Er du god på å sosialisere deg på fritiden?

[Gjest Mina1]

Jeg vet at jeg er dårlig der. Jeg er en person som føler behov for mye alenetid. Jeg føler meg ensom i grupper med mennesker, og har nok med å ha få personer rundt meg om gangen. Det er ikke alle som kan forstå det. Men jeg har et innholdsrikt liv som jeg har det. Har gått på syklubber / strikkeklubber/ i idettslag / osv, men jeg kjeder meg og føler meg ensom i de gruppene. Men når jeg gjør det jeg vil: være alene på fritiden, være med familie, kose meg med film, trening osv, .. ja da har jeg det fint  . 

Jeg liker heller ikke å gå ut på byen og barpuber osv. Det er ikke meg. Leser om folk på facebook som er ute på flere barer for uken selv om de er over 40. 

Mulig jeg mangler litt det å kommunisere og være modig i sosiale sammenhenger pga jeg er som jeg er.. vet ikke. 

Hvordan er ditt liv når det gjelder det sosialmessige?

 

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg vet at jeg er dårlig der. Jeg er en person som føler behov for mye alenetid. Jeg føler meg ensom i grupper med mennesker, og har nok med å ha få personer rundt meg om gangen. Det er ikke alle som kan forstå det. Men jeg har et innholdsrikt liv som jeg har det. Har gått på syklubber / strikkeklubber/ i idettslag / osv, men jeg kjeder meg og føler meg ensom i de gruppene. Men når jeg gjør det jeg vil: være alene på fritiden, være med familie, kose meg med film, trening osv, .. ja da har jeg det fint  . 

Jeg liker heller ikke å gå ut på byen og barpuber osv. Det er ikke meg. Leser om folk på facebook som er ute på flere barer for uken selv om de er over 40. 

Mulig jeg mangler litt det å kommunisere og være modig i sosiale sammenhenger pga jeg er som jeg er.. vet ikke. 

Hvordan er ditt liv når det gjelder det sosialmessige?

 

Jeg er litt som deg, liker alenetid og har ikke overskudd til veldig mye utover barn, jobb og trening i hverdagen.

 

Imidlertid føler jeg ofte trang til å treffe andre enn nær familie i helgene, enten det blir på tur i skogen, en felles middag, konsert eller en tur ut på bar med venninner e.l. Føler absolutt for å gå litt ut og se/treffe folk i mellom selv om jeg er "enda eldre" enn deg ;).  Typiske gruppetreff som kor, fellestreninger eller frimerkeklubber(!) er jeg ikke med i for tiden. Har vært med i kor i flere perioder, men siste gang måtte jeg melde avbud så mange ganger av ulike grunner at jeg bare sluttet. Tar det opp igjen når jeg blir stor ;). 

 

Nei, hadde jeg vært singel og søkt kjæreste vet jeg sannelig ikke hvordan det skulle skje. Tviler på at nettdating hadde vært noe for meg, men antakelig ville jeg nok forsøkt.

[påskelilje]

Jeg jobber fire dager i uka, og har jo mann og tre ungdommer, så jeg har jo ikke enormt med fritid. Samtidig så ser jeg at jeg er mye friere nå enn for noen år siden, da barna var mindre og trengte meg mer.

Jeg liker også alenetid, og har altfor lite av det. Jeg storkoser meg hvis jeg har huset for meg selv en kveld eller en dag, - mannen min er annerledes, han synes det er stusslig hvis han er alene hjemme. Skulle gjerne hatt mer alenetid, både hjemme og ute på tur (elsker å gå og løpe på tur alene, som deg).

Men jeg er også glad i være med venninner. For tida er det stort sett ei venninne jeg er med. Chatter med henne nesten daglig, og vi treffes vel nesten en gang i uka, enten på en tur i skogen eller hjemme hos en av oss, eller på teater/kino. Elsker å prate med henne og drikke vin! Jeg har også andre venninner som ikke er så nære, som det er koselig å være sammen med, men det er kanskje bare en gang per måned jeg treffer andre.

Er jo med i kor, og da øver vi en gang i uka. Før konserter er det mer. Veldig koselig gjeng. En kan prate akkurat så mye en vil i pausen. Noen ganger orker jeg ikke prate, andre ganger skravler jeg med mange.

Liker godt å være sammen med foreldrene mine. Da kommer de enten til oss, eller jeg/vi er hos dem. Prater mye da, men kan også bare være sammen uten at vi nødvendigvis snakker så mye.

