Er friskere.

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Er godt å høre at du er bedre  

Takk for det  

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja har uføretrygd, hadde ikke klart meg i jobb jeg det er sikkert. Du kan jo søke på det, si til behandleren du får at du har skjult lidelsen i mange år. Har alltid klart å skjule ting jeg også,men noe har jeg sagt...og hvis folk reagerer holder jeg kjeft om det. Det er noe jeg er opplært til,men det kan bli tungt å bære alene noen ganger. Skaper angst og forvirring, men har det bra nå da. Har hatt ocd jeg også så vet hva det er, utrolig slitsomt. Hvis jeg er dårlig øker tvangstanker og handlinger. 

Jeg sliter med å klare å jobbe. Jeg jobber, men jobber veldig tungt pga OCD-en. Jeg klarer faktisk å utføre arbeidet og er veldig bra fornøyd med at jeg jobber så bra med tanke på at jeg har sterk OCD. Jeg synes selv at jeg er for flink med tanke på hvor hardt jeg lider av det. Og jeg burde faktisk søkt hjelp for lengst. Jeg burde jobbet hel stilling, men pga jobben min er en halvtidsjobb, så har jeg bare halv. Men burde derfor søke ny jobb. Men jeg klarer ikke å søke engang... fordi jeg som har så sterk OCD får enda mer OCD av å bare sitte å forsøke å søke. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om jobbsøking, og har nok med å konsentere meg og duge i den jobben jeg har. Jeg ønsker å klare å bli værende i jobben min tross OCD. Men jeg håper på å få uføre på den prosentstillingen jeg mangler.

Jeg har skjult lidelsen siden jeg var 19 år, og nå er jeg 40 år. Det er lenge det... Det begynte med tvangsmessige ritualer som å vaske hendene 100 vis av ganger om dagen. Det ga seg. Men så begynte jeg med de skrittene da jeg var 20 år. Det har ikke gitt seg. Jeg tenker over hver bevegelse jeg gjør fordi jeg er redd å drepe noen av å tråkke på noen med uhell... Og føler et sterkt ansvar for å aldri skade noen, og derfor så er jeg veldig forsiktig når jeg går. Jeg vet at det høres helt sykt ut... men jeg har det sånn.. ..pga et av barna mine lå på gulvet som baby og jeg holdt på med uhell å tråkke på det. Jeg visste ikke at det lå der. Og etter det har jeg fått tvangstanker om akkurat det med steg og beina.. På fritiden vil jeg helst sitte helt stiv i sofaen eller på en stol... Men jeg tvinger meg selv til å bevege meg også da... for det trenger jo kroppen min   

Da vet du hvordan det er å ha OCD og hvor plagsomt det er. Hadde du kronisk OCD? Min er tydelig helt kronisk, men høres det for dumt ut å si dette som jeg skrev over til legen min? . Jeg synes det er flaut å si at jeg har hatt angst for hvert et steg jeg beveger meg siden jeg var 20 år.... .. Han vil jo tro jeg er gal kanskje? Og det er årsaken til at jeg ikke har våget å tatt det opp... 

 

 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg sliter med å klare å jobbe. Jeg jobber, men jobber veldig tungt pga OCD-en. Jeg klarer faktisk å utføre arbeidet og er veldig bra fornøyd med at jeg jobber så bra med tanke på at jeg har sterk OCD. Jeg synes selv at jeg er for flink med tanke på hvor hardt jeg lider av det. Og jeg burde faktisk søkt hjelp for lengst. Jeg burde jobbet hel stilling, men pga jobben min er en halvtidsjobb, så har jeg bare halv. Men burde derfor søke ny jobb. Men jeg klarer ikke å søke engang... fordi jeg som har så sterk OCD får enda mer OCD av å bare sitte å forsøke å søke. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om jobbsøking, og har nok med å konsentere meg og duge i den jobben jeg har. Jeg ønsker å klare å bli værende i jobben min tross OCD. Men jeg håper på å få uføre på den prosentstillingen jeg mangler.

