Sliter med å leve på lønnen hver måned

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å leve på lønnen hver måned. Jeg har et lån og bruker faktisk av lånet for å klare meg med mat ut måneden. Ikke bra. Samtidig så har jeg problemer med at jeg sliter en del psykisk, så for meg er det vanskelig å søke ny jobb. Jeg har en stilling som er litt over 50 prosent. Men inntekten er så altfor lav. 

Eneste mulighet for at jeg kan kunne klare det er å leve på et matbudsjett på knappe 500 kroner måneden. Og det er jo ganske knappt. Noen som har tips om hva man ville gjort i den situasjonen som jeg har havnet i? 

 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[Gjest Gargamel]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med å leve på lønnen hver måned. Jeg har et lån og bruker faktisk av lånet for å klare meg med mat ut måneden. Ikke bra. Samtidig så har jeg problemer med at jeg sliter en del psykisk, så for meg er det vanskelig å søke ny jobb. Jeg har en stilling som er litt over 50 prosent. Men inntekten er så altfor lav. 

Eneste mulighet for at jeg kan kunne klare det er å leve på et matbudsjett på knappe 500 kroner måneden. Og det er jo ganske knappt. Noen som har tips om hva man ville gjort i den situasjonen som jeg har havnet i? 

 

Anonymkode: 35b8b...1a0

500 i måneden går ikke i praksis. Jeg tror du vil ende opp med å leve på lån. Har du noen mulighet til å bo billigere?

Du bør ellers prøve å finne deg en 100%  jobb. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med å leve på lønnen hver måned. Jeg har et lån og bruker faktisk av lånet for å klare meg med mat ut måneden. Ikke bra. Samtidig så har jeg problemer med at jeg sliter en del psykisk, så for meg er det vanskelig å søke ny jobb. Jeg har en stilling som er litt over 50 prosent. Men inntekten er så altfor lav. 

Eneste mulighet for at jeg kan kunne klare det er å leve på et matbudsjett på knappe 500 kroner måneden. Og det er jo ganske knappt. Noen som har tips om hva man ville gjort i den situasjonen som jeg har havnet i? 

 

Anonymkode: 35b8b...1a0

Muligheter til å leie ut om du har et hus? Vurdere  å flytte til et billigere sted så sant det i det hele tatt er mulig (både fysisk og mentalt)? Antar du får ytelse fra NAV siden du sliter, kanskje du burde hørt dem ang økonomisk rådgivning? Hva går pengene hovedsakelig til (du trenger ikke svare her) -er det noe av de faste utgiftene her du kan redusere utover det du sikkert alt har gjort?

Anonymkode: 7263f...301

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Gargamel skrev:

500 i måneden går ikke i praksis. Jeg tror du vil ende opp med å leve på lån. Har du noen mulighet til å bo billigere?

Du bør ellers prøve å finne deg en 100%  jobb. 

500 kroner er nok for lite i måneden. Jeg ser at i henhold til andre så lever jeg ganske fattigslig nok som det er. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Muligheter til å leie ut om du har et hus? Vurdere  å flytte til et billigere sted så sant det i det hele tatt er mulig (både fysisk og mentalt)? Antar du får ytelse fra NAV siden du sliter, kanskje du burde hørt dem ang økonomisk rådgivning? Hva går pengene hovedsakelig til (du trenger ikke svare her) -er det noe av de faste utgiftene her du kan redusere utover det du sikkert alt har gjort?

Anonymkode: 7263f...301

Pengene går til mat, og husleie hver måned. Har ingenting annet til overs. Husleien er 8000 kroner i måned med strøm inkludert i prisen. Det er billig, i henhold til gjennomsnittet i mitt bo-område. Men blir ganske fortvilt når jeg leter så fattslig hver måned, og så må jeg ta penger av lån til å klare meg hver måned med mat. Jeg kan jo ikke leve på havregrøt hele tiden. Jeg mottar ingen stønader fra NAV. Jeg har sosial-angst, tvangstanker, depresjon og gruer meg til å søke jobb pga det. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

500 kroner er nok for lite i måneden. Jeg ser at i henhold til andre så lever jeg ganske fattigslig nok som det er. 