Jeg synes det er gøy å gå ut på byen, men gjør det sjelden. Som regel er det et par ganger i året med jobb og et par ganger i året med mann/venner.

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg er litt som deg, liker alenetid og har ikke overskudd til veldig mye utover barn, jobb og trening i hverdagen.

 

Imidlertid føler jeg ofte trang til å treffe andre enn nær familie i helgene, enten det blir på tur i skogen, en felles middag, konsert eller en tur ut på bar med venninner e.l. Føler absolutt for å gå litt ut og se/treffe folk i mellom selv om jeg er "enda eldre" enn deg ;).  Typiske gruppetreff som kor, fellestreninger eller frimerkeklubber(!) er jeg ikke med i for tiden. Har vært med i kor i flere perioder, men siste gang måtte jeg melde avbud så mange ganger av ulike grunner at jeg bare sluttet. Tar det opp igjen når jeg blir stor ;). 

 

Nei, hadde jeg vært singel og søkt kjæreste vet jeg sannelig ikke hvordan det skulle skje. Tviler på at nettdating hadde vært noe for meg, men antakelig ville jeg nok forsøkt.

Jeg har alltid følt meg ensom i grupper, og jeg har alltid blitt sittende alene mens de andre prater sammen, og derfor så liker jeg å holde meg unna det, pga erfaringene mine. 

Jeg vet at det er hauger av menn som har lyst å møte meg via nettdating fortsatt. Så jeg har veldig lett for å finne folk å møte. Ingen problem. Og det er pga at jeg ikke har lett for å komme i prat med folk at jeg tyr til nettdating. Jeg forstår ikke de som er kjempesosiale og allikevel tyr til det. Er nok av menn som går på 2-3 barbesøker samt har en haug med venner som tyr til nettdatingen. Det forstår jeg egentlig ikke for de har jo ikke et problem med å bli kjent med folk.  

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg jobber fire dager i uka, og har jo mann og tre ungdommer, så jeg har jo ikke enormt med fritid. Samtidig så ser jeg at jeg er mye friere nå enn for noen år siden, da barna var mindre og trengte meg mer.

Jeg liker også alenetid, og har altfor lite av det. Jeg storkoser meg hvis jeg har huset for meg selv en kveld eller en dag, - mannen min er annerledes, han synes det er stusslig hvis han er alene hjemme. Skulle gjerne hatt mer alenetid, både hjemme og ute på tur (elsker å gå og løpe på tur alene, som deg).

Men jeg er også glad i være med venninner. For tida er det stort sett ei venninne jeg er med. Chatter med henne nesten daglig, og vi treffes vel nesten en gang i uka, enten på en tur i skogen eller hjemme hos en av oss, eller på teater/kino. Elsker å prate med henne og drikke vin! Jeg har også andre venninner som ikke er så nære, som det er koselig å være sammen med, men det er kanskje bare en gang per måned jeg treffer andre.

Er jo med i kor, og da øver vi en gang i uka. Før konserter er det mer. Veldig koselig gjeng. En kan prate akkurat så mye en vil i pausen. Noen ganger orker jeg ikke prate, andre ganger skravler jeg med mange.

Liker godt å være sammen med foreldrene mine. Da kommer de enten til oss, eller jeg/vi er hos dem. Prater mye da, men kan også bare være sammen uten at vi nødvendigvis snakker så mye.

Jeg synes det er gøy å gå ut på byen, men gjør det sjelden. Som regel er det et par ganger i året med jobb og et par ganger i året med mann/venner.

Jeg har ingen venninner. Har kun barna mine, og familien... Men jeg har aldri brydd meg om det å finne meg en venninne  . Har hatt da jeg var barn og tenåring, men etter at jeg ble voksen og fikk barn osv. så har jeg ikke hatt en eneste venninne, men jeg har ikke savnet det. 

[påskelilje]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har alltid følt meg ensom i grupper, og jeg har alltid blitt sittende alene mens de andre prater sammen, og derfor så liker jeg å holde meg unna det, pga erfaringene mine. 

Jeg vet at det er hauger av menn som har lyst å møte meg via nettdating fortsatt. Så jeg har veldig lett for å finne folk å møte. Ingen problem. Og det er pga at jeg ikke har lett for å komme i prat med folk at jeg tyr til nettdating. Jeg forstår ikke de som er kjempesosiale og allikevel tyr til det. Er nok av menn som går på 2-3 barbesøker samt har en haug med venner som tyr til nettdatingen. Det forstår jeg egentlig ikke for de har jo ikke et problem med å bli kjent med folk.  

