Etternavn og skilsmisse og ny partner & sånn

[morsan]

Jeg har alltid hatt samme etternavn, så jeg er vel ikke den rette nødvendigvis til å forstå andres beveggrunner verken for å ta mannens etternavn ved inngåelse av ekteskap og da heller ikke hvorfor de beholder det selv om de skilles.

Men en ting jeg stusser (ekstra) på er dem som forstatt beholder eksmannens etternavn også om de gifter seg på nytt og/eller får barn med ny partner.

To eksempler:

1.

Han har veldig fint og spesielt etternavn, hun ordinært, og bytter navn når de gifter seg. De skilles etter få år og har ikke barn sammen. Hun får siden ny samboer som hun får barn med, men har fortsatt det fancy etternavnet til eksmannen.

2.

Par gift i flere år og har felles barn, og jeg kan da lettere forstå at hun beholdt hans navn etter skilsmissen fordi hennes barn også heter det (selv om jeg aldri har hett det samme som mitt barn - heller ikke da jeg var gift med faren). Men nok om det. Barna er voksne og hun gifter seg på nytt, men fortsetter å ha etternavnet til første ektemann.

Og én ting hva de selv måtte mene om dette med navn, men hva med den nye mannen? Hva tenker han om at kona har eksmannens etternavn?

Pussig!

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, morsan skrev:

Jeg har alltid hatt samme etternavn, så jeg er vel ikke den rette nødvendigvis til å forstå andres beveggrunner verken for å ta mannens etternavn ved inngåelse av ekteskap og da heller ikke hvorfor de beholder det selv om de skilles.

Men en ting jeg stusser (ekstra) på er dem som forstatt beholder eksmannens etternavn også om de gifter seg på nytt og/eller får barn med ny partner.

To eksempler:

1.

Han har veldig fint og spesielt etternavn, hun ordinært, og bytter navn når de gifter seg. De skilles etter få år og har ikke barn sammen. Hun får siden ny samboer som hun får barn med, men har fortsatt det fancy etternavnet til eksmannen.

2.

Par gift i flere år og har felles barn, og jeg kan da lettere forstå at hun beholdt hans navn etter skilsmissen fordi hennes barn også heter det (selv om jeg aldri har hett det samme som mitt barn - heller ikke da jeg var gift med faren). Men nok om det. Barna er voksne og hun gifter seg på nytt, men fortsetter å ha etternavnet til første ektemann.

Og én ting hva de selv måtte mene om dette med navn, men hva med den nye mannen? Hva tenker han om at kona har eksmannens etternavn?

Pussig!

Enig, jeg har også stusset over dette. Kjenner også til en som har hatt ny samboer i mange år, men som fortsatt bærer eksens etternavn og jeg har lurt litt på hvorfor.

 

Dog er det litt vanskelig å sette meg inn i situasjonen fordi  jeg 1) ikke vurderte å bytte navn da jeg giftet meg og 2) ikke kan tenke meg annet enn at jeg ville byttet tilbake til eget navn umiddelbart dersom jeg hadde mannnens navn og ble skilt.

 

En tidligere kollega beholdt mannens navn etter at hun ble skilt og fikk ny samboer med begrunnelse at hun hadde hatt dette etternavnet hele sitt voksne liv - dvs. fra hun var 20 til hun ble skilt som 45-åring, og pikenavnet føltes da fremmed. Det kan jeg jo forstå.

 

 

[påskelilje]

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg som 23-åring (beholdt ikke mitt eget i det hele tatt). Har altså hatt dette navnet i hele min yrkeskarriere, og føler jo at det er MITT navn. Dersom jeg skulle bli skilt, vil jeg nok trenge litt tid på å bestemme meg for navn. Min identitet er jo nå tilknyttet det navnet - samtidig angrer jeg litt på at ikke jeg beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, fordi min slektsidentitet er jo knyttet til det navnet.

Min svoger ble skilt da han og kona var ganske unge, men eksen hans beholdt hans navn. Jeg synes det er litt rart, at hun fremdeles har hans etternavn. Det blir litt som nr 1 i lista her.