Pengene går til mat, og husleie hver måned. Har ingenting annet til overs. Husleien er 8000 kroner i måned med strøm inkludert i prisen. Det er billig, i henhold til gjennomsnittet i mitt bo-område. Men blir ganske fortvilt når jeg leter så fattslig hver måned, og så må jeg ta penger av lån til å klare meg hver måned med mat. Jeg kan jo ikke leve på havregrøt hele tiden. Jeg mottar ingen stønader fra NAV. Jeg har sosial-angst, tvangstanker, depresjon og gruer meg til å søke jobb pga det. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

Ingenting å si på 8000, om du har strøm inkludert så er det jo hinsides billig. Antar sjansene for å stige i stilling% eller lønn er relativt utelukket der du er? Du må se deg om etter noe annet, en jobb som betaler mer, slik som dette her kan du ikke leve :-/ 

Anonymkode: 7263f...301

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting å si på 8000, om du har strøm inkludert så er det jo hinsides billig. Antar sjansene for å stige i stilling% eller lønn er relativt utelukket der du er? Du må se deg om etter noe annet, en jobb som betaler mer, slik som dette her kan du ikke leve :-/ 

Anonymkode: 7263f...301

Det er sant. Jeg har ikke valget. Jeg må tjene mer. Om jeg har en ekstra-jobb i tillegg så må jeg forsøke det. Jeg synes det er veldig fortvilende å se at jeg kun betaler husleie, og andre regninger , og så er pengene borte hver måned. Nesten hele lønnen går med til husleie, og det er kjipt. Og så blir det knappe penger til mat igjen. Egentlig bør jeg bare bruke 500 kroner til mat hver måned i henholdt til inntekt. Ja jeg må se meg etter noe annet å gjøre i tillegg til jobben jeg har iallefall. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[Worrisome Plenty]

500 på mat er ikke mulig. Er det noen offentlige støtteordninger du kan ty til? Du må jo få hjelp på en eller annen måte, enten til å komme deg i 100 prosent stilling, eller til å få 50% trygdeytelse.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

500 på mat er ikke mulig. Er det noen offentlige støtteordninger du kan ty til? Du må jo få hjelp på en eller annen måte, enten til å komme deg i 100 prosent stilling, eller til å få 50% trygdeytelse.

Jeg må ty til noen støtteordninger dersom jeg plutselig står der uten penger til mat. Men jeg bør ikke leve på et lånebeløp hver måned. 

 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Worrysome plenty skrev:

500 på mat er ikke mulig. Er det noen offentlige støtteordninger du kan ty til? Du må jo få hjelp på en eller annen måte, enten til å komme deg i 100 prosent stilling, eller til å få 50% trygdeytelse.

Og hva om huseier sier at jeg ikke kan bo der lenger. Da må jeg flytte og ha penger til depositum osv. Så det er litt å tenke på økonomisk sett for meg ja. Hardt. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[Eva Sofie]

Å leve på et lånebeløp for å få endene til å møtes, er som å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Du får mat på bordet, men du får også renter du må betale. Jeg vil ikke komme med noen pekefinger, for dette er du selvfølgelig smertelig klar over selv. Det er en fortvilet situasjon. Det er helt umulig å leve på 500 kr. i mat på en måned, men her kommer jeg med noen usle forslag:

• Kan du oppsøke veldedige organisasjoner som hjelper med mat?

• Når du er i butikken, kan du lete etter varer som nylig har gått ut på dato og få disse til halv pris?

• Planlegg matinnkjøp nøye. Studer tilbudsavisene (de er også tilgjengelige på nettet).

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Å leve på et lånebeløp for å få endene til å møtes, er som å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Du får mat på bordet, men du får også renter du må betale. Jeg vil ikke komme med noen pekefinger, for dette er du selvfølgelig smertelig klar over selv. Det er en fortvilet situasjon. Det er helt umulig å leve på 500 kr. i mat på en måned, men her kommer jeg med noen usle forslag:

 

• Kan du oppsøke veldedige organisasjoner som hjelper med mat?