Men, unnskyld at jeg sikkert spør dumt - hvis du stalker dem på FB og ser at de går ofte på byen (når du ikke er interessert i det), og virker som om de ikke deler dine interesser eller verdier - hvorfor gidder du å svare dem da? Det er jo ikke noe vits i å ha kontakt med noen som er så totalt ulike deg, bare for at de liker bildet av deg på dette nettstedet?

Som flere her har sagt - drit og dra i at mange vil treffe deg. Nå må du tenke og fokusere på hva DU ønsker ut av et treff eller et forhold!

Eller, som jeg sa i dag - drit og dra i hele nettdatingen og bli med i en forening. Du trenger da ikke skravle så himla hele tiden, du må finne en arena der du kan GJØRE noe du liker sammen med andre, og så kan det jo være at Mannnen i ditt liv plutselig dukker opp der.

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg har ingen venninner. Har kun barna mine, og familien... Men jeg har aldri brydd meg om det å finne meg en venninne  . Har hatt da jeg var barn og tenåring, men etter at jeg ble voksen og fikk barn osv. så har jeg ikke hatt en eneste venninne, men jeg har ikke savnet det. 

Oi, da lever vi ganske forskjellig. Jeg har 8-10 venninner jeg har jevnlig kontakt med, og som betyr mye for meg. Ikke alle jeg treffer veldig ofte, men vi har kontakt på meldinger.

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Xtra skrev:

Oi, da lever vi ganske forskjellig. Jeg har 8-10 venninner jeg har jevnlig kontakt med, og som betyr mye for meg. Ikke alle jeg treffer veldig ofte, men vi har kontakt på meldinger.

Ja min mor har vært veldig å mase på meg om at jeg skulle hatt meg noen venninner eller iallefall en. Hun har alltid forsøkt å pushe på meg. Helt fra jeg var barn. Men jeg følte meg presset til det, og da jeg var barn så fikk jeg noen venninner. Okey jeg hadde det fint sammen med dem da. Men nå som voksen har jeg ikke hatt interesse for å ha venninner / venninne. Jeg føler at jeg ikke hører alltid til i grupper heller med mange mennesker. Da føler jeg meg forferdelig trist og ensom og utenfor. Men når jeg er alene, så koser jeg meg i eget selskap. Min mor har funnet ut at hun må bare akseptere at jeg er den jeg er. 

Alle er jo ulike, og noen trives slik og noen slik. Og jeg forstår jo at noen trives med å leve anderledes enn meg. Men jeg har en del negative erfaringer med at jeg faller lett utenfor i store grupper, derfor er jeg nok blitt sånn  

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, påskelilje skrev:

Men, unnskyld at jeg sikkert spør dumt - hvis du stalker dem på FB og ser at de går ofte på byen (når du ikke er interessert i det), og virker som om de ikke deler dine interesser eller verdier - hvorfor gidder du å svare dem da? Det er jo ikke noe vits i å ha kontakt med noen som er så totalt ulike deg, bare for at de liker bildet av deg på dette nettstedet?

Som flere her har sagt - drit og dra i at mange vil treffe deg. Nå må du tenke og fokusere på hva DU ønsker ut av et treff eller et forhold!

Eller, som jeg sa i dag - drit og dra i hele nettdatingen og bli med i en forening. Du trenger da ikke skravle så himla hele tiden, du må finne en arena der du kan GJØRE noe du liker sammen med andre, og så kan det jo være at Mannnen i ditt liv plutselig dukker opp der.

Jeg gir folk en sjanse selv om de er anderledes enn meg, men jeg tenker jo at de kunne jo møtt damer andre plasser enn på nettet når de er så sosiale.  

Jeg liker å leve litt asosialt. Nei jeg føler meg ensom i slike settinger som idrettslag, syklubb osv. Sånn er det bare.  

Endret 3. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg vet at jeg er dårlig der. Jeg er en person som føler behov for mye alenetid. Jeg føler meg ensom i grupper med mennesker, og har nok med å ha få personer rundt meg om gangen. Det er ikke alle som kan forstå det. Men jeg har et innholdsrikt liv som jeg har det. Har gått på syklubber / strikkeklubber/ i idettslag / osv, men jeg kjeder meg og føler meg ensom i de gruppene. Men når jeg gjør det jeg vil: være alene på fritiden, være med familie, kose meg med film, trening osv, .. ja da har jeg det fint  . 

