytter deg av dem.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Caprioli skrev:

Enig med deg i at det rette er å komme deg ut av nåværende jobb. Det høres ut som du har forsøkt de mulighetene som er der.

Forstår også om du føler deg låst, i og med at du "må" finne deg ny jobb før du kan komme deg ut, spesielt dersom det ikke er så lett å få ny jobb.

Hvis det blir for ille så finnes det jo andre muligheter, som sykemelding og rett og slett si opp jobben uten å ha noe nytt å gå til (enda). Jeg har gjort sistnevnte et par ganger. Ikke på grunn av mobbing, men den ene gangen gjorde jeg det fordi jeg rett og slett ble syk av å være der jeg var. Det forutsetter naturligvis at du har økonomi til å ta sjansen, men du får jo dagpenger etter en viss tid når du har sagt opp selv også (etter åtte uker, er det?).

Kan være verd å tenke på om situasjonen er uholdbar. Du har vel oppsigelsestid der du er nå også? Om ikke annet så kan det være til hjelp mentalt å åpne døren for andre løsninger selv om du ikke benytter deg av dem.

Jeg har vært sykemeldt noen uker nå og skal prøve meg 80% (mitt eget ønske).  Jeg er i et vikariat og trenger ikke å si opp siden det går ut i januar.  Jeg vil derfor kunne være sykemeldt til høsten 2018 med full lønn.

Jeg har vært delvis sykemeldt i jobb og havnet på attføringspenger fordi jeg ikke hadde jobb.  Den perioden var ubeskrivelig vanskelig på alle mulige måter.  Jeg er vettskremt nå, og krenket.  Jeg forstår at jeg var ekstra sårbar pga. det, men jeg har blitt vist mye respekt der hvor jeg har vært før.

Anonymkode: 06205...3cc

[Gjest Maggie55]

Det er ting i livet man ikke kan ta inn over seg. Jobbvalg er blandt dem synes jeg. Man kan ikke være andre enn den man er.

Ofte er selv lavt rangerte tilsettinger ikke så rent lite politiske synes jeg.