Hvem ta kontakt etter date....

[Gjest Mina1]

15 minutter siden, påskelilje skrev:

Hva gjør du på fritida da? Du må jo gjøre noe aktivt for å bli kjent med menn. Nå har du prøvd nettdating i snart to år, uten at det har funket. Tid for å prøve noe nytt. Det er jo så mye spennende en kan være med i! Jeg skulle ønske døgnet hadde flere timer... Min lidenskap er jo korsang, ikke sikkert det er noe for deg, men det er i alle fall veldig sosialt, hvis du ønsker å være sosial. Meld deg på språkkurs eller turlag eller strikkeklubb (kanskje ikke så mange menn der...!) eller noe annet. 

Jeg har ei annen venninne som i mange år regnet med at hun skulle få seg en mann til slutt, men hun gjore absolutt INGENTING selv for å bli kjent med noen. Hun trodde nesten seriøst at han skulle dette ned på verandaen hennes av seg selv. Nå er hun snart 50 og har aldri hatt kjæreste, og jeg tror hun forblir alene. For ti-15 år siden oppmuntret vi venninner henne veldig til å bli med i foreninger og lag der hun kunne bli kjent med noen, men hun orket ikke, var sliten etter jobb, så det ble aldri noe.

Jeg har drevet på med friidrett osv før men kom aldri i skikkelig kontakt med menn på det plan uansett. Jeg liker best å gå turer alene / løpe alene... Jeg jobber mye sent så jeg har ikke fritid på samme tid av døgnet som andre. Jeg liker å slappe av alene. Se filmer. Surfe , være ned familien osv. Kjeder meg aldri. Og jeg har oftest følt meg utenfor i sosiale grupper som korgruppe og annet. Har vært med i det meste før men det ble ingen flørt av den grunn. Ingenting. Men som sagt : jeg er en sjenert person men jeg kan prate med folk om vanlige ting men jeg trives ikke i store grupper. Slik har jeg alltid vært. 

Det skader egentlig ikke det å forsøke mer nettdating. Jeg har jo truffet menn gjennom der før. Og lengste forhold varte jo i 16 år. Jeg fikk barn ... ble samboer osv  Og det via en kontaktside. 

Endret 3. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Jeg er ikke en person som liker å være med i grupper / syklubber - treningssentre osv. Jeg er en type person som føler meg ofte utenfor i slike grupper og ensom. Men jeg har det bra med det selv om jeg savner en mann . 

Mulig at jeg er litt utenom det vanlige, og mangler litt sosiale ferdigheter, og at det er derfor jeg blir avvist.. altså pga at jeg er forsiktig, og sjenert på første date. Men jeg prater altså, men jeg er forsiktig. Men mener dere andre at det er veldig lett å finne seg en kjæreste via nettdating? Altså at det er lett? 

Endret 3. november 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

13 minutter siden, Mina1 skrev:

Men mener dere andre at det er veldig lett å finne seg en kjæreste via nettdating? Altså at det er lett? 

Jeg har en kollega som er snill, høy, mørk, kropp som en modell (har drevet idrett i norgeseliten), veldig utadvendt, morsom og sosial.

Han synes nettdating er vanskelig og et forferdelig stress. (Han ble også dumpet, forresten.)

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg har en kollega som er snill, høy, mørk, kropp som en modell (har drevet idrett i norgeseliten), veldig utadvendt, morsom og sosial.

Han synes nettdating er vanskelig og et forferdelig stress. (Han ble også dumpet, forresten.)

Takk for den. Da ser jeg at vi er flere som har det på samme måte. Det virker vanskelig. Jeg vet at jeg har hatt muligheter hele tiden. Jeg har møtt på flere som er interessert i meg også. Og de har jeg likt personligheten til. Den var helt perfekt. Men jeg følte ikke for å ha sex med de eller kysse de eller noe sånnt..... Det var det som var så trist. Også møter jeg noen som jeg kunne hatt sex med, men de er ikke interessert i meg.... og jeg vet ikke den eksakte grunnen, for det er jo bare et treff, og jeg mener at sjenanse og ikke pågående personer er en dyd. Jeg er sjenert på første treff. Er ikke en som hopper på noen. Men jeg blir tøffere etterhvert de blir kjent med meg  . 

Det som forbauser meg er jo at når jeg ser på facebooken til en del av de på nettdating så står det barbesøk etter barbesøk nedover. Jeg er litt forbauset over det, for hvorfor er de på nettedating når de er så sosiale... Det er en del av de som er på nettdating som er ganske sosiale typer, og som går på 2-3 barbesøk i uken, itillegg så har den en hel haug med venner. Noe ikke jeg har, og det er årsaken til at jeg er på nettdating. 

 

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg har en kollega som er snill, høy, mørk, kropp som en modell (har drevet idrett i norgeseliten), veldig utadvendt, morsom og sosial.

Han synes nettdating er vanskelig og et forferdelig stress. (Han ble også dumpet, forresten.)

Da vet jeg iallefall en historie om en som synes det er vanskelig. Jeg vil jo si at det hadde jo ikke vært vanskelig om jeg følte tiltrekning for de som var interessert i meg. Da hadde jeg mulig hatt kjæreste nå ... Men det er vanskelig å finne en partner som det matcher med på den måten at begge føler tiltrekning, og begge føler for å bli kjent og være sammen.  

Endret 3. november 2017 av Mina1

[påskelilje]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Da vet jeg iallefall en historie om en som synes det er vanskelig. Jeg vil jo si at det hadde jo ikke vært vanskelig om jeg følte tiltrekning for de som var interessert i meg. Da hadde jeg mulig hatt kjæreste nå ... Men det er vanskelig å finne en partner som det matcher med på den måten at begge føler tiltrekning, og begge føler for å bli kjent og være sammen.  