Jeg liker heller ikke å gå ut på byen og barpuber osv. Det er ikke meg. Leser om folk på facebook som er ute på flere barer for uken selv om de er over 40. 

Mulig jeg mangler litt det å kommunisere og være modig i sosiale sammenhenger pga jeg er som jeg er.. vet ikke. 

Hvordan er ditt liv når det gjelder det sosialmessige?

 

Nei, har fritid hele tiden og sosialiserer aldri.

Anonymkode: 536e2...8fb

[stjernestøv]

Jeg treffer noen ganger venner, kan vel stolt si at jeg har tre venner nå og de er greie  Vi går hjem til hverandre og noen ganger går vi ut og spiser, det er koselig men ikke når jeg er dårlig da. Blir sliten etterpå men det er verdt det  Og av og til er jeg på middagsbesøk hos svigers,går noen ganger på kaffe til mine foreldre men det er ikke ofte. Og noen ganger har jeg barnebarnet mitt, det er kjekt selv om jeg blir sliten etterpå. Men skulle ønske jeg klarte mer da, men det er vel ikke så verst dette?

 

[Nicklusheletida]

7 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg vet at jeg er dårlig der. Jeg er en person som føler behov for mye alenetid. Jeg føler meg ensom i grupper med mennesker, og har nok med å ha få personer rundt meg om gangen. Det er ikke alle som kan forstå det. Men jeg har et innholdsrikt liv som jeg har det. Har gått på syklubber / strikkeklubber/ i idettslag / osv, men jeg kjeder meg og føler meg ensom i de gruppene. Men når jeg gjør det jeg vil: være alene på fritiden, være med familie, kose meg med film, trening osv, .. ja da har jeg det fint  . 

Jeg liker heller ikke å gå ut på byen og barpuber osv. Det er ikke meg. Leser om folk på facebook som er ute på flere barer for uken selv om de er over 40. 

Mulig jeg mangler litt det å kommunisere og være modig i sosiale sammenhenger pga jeg er som jeg er.. vet ikke. 

Hvordan er ditt liv når det gjelder det sosialmessige?

 

For meg har venner blitt viktigere og viktigere. 

Ungene har blitt voksne ( bare en attpåklatt igjen på 16) Foreldre blir borte etter hvert. 

Venner blir veldig viktig i årene fremover nå, så jeg er bevisst på å bygge nettverk. Jeg liker å invitere venner hjem på middag eller møte de på middag og vin ute på byen.

Synes det er koselig, men synes det er koseligst med bare noen få. F.eks med 2 andre par. Trives ikke så godt med for mange jeg heller. 

[Trine]

Eh, jeg kan egentlig bare være sammen med folk som har hund og som syns det er helt greit å ikke prate om så mye annet enn hund, og som heller er ute og trener hunden eller går tur, framfor å drikke kaffe og skravle. Jeg får ikke lett venner og det er egentlig helt greit, for jeg klarer ikke ta meg av dem uansett. Jeg er sosial i en hundeklubb fordi jeg da ikke trenger å snakke om noe annet enn det jeg kan, eller ihvertfall det folk påstår at jeg kan. Jeg er ikke helt overbevist selv bestandig. Men de vil visst ha meg der, for de mener jeg er en ressurs på gruppa. Og det er jo hyggelig, selv om det også er slitsomt.

[Gjest Mina1]

45 minutter siden, Trine skrev:

Eh, jeg kan egentlig bare være sammen med folk som har hund og som syns det er helt greit å ikke prate om så mye annet enn hund, og som heller er ute og trener hunden eller går tur, framfor å drikke kaffe og skravle. Jeg får ikke lett venner og det er egentlig helt greit, for jeg klarer ikke ta meg av dem uansett. Jeg er sosial i en hundeklubb fordi jeg da ikke trenger å snakke om noe annet enn det jeg kan, eller ihvertfall det folk påstår at jeg kan. Jeg er ikke helt overbevist selv bestandig. Men de vil visst ha meg der, for de mener jeg er en ressurs på gruppa. Og det er jo hyggelig, selv om det også er slitsomt.

Jeg får inntrykk her inne at du er en sosial type  . Men du sier at du ikke er så sosial, men du virker sosial. 