Jeg har skjult lidelsen siden jeg var 19 år, og nå er jeg 40 år. Det er lenge det... Det begynte med tvangsmessige ritualer som å vaske hendene 100 vis av ganger om dagen. Det ga seg. Men så begynte jeg med de skrittene da jeg var 20 år. Det har ikke gitt seg. Jeg tenker over hver bevegelse jeg gjør fordi jeg er redd å drepe noen av å tråkke på noen med uhell... Og føler et sterkt ansvar for å aldri skade noen, og derfor så er jeg veldig forsiktig når jeg går. Jeg vet at det høres helt sykt ut... men jeg har det sånn.. ..pga et av barna mine lå på gulvet som baby og jeg holdt på med uhell å tråkke på det. Jeg visste ikke at det lå der. Og etter det har jeg fått tvangstanker om akkurat det med steg og beina.. På fritiden vil jeg helst sitte helt stiv i sofaen eller på en stol... Men jeg tvinger meg selv til å bevege meg også da... for det trenger jo kroppen min   

Da vet du hvordan det er å ha OCD og hvor plagsomt det er. Hadde du kronisk OCD? Min er tydelig helt kronisk, men høres det for dumt ut å si dette som jeg skrev over til legen min? . Jeg synes det er flaut å si at jeg har hatt angst for hvert et steg jeg beveger meg siden jeg var 20 år.... .. Han vil jo tro jeg er gal kanskje? Og det er årsaken til at jeg ikke har våget å tatt det opp... 

 

 

Ja du kan jo søke halv uføre, det kan legen din gjøre også. Det høres ikke sykt ut for meg, jeg var redd jeg skulle drepe ungene....og midt på natta trodde jeg at jeg hadde gjort det. Måtte sjekke dem at de levde flere ganger,fortalte ingen om det da. Sjekket ting veldig ofte også, ja de er vel kronisk for de har gitt opp å hjelpe meg med det. Har hatt det hele livet så det forsvinner ikke, har det nå også. Men det er litt rutine og ikke overveldene, det går greit nå. Det har vært så mye verre,men har trodd ting nå også. Det er slitsomt, så jeg forstår deg godt...det tar mye energi. Men jeg har klart å redusere på tellingen. Bare si det til legen din du hvordan du har det, da kan han hjelpe deg. 

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja du kan jo søke halv uføre, det kan legen din gjøre også. Det høres ikke sykt ut for meg, jeg var redd jeg skulle drepe ungene....og midt på natta trodde jeg at jeg hadde gjort det. Måtte sjekke dem at de levde flere ganger,fortalte ingen om det da. Sjekket ting veldig ofte også, ja de er vel kronisk for de har gitt opp å hjelpe meg med det. Har hatt det hele livet så det forsvinner ikke, har det nå også. Men det er litt rutine og ikke overveldene, det går greit nå. Det har vært så mye verre,men har trodd ting nå også. Det er slitsomt, så jeg forstår deg godt...det tar mye energi. Men jeg har klart å redusere på tellingen. Bare si det til legen din du hvordan du har det, da kan han hjelpe deg. 

Blir glad når du har det bra. Jeg føler at du har det ganske bra denne helgen med tanke på at du sier du har sluttet på medisiner også  . Utrolig bra!.  . 

Godt å høre at du ikke synes at dette med meg høres så sykt ut som jeg kunne føle at det er. Jeg har lest at de tankene jeg kan få er mye mer vanlig enn jeg tror, og at alle personer har litt av det mer eller mindre. Alle kan tenke den type tanker som : tenk om jeg gjorde noe grusomt.. tenk om jeg er et ondt menneske... osv... Jeg leste på nettet at disse tankene får alle personer i løpet av livet, men noen har bare mer av de... 