Hun venninna mi synes jo også at det er vanskelig med nettdating. Det har ikke resultert i noe seriøst forhold de siste 10 årene i alle fall. Men hun sliter veldig psykisk, så jeg tror egentlig ikke hun er klar for noe forhold, selv om jeg så gjerne skulle ha unnet henne en mann å bli glad i, og som er glad i henne. Hun er et nydelig menneske, både i måten å være på og å se på (ikke modellpen, men har en så fin utstråling), veldig flink til å uttrykke seg skriftlig, kreativ, omsorgsfull og har masse humor - men strever med angst ++

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Hun venninna mi synes jo også at det er vanskelig med nettdating. Det har ikke resultert i noe seriøst forhold de siste 10 årene i alle fall. Men hun sliter veldig psykisk, så jeg tror egentlig ikke hun er klar for noe forhold, selv om jeg så gjerne skulle ha unnet henne en mann å bli glad i, og som er glad i henne. Hun er et nydelig menneske, både i måten å være på og å se på (ikke modellpen, men har en så fin utstråling), veldig flink til å uttrykke seg skriftlig, kreativ, omsorgsfull og har masse humor - men strever med angst ++

Jeg har lest på nettet at mange våger knappt å gå ut på date. Leste innlegg på "sukker" at det var mange som gikk gjerne bare på 4 nettdater på 2-3 år. Noen traff bare en hvert skuddår. Mens noen treffer en del. 

Men er det nødvendigvis pga hennes psyke at hun ikke har hatt det lett med nettdating? Jeg tror nødvendigvis ikke alltid det. Det er to parter som skal matche, og mennene kan jo ha sitt de og. Vi kan jo ikke si at mennene innen nettdating er perfekte. 

Men jeg håper på at det er fullt mulig å treffe den rette via nettdating ennå  . 

Men det er veldig greit å høre historier om hvordan andre opplever nettdating, og om det er lett eller vanskelig.  

Endret 3. november 2017 av Mina1

[påskelilje]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har lest på nettet at mange våger knappt å gå ut på date. Leste innlegg på "sukker" at det var mange som gikk gjerne bare på 4 nettdater på 2-3 år. Noen traff bare en hvert skuddår. Mens noen treffer en del. 

Men er det nødvendigvis pga hennes psyke at hun ikke har hatt det lett med nettdating? Jeg tror nødvendigvis ikke alltid det. Det er to parter som skal matche, og mennene kan jo ha sitt de og. 

Neida, det er ikke bare pga det. Det er ofte væremåten eller sånne ting en legger merke til etter hvert. Han siste jeg har hørt om, da treff de hverandre noen ganger (2-3?) et par dager om gangen (de bodde langt fra hverandre), og da var det noe med væremåten hans hun ikke klarte når de hadde tilbragt noen timer sammen siste gangen. Husker ikke hva det var. En annen var så voldsomt til å fokusere på at de skulle dra på utenlandstur, selv om hun hadde presisert flere ganger at hun ikke likte å reise noe sted. Hun har mange ganger blitt oppgitt over at når hun har fortalt om ting som betyr mye for henne og at det betyr mye at de er like på det området, så har han bare "hoppet over" det, når hun blir nærmere kjent med ham. Det kan for eksempel være reising, religion, katt/hund, røyking, alkohol etc.

Men nå må jeg gjøre litt andre ting! Ha en fin dag!

[Caprioli]

Heh, å lese denne tråden gir meg en boost i selvtillit når det gjelder dating; konkurrentene mine høres jo ut som den ene vandrende katastrofen etter den andre 

[Gjest Mina1]

4 timer siden, påskelilje skrev:

Neida, det er ikke bare pga det. Det er ofte væremåten eller sånne ting en legger merke til etter hvert. Han siste jeg har hørt om, da treff de hverandre noen ganger (2-3?) et par dager om gangen (de bodde langt fra hverandre), og da var det noe med væremåten hans hun ikke klarte når de hadde tilbragt noen timer sammen siste gangen. Husker ikke hva det var. En annen var så voldsomt til å fokusere på at de skulle dra på utenlandstur, selv om hun hadde presisert flere ganger at hun ikke likte å reise noe sted. Hun har mange ganger blitt oppgitt over at når hun har fortalt om ting som betyr mye for henne og at det betyr mye at de er like på det området, så har han bare "hoppet over" det, når hun blir nærmere kjent med ham. Det kan for eksempel være reising, religion, katt/hund, røyking, alkohol etc.

Men nå må jeg gjøre litt andre ting! Ha en fin dag!

Jeg fortalte noen som kjenner meg i virkeligheten om min situasjon med at jeg har mye angst og slike ting. Jeg sa at det er gjerne merkbart og at jeg skal til lege med det. De sa at det var ikke merkbart. Ikke i det hele tatt. Jeg virker som en sprudlende glad, fornuftig og reflektert person. Okei merker dere noe til hvordan jeg beveger meg og prater. Nei sa de... Ingenting. Virker ikke ut som om du har et eneste problem. 

Men jeg vet at jeg er god på å drive skuespill. Men tror ikke den uheldige nettdatinger har så mye med personligheten min å gjøre. 

Kom på at to av de jeg har møtt var svenske. Og det kan lett bli missforståelser via språk og. Jeg kom på at jeg har en tendens til å si oi og ai når det er noe som er morsomt osv... Og på svensk så mener jeg at ai betyr nei. Dvs jeg kan jo ha høres ut som den særingen som svarer oi eller ai og begynner å le når en person forteller et eller annet... innenfor visse debatter. 

Men nettdating er gjerne ikke lett. Fortell gjerne om hva dere har hørt av folk som forsøker det videre om dere har hørt andres erfaringer med den type dating.