   

• Når du er i butikken, kan du lete etter varer som nylig har gått ut på dato og få disse til halv pris?

   

• Planlegg matinnkjøp nøye. Studer tilbudsavisene (de er også tilgjengelige på nettet).

   

 

Ja jeg er fortvilt av situasjonen. Ser at den er tung. Men jeg må forsøke å gjøre det beste jeg kan for å komme meg på beina igjen. Jeg må forsøke på best mulig måte å se hvordan jeg skal klare å få endene til å møtes. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[Eva Sofie]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg er fortvilt av situasjonen. Ser at den er tung. Men jeg må forsøke å gjøre det beste jeg kan for å komme meg på beina igjen. Jeg må forsøke på best mulig måte å se hvordan jeg skal klare å få endene til å møtes. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

 

Jeg undersøkte litt på nav.no. Du kan se på mulighet for bostøtte og du kan se om dette er noe for deg: Bostøtte - Husbanken som er for de med høy boutgift og lav inntekt, men de vil nok heller be deg skaffe deg høyere stillingsprosent.

Jeg tror, etter det jeg leste, at det er tvilsomt at du får økonomisk sosialhjelp, men du kan jo se.

Om du føler du har behov for det, tilbyr nav økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Merk at det er økonomisk rådgivning og ikke kun fokus på gjeld om det ikke er ønskelig.

Føler du at du er i stand til å ha en høyere stillingsprosent? Du nevner at du har angst, OCD og depresjon. Om dette er dokumentert av lege/psykolog, kan det kanskje gi deg rett til noen stønad fra NAV? Det har jeg ingen grunnlag for å mene noe om, så det ble bare høyttenkning fra min side

[Caprioli]

Hei kjære deg,

du er i denne situasjonen fordi du på grunn av sykdom ikke er i stand til å skaffe deg mer/bedre jobb.

Det er heldigvis ingen grunn til at du må stå alene om å ordne opp i det.

Siden du ikke skriver noe om det, antar jeg du ikke er delvis sykemeldt per i dag.

Jeg vil derfor anbefale deg følgende:

1. Gå til legen din, forklar situasjonen og be om 50% sykemelding. Jeg skal ikke forskuttere noe, men kan ikke se at det skal være noe problem. Beskriv at du har tenkt å gjøre punkt 2, med mål om å etter hvert komme i lavere sykmeldingsandel.

2. Kontakt NAV og be om et møte for å avklare situasjonen din. Som 50% sykmeldt har du enten krav på sykepenger (her kjenner jeg ikke regelverket i forhold til din situasjon), og i alle fall krav på Arbeidsavklaringspenger (AAP).

I tillegg til at du da vil få en økonomisk ytelse, vil NAV i samråd med deg iverksette arbeidsrettede tiltak. Det vil si at dere i samråd finner aktiviteter du skal delta på, med mål om å få deg over i fullt arbeid hvis mulig (alternativet på sikt er (delvis) uføretrygd). Etter dagens regler kan du forøvrig stå fire år på AAP (tre fra nyttår). Aktiviteter kan være alt mulig fra behandling, terapi, arbeidstrening, fysisk aktivitet, sosialisering, etc. etc.

Vet ikke om du har noe erfaring med NAV fra før, men ikke tro på all styggedommen du hører om dem, det er mye bra hjelp å få der. Både min fastlege og psykolog sier det samme basert på sin erfaring med sine pasienter.

PS: Jeg har selv vegret meg i det lengste for å gå denne veien, men har innsett at det var bare dumt. Både lege og NAV har vært veldig positivt innstilt i mitt tilfelle, og jeg både håper og tror at de vil være det i ditt også. Ut fra det du skriver virker du å gjøre ditt aller beste, og vil virkelig ordne opp for deg selv

 

Endret 28. oktober 2017 av Caprioli

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Jeg undersøkte litt på nav.no. Du kan se på mulighet for bostøtte og du kan se om dette er noe for deg: Bostøtte - Husbanken som er for de med høy boutgift og lav inntekt, men de vil nok heller be deg skaffe deg høyere stillingsprosent.