Ungene mine er voksne.... og så er jeg redd for at jeg skal tråkke på de med et uhell... Jeg vet at det er sprøtt for ungene mine ligger jo ikke på gulvet på jobben, og på gulvet på bussen som oftest... Men selv om de ikke er i nærheten en gang så får hodet mitt ideer om at de kan komme der, og så kan de ligge seg ned der og så kan jeg tråkke på de med uhell... og så kan de dø... Jeg vet at det er helt urimelige tanker. Husker begge barna var på ferie i et annet land, og jeg gikk allikevel rundt og var redd for hvor jeg gikk i huset fordi jeg kunne tråkke på de. Men de var jo ikke her... men jeg fikk det allikevel... Kunne også sitte på kino... og tro at barna lå seg ned på gulvet i kinosalen så når jeg skulle gå derfra så kunne jeg tråkke på de... Høres jo sinnsykt ut... Jeg vet det. Men det er en rituale jeg har lagt meg: om å alltid være forsiktig hvor jeg går og tråkker slik jeg er 100 prosent sikker på at ingen utsettes for fare på å bli tråkket ned. Helt sykt for jeg vet realiteten. Jeg vet at jeg ikke tråkker på de, men jeg må tenke på det uansett.... du vet hvordan OCD er ja .... Helt ufattelig slitsomt... Utrolig at jeg klarer å lage skuespill når jeg hele tiden har dette kronisk, og at folk ikke oppdager det. Virker ikke som om noen legger merke til det. Ungene sier at de har aldri lagt merke til denne OCDen og angsten. De synes det var helt utrolig at jeg hadde klart å holde det skjult. 

Vet du noen teknikker for å få bort slike tanker? Jeg forsøker å finne teknikker men nei det er ikke lett å få de bort. Jeg har så lyst å kunne bevege meg uten å tenke over hvordan jeg beveger meg osv... Det er en sann plage. 

Jeg skal si det til legen, også får jeg ta med at jeg har faktisk hatt det slik i 21 år, men jeg synes jo det har vært flaut å si det. Ingen har merket til det. Jeg husker at jeg sa det til ekssamboeren - far til barna mine, da vi bodde sammen, og han sa at han forsto at det var tvangstanker og tvangshandlinger jeg holdt på med. Og at jeg mulig kunne få hjelp for de. Men jeg har ikke ville søke hjelp... Men nå er jeg lei av å ha et redusert liv pga OCDen. Jeg går glipp av både inntekt, og et bra liv med å ha det. Jo jeg har det bra men jeg vil få det bedre med å slippe å leve med en sterk OCD og angst. 

 

Endret 29. oktober 2017 av Mina1

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Blir glad når du har det bra. Jeg føler at du har det ganske bra denne helgen med tanke på at du sier du har sluttet på medisiner også  . Utrolig bra!.  . 

Godt å høre at du ikke synes at dette med meg høres så sykt ut som jeg kunne føle at det er. Jeg har lest at de tankene jeg kan få er mye mer vanlig enn jeg tror, og at alle personer har litt av det mer eller mindre. Alle kan tenke den type tanker som : tenk om jeg gjorde noe grusomt.. tenk om jeg er et ondt menneske... osv... Jeg leste på nettet at disse tankene får alle personer i løpet av livet, men noen har bare mer av de... 

Ungene mine er voksne.... og så er jeg redd for at jeg skal tråkke på de med et uhell... Jeg vet at det er sprøtt for ungene mine ligger jo ikke på gulvet på jobben, og på gulvet på bussen som oftest... Men selv om de ikke er i nærheten en gang så får hodet mitt ideer om at de kan komme der, og så kan de ligge seg ned der og så kan jeg tråkke på de med uhell... og så kan de dø... Jeg vet at det er helt urimelige tanker. Husker begge barna var på ferie i et annet land, og jeg gikk allikevel rundt og var redd for hvor jeg gikk i huset fordi jeg kunne tråkke på de. Men de var jo ikke her... men jeg fikk det allikevel... Kunne også sitte på kino... og tro at barna lå seg ned på gulvet i kinosalen så når jeg skulle gå derfra så kunne jeg tråkke på de... Høres jo sinnsykt ut... Jeg vet det. Men det er en rituale jeg har lagt meg: om å alltid være forsiktig hvor jeg går og tråkker slik jeg er 100 prosent sikker på at ingen utsettes for fare på å bli tråkket ned. Helt sykt for jeg vet realiteten. Jeg vet at jeg ikke tråkker på de, men jeg må tenke på det uansett.... du vet hvordan OCD er ja .... Helt ufattelig slitsomt... Utrolig at jeg klarer å lage skuespill når jeg hele tiden har dette kronisk, og at folk ikke oppdager det. Virker ikke som om noen legger merke til det. Ungene sier at de har aldri lagt merke til denne OCDen og angsten. De synes det var helt utrolig at jeg hadde klart å holde det skjult. 

