Er friskere.

[Gjest Mina1]

1 time siden, Trine skrev:

Men på en måte er det også greit at det tar lang tid, for da vet man at man ikke får uføretrygd uten grunn. Alt skal liksom være prøvd før man får søke.

Nei, du er absolutt ikke en taper om du søker hjelp. Du viser bare at du tar ansvar for egen helse. Det er mange som på et eller annet tidspunkt oppsøker psykiater eller psykolog. Jeg tror du har gode muligheter for bedreing, men du må nok ha litt tålmodighet. Dersom du har slitt med dette i 21 år, har det rekt å bli ganske inngrodd i deg. Men jeg har fortsatt troa på at du kan få det mye bedre. Ganske sikker på at det har vært en god utvikling på medisiner også, på 17 årene siden du prøvde sist. Husker du hva de het, de medisinene du gikk på?

Lykke til med legekontoret i dag. Håper du får time raskt

Det er det jeg er redd for... altså at disse tvangsritualene er blitt en inngrodd sak... Foreks i dag når jeg våknet så våkner jeg med at jeg tenker: hjelp er alt bra med alle rundt meg? ... Og så sier jeg til meg selv: jo selvfølgelig er jo alt bra, men det er angsten. Og så skal jeg bevege meg opp av sengen.. jeg tenker: ånei nå må jeg bevege meg igjen.. tenk om jeg tråkker på noen... eller skader noen med mine bevegelser... men inni meg vet jeg at det er kun meg som er i leiligheten, og at dette er en helt syk tanke og forestilling som jeg får, og at jeg er bare redd for å miste kontrollen over kroppen min og hjernen min. En frykt som jeg har. Og så begynner jeg å går.. Tenker over hvert steg jeg tar... går inn på kjøkkenet  og lager meg mat... tenker over alle bevegelser og så inn i stuen og sitter meg lamslått ned. Helt stiv. Og så sier jeg til meg selv: det er så sykt at jeg skal være redd for å tråkke på noen når det er ingen i leiligheten... hvorfor er jeg så redd? Skulle jo tro at jeg var gal... Og så tenker jeg: jeg har det med å miste kontrollen på hjernen... Altså jeg er redd for alt som kan gå galt.. Jeg stoler ikke på meg selv , selv om jeg burde stole på meg selv. Jeg vet innerst inne at det er redselen for  å miste kontroll som er problemet. Og at de tvangsritualene mine er helt unødvendige, og tvangstankene er uøvendig. Samt Angsten er helt unødvendig. Men jeg har det likevel.. gjør alt automatisk.. tenker over alle bevegelsene mine. Og jeg føler det er en belastende sak å leve med, men det er en helt vanlig sak for meg nå... og vet at jeg derfor trenger mye hvile for jeg blir jo utkjørt av å ha det sånn... 

Jeg har bestillt time hos lege. Jeg håper på at dette ikke blir for dumt å si til legen da... Men det er nok etter det jeg har sett på you tube og lest om tvangsritualer slik at man har sånne sære ritualer når man har OCD. 

Jeg gikk på noe min nåværende lege sier at han aldri ville gitt meg og det var Valium den gangen, pluss en haug med andre medisiner men jeg husker ikke navnene på de. Min nåværende lege sa til meg at han ser på journalene at jeg har gått på noe alvorlig syke kreftpasienter fikk.  Hadde de bare hatt en eller annen medsin som faktisk dempet tvangstankene... men jeg er livredd for å bli sucidal av medsiner igjen... Det var det som skjedde sist. Jeg er ikke sucidal til vanlig... Jeg kan ikke si at det er medisinene som gjorde meg sucidal, men jeg ble verre når jeg gikk på de. Og det er derfor det antas at jeg tålte medisinene dårlig. Legene mente at jeg ble alt for sliten og medtatt av de. Altså at jeg ikke tålte de. 

Takk for lykkeønskning  

 

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Mina1 skrev:

jeg tenker: ånei nå må jeg bevege meg igjen.. tenk om jeg tråkker på noen...

Er det ikke du som løper så mye, rart at det går da? Mener ikke å være spydig altså.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det ikke du som løper så mye, rart at det går da? Mener ikke å være spydig altså.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

Såklart er det rart. Men meg må nødt å gå ut å bevege meg og holde formen, og løpingen er en terapi for meg samtidig som jeg har det med sktitene i meg så løper jeg av full konsentrasjon men ganske fort likevel , så ja det er rart at jeg får det til... siden jeg har den type tvangsritualer. Du kan tro jeg lyver om tvangsritualene mine, men det er sant... Det er plagsomt. 