Jeg tror, etter det jeg leste, at det er tvilsomt at du får økonomisk sosialhjelp, men du kan jo se.

Om du føler du har behov for det, tilbyr nav økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Merk at det er økonomisk rådgivning og ikke kun fokus på gjeld om det ikke er ønskelig.

Føler du at du er i stand til å ha en høyere stillingsprosent? Du nevner at du har angst, OCD og depresjon. Om dette er dokumentert av lege/psykolog, kan det kanskje gi deg rett til noen stønad fra NAV? Det har jeg ingen grunnlag for å mene noe om, så det ble bare høyttenkning fra min side

Takk for svar og linker. Jeg er ganske bekymret men må forsøke å handle. 

Jeg har ikke vært til lege med de kroniske plagene mine. Men jeg har kroniske tvangstanker, og kronisk angst pluss så bidrar det til at jeg sliter med nye situasjoner. Jeg føler at jeg sliter med å jobbe mer enn 4 fulle dager i uken. Men jeg kan klare det. Men jeg sliter mye. 

Jeg ser at jeg må ta tak. Denne måneden så sitter jeg igjen med ca 500 kr til mat når alle utgifter er betalt. Og det er for lite. Jeg kan ikke leve på å ta av et forbrukslån hele tiden så ser at noe må gjøres. 

 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Caprioli skrev:

Hei kjære deg,

du er i denne situasjonen fordi du på grunn av sykdom ikke er i stand til å skaffe deg mer/bedre jobb.

Det er heldigvis ingen grunn til at du må stå alene om å ordne opp i det.

Siden du ikke skriver noe om det, antar jeg du ikke er delvis sykemeldt per i dag.

Jeg vil derfor anbefale deg følgende:

1. Gå til legen din, forklar situasjonen og be om 50% sykemelding. Jeg skal ikke forskuttere noe, men kan ikke se at det skal være noe problem. Beskriv at du har tenkt å gjøre punkt 2, med mål om å etter hvert komme i lavere sykmeldingsandel.

2. Kontakt NAV og be om et møte for å avklare situasjonen din. Som 50% sykmeldt har du enten krav på sykepenger (her kjenner jeg ikke regelverket i forhold til din situasjon), og i alle fall krav på Arbeidsavklaringspenger (AAP).

I tillegg til at du da vil få en økonomisk ytelse, vil NAV i samråd med deg iverksette arbeidsrettede tiltak. Det vil si at dere i samråd finner aktiviteter du skal delta på, med mål om å få deg over i fullt arbeid hvis mulig (alternativet på sikt er (delvis) uføretrygd). Etter dagens regler kan du forøvrig stå fire år på AAP (tre fra nyttår). Aktiviteter kan være alt mulig fra behandling, terapi, arbeidstrening, fysisk aktivitet, sosialisering, etc. etc.

Vet ikke om du har noe erfaring med NAV fra før, men ikke tro på all styggedommen du hører om dem, det er mye bra hjelp å få der. Både min fastlege og psykolog sier det samme basert på sin erfaring med sine pasienter.

PS: Jeg har selv vegret meg i det lengste for å gå denne veien, men har innsett at det var bare dumt. Både lege og NAV har vært veldig positivt innstilt i mitt tilfelle, og jeg både håper og tror at de vil være det i ditt også. Ut fra det du skriver virker du å gjøre ditt aller beste, og vil virkelig ordne opp for deg selv

 

Jeg lider av at jeg tenker over hvert steg jeg beveger meg... en tvangstanke... Og at jeg har angst hele tiden mer eller mindre, og at jeg ser bilder av tankene mine som jeg blir redd er virkelige selv om jeg vet de ikke er virkelige. Jeg vil liksom ha full kontroll på at alt er bra osv. Det er ganske tøfft og vondt. Jeg føler hele tiden at jeg bør skjerpe meg og stå på å søke jobb men kroppen min er sliten på fritiden. Er dette en årsak nok til at jeg kan få redd på stønader? 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[Caprioli]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lider av at jeg tenker over hvert steg jeg beveger meg... en tvangstanke... Og at jeg har angst hele tiden mer eller mindre, og at jeg ser bilder av tankene mine som jeg blir redd er virkelige selv om jeg vet de ikke er virkelige. Jeg vil liksom ha full kontroll på at alt er bra osv. Det er ganske tøfft og vondt. Jeg føler hele tiden at jeg bør skjerpe meg og stå på å søke jobb men kroppen min er sliten på fritiden. Er dette en årsak nok til at jeg kan få redd på stønader? 