[Lillemus]

42 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg som 23-åring (beholdt ikke mitt eget i det hele tatt). Har altså hatt dette navnet i hele min yrkeskarriere, og føler jo at det er MITT navn. Dersom jeg skulle bli skilt, vil jeg nok trenge litt tid på å bestemme meg for navn. Min identitet er jo nå tilknyttet det navnet - samtidig angrer jeg litt på at ikke jeg beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, fordi min slektsidentitet er jo knyttet til det navnet.

Min svoger ble skilt da han og kona var ganske unge, men eksen hans beholdt hans navn. Jeg synes det er litt rart, at hun fremdeles har hans etternavn. Det blir litt som nr 1 i lista her.

Du kan da fint ta tilbake pikenavnet ditt som mellomnavn nå, det er ikke noe problem.

Jeg søkte om navneendring tilbake til pikenavnet så fort separasjonspapirene var underskrevet... Kommer aldri til å bytte navn igjen. Alt for mye styr. Det eneste jeg kan skjønne med de som ikke tar tilbake sitt eget navn etter en skilsmisse er de som har hatt det navnet i mange, mange år og føler at det er dem og at pikenavnet nå er helt fremmed.

[Kalevaala]

Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg, av den pragmatiske grunnen at jeg syntes det var hyggelig at alle vi fire i kjernefamilien skulle ha det samme etternavnet. 

Da jeg ble skilt for 12 år siden, var det første spørsmålet yngstedatteren stilte meg om jeg skulle bytte navn. Underforstått var det viktig for henne at vi fortsatt skulle ha det samme etternavnet.  Jeg vet ikke hvorfor det var viktig, det holdt at det var det. Der og da føltes det som et veldig enkelt offer. Jeg hadde tross alt utsatt dem for et jordskjelv. 

Og her er jeg - 12 år senere, med eksmannens etternavn.

[morsan]

55 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg som 23-åring (beholdt ikke mitt eget i det hele tatt). Har altså hatt dette navnet i hele min yrkeskarriere, og føler jo at det er MITT navn.

Jeg skjønner jo at du nå føler det er ditt navn og ikke (bare) hans, men jeg innbiller meg at man ikke helt vet hva man ville gjort i et tenkt tilfelle. Når skilsmissen først er et faktum vil man naturlig nok ha en del andre oppfatninger om eksen og relasjonen og ymse spørsmål enn man hadde selv kort tid før man ble separert.

[laban]

1 time siden, morsan skrev:

Og én ting hva de selv måtte mene om dette med navn, men hva med den nye mannen? Hva tenker han om at kona har eksmannens etternavn?

Jeg tror årsakene til at mange lar være å bytte er at:

- Det er en del praktisk styr med det, særlig hvis man har hatt den første mannens etternavn mesteparten av voksenlivet og / eller man har barn som heter det samme.  Selve navneendringen er jo enkel, men tanken på alle kort, papirer, lister osv. som må oppdateres, kan være litt pes sammen med skilsmissen. 

- Den nye mannen ikke bryr seg noe særlig uansett, de synes det får være opptil henne selv.  Selvfølgelig finnes det unntak, men mange menn har ikke de samme koplingene mellom etternavn og identitet / "tilhørighet" som mange kvinner har.  I hvert fall hvis eksen som var årsaken til navnebyttet, har vært en eks lenge før han selv kom inn i bildet.

[morsan]

2 timer siden, Xtra skrev:

En tidligere kollega beholdt mannens navn etter at hun ble skilt og fikk ny samboer med begrunnelse at hun hadde hatt dette etternavnet hele sitt voksne liv - dvs. fra hun var 20 til hun ble skilt som 45-åring, og pikenavnet føltes da fremmed. Det kan jeg jo forstå.

Ja, jeg skjønner jo at man kan knytte seg til navn man har hett lenge. Samtidig har jo dem som tar mannens navn i utgangspunktet en litt annen innstilling til navn og identitet enn oss som aldri har hett noe annet, og de grunnene som gjorde at man byttet navn ved ekteskapsinngåelsen kan da lett tale for å bytte tilbake ved skilsmisse.