Anonymkode: 4569a...703

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke du som løper så mye, rart at det går da? Mener ikke å være spydig altså.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

Glemte å ta av anonym... Den var huket inn. Var meg som skrev over. Ja jeg løper selv om jeg har de ritualene. Imponert? . Det er jo egentlig utrolig sterkt av meg, men jeg bli sykere om jeg sitter helt i ro hele tiden, og jeg må bevege meg uansett i jobben osv. Men er det umulig å tro meg så er det bare å la være. Men om jeg skulle ha drevet med løgner om mine ritualer så kunne jeg heller sagt at jeg vasket fingrene hele tiden, men det gjør jeg ikke lenger.  

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan tro jeg lyver om tvangsritualene mine, men det er sant...

Mener ikke det. Bare rart hvis trygd er eneste mulighet for å ikke tro man tråkker på barna sine på jobb mens løpe fort og langt er greit. Sier ikke at du lyver, lurte bare. Tvang er vel alltid rart.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener ikke det. Bare rart hvis trygd er eneste mulighet for å ikke tro man tråkker på barna sine på jobb mens løpe fort og langt er greit. Sier ikke at du lyver, lurte bare. Tvang er vel alltid rart.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

Jeg har bestillt legetime men mulig jeg aldri vil bli trodd, og at man heller vil tro at jeg lyver for å få trygd, men sannheten er at jeg lider veldig av det. Min ekssamboer fikk høre om det for mange år tilbake, så han er faktisk vitne til å ha hørt om angsten og tvangsritualene og alt før. Men nå er jeg redd for å ikke bli trodd siden jeg kan løpe... 

Anonymkode: 4569a...703

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mener ikke det. Bare rart hvis trygd er eneste mulighet for å ikke tro man tråkker på barna sine på jobb mens løpe fort og langt er greit. Sier ikke at du lyver, lurte bare. Tvang er vel alltid rart.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

huffa meg du sier noe der.: jeg løper jo, men jeg snur meg rundt overalt og stresser fordi jeg er redd for å tråkke eller skade noen... men mulig at ingen kan tro meg.... Kanskje det er bedre å forsøke å kvitte seg med det selv på en eller annen måte istedet for legehjelp. 

Anonymkode: 4569a...703

[stjernestøv]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

huffa meg du sier noe der.: jeg løper jo, men jeg snur meg rundt overalt og stresser fordi jeg er redd for å tråkke eller skade noen... men mulig at ingen kan tro meg.... Kanskje det er bedre å forsøke å kvitte seg med det selv på en eller annen måte istedet for legehjelp. 

Anonymkode: 4569a...703

Nei du skulle ringe lege i dag  Gjør det!

[Gjest Mina1]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei du skulle ringe lege i dag  Gjør det!

Jeg har fått time i løpet av neste måned  . Jeg kan avbestille den. Jeg kan forsøke å bli frisk i mellomtiden... Men klarer jeg å bli frisk i mellomtiden tro? .  

Og uansett om jeg blir trodd eller ikke.. spiller ingen rolle... En person sier at det er rart at jeg løper når jeg har dette med stegene og OCD-ritualene mine, men de har jeg med meg når jeg løper og. Men jeg løper fordi det hjelper meg til å ikke få så mange bilder i hodet... og OCD-en blir bedre av at jeg gjør det selv om jeg også har dette med å være ekstremt konsentrert om steg når jeg løper og. Men det er jeg om jeg går og samme hva jeg gjør.... Må jo bevege meg. Løpingen gir mer trykk på systemet at den tvinger meg til å måtte gi slipp litt på konsentrasjonen slik at hjernen ikke gir meg så mye bilder om alt som kan skje. Kompliserte saker. Men du har sikkert merket at jeg sliter her på nettet, og det har andre også. Og at det ikke kan være løgn.... 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå er jeg redd for å ikke bli trodd siden jeg kan løpe... 

Lurte bare på om det var du som løp. Tror vel du kan få annen hjelp enn trygd da. Mener ikke at legen ikke tror deg han har nok sett rarere ting.

