Hvem ta kontakt etter date....

[Trine]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har lyst å ta til takke med en bare for å slippe å gå på let snart....

Hva med å ta til takke med bare deg? Da slipper du gå på let.

[Nicklusheletida]

På 30.10.2017 den 21.53, AnonymBruker skrev:

Ja det var veldig vondt å bli avvist. På en måte så kan man ikke finne ut om man passer sammen på en date ... egentlig for å si det sånn... etter min mening, men et eller annet var det som ikke matchet. Jeg synes uansett at det var realt gjort å si ifra på den måten han gjorde uansett. 

Jeg følte selv at han var anderledes enn meg. Han var hyggelig og alt det, men han hadde en måte å ordlegge seg på om ting og tang under treffet som fikk meg til å føle at han var anderledes enn meg. Samt at han var en person som gikk en god del ut på byen, og han reiste ganske mye osv. Jeg følte litt forskjell der, men jeg hadde gitt han en sjans fordi han var pen og tiltrekkende. 

Jeg tenker at det kan være utseende mitt som ikke slår ann siden jeg blir avvist på første date liksom. Ikke for å rakke ned på meg seg altså, men jeg føler at jeg er veldig hyggelig når jeg er på date. Og alle sier jo at jeg er hyggelig  . Har hørt at enkelte damer spør daten rett ut hva var det med kjemien som ikke stemte osv... men det gjør ikke jeg. Når han sier at kjemien ikke stemmer så synes jeg at det er en fin måte å si det på uansett, og jeg behøver ikke å vite hva det er. Alt er uansett en smakssans, men det er lett for å tenke: hjelp er det utseende mitt eller... hva... Men men jeg har en regel: det er bedre å våge å bli avvist enn aldri forsøke  

Anonymkode: bda0e...080

Jeg synes det er en riktig avgjørelse å ikke spørre hva det er med kjemien som ikke stemmer. Det er ikke alltid like lett å svare på heller.

Min erfaring er at man føler allerede på første date om det er noen vits i å gå videre, men følelser kan ikke alltid forklares. 

[Gjest Mina1]

5 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg blir helt matt. For et par dager siden skulle du ikke date før etter jul. Noen timer (!) senere skulle du ut på date! Som du virrer...

Siden dette stresser deg noe voldsomt så skjønner jeg ikke hvorfor du orker. Det å date via en app er da ikke den eneste måten å treffe noen på?! 

Livet er kort, og jeg har jo et ønske om å finne noen. Jeg kunne ønske at jeg kunne finne en fort. Men så lett har det ikke blitt. 

Jeg blir stresset av selve letingen. Jeg føler mest av alt at den tar litt på. Det er litt sårt å få avvisninger på avvisninger. Jeg føler at noen vet allerede med en gang de ser meg at hun er jeg ikke interessert i. Det tror jeg skjedde denne gangen. Han virket litt sånn negativ med en gang vi så hveandre utifra måten han pratet på. Jeg opplevde at en jeg møtte tidligere sa at han så det med en gang han traff en jente. Altså bare på et sekund om hun var hans type dame eller ikke. Og at det er noe med den kjemien i det første sekundet. Det er litt av derfor jeg tenker negativt om at det må være utseende mitt som ikke er bra nok. Men jeg vet ikke. 

Kunne bare ønske at det var slik mange her inne sier: kjemi på annet plan enn utseende. Men får jo ikke sjans å bli kjent med de en gang. 

Jaja nok av negative thoughts.. For meg er det å date via en app , eller via nettdating eneste måten jeg kan treffe de på. Jeg har ikke venner på fritiden som jeg forholder meg til. Jeg går aldri ut på byen... Selvsagt kan jeg melde meg på et treningssenter og treffe en mann der / eller gå på butikken og håpe at en mann sjekker meg opp eller forsøke å sjekke han opp  . Men ... haha det gjør jeg ikke. Jeg er ikke typen til å sjekke folk opp overalt. Og det er det ingen som gjør med meg heller. Så hvor skal jeg treffe de: må være nettet eller app. Men det som jeg ikke forstår er at de som elsker å bylivet og gå ut å feste pluss har mange venner er på disse nettappene, og datingsidene... Jeg må lete etter en som er som mer like meg har jeg funnet ut. Men ja jeg er lei av å lete.... 