Min mor er ikke skilt, men enke, og har hatt min fars navn i ca 55 år nå. Hun kommer ikke til å gifte seg med samboeren sin (begge sitter i uskifte), men hun har sagt at dersom hun først skulle gifte seg igjen, ville hun tatt ny manns navn. Hun er preget av sin tid og hva som var vanlig da, og at gifte kvinner tar mannens navn. Dette ville hun altså gjort sier hun, selv om hun da har hatt min fars navn i snart to mannsaldre.

[morsan]

1 time siden, Lillemus skrev:

Det eneste jeg kan skjønne med de som ikke tar tilbake sitt eget navn etter en skilsmisse er de som har hatt det navnet i mange, mange år og føler at det er dem og at pikenavnet nå er helt fremmed.

Igjen - jeg klarer ikke helt å sette meg inn i dette ettersom jeg alltid har hett det samme og det har vært veldig viktig for meg å hete det jeg heter, men jeg synes det er pussig at et pikenavn blir fremmed. Foreldrene het jo det, hun har selv hett det, hun kan ha søsken som fortsatt heter det... Og i mitt tilfelle også en slektsgård.

Kanskje annerledes om pikenavnet er Olsen, man giftet seg som 19-åring og heter Morgenstierne i dag?

[morsan]

1 time siden, Kalevaala skrev:

Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg, av den pragmatiske grunnen at jeg syntes det var hyggelig at alle vi fire i kjernefamilien skulle ha det samme etternavnet. 

Da jeg ble skilt for 12 år siden, var det første spørsmålet yngstedatteren stilte meg om jeg skulle bytte navn. Underforstått var det viktig for henne at vi fortsatt skulle ha det samme etternavnet.  Jeg vet ikke hvorfor det var viktig, det holdt at det var det. Der og da føltes det som et veldig enkelt offer. Jeg hadde tross alt utsatt dem for et jordskjelv. 

Og her er jeg - 12 år senere, med eksmannens etternavn.

Jeg skjønner hensyntagen til yngre barns ønsker om navn og at det føltes som et lite offer mtp hva de gikk gjennom.

Tilgi meg for at jeg er litt glemsk mht DOLernes sivilstatus, men har du ny mann/samboer nå?

[laban]

Akkurat nå, morsan skrev:

Kanskje annerledes om pikenavnet er Olsen, man giftet seg som 19-åring og heter Morgenstierne i dag?

Jeg kjenner et sånt tilfelle (riktignok ikke så ekstremt som Morgenstierne).  Hun beholdt eksens navn i maaange år, men tok ny manns navn da de giftet seg da begge var rundt 50 år.  Det nye navnet lå et sted imellom - et vanlig etternavn i Norge, men ikke helt i Olsen-klassen. 

[morsan]

1 time siden, laban skrev:

- Den nye mannen ikke bryr seg noe særlig uansett, de synes det får være opptil henne selv.  Selvfølgelig finnes det unntak, men mange menn har ikke de samme koplingene mellom etternavn og identitet / "tilhørighet" som mange kvinner har.  I hvert fall hvis eksen som var årsaken til navnebyttet, har vært en eks lenge før han selv kom inn i bildet.

Jeg kjenner ingen menn i den situasjonen, så jeg vet ikke noe om hva de eventuelt tenker. Men jeg vet om flere menn som irriterer seg over at ekskona IKKE bytter navn. Særlig han i eksempel 1 over - der får man jo virkelig følelsen av at hun beholdt hans navn fordi det var "fancy", ikke pga lang tid som gift, felles barn eller annet.

[Nicklusheletida]

Jeg føler meg veldig truffet her . Da jeg giftet meg tok jeg x-mannens etternavn og beholdt mitt eget etternavn som mellomnavn. 

Jeg har nå tenkt i 5 år at jeg må kvitte meg med etternavnet hans, men det har ikke blitt gjort pga av alt styret med det.

Eneste stedet jeg har fjernet hans navn, er på facebook. 

Men planen er jo å fjerne det

Endret 2. november 2017 av Nicklusheletida
.

[morsan]

36 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg føler meg veldig truffet her . Da jeg giftet meg tok jeg x-mannens etternavn og beholdt mitt eget etternavn som mellomnavn. 

Jeg har nå tenkt i 5 år at jeg må kvitte meg med etternavnet hans, men det har ikke blitt gjort pga av alt styret med det.

Eneste stedet jeg har fjernet hans navn, er på facebook. 