Anonymkode: 0e0c3...8a1

[Trine]

3 timer siden, Mina1 skrev:

Det er det jeg er redd for... altså at disse tvangsritualene er blitt en inngrodd sak... Foreks i dag når jeg våknet så våkner jeg med at jeg tenker: hjelp er alt bra med alle rundt meg? ... Og så sier jeg til meg selv: jo selvfølgelig er jo alt bra, men det er angsten. Og så skal jeg bevege meg opp av sengen.. jeg tenker: ånei nå må jeg bevege meg igjen.. tenk om jeg tråkker på noen... eller skader noen med mine bevegelser... men inni meg vet jeg at det er kun meg som er i leiligheten, og at dette er en helt syk tanke og forestilling som jeg får, og at jeg er bare redd for å miste kontrollen over kroppen min og hjernen min. En frykt som jeg har. Og så begynner jeg å går.. Tenker over hvert steg jeg tar... går inn på kjøkkenet  og lager meg mat... tenker over alle bevegelser og så inn i stuen og sitter meg lamslått ned. Helt stiv. Og så sier jeg til meg selv: det er så sykt at jeg skal være redd for å tråkke på noen når det er ingen i leiligheten... hvorfor er jeg så redd? Skulle jo tro at jeg var gal... Og så tenker jeg: jeg har det med å miste kontrollen på hjernen... Altså jeg er redd for alt som kan gå galt.. Jeg stoler ikke på meg selv , selv om jeg burde stole på meg selv. Jeg vet innerst inne at det er redselen for  å miste kontroll som er problemet. Og at de tvangsritualene mine er helt unødvendige, og tvangstankene er uøvendig. Samt Angsten er helt unødvendig. Men jeg har det likevel.. gjør alt automatisk.. tenker over alle bevegelsene mine. Og jeg føler det er en belastende sak å leve med, men det er en helt vanlig sak for meg nå... og vet at jeg derfor trenger mye hvile for jeg blir jo utkjørt av å ha det sånn... 

Jeg har bestillt time hos lege. Jeg håper på at dette ikke blir for dumt å si til legen da... Men det er nok etter det jeg har sett på you tube og lest om tvangsritualer slik at man har sånne sære ritualer når man har OCD. 

Jeg gikk på noe min nåværende lege sier at han aldri ville gitt meg og det var Valium den gangen, pluss en haug med andre medisiner men jeg husker ikke navnene på de. Min nåværende lege sa til meg at han ser på journalene at jeg har gått på noe alvorlig syke kreftpasienter fikk.  Hadde de bare hatt en eller annen medsin som faktisk dempet tvangstankene... men jeg er livredd for å bli sucidal av medsiner igjen... Det var det som skjedde sist. Jeg er ikke sucidal til vanlig... Jeg kan ikke si at det er medisinene som gjorde meg sucidal, men jeg ble verre når jeg gikk på de. Og det er derfor det antas at jeg tålte medisinene dårlig. Legene mente at jeg ble alt for sliten og medtatt av de. Altså at jeg ikke tålte de. 

Takk for lykkeønskning  

 

Jeg ville gitt medisiner et nytt forsøk om jeg var deg. Høres jo ut som du har blitt helt feil medisinert. Bra du har bestilt time hos legen. Ikke tenk på dette med løpingen og at du kanskje ikke blir trodd. Joda, det høres rart ut at man får til å løpe når man er så redd for å sette ned bena, men jeg får også til ting som er helt ulogisk at jeg får til. Min erfaring er at behandlere spør om dette, men at de forstår godt at det er sånn. Og de syns det er bra at jeg får til ting som jeg kanskje egentlig ikke burde fått til. De er jo tross alt opptatt av livskvalitet. Og på samme måte som hundene mine hjelper meg, hjelper løpingen deg. Det er bare positivt at man har noe som hjelper litt, selv om det kanskje høres merkelig ut at man får det til. Håper virkelig ikke dette gjør så du unngår å søke hjelp. Du har gode muligheter for å bli langt bedre enn du er nå, dumt å kaste bort muligheten pga at noen stiller spørsmål til løpingen. Du sier du har slitt med dette i 21 år, det er ingen grunn til å tro at du kan bli frisk uten å få hjelp til det.

[stjernestøv]

20 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har fått time i løpet av neste måned  . Jeg kan avbestille den. Jeg kan forsøke å bli frisk i mellomtiden... Men klarer jeg å bli frisk i mellomtiden tro? .  

Og uansett om jeg blir trodd eller ikke.. spiller ingen rolle... En person sier at det er rart at jeg løper når jeg har dette med stegene og OCD-ritualene mine, men de har jeg med meg når jeg løper og. Men jeg løper fordi det hjelper meg til å ikke få så mange bilder i hodet... og OCD-en blir bedre av at jeg gjør det selv om jeg også har dette med å være ekstremt konsentrert om steg når jeg løper og. Men det er jeg om jeg går og samme hva jeg gjør.... Må jo bevege meg. Løpingen gir mer trykk på systemet at den tvinger meg til å måtte gi slipp litt på konsentrasjonen slik at hjernen ikke gir meg så mye bilder om alt som kan skje. Kompliserte saker. Men du har sikkert merket at jeg sliter her på nettet, og det har andre også. Og at det ikke kan være løgn.... 