 

[Gjest Mina1]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg synes det er en riktig avgjørelse å ikke spørre hva det er med kjemien som ikke stemmer. Det er ikke alltid like lett å svare på heller.

Min erfaring er at man føler allerede på første date om det er noen vits i å gå videre, men følelser kan ikke alltid forklares. 

Jeg tar hver date for å være et treff med en person. Og legger det opp slik at jeg får i pose og sekk. Altså jeg får en tur ( istedet for å gå alene) , så kombinerer jeg det med et turfølge - daten. Men det å vite hvorfor kjemien ikke stemmer er ikke lett. Jeg vil jo si at det vet de ganske fort. Og når man vet det ganske fort så må det jo være et eller annet som de ikke liker ganske fort. Alle sier at de synes at jeg er hyggelig å prate med. Og at jeg virker veldig snill. Men kjemien stemmer ikke sier de. 

Men egentlig så vet jeg veldig lite om disse mennene. Nå synes jeg at jeg har datet mange. 12 nettdater på 2 år, og i tillegg møtt 5 utenfor nettet. Men trøsten er at mannfolkene må jo ha datet mange og. De har ligget på nettet i mange år... Har iallefall sett de på nettet-dating hele tiden. Så kanskje det er vanlig å date mange før man treffer den rette. En trøst  . Som foreks en av mine nettdater. Datet en for ca 7 måneder siden. Han ligger på nettdating ennå, og han er online hele tiden. Har sett han der i mange år. Så at han fortsatt lå online på nettdating nå. Og det gjør flere av de andre og. De er alltid singel, så regner med at de holder også på å treffe mange. Jeg føler at jeg allerede har truffet for mange.... 

 

4 timer siden, Trine skrev:

Hva med å ta til takke med bare deg? Da slipper du gå på let.

Tror nesten at jeg blir værende alene tilslutt  .  Mye enklere: eneste er at jeg savner kroppskontakten, så mulig jeg får søke etter sex istedet, men det er liksom ikke helt meg heller. Litt kleint å ha sex med en som man ikke dater osv... Nei huff. Det synes jeg også er nedsig. Så mulig jeg vil ha det bedre alene.... Jeg synes at det er slitsomt med den datingen. Og det er slitsomt å gå på let. Men så har jeg jo innerst inne lyst på en kjæreste, men det koster så mye slit at jeg er lei. 

 

 

Endret 1. november 2017 av Mina1

[Lillemus]

18 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg opplevde at en jeg møtte tidligere sa at han så det med en gang han traff en jente. Altså bare på et sekund om hun var hans type dame eller ikke. Og at det er noe med den kjemien i det første sekundet. Det er litt av derfor jeg tenker negativt om at det må være utseende mitt som ikke er bra nok. Men jeg vet ikke. 

Jeg har også opplevd at jeg umiddelbart via et bilde har kjent at vedkommende definitivt ikke var min type og da jeg møtte han understreket han bare det jeg hadde følt - meget grundig. Hadde ikke noe med utseende som sådant å gjøre, det var noe med hele fyren rett og slett.

Jeg datet i min tid 6 stykker før jeg traff den store kjærligheten. Av de 6 var det kun 1 jeg var interessert i å møte igjen, vi møttes da også en gang til uten at det førte til noe mer. Da jeg møtte han jeg er sammen med fremdeles (12,5 år etter) så sa det ikke pang med en gang for min del, han sier derimot at han ble forelsket med en gang han så meg.  Vi møttes et par ganger til allikevel, vi hadde en stor felles interesse og han var jo en trivelig type - og etter det tredje møtet var jeg helt solgt og vi ble enige om å være kjærester.  Det hadde jeg ikke trodd etter det første møtet for å si det sånn... Men det var ingenting som da sa at "herremin, han der er definitivt ikke min type!" som med ham jeg nevnte først her altså. Jeg måtte bare bearbeides litt først.  