Anonymkode: 35b8b...1a0

Kort svar:

Ja, jeg kan ikke se noen grunn til at det ikke skal være tilstrekkelig årsak.

Lengre svar:

Det er NAV som på selvstendig grunnlag vurderer din arbeidsevne, og dermed dine krav på eventuelle ytelser (stønader). Hva gjelder sykepenger tror jeg nærmest det er automatikk basert på sykemelding fra lege, men her er jeg usikker.

I forhold til AAP må de vurdere at du har redusert arbeidsevnen din med 50% eller mer. AAP er en ytelse alle har krav på, uavhengig av om du er i arbeid eller hva du er, men størrelsen på ytelsen vil variere. Dette i motsetning til sykepenger, hvor det er krav til hvor lenge siden det er siden du sto i full jobb osv. Men alt dette er detaljer NAV finner ut av sammen med deg

For å ta AAP som jeg kjenner best så  gjøres vurdering av din arbeidsevne basert på en egenerklæring du fyller ut, annen dokumentasjon (uttalelse fra psykolog for eksempel), samt erklæring fra lege. I realiteten er det legeerklæringen som betyr noe. Sier legen din 50% nedsatt arbeidsevne så skal det mye til at det ikke blir slik.

Jeg kan vanskelig se for meg at fastlegen din vil gjøre noe annet enn å spille på lag med deg, med tanke på situasjonen du beskriver. Psykiske helseplager som dine, er helt i toppen av det som er årsak til langtidssykefravær, og du sier jo rett ut at det er disse som holder deg tilbake fra å jobbe mer.

Jeg vil sterkt anbefale deg å gå denne veien, du ER syk og systemet er der for å hjelpe når det er situasjonen.

Du kan ikke over tid presse deg mer enn kroppen din gir deg beskjed om. Viljestyrke ("bite tenna sammen", "ta deg sammen", ...) kan brukes for å få deg over en fjelltopp, men kan ikke brukes for å holde det gående i hverdagen.

Du sier du ikke har tatt opp dette med fastlegen før. Jeg vil innstendig be deg om å bestille en dobbeltime ved første anledning, for å starte prosessen. Da får dere tid til en ordentlig samtale om saken.

PS: Legen er en god støttespiller i forhold til NAV, og som et ledd i prosessen blir det som regel kjørt fellesmøter med deg, legen og NAV. Dette er både NAV og legene proffe på.

Igjen - Ut fra det du sier her så ér du syk nok. Forstår at det er vanskelig å tenke sånn om seg selv, men gi deg selv den omsorgen at du sier det er sånn og tar med deg det til legen.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Caprioli skrev:

Kort svar:

Ja, jeg kan ikke se noen grunn til at det ikke skal være tilstrekkelig årsak.

Lengre svar:

Det er NAV som på selvstendig grunnlag vurderer din arbeidsevne, og dermed dine krav på eventuelle ytelser (stønader). Hva gjelder sykepenger tror jeg nærmest det er automatikk basert på sykemelding fra lege, men her er jeg usikker.

I forhold til AAP må de vurdere at du har redusert arbeidsevnen din med 50% eller mer. AAP er en ytelse alle har krav på, uavhengig av om du er i arbeid eller hva du er, men størrelsen på ytelsen vil variere. Dette i motsetning til sykepenger, hvor det er krav til hvor lenge siden det er siden du sto i full jobb osv. Men alt dette er detaljer NAV finner ut av sammen med deg

For å ta AAP som jeg kjenner best så  gjøres vurdering av din arbeidsevne basert på en egenerklæring du fyller ut, annen dokumentasjon (uttalelse fra psykolog for eksempel), samt erklæring fra lege. I realiteten er det legeerklæringen som betyr noe. Sier legen din 50% nedsatt arbeidsevne så skal det mye til at det ikke blir slik.