Vet du noen teknikker for å få bort slike tanker? Jeg forsøker å finne teknikker men nei det er ikke lett å få de bort. Jeg har så lyst å kunne bevege meg uten å tenke over hvordan jeg beveger meg osv... Det er en sann plage. 

Jeg skal si det til legen, også får jeg ta med at jeg har faktisk hatt det slik i 21 år, men jeg synes jo det har vært flaut å si det. Ingen har merket til det. Jeg husker at jeg sa det til ekssamboeren - far til barna mine, da vi bodde sammen, og han sa at han forsto at det var tvangstanker og tvangshandlinger jeg holdt på med. Og at jeg mulig kunne få hjelp for de. Men jeg har ikke ville søke hjelp... Men nå er jeg lei av å ha et redusert liv pga OCDen. 

 

Jeg jobbet med det hos en psykolog, skulle øve meg på å ikke utføre ting...så skulle det bli lettere og lettere og ikke gjøre det. Husker ikke om det hjalp, var vel atten år da. Men fikk det ihvertfall tilbake for fullt. Jeg har vel lært meg å leve med det på et vis,det er mindre symptomer på det nå enn da jeg var yngre. Vet det er utrolig slitsomt. Og den angsten/frykten,har du det og? Ja, du har jo bekymringene, det har du jo skrevet om. 

Bestill deg en legetime og snakk om det, det er mange som har det sånn. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg jobbet med det hos en psykolog, skulle øve meg på å ikke utføre ting...så skulle det bli lettere og lettere og ikke gjøre det. Husker ikke om det hjalp, var vel atten år da. Men fikk det ihvertfall tilbake for fullt. Jeg har vel lært meg å leve med det på et vis,det er mindre symptomer på det nå enn da jeg var yngre. Vet det er utrolig slitsomt. Og den angsten/frykten,har du det og? Ja, du har jo bekymringene, det har du jo skrevet om. 

Bestill deg en legetime og snakk om det, det er mange som har det sånn. 

Jeg har sterk angst....egentig så har jeg den angsten døgnet rundt. Får aldri fred.... men den er forsterket i perioder i styrken... Plagsomt... ja... 

Jeg skal bestille time hos legen nå, og prate om det. Jeg må gjøre det. Jeg frykter kostnadene det vil koste, men faktisk så er det noe som heter at man får det gratis eller billigere når man stiger over et visst beløp... og det som kan skje er at jeg også får trygd for den prosentstilling jeg ikke klarer å jobbe... Jeg skal bestille time. Og nå gjør jeg det  . 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har sterk angst....egentig så har jeg den angsten døgnet rundt. Får aldri fred.... men den er forsterket i perioder i styrken... Plagsomt... ja... 

Jeg skal bestille time hos legen nå, og prate om det. Jeg må gjøre det. Jeg frykter kostnadene det vil koste, men faktisk så er det noe som heter at man får det gratis eller billigere når man stiger over et visst beløp... og det som kan skje er at jeg også får trygd for den prosentstilling jeg ikke klarer å jobbe... Jeg skal bestille time. Og nå gjør jeg det  . 

Flott at du bestiller time og gjør noe med det  Virker som du er kandidat for uføretrygd sånn som du sliter. 

[Gjest Mina1]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Flott at du bestiller time og gjør noe med det  Virker som du er kandidat for uføretrygd sånn som du sliter. 

Takk skal du ha for den støtten du gir meg i dette  . 

Jeg sliter ekstremt så skulle virkelig tro jeg er en kandidat til uføretrygd. Jeg jobbet mye i uken som var, og plutselig så ble jeg ganske stresset av OCDen og angsten at jeg fikk angst for at  noen  skulle oppdage det. Men ingen sier noe. Jeg er alltid stresset av OCDen egentlig, men det topper seg når jeg jobber mye. Jeg må selv beundre meg selv at jeg kan gå rundt i angst for hver bevegelse jeg tar, også klarer jeg å fungere og drive skuespill foran alle kundene mine... foran kollegaene mine, sjefen min, og alle andre som ikke vet det.. Det er jo vannvittig. Kroniske ritualer... men det er jo andre som har det kronisk og, så legen vil nok ikke se rart på meg... Utifra hva sier om dette så skal jeg våge å si dette til legen  . Det blir tungt å si det, men skal bestille en time slik jeg får en time så fort legekontoret åpner. 