[Gjest Mina1]

22 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg har også opplevd at jeg umiddelbart via et bilde har kjent at vedkommende definitivt ikke var min type og da jeg møtte han understreket han bare det jeg hadde følt - meget grundig. Hadde ikke noe med utseende som sådant å gjøre, det var noe med hele fyren rett og slett.

Jeg datet i min tid 6 stykker før jeg traff den store kjærligheten. Av de 6 var det kun 1 jeg var interessert i å møte igjen, vi møttes da også en gang til uten at det førte til noe mer. Da jeg møtte han jeg er sammen med fremdeles (12,5 år etter) så sa det ikke pang med en gang for min del, han sier derimot at han ble forelsket med en gang han så meg.  Vi møttes et par ganger til allikevel, vi hadde en stor felles interesse og han var jo en trivelig type - og etter det tredje møtet var jeg helt solgt og vi ble enige om å være kjærester.  Det hadde jeg ikke trodd etter det første møtet for å si det sånn... Men det var ingenting som da sa at "herremin, han der er definitivt ikke min type!" som med ham jeg nevnte først her altså. Jeg måtte bare bearbeides litt først.  

Man bør jo ikke møte folk som man føler ikke er sin type etter å ha sett bilde av vedkommende... Men mulig man har lyst å se om det allikevel stemmer inn. 

Jeg må ærlig si at siste fyren jeg møtte nå virket som å ha bestemt seg før vi pratet sammen. Han så ut til å ha lyst å bare dra igjen allerede da han gikk ut av bilen... Da så han meg på avstand. Det er mitt inntrykk. Første han sa var: "hva blir det til?". Jeg sa : vi kan gå en tur om du vil. Han sa : ja vi kan vel jo alltid det. Men han virket ikke interessert i kroppspråk eller hvordan han pratet. Vi gikk på tur og den ble lengre enn jeg hadde tenkte. Men han ville ha en kaffepause, og gå litt lengre. Derfor begynte jeg å tenke: han kan jo være litt interessert allikevel. Men jeg følte på meg at noe ikke stemte her. Og at han hadde allerede bestemt seg med det samme han så meg, og før vi begynte å prate. Derfor tenker jeg at man kan jo ikke si at dette ikke går på utseende mitt. Det kan være at han ikke synes særlig om det. Det er noe jeg må tåle. Men han ville isåfall ikke si det. Han sa bare at daten var hyggelig, tiltross for at kjemien ikke stemte og slettet meg som match på tinder etter at jeg besvarte at turen var hyggelig, og ønsket han lykke til videre. Jeg vernet meg selv denne gangen, og han vet ingenting om jeg ville gi han en sjanse til eller ikke. Men jeg tenkte å gi han en sjanse til selv om jeg synes at han sa ting som jeg synes viste at han var anderledes type enn meg på daten. Men treffet gikk uansett hyggelig for seg. Og han må få føle det han vil, selv om det er litt trist med avvisninger. 

Jeg føler jo at jeg er den som har opplevd mest avvisninger i hele verden nå, men det er jeg muligens ikke.... Det fins sikkert andre som sliter med å finne noen. En trøst. 

Når jeg har møtt og forsøkt så hardt å finne en som jeg har gjort så blir man litt lei av å forsøke igjen. Lurer nesten på om jeg skal ta til takke med en av de datene som ville ha kontakt med meg.... Og der må jeg innrømme å si at der var det slik at jeg var ikke helt tiltrukket på selve daten, men at jeg må mulig bli godt kjent før jeg blir det..Mulig jeg som er for kresen i henhold til mitt eget utseende. Jeg synes at jeg ser bra ut, men.. jeg gjør gjerne ikke det. Det kan jo være noe de reagerer på.. . Og det er det harde fakta selv om man ikke ønsker at det skal være sånn: utseende kan ha betydning for å lykkes... 