Nei du må ikke avbestille, dette klarer du ikke alene. Lykke til  

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg ville gitt medisiner et nytt forsøk om jeg var deg. Høres jo ut som du har blitt helt feil medisinert. Bra du har bestilt time hos legen. Ikke tenk på dette med løpingen og at du kanskje ikke blir trodd. Joda, det høres rart ut at man får til å løpe når man er så redd for å sette ned bena, men jeg får også til ting som er helt ulogisk at jeg får til. Min erfaring er at behandlere spør om dette, men at de forstår godt at det er sånn. Og de syns det er bra at jeg får til ting som jeg kanskje egentlig ikke burde fått til. De er jo tross alt opptatt av livskvalitet. Og på samme måte som hundene mine hjelper meg, hjelper løpingen deg. Det er bare positivt at man har noe som hjelper litt, selv om det kanskje høres merkelig ut at man får det til. Håper virkelig ikke dette gjør så du unngår å søke hjelp. Du har gode muligheter for å bli langt bedre enn du er nå, dumt å kaste bort muligheten pga at noen stiller spørsmål til løpingen. Du sier du har slitt med dette i 21 år, det er ingen grunn til å tro at du kan bli frisk uten å få hjelp til det.

Det er sant. Ja, du sier selv at du får ting til som man ikke skulle tro at du fikk til. Det som er sært med enkelte plager er jo at de kan være litt spesielle og at man får ting til som man ikke skulle tro man klarte å gjøre med den plagen. 

Det med å stegene har jeg om jeg går også, og det blir verre når jeg går. I jobben må jeg gå hele tiden og når jeg går så får jeg tid til å tenke og danne bilder og se syner for meg at det som jeg har angst for skjer, og det får jeg tid til når jeg går til butikken hjemme, eller går til postkassen eller går rundt i huset. Men når jeg løper så får jeg ikke tid til å se bilder... for da blir jeg veldig sliten, og bildene og forestillingene forsvinner mer. Jeg er allikevel konsentrert  . Er det ikke en veldig sær tanke jeg har fått dette med tråkkingen og alt det? Høres jo helt sykt ut... men sånn er det... Men så en film om det med OCD på nettet og der ser jeg andre som også har ting og tang med steg å gjøre.... så jeg er ikke alene om det med steg og OCD iallefall... 

Men uansett: det hemmer meg såpass at selve plagene mine ville det gjort godt om å få hjelp om å få bort hvis det er muligheter for det. Noen kan tro jeg er ute etter ufføretrygd. Og det er jeg ikke. Jeg er kun ute etter å kunne fungere normal, og ha et normalt liv, men om jeg ikke klarer å fungere normalt så burde jeg få sjansen til å få den økonomisk støtte som jeg kan få,. Men først av alt så ønsker jeg å holde meg i jobb men finne et eller annet som tar bort OCD og angsten. 

[Trine]

1 time siden, Mina1 skrev:

Det er sant. Ja, du sier selv at du får ting til som man ikke skulle tro at du fikk til. Det som er sært med enkelte plager er jo at de kan være litt spesielle og at man får ting til som man ikke skulle tro man klarte å gjøre med den plagen. 

Det med å stegene har jeg om jeg går også, og det blir verre når jeg går. I jobben må jeg gå hele tiden og når jeg går så får jeg tid til å tenke og danne bilder og se syner for meg at det som jeg har angst for skjer, og det får jeg tid til når jeg går til butikken hjemme, eller går til postkassen eller går rundt i huset. Men når jeg løper så får jeg ikke tid til å se bilder... for da blir jeg veldig sliten, og bildene og forestillingene forsvinner mer. Jeg er allikevel konsentrert  . Er det ikke en veldig sær tanke jeg har fått dette med tråkkingen og alt det? Høres jo helt sykt ut... men sånn er det... Men så en film om det med OCD på nettet og der ser jeg andre som også har ting og tang med steg å gjøre.... så jeg er ikke alene om det med steg og OCD iallefall... 

Men uansett: det hemmer meg såpass at selve plagene mine ville det gjort godt om å få hjelp om å få bort hvis det er muligheter for det. Noen kan tro jeg er ute etter ufføretrygd. Og det er jeg ikke. Jeg er kun ute etter å kunne fungere normal, og ha et normalt liv, men om jeg ikke klarer å fungere normalt så burde jeg få sjansen til å få den økonomisk støtte som jeg kan få,. Men først av alt så ønsker jeg å holde meg i jobb men finne et eller annet som tar bort OCD og angsten. 