 

Endret 29. oktober 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Takk skal du ha for den støtten du gir meg i dette  . 

Jeg sliter ekstremt så skulle virkelig tro jeg er en kandidat til uføretrygd. Jeg jobbet mye i uken som var, og plutselig så ble jeg ganske stresset av OCDen og angsten og var redd at noen merket til den. Men ingen sier noe. Jeg må selv beundre meg selv at jeg kan gå rundt i angst for hver bevegelse jeg tar, også klarer jeg å fungere og drive skuespill.. Det er jo vannvittig. Kroniske ritualer... men det er jo andre som har det kronisk og, så legen vil nok ikke se rart på meg... Utifra hva sier om dette så skal jeg våge å si dette til legen  . Det blir tungt å si det, men skal bestille en time slik jeg får en time så fort legekontoret åpner. 

 

Jo bare hyggelig  Jeg vet hvordan det er å slite! 

Ja utrolig hva man kan lære å holde for seg selv,men angsten klarte jeg ikke skjule...gjør du? Men det er noe å lære seg, å se rolig ut på utsiden selv om innsiden er full av kaos. Det er vel å undertrykke følelser, det lærte jeg i min barndom. Min far lærte meg det  

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jo bare hyggelig  Jeg vet hvordan det er å slite! 

Ja utrolig hva man kan lære å holde for seg selv,men angsten klarte jeg ikke skjule...gjør du? Men det er noe å lære seg, å se rolig ut på utsiden selv om innsiden er full av kaos. Det er vel å undertrykke følelser, det lærte jeg i min barndom. Min far lærte meg det  

Jeg forsøker å skjule angsten. Men jeg går rundt og er livredd hele tiden så utrolig at jeg klarer det. Hvis jeg ikke skjuler den så ville jeg nok fått tilsnakk på jobben fordi jeg er egentlig så utrolig redd inni meg at jeg sliter så vannvittig at jeg har lyst å skrike i blant av smerten jeg sliter med inni meg  . . 

 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg forsøker å skjule angsten. Men jeg går rundt og er livredd hele tiden så utrolig at jeg klarer det. Hvis jeg ikke skjuler den så ville jeg nok fått tilsnakk på jobben fordi jeg er egentlig så utrolig redd inni meg at jeg sliter så vannvittig at jeg har lyst å skrike i blant av smerten jeg sliter med inni meg  . . 

 

Ok. Jeg blir fysisk dårlig og av den angsten,svimler for meg og tar meg til hodet. Skjer mye rart i kroppen,men det kan jo være energier og det da  Det kan bli sånn at noen må følge meg hjem hvis jeg er ute, men har ikke vært sånn på lenge  Bank i bordet  

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg sliter ekstremt så skulle virkelig tro jeg er en kandidat til uføretrygd. 

Finnes det ikke annen hjelp enn trygd mot å tro at man skal tråkke på barna sine mens man er på jobb? 

Anonymkode: 0e0c3...8a1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det ikke annen hjelp enn trygd mot å tro at man skal tråkke på barna sine mens man er på jobb? 

Anonymkode: 0e0c3...8a1

Det er en tvangstanke.... Jeg vet den er absurd. Jeg vet det. Jeg er fullt oppegående klar over det, men jeg er livredd allikevel for alt det utenkelige som kan kunne skje. Og det sliter på meg ja. Jeg har det sånn hele tiden, kronisk hvor enn jeg er. Det er en årsak til at jeg ikke har våget å gå til lege med det... Jeg vet selv at det er en feil tanke... og at det ikke er sannsynlig en gang men jeg har det som plantet inn i hodet allikevel... 

Anonymkode: 4569a...703

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det ikke annen hjelp enn trygd mot å tro at man skal tråkke på barna sine mens man er på jobb? 

Anonymkode: 0e0c3...8a1

altså var meg som skrev det over... glemte å huke bort anonymknappen. 