 

Jaja det jeg lærte av siste date er at jeg er tydelig svak for svensker...Dette var andre svensken jeg har møtt under nettdating. Og begge svenskene hadde ganske mye til felles... Jeg begynte faktisk å lure på om de kjente hveandre også, utifra ting som ble sagt ... uten at jeg sa noe om at jeg kjente den andre svensken... Jaja... livet er rart. 

Endret 1. november 2017 av Mina1

[Trine]

46 minutter siden, Mina1 skrev:

Tror nesten at jeg blir værende alene tilslutt  .  Mye enklere: eneste er at jeg savner kroppskontakten, så mulig jeg får søke etter sex istedet, men det er liksom ikke helt meg heller. Litt kleint å ha sex med en som man ikke dater osv... Nei huff. Det synes jeg også er nedsig. Så mulig jeg vil ha det bedre alene.... Jeg synes at det er slitsomt med den datingen. Og det er slitsomt å gå på let. Men så har jeg jo innerst inne lyst på en kjæreste, men det koster så mye slit at jeg er lei. 

Jeg tror det er større sjans for at du finner en dersom du slutter å prøve å finne en. De kan dukke opp hvor som helst og når du minst ander det

[emilie321]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Man bør jo ikke møte folk som man føler ikke er sin type etter å ha sett bilde av vedkommende... Men mulig man har lyst å se om det allikevel stemmer inn. 

Jeg må ærlig si at siste fyren jeg møtte nå virket som å ha bestemt seg før vi pratet sammen. Han så ut til å ha lyst å bare dra igjen allerede da han gikk ut av bilen... Da så han meg på avstand. Det er mitt inntrykk. Første han sa var: "hva blir det til?". Jeg sa : vi kan gå en tur om du vil. Han sa : ja vi kan vel jo alltid det. Men han virket ikke interessert i kroppspråk eller hvordan han pratet. Vi gikk på tur og den ble lengre enn jeg hadde tenkte. Men han ville ha en kaffepause, og gå litt lengre. Derfor begynte jeg å tenke: han kan jo være litt interessert allikevel. Men jeg følte på meg at noe ikke stemte her. Og at han hadde allerede bestemt seg med det samme han så meg, og før vi begynte å prate. Derfor tenker jeg at man kan jo ikke si at dette ikke går på utseende mitt. Det kan være at han ikke synes særlig om det. Det er noe jeg må tåle. Men han ville isåfall ikke si det. Han sa bare at daten var hyggelig, tiltross for at kjemien ikke stemte og slettet meg som match på tinder etter at jeg besvarte at turen var hyggelig, og ønsket han lykke til videre. Jeg vernet meg selv denne gangen, og han vet ingenting om jeg ville gi han en sjanse til eller ikke. Men jeg tenkte å gi han en sjanse til selv om jeg synes at han sa ting som jeg synes viste at han var anderledes type enn meg på daten. Men treffet gikk uansett hyggelig for seg. Og han må få føle det han vil, selv om det er litt trist med avvisninger. 

Jeg føler jo at jeg er den som har opplevd mest avvisninger i hele verden nå, men det er jeg muligens ikke.... Det fins sikkert andre som sliter med å finne noen. En trøst. 

Når jeg har møtt og forsøkt så hardt å finne en som jeg har gjort så blir man litt lei av å forsøke igjen. Lurer nesten på om jeg skal ta til takke med en av de datene som ville ha kontakt med meg.... Og der må jeg innrømme å si at der var det slik at jeg var ikke helt tiltrukket på selve daten, men at jeg må mulig bli godt kjent før jeg blir det..Mulig jeg som er for kresen i henhold til mitt eget utseende. Jeg synes at jeg ser bra ut, men.. jeg gjør gjerne ikke det. Det kan jo være noe de reagerer på.. . Og det er det harde fakta selv om man ikke ønsker at det skal være sånn: utseende kan ha betydning for å lykkes... 

 

Jaja det jeg lærte av siste date er at jeg er tydelig svak for svensker...Dette var andre svensken jeg har møtt under nettdating. Og begge svenskene hadde ganske mye til felles... Jeg begynte faktisk å lure på om de kjente hveandre også, utifra ting som ble sagt ... uten at jeg sa noe om at jeg kjente den andre svensken... Jaja... livet er rart. 