Men planen er jo å fjerne det

Jeg trodde det var borte sånn ellers også

Er ikke meningen å "treffe" noen altså. Men det er især det med gjengifte jeg stusser over - hvorfor beholder man i slike tilfeller eksens navn..

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, morsan skrev:

Jeg trodde det var borte sånn ellers også

Er ikke meningen å "treffe" noen altså. Men det er især det med gjengifte jeg stusser over - hvorfor beholder man i slike tilfeller eksens navn..

Ja, det blir enda særere

Nå har jo jeg fått ny samboer, så det er på tide . 

[mariaflyfly]

Jeg tenker som deg, men det ramla meg aldri inn å skifte etternavn den gangen jeg gifta meg. 😊

[tilstede]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Du kan da fint ta tilbake pikenavnet ditt som mellomnavn nå, det er ikke noe problem.

Jeg søkte om navneendring tilbake til pikenavnet så fort separasjonspapirene var underskrevet... Kommer aldri til å bytte navn igjen. Alt for mye styr. Det eneste jeg kan skjønne med de som ikke tar tilbake sitt eget navn etter en skilsmisse er de som har hatt det navnet i mange, mange år og føler at det er dem og at pikenavnet nå er helt fremmed.

Jeg søkte også tilbake til pikenavnet mitt så fort det lot seg gjøre i det jeg ble skilt, og det kjentes godt ut og få tilbake navnet mitt. Det tok meg bare noen dager å venne seg til igjen, selv om jeg var gift i nesten tyve år. Kommer aldri til å forandre på det nå.

[Babette]

8 timer siden, morsan skrev:

Jeg har alltid hatt samme etternavn, så jeg er vel ikke den rette nødvendigvis til å forstå andres beveggrunner verken for å ta mannens etternavn ved inngåelse av ekteskap og da heller ikke hvorfor de beholder det selv om de skilles.

Men en ting jeg stusser (ekstra) på er dem som forstatt beholder eksmannens etternavn også om de gifter seg på nytt og/eller får barn med ny partner.

To eksempler:

1.

Han har veldig fint og spesielt etternavn, hun ordinært, og bytter navn når de gifter seg. De skilles etter få år og har ikke barn sammen. Hun får siden ny samboer som hun får barn med, men har fortsatt det fancy etternavnet til eksmannen.

2.

Par gift i flere år og har felles barn, og jeg kan da lettere forstå at hun beholdt hans navn etter skilsmissen fordi hennes barn også heter det (selv om jeg aldri har hett det samme som mitt barn - heller ikke da jeg var gift med faren). Men nok om det. Barna er voksne og hun gifter seg på nytt, men fortsetter å ha etternavnet til første ektemann.

Og én ting hva de selv måtte mene om dette med navn, men hva med den nye mannen? Hva tenker han om at kona har eksmannens etternavn?

Pussig!

Jeg er også blant de som aldri kunne tenke meg å skifte etternavn, uansett om jeg var født Dasslokkstuen og giftet meg med baron von Gyldenstjerne.

Jeg vet også om et tilfelle av eksempel 1, som jeg ofte har undret meg over.

Det jeg derimot kan forstå, er når det gjelder kjente artister  a la Inger Lise Rypdal, som har et navn som er etablert som merkevare.

Så har vi et morsomt tilfelle med Pia Haraldsen, som egentlig ikke heter verken Pia eller Haraldsen, men bruker etternavnet til en tidligere ektefelle av moren, om jeg ikke husker feil.

[Kalevaala]

6 timer siden, morsan skrev:

Jeg skjønner hensyntagen til yngre barns ønsker om navn og at det føltes som et lite offer mtp hva de gikk gjennom.

Tilgi meg for at jeg er litt glemsk mht DOLernes sivilstatus, men har du ny mann/samboer nå?

Du er tilgitt :-)    Jeg har ny kjæreste. Vi har vært sammen i 10 år, men bor fortsatt hver for oss. 

Vi har tenkt å gifte oss og flytte sammen når alle barna våre er ute av redet. Da ryker nok eksmannens etternavn også.

[Gjest Gargamel]

Hva er skilsmisseraten på dol? 90% Farlig sted å være kanskje.