Gå til innhold

Og der syklet idretten ut av mitt liv...


Anbefalte innlegg

Gjest Maggie55

I prepubertal alder peller jeg poteter i sommerferier. Man møtte ut på bygda og peller poteter og kunne ta med seg småpoteter hjem i ryggsekken som min bestemor forøvring var kjempebegeistret for. Men vi var flere som stod bakpå maskinen og sorterte. Akkurat denne dagen var det to gutter fra lokale idrettsarenaer som også var ute og plukket. Så bar det hjem over på sykkel. Disse to i vill fart på gruslagte veier  uten noen for meg eksakt posisjon. Venstre her og høyre der. Stoppet et øyeblikk og lurte på hvordan det gikk. Ville ikke virke syk og dårlig så jeg syklet på med stor bør av poteter. eg ville ikke være dårligere og prøvde å holde følge med idrettsgutta så lenge jeg kunne men farta bare økte og økte og jeg var til slutt bare glad fase støyende ryggene forsvant et stykke foran.

Så femti år senere svinger jeg inn et legekontor og der roper den ene inn sine pasienter til gynokologstolen.Den andre var blitt Forsikringsmatematiker så jeg i avisen . Den tredje  banksjef.

Hva er det med idrett og karriere i det sivile liv. Hvorfor henger de alltid sammen.

En annensak er at jeg var glad de bare forsvant så jeg kunne begynne å se om jeg på noe måte kjente meg igjen og igjen kunne få en følelse av hvor jeg var. Forferdelig følelse og ikke vite hvor man er.

Men der forsvant idretten for meg for godt. 

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/423597-og-der-syklet-idretten-ut-av-mitt-liv/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Maggie55

Er det flere som har kjent på disse tingene. At man liksom ikke er " blitt" noe i livet. Liksom ikke blitt en profesjonsutøver såsom politi eller lege eller sykepleier eller urmaker eller fagutøver. Liksom ikke blitt noe såsom kunstner eller noe som har noe grunnleggende eller som enkelte visstnok sa før i tida" enordenlig utdanning"

Men man føler vel kanskje alltid at man kunne gjort mer i det meste. Kanskje spesielt det mellommenneskelige. Sånn er det bare tror jeg. Problemene er hos oss alle i dag tror jeg.

Gjest Maggie55

Jo men samtidig føler jeg det blir vanskeligere og vanskeligere å mene noe om noe som helst fordi man aner ikke mye av hva som er sannheten om hva som tidligere er skjedd i en sak eller hva som er den egentlige bakgrunnshistorikken. Man vet mindre og mindre om hvordan tingene henger sammen og stoler mindre og mindre på informasjon til og med som kan være livsviktig for en selv og de nærmeste.

En sånn utvikling er jo bare en trussel for demokratiet. På grunn av flere lignende utviklingslinjer tror jeg så mange føler seg så lurt at engasjement om noe særlig i det hele tatt hos det store gross av samfunnsborgere tror jeg man kan se langt etter på bakgrunn av hva man bare senser har hendt med folkestyret.

Dette er hva jeg ser i min krystallkule.

Forskjellene blandt folk er alt blitt for store. Folk flest har også følelser.😊

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...