Du tør iallefall å date, det gjør ikke jeg. Du er også heldig med utseendet, noe jeg ikke er. Uansett så er det vel kanskje hvordan en ser ut på innsiden som teller for de fleste. Og er en pen på innsiden så vil det også skinne igjennom til utsiden. Vil dessuten heller ha en som får meg til å le enn en som er pen å se på.

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tror det er større sjans for at du finner en dersom du slutter å prøve å finne en. De kan dukke opp hvor som helst og når du minst ander det

Vet , men jeg er så gammel... Men det jeg har funnet ut er at jeg ikke må stresse mye med det. Og samtidig akseptere at det er gjerne litt overfladisk. Jeg tror faktisk at noen bestemmer seg for å droppe meg bare de ser meg. Folk jeg kjenner sier at jeg kler meg og steller meg pent, men det er mulig noen andre trekk med meg som de reagerer på. Eller en skade i ansiktet som jeg fikk da jeg var liten... Jeg synes faktisk at jeg er pen, men det er ikke sikkert at de synes det. 

Jeg kunne jo ønske det var slik som mange her inne sier: at de dumpet meg fordi de føler at samtalene våre sammen ikke stemmer .. at noe blir galt mellom oss på en måte. Kunne ønske det var årsaken, men faktisk: jeg tror det handler mer om noe jeg ikke kan gjøre noe med - utseende. Men det kan også handle om at de ikke søker det samme som meg. Jeg får inntrykk av at mange menn i den alderen er lei forhold, og ønsker noe annet, men de kan late som de gjør det, også finner de ut at det er feil å lure meg kanskje... vi vet jo ikke svaret  . 

Jeg må jo innrømme det selv: de mennene jeg har møtt som jeg har dumpet har jeg dumpet fordi jeg synes de ikke var tiltrekkende nok utseendemessig. Forferdelig å tenke på at jeg kunne gjøre noe slik. Og tenker etterpå at jeg burde jo gitt de en sjanse.... Vurderer faktisk å begynne å gjøre det.. Jeg kan jo begynne å elske de uansett. Men jeg hadde aldri reagert på at de var fæle som vanlige mennesker på gaten. Men jeg synes ikke de var slike personer jeg ville jha som kjæreste. Det var det som var så trist. Og slike følelser kan andre ha om meg og. Altså de som dropper meg. Det virket jo som om han siste jeg datet egentlig ikke ønsket å såre meg, og det gjorde han nok ikke. Men følelser kan ingen for. Men det er vondt å bli avvist 100 ganger ja. 

Det er som man får lyst på en jobb. Man føler en trenger en såklart, og man har ikke bare lyst å ikke benytte seg av de jobbinterjuer en kan få, selv om det er kjipt å gå med 1000 for å si det slik  

Men det er vel bedre å være alene, enn å begynne å bare søke sex.... Hører mange er desperat etter å ha noen å ha sex med, spesiellt på kvinneguiden var det slik... men jeg har ikke hatt sex på ett år. Og jeg synes det er bedre uten enn med noen som ikke vil ha meg.  

Endret 1. november 2017 av Mina1

[emilie321]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Vet , men jeg er så gammel... Men det jeg har funnet ut er at jeg ikke må stresse mye med det. Og samtidig akseptere at det er gjerne litt overfladisk. Jeg tror faktisk at noen bestemmer seg for å droppe meg bare de ser meg. Folk jeg kjenner sier at jeg kler meg og steller meg pent, men det er mulig noen andre trekk med meg som de reagerer på. Eller en skade i ansiktet som jeg fikk da jeg var liten... Jeg synes faktisk at jeg er pen, men det er ikke sikkert at de synes det. 