Jepp, psykologen har sagt noen ganger "Men du får til...." Jada, og gudene vet hvorfor. Men det er litt sånn med asperger. Motivasjon og interesse er veldig viktig. Det er mange som ikke forstår hvordan jeg har klart meg i jobb og plutselig ikke klarer det lenger også. Men jeg har jo aldri klart det. Jeg har jo hatt selvmordstanker og depresjon hele livet, fordi jeg ikke har klart det andre klarer så lett. Men jeg har presset meg selv og spilt skuespill. Jeg har ikke hatt noe valg. Jeg har ikke klart å forstå problemene mine og andre har ikke sett dem. Det gikk på et vis, men nå går det ikke lenger. Jeg hadde ikke blitt gammel om jeg skulle fortsatt som jeg gjorde. Det hadde endt med selvmord.

Du kan ta kontakt med NAV. Si at du sliter med å finne en ny jobb pga plagene dine og få hjelp fra dem til å søke nye jobber.

[Gjest Mina1]

Daten min fra i går har sendt meg melding men hvordan skal jeg våge å åpne den... ? Sånn er jeg og. Helt håpløs

[Gjest Mina1]

45 minutter siden, Trine skrev:

Jepp, psykologen har sagt noen ganger "Men du får til...." Jada, og gudene vet hvorfor. Men det er litt sånn med asperger. Motivasjon og interesse er veldig viktig. Det er mange som ikke forstår hvordan jeg har klart meg i jobb og plutselig ikke klarer det lenger også. Men jeg har jo aldri klart det. Jeg har jo hatt selvmordstanker og depresjon hele livet, fordi jeg ikke har klart det andre klarer så lett. Men jeg har presset meg selv og spilt skuespill. Jeg har ikke hatt noe valg. Jeg har ikke klart å forstå problemene mine og andre har ikke sett dem. Det gikk på et vis, men nå går det ikke lenger. Jeg hadde ikke blitt gammel om jeg skulle fortsatt som jeg gjorde. Det hadde endt med selvmord.

Du kan ta kontakt med NAV. Si at du sliter med å finne en ny jobb pga plagene dine og få hjelp fra dem til å søke nye jobber.

Det skal ikke være lett. Takk for gode råd .. 

[gråstein]

17 timer siden, Trine skrev:

Det er ikke bare å søke uføretrygd. Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak må være gjennomført. Så må arbeidsevnen være redusert med minst 50%. Går du først på AAP er det tilstrekkelig med 40%. Det er en lang prosess. Det starter som regel med sykemelding. Etter et år går amn over på AAP. Så må man igjennom behanding for å finne ut om man kan bli frisk eller ikke. Om det viser seg at man ikke kan bli bedre må dette dokumenteres av lege/behandler. Så må man ut i tiltak for å se om det er noen jobb man kan utføre og i såfall i hvor stor grad man kan utføre arbeidet. Så må det skrives en arbeidsevnevurdering. 

Må man i tiltak? Jeg var ikke i noe tiltak.

[Gjest Mina1]

Jeg fikk nå en melding fra daten i går som jeg åpnet. Han takket for daten og skrev at den var hyggelig selv om han føler at kjemien ikke er der skrev han og ønsket meg lykke til videre. . Jeg hadde ikke sendt han en melding på forhånd. Men nå vet jeg at jeg hadde rett i følelsen om at han ikke var interessert.  Da har jeg svaret på det. Men jeg forsøkte iallefall

Endret 30. oktober 2017 av Mina1

[Trine]

21 minutter siden, gråstein skrev:

Må man i tiltak? Jeg var ikke i noe tiltak.

Var det lenge siden du ble uføre da? Nå er det sånn at man må i tiltak med mindre legen har tungtveienede grunner for at man ikke skal i tiltak. Legen min sa hun hadde nektet det meste fordi hun antok at tiltak ville gjøre meg enda dårligere, men så fikk jeg jobbe med hunder så da var det verdt et forsøk. Men jeg var ikke der lenge før jeg ble tatt ut av tiltaket fordi jeg ikke klarte det uten at det gikk utover alt annet man må for å overleve. Det er lettere å få godkjent søknaden når man har forsøkt tiltak.

[gråstein]

7 minutter siden, Trine skrev:

Var det lenge siden du ble uføre da?

Et drøyt år siden, var det vel.