[Trine]

3 timer siden, Mina1 skrev:

Kan jeg spørre om du får uføretrygd? Du behøver ikke å svare på det om du ikke vil  . Jeg lurer på om jeg kan få rett på det. Men jeg jobber fra ca 50 - 70 prosent. Men burde søke ny jobb da, for jeg tjener for lite til å klare meg i lengden. Jeg har sterk OCD kjenner jeg. Har hatt det i 21 år uten å søke hjelp for den. Jeg har bitt det i meg, men det hemmer livet mitt. Jeg har mye tyngre for å foreks... å fungere normalt i hverdagen enn det jeg hadde hatt om jeg var frisk. Jeg er langt mer sårbar og følsom pga OCDen. Jeg har tvangsritualer som jeg har hatt i 21 år , hvor jeg må gå å tenke over hvor jeg går og beveger meg osv... altså hvor jeg tråkker. Helt utrolig nok så er det ingen som sier at de har merket at jeg har det sånn. Jeg driver skuespill og later som om jeg er frisk. Jeg spurte en gang barna om de hadde lagt merke til dette med stegene osv. Nei det hadde de aldri merke til. Jeg fortalte dem at jeg hadde mye angstanker og at jeg har holdt de skjult for dem gjennom hele livet. De er voksne. Og da sa de at de har ikke lagt merke til min OCD og angst. Så jeg skjuler det nok godt, men jeg må gjøre noe. Men medisiner er jeg skeptisk til pga de kjørte meg helt i "sløvaland" en gang før der jeg ble sucidal. Så langt ned vil jeg ikke komme igjen  

Det er ikke bare å søke uføretrygd. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak må være gjennomført. Så må arbeidsevnen være redusert med minst 50%. Går du først på AAP er det tilstrekkelig med 40%. Det er en lang prosess. Det starter som regel med sykemelding. Etter et år går amn over på AAP. Så må man igjennom behanding for å finne ut om man kan bli frisk eller ikke. Om det viser seg at man ikke kan bli bedre må dette dokumenteres av lege/behandler. Så må man ut i tiltak for å se om det er noen jobb man kan utføre og i såfall i hvor stor grad man kan utføre arbeidet. Så må det skrives en arbeidsevnevurdering. Om det viser seg at arbeidsevnen er tilstrekkelig redusert og NAV gir klarsignal, kan man søke uføretrygd. Både angst og OCD finnes det behandling for, så det er gode muligheter for å bli kvitt begge lidelsene. Eller ihvertfall bli såpass bra at man kan fungere tilnærmet normalt. Uansett er det første du må gjøre å kontakte fastlegen din.

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, Trine skrev:

Det er ikke bare å søke uføretrygd. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak må være gjennomført. Så må arbeidsevnen være redusert med minst 50%. Går du først på AAP er det tilstrekkelig med 40%. Det er en lang prosess. Det starter som regel med sykemelding. Etter et år går amn over på AAP. Så må man igjennom behanding for å finne ut om man kan bli frisk eller ikke. Om det viser seg at man ikke kan bli bedre må dette dokumenteres av lege/behandler. Så må man ut i tiltak for å se om det er noen jobb man kan utføre og i såfall i hvor stor grad man kan utføre arbeidet. Så må det skrives en arbeidsevnevurdering. Om det viser seg at arbeidsevnen er tilstrekkelig redusert og NAV gir klarsignal, kan man søke uføretrygd. Både angst og OCD finnes det behandling for, så det er gode muligheter for å bli kvitt begge lidelsene. Eller ihvertfall bli såpass bra at man kan fungere tilnærmet normalt. Uansett er det første du må gjøre å kontakte fastlegen din.

Takk for info :). 

Ja du ser sikkert at min ocd er ganske plagsom men samtidig så er det nok muligheter for at jeg kan bli kvitt den. Jeg føler at det skal ikke så mye til selv om den virker intens ut. Foreks akkurat i dette øyeblikk så er jeg ikke full i ocd. Akkurat nå føler jeg meg ganske frisk. Jeg var på mitt verste noen dager nå og så får jeg plutselig noen bedre dager osv. Iblant føler jeg meg tilnærmet nesten frisk. Men skal søke råd av legen om dette. Takker så mye for god informasjon fra deg

[Trine]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Takk for info :). 