Jeg kunne jo ønske det var slik som mange her inne sier: at de dumpet meg fordi de føler at samtalene våre sammen ikke stemmer .. at noe blir galt mellom oss på en måte. Kunne ønske det var årsaken, men faktisk: jeg tror det handler mer om noe jeg ikke kan gjøre noe med - utseende. Men det kan også handle om at de ikke søker det samme som meg. Jeg får inntrykk av at mange menn i den alderen er lei forhold, og ønsker noe annet, men de kan late som de gjør det, også finner de ut at det er feil å lure meg kanskje... vi vet jo ikke svaret  . 

Jeg må jo innrømme det selv: de mennene jeg har møtt som jeg har dumpet har jeg dumpet fordi jeg synes de ikke var tiltrekkende nok utseendemessig. Forferdelig å tenke på at jeg kunne gjøre noe slik. Og tenker etterpå at jeg burde jo gitt de en sjanse.... Vurderer faktisk å begynne å gjøre det.. Jeg kan jo begynne å elske de uansett. Men jeg hadde aldri reagert på at de var fæle som vanlige mennesker på gaten. Men jeg synes ikke de var slike personer jeg ville jha som kjæreste. Det var det som var så trist. Og slike følelser kan andre ha om meg og. Altså de som dropper meg. Det virket jo som om han siste jeg datet egentlig ikke ønsket å såre meg, og det gjorde han nok ikke. Men følelser kan ingen for. Men det er vondt å bli avvist 100 ganger ja. 

Det er som man får lyst på en jobb. Man føler en trenger en såklart, og man har ikke bare lyst å ikke benytte seg av de jobbinterjuer en kan få, selv om det er kjipt å gå med 1000 for å si det slik  

Men det er vel bedre å være alene, enn å begynne å bare søke sex.... Hører mange er desperat etter å ha noen å ha sex med, spesiellt på kvinneguiden var det slik... men jeg har ikke hatt sex på ett år. Og jeg synes det er bedre uten enn med noen som ikke vil ha meg.  

Du er bare 40, og du har barn. Hvorfor har du det så travelt?

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, emilie321 skrev:

Du tør iallefall å date, det gjør ikke jeg. Du er også heldig med utseendet, noe jeg ikke er. Uansett så er det vel kanskje hvordan en ser ut på innsiden som teller for de fleste. Og er en pen på innsiden så vil det også skinne igjennom til utsiden. Vil dessuten heller ha en som får meg til å le enn en som er pen å se på.

Jeg tør egentlig ikke... men jeg tvinger meg selv skjelvende til å gjøre det  . 

Men jeg er sikker på at du er skjønn emilie. Du er sikkert vakker som den du er!. Men det er gjerne lurt å tenke litt mer på innsiden på menneskene som du sier. 

Jeg har vært møtt 17 personer i løpet av 2 år. 12 nettdater. Det var de som jeg ikke ble tiltrukket i som fikk meg til å føle meg best med meg selv. De fikk meg til å føle meg vel. Mens de som jeg ble tiltrukket av ... var ikke perfekt de heller.. men de var pen for å være i den alderen kan man si... men de fikk meg til å føle meg usikker og utrykk og ikke vel på daten. Så du sier noe i det. Mulig jeg burde gå for en av de som jeg ikke følte så tiltrekning til og heller se innsiden. 

Men det er utrolig nervepirrende å date.... jeg føler det slik.. er lei allerede... 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Du er bare 40, og du har barn. Hvorfor har du det så travelt?

Takk emilie.. ja jeg er liksom bare 40 år... men jeg føler at jeg er så gammel at jeg burde finne en, men du har rett..: jeg har jo livet foran meg og jeg har barna. Jeg savner vel mest nærheten... sex.... Utifra kvinneguiden så leste jeg at svært mange har en fuckfriend... og det får de til å roe desperasjonen ned. Og at folk synes at det å ikke ha hatt sex på et år er en katastrofe.. Men jeg synes ikke et  år er mye, og er det ikke bedre å bare være alene, enn å ha sex med noen for sexens skyld? ja jeg tenker at det må være bedre, for jeg blir så redd for sykdommer, og samtidig så ligger jeg følelser i sex.... Jeg har kanskje ikke alene om det heller. 

Jeg skal forsøke å ikke ha det så travelt,. Ta det roligere, og se hva som skjer. Både du og jeg er heldige som har barn  . Det er viktigere enn menn. 