Jeg kan vanskelig se for meg at fastlegen din vil gjøre noe annet enn å spille på lag med deg, med tanke på situasjonen du beskriver. Psykiske helseplager som dine, er helt i toppen av det som er årsak til langtidssykefravær, og du sier jo rett ut at det er disse som holder deg tilbake fra å jobbe mer.

Jeg vil sterkt anbefale deg å gå denne veien, du ER syk og systemet er der for å hjelpe når det er situasjonen.

Du kan ikke over tid presse deg mer enn kroppen din gir deg beskjed om. Viljestyrke ("bite tenna sammen", "ta deg sammen", ...) kan brukes for å få deg over en fjelltopp, men kan ikke brukes for å holde det gående i hverdagen.

Du sier du ikke har tatt opp dette med fastlegen før. Jeg vil innstendig be deg om å bestille en dobbeltime ved første anledning, for å starte prosessen. Da får dere tid til en ordentlig samtale om saken.

PS: Legen er en god støttespiller i forhold til NAV, og som et ledd i prosessen blir det som regel kjørt fellesmøter med deg, legen og NAV. Dette er både NAV og legene proffe på.

Igjen - Ut fra det du sier her så ér du syk nok. Forstår at det er vanskelig å tenke sånn om seg selv, men gi deg selv den omsorgen at du sier det er sånn og tar med deg det til legen.

Jeg tror at jeg er såpass syk at det er tiltstrekkelig grunn til at jeg ikke søker jobb, og at det ikke bare er latskap som driver meg. Jeg føler jo at jeg er utslitt på fritiden pga tvangsmessige rutiner som å tenke over hvert steg jeg tråkker. Det er ganske plagsomt. Hvis jeg ikke tenker over hvor jeg tråkker osv så får jeg helt panikk. Årsaken til at jeg har det er nok at jeg holdt på å tråkke ned et av barna mine som barn. Det lå på gulvet uten at jeg visste det... nyfødt. Faren hadde lagt det på en liten matte på gulvet. Jeg kom i full fart, og så det ikke, og holdt på å tråkke rett på babyen. Men det gikk helt bra. Jeg tråkket ikke på det, men etter det har jeg hatt helt panikk for hvor jeg tråkker og tenker hele tiden at jeg må tenke hvor jeg går. Nå er det barnet voksent, men jeg har fortsatt den tvangsmessige rutinen av å gå rundt å tenke over hvor jeg går. Jeg er full i angst, mer eller mindre kronisk hele tiden. Jeg går på jobb og fungerer på jobb, og jeg later som om alt er okey, men jeg sliter noe vannvittig med å ha det sånn. Er et handikap for meg. 

Jeg tror at man kan bli frisk av tvangstanker men de må behandles, men spørsmålet er om dersom legen gir meg behandling så om jeg kan få noen ekstra stønader inntil jeg er bra nok til å søke arbeid. 

Takk for svar. 

Anonymkode: 35b8b...1a0

[AnonymBruker]

Gjennomsnittslønna ligger på veldig lavt nivå tror jeg for de som er heldig å ha en jobb.

Også helt unge har store problemer nå tror jeg selv om det satses på unge for å gi praksis og kurs og bygge kompetanse for fremtida har jeg inntrykk av på nav og mange bedrifter og politikere som er i media. Det er veldig mye press og endringer  og usikkerhet overalt når det gjelder lønnsforhandlinger tror jeg.

 

Anonymkode: bf037...a39

[Gjest Xtra]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjennomsnittslønna ligger på veldig lavt nivå tror jeg for de som er heldig å ha en jobb.

 

Hvorfor tror du det?

 

Noen tjener lite, det er sant, men gjennomsnittslønna er vel ikke så verst.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjennomsnittslønna ligger på veldig lavt nivå tror jeg for de som er heldig å ha en jobb

Jeg tror gjennomsnittslønna ligger på ganske gjennomsnittlig nivå.

Anonymkode: cd62e...598