Ja du ser sikkert at min ocd er ganske plagsom men samtidig så er det nok muligheter for at jeg kan bli kvitt den. Jeg føler at det skal ikke så mye til selv om den virker intens ut. Foreks akkurat i dette øyeblikk så er jeg ikke full i ocd. Akkurat nå føler jeg meg ganske frisk. Jeg var på mitt verste noen dager nå og så får jeg plutselig noen bedre dager osv. Iblant føler jeg meg tilnærmet nesten frisk. Men skal søke råd av legen om dette. Takker så mye for god informasjon fra deg

Jeg er i slutten av prosessen nå, venter bare på at saksbehandleren skal si at jeg skal sende inn søknad. Så derfor vet jeg litt hva de krever og at det tar evigheter fra man først er hos legen med sine problemer og til man ev. kan søke uføre. Håper du får god hjelp av legen, må være slitsomt å gå med ocd og angst så lenge uten å få hjelp.

[Gjest Mina1]

42 minutter siden, Trine skrev:

Jeg er i slutten av prosessen nå, venter bare på at saksbehandleren skal si at jeg skal sende inn søknad. Så derfor vet jeg litt hva de krever og at det tar evigheter fra man først er hos legen med sine problemer og til man ev. kan søke uføre. Håper du får god hjelp av legen, må være slitsomt å gå med ocd og angst så lenge uten å få hjelp.

Takk  .. Det tar lang tid ja... uffda... Kjedelig at det skal ta så lang tid.  

Ja, jeg har innsett at det er ikke holdbart å gå rundt å ha det slik som jeg har det, og jeg har også innsett at det er mange som må søke hjelp for et eller annet, og at jeg ikke er en taper om jeg søker hjelp. Jeg har jo alt å vinne på det. Jeg kan bli bedre.  

Det er utrolig slitsomt å gå rundt så lenge som jeg har gjort uten å få hjelp. Veldig vanskelig. OCDen og angsten kompliserer alt annet også. Jeg takler mye dårligere alt annet pga OCDen , og angsten er så sterk og kronisk. Jeg blir ganske utmattet og sliten av å gå rundt kronisk på denne måten med dette hele tiden. 

Jeg skal ringe legekontoret i morgen tidlig, og be om en time. Da er jeg iallefall igang. Jeg forstår det slik at mange her inne får hjelp av psykriater og det gjør de faktisk friskere og bedre enn de ellers ville vært. Og det er det jeg ønsker at jeg skal bli.

[Gjest Maggie55]

Det gir håp til om at det er slik som de sa at man må bare aldri gi opp så går det bedre. Det var godt nytt.😊 Gratulerer!

[Trine]

8 timer siden, Mina1 skrev:

Takk  .. Det tar lang tid ja... uffda... Kjedelig at det skal ta så lang tid.  

Ja, jeg har innsett at det er ikke holdbart å gå rundt å ha det slik som jeg har det, og jeg har også innsett at det er mange som må søke hjelp for et eller annet, og at jeg ikke er en taper om jeg søker hjelp. Jeg har jo alt å vinne på det. Jeg kan bli bedre.  

Det er utrolig slitsomt å gå rundt så lenge som jeg har gjort uten å få hjelp. Veldig vanskelig. OCDen og angsten kompliserer alt annet også. Jeg takler mye dårligere alt annet pga OCDen , og angsten er så sterk og kronisk. Jeg blir ganske utmattet og sliten av å gå rundt kronisk på denne måten med dette hele tiden. 

Jeg skal ringe legekontoret i morgen tidlig, og be om en time. Da er jeg iallefall igang. Jeg forstår det slik at mange her inne får hjelp av psykriater og det gjør de faktisk friskere og bedre enn de ellers ville vært. Og det er det jeg ønsker at jeg skal bli.

Men på en måte er det også greit at det tar lang tid, for da vet man at man ikke får uføretrygd uten grunn. Alt skal liksom være prøvd før man får søke.

Nei, du er absolutt ikke en taper om du søker hjelp. Du viser bare at du tar ansvar for egen helse. Det er mange som på et eller annet tidspunkt oppsøker psykiater eller psykolog. Jeg tror du har gode muligheter for bedreing, men du må nok ha litt tålmodighet. Dersom du har slitt med dette i 21 år, har det rekt å bli ganske inngrodd i deg. Men jeg har fortsatt troa på at du kan få det mye bedre. Ganske sikker på at det har vært en god utvikling på medisiner også, på 17 årene siden du prøvde sist. Husker du hva de het, de medisinene du gikk på?

Lykke til med legekontoret i dag. Håper du får time raskt