[Trine]

9 minutter siden, Mina1 skrev:

Vet , men jeg er så gammel... Men det jeg har funnet ut er at jeg ikke må stresse mye med det. Og samtidig akseptere at det er gjerne litt overfladisk. Jeg tror faktisk at noen bestemmer seg for å droppe meg bare de ser meg. Folk jeg kjenner sier at jeg kler meg og steller meg pent, men det er mulig noen andre trekk med meg som de reagerer på. Eller en skade i ansiktet som jeg fikk da jeg var liten... Jeg synes faktisk at jeg er pen, men det er ikke sikkert at de synes det. 

Jeg kunne jo ønske det var slik som mange her inne sier: at de dumpet meg fordi de føler at samtalene våre sammen ikke stemmer .. at noe blir galt mellom oss på en måte. Kunne ønske det var årsaken, men faktisk: jeg tror det handler mer om noe jeg ikke kan gjøre noe med - utseende. Men det kan også handle om at de ikke søker det samme som meg. Jeg får inntrykk av at mange menn i den alderen er lei forhold, og ønsker noe annet, men de kan late som de gjør det, også finner de ut at det er feil å lure meg kanskje... vi vet jo ikke svaret  . 

Jeg må jo innrømme det selv: de mennene jeg har møtt som jeg har dumpet har jeg dumpet fordi jeg synes de ikke var tiltrekkende nok utseendemessig. Forferdelig å tenke på at jeg kunne gjøre noe slik. Og tenker etterpå at jeg burde jo gitt de en sjanse.... Vurderer faktisk å begynne å gjøre det.. Jeg kan jo begynne å elske de uansett. Men jeg hadde aldri reagert på at de var fæle som vanlige mennesker på gaten. Men jeg synes ikke de var slike personer jeg ville jha som kjæreste. Det var det som var så trist. Og slike følelser kan andre ha om meg og. Altså de som dropper meg. Det virket jo som om han siste jeg datet egentlig ikke ønsket å såre meg, og det gjorde han nok ikke. Men følelser kan ingen for. Men det er vondt å bli avvist 100 ganger ja. 

Det er som man får lyst på en jobb. Man føler en trenger en såklart, og man har ikke bare lyst å ikke benytte seg av de jobbinterjuer en kan få, selv om det er kjipt å gå med 1000 for å si det slik  

Men det er vel bedre å være alene, enn å begynne å bare søke sex.... Hører mange er desperat etter å ha noen å ha sex med, spesiellt på kvinneguiden var det slik... men jeg har ikke hatt sex på ett år. Og jeg synes det er bedre uten enn med noen som ikke vil ha meg.  

Som emilie sier, du er bare 40 og du har barn. Bestefar fikk seg dame da han var nærmere 80, etter at bestemor døde.

Om noen dumper deg pga en skade i ansiktet, kan jeg garantere at den personen ikke er noe å samle på uansett. Du er fryktelig opptatt av utseende. Du sa jo selv at han siste var veldig ulik deg, så hvorfor skulle ikke han sitte med den samme følelsen? Hvorfor må det være utseende som gjorde at han dumpet deg? Er det fordi det er, som du selv sier, det eneste du ikke kan endre på? Er jo lettest å skylde på utseende da. Ikke at jeg mener man skal endre seg så veldig for å bli likt altså.

Jeg skjønner at det er kjedelig å bli dumpa, men du har jo faktisk dumpa fler enn hva du har blitt dumpa selv.

Om det er bedre å være alene enn å ha tilfeldig sex, svarte du på selv.

[Lillemus]

45 minutter siden, Mina1 skrev:

Man bør jo ikke møte folk som man føler ikke er sin type etter å ha sett bilde av vedkommende... Men mulig man har lyst å se om det allikevel stemmer inn. 

Jeg var overhodet ikke interessert i møte ham, men han var så pågående at jeg gikk med på å treffe ham. Han var litt av en snåling for å si det mildt...

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Jeg var overhodet ikke interessert i møte ham, men han var så pågående at jeg gikk med på å treffe ham. Han var litt av en snåling for å si det mildt...

Da er det ikke bare meg som tar til takke med å møte hva som helst.. Jeg føler at ofte så har jeg bare truffet noen bare for å se... 

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, Trine skrev:

Som emilie sier, du er bare 40 og du har barn. Bestefar fikk seg dame da han var nærmere 80, etter at bestemor døde.

Om noen dumper deg pga en skade i ansiktet, kan jeg garantere at den personen ikke er noe å samle på uansett. Du er fryktelig opptatt av utseende. Du sa jo selv at han siste var veldig ulik deg, så hvorfor skulle ikke han sitte med den samme følelsen? Hvorfor må det være utseende som gjorde at han dumpet deg? Er det fordi det er, som du selv sier, det eneste du ikke kan endre på? Er jo lettest å skylde på utseende da. Ikke at jeg mener man skal endre seg så veldig for å bli likt altså.

Jeg skjønner at det er kjedelig å bli dumpa, men du har jo faktisk dumpa fler enn hva du har blitt dumpa selv.

Om det er bedre å være alene enn å ha tilfeldig sex, svarte du på selv.

Jeg har en kunstig fortann. Og jeg er redd at de ser det og dumper meg, men om de gjør det, så får de bare være  . Og ja, det er bedre å være alene enn å ha sex bare for sexens del.. for man føler seg enda verre når man har sex og risker sykdommer osv med en som det bare blir sex med, også føler man seg også ille med at de ikke vil mer enn sex  . Da er det bedre å være alene ja selv om jeg savner nærhet her.... 

Jeg føler at personligheten min er fin  . Men at det må være utseende når det er noe.. hehe. Høres rart ut men sånn føler jeg det  . Jaja jeg må skite i hva det er: de kjenner meg ikke etter bare et treff uansett. 

Endret 1. november 2017 av Mina1

[Lillemus]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Da er det ikke bare meg som tar til takke med å møte hva som helst.. Jeg føler at ofte så har jeg bare truffet noen bare for å se... 

Jeg tror han mente at han var Prince Charming og at jeg ville innse det bare vi møttes... Han var vel mer så langt fra Prince Charming som det er mulilg å komme.

Jeg har også en kunstig fortann forøvrig.  

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg tror han mente at han var Prince Charming og at jeg ville innse det bare vi møttes... Han var vel mer så langt fra Prince Charming som det er mulilg å komme.

Jeg har også en kunstig fortann forøvrig.  

Ja, det er noen som tror de er Prince Charming uten å være det. De har ikke beina på bakken liksom.. 

Har du også en kunstig fortann..? Ja da er vi to.. Jeg leste på nettet at en av mine favorittmusikere har det samme. Men jeg synes at hun er fin selv om hun har kunstig fortann. Ser jo det ikke på henne. Men jeg er redd at folk kan se tydelig at min er kunstig og at det er derfor jeg blir dumpet iblant, men jeg kan ta feil. Er jo ikke sikkert at de dumper meg pga den tannen. Jeg ramlet og slo meg da jeg var liten, og da mistet jeg desverre ene av de store fortennene oppe. Men har hørt at det er flere som har gjort det samme. Jeg har på en måte aldri kommet over det  . 

Men Lissie er jo fin, selv om hun har kunstig fortann  

 

 

[påskelilje]

Sånn helt fra sidelinjen her - minst fire på min jobb (av 23) har kunstige fortenner. Så det er nok ganske vanlig 😊

[Lillemus]

9 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja, det er noen som tror de er Prince Charming uten å være det. De har ikke beina på bakken liksom.. 

Har du også en kunstig fortann..? Ja da er vi to..

Det er jo ikke synlig da.  

Ang. Prince Charming så hadde noen fine forklaringer på hvorfor han ikke kunne flytte fra samboeren (!), var noe med et firma de drev sammen bl.a. Jeg prøvde å forklare ham at han ikke ville finne noen ny dame så lenge han bodde sammen med eksen, men det var visst helt uforståelig.