[Gjest Mina1]

5 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg treffer noen ganger venner, kan vel stolt si at jeg har tre venner nå og de er greie  Vi går hjem til hverandre og noen ganger går vi ut og spiser, det er koselig men ikke når jeg er dårlig da. Blir sliten etterpå men det er verdt det  Og av og til er jeg på middagsbesøk hos svigers,går noen ganger på kaffe til mine foreldre men det er ikke ofte. Og noen ganger har jeg barnebarnet mitt, det er kjekt selv om jeg blir sliten etterpå. Men skulle ønske jeg klarte mer da, men det er vel ikke så verst dette?

 

Jeg synes at du er flink  . 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg synes at du er flink  . 

Takk for det  Er ikke sånn at jeg gjør det så ofte da, men jeg gjør det iallefall. Så "Mean dreams" på netflix nå, den var bra  

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk for det  Er ikke sånn at jeg gjør det så ofte da, men jeg gjør det iallefall. Så "Mean dreams" på netflix nå, den var bra  

Takk for tips  . 

Jeg er helt klart og tydelig veldig usosial. Men i dag har jeg vært ute hos min søster. Og da sosialiserte jeg meg jo litt  . Fortalte dem om de plagene jeg sliter med da, men de sier at de merker ingenting på meg. De sier at jeg virker helt frisk i måten jeg oppfører meg på og er på.. så noe positivt var det å høre i at de tikke merkes utad...

Endret 3. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Takk for tips  . 

Jeg er helt klart og tydelig veldig usosial. Men i dag har jeg vært ute hos min søster. Og da sosialiserte jeg meg jo litt  . Fortalte dem om de plagene jeg sliter med da, men de sier at de merker ingenting på meg. De sier at jeg virker helt frisk i måten jeg oppfører meg på og er på..

Ok  Nei er ikke så veldig sosial jeg heller men det hender jo, i dag var jeg på middag hos svigers. Tok tre vival, det er skummelt nå for det begynner å bli tomt. Får prøve med cider da. Var på besøk du og i dag ja? Tror nok ikke folk merker noe på meg heller,bortsett fra at jeg er stille. De kan ikke se på utsiden hvordan vi har det på innsiden  

Ps: Tøft av deg å fortelle om det (Y) 

Endret 3. november 2017 av stjernestøv

[Gjest Mina1]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok  Nei er ikke så veldig sosial jeg heller men det hender jo, i dag var jeg på middag hos svigers. Tok tre vival, det er skummelt nå for det begynner å bli tomt. Får prøve med cider da. Var på besøk du og i dag ja? Tror nok ikke folk merker noe på meg heller,bortsett fra at jeg er stille. De kan ikke se på utsiden hvordan vi har det på innsiden  

Jeg prøve med øl nå  hehe. To øl i kveld. Håper det hjelper med cider for deg. 
Men i dag følte jeg meg helt frisk for tvangstankene  . Helt frisk, og det er fantastisk med sånne dager!!!!. Min søster er utdannet og har vært innom psykriatri, og påstår at hun mener at jeg kan klare å få til alt bare jeg vil. Det er kun viljen, sier hun. Hun ser ikke problemer ellers i det, men jeg kan iblant føle at jeg blir veldig full i surr... og at jeg kan tenke for mye.. dvele for mye og engste meg for mye.. men det sees kanskje ikke på utsiden over hvordan man har det? . Men må si : i dag hadde jeg en helt fin dag!. Ingen tvangstanker og frisk!. Men i løpet av helgen regner jeg med å få det tilbake, men håper jo å bli kvitt det. 

Jeg tror dere på forumet har sett mer av mine indre tanker enn hva min søster har.. 

Endret 3. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg prøve med øl nå  hehe. To øl i kveld. Håper det hjelper med cider for deg. 
Men i dag følte jeg meg helt frisk for tvangstankene  . Helt frisk, og det er fantastisk med sånne dager!!!!. Min søster er utdannet og har vært innom psykriatri, og påstår at hun mener at jeg kan klare å få til alt bare jeg vil. Det er kun viljen, sier hun. Hun ser ikke problemer ellers i det, men jeg kan iblant føle at jeg blir veldig full i surr... og at jeg kan tenke for mye.. dvele for mye og engste meg for mye.. men det sees kanskje ikke på utsiden over hvordan man har det? . Men må si : i dag hadde jeg en helt fin dag!. Ingen tvangstanker og frisk!. Men i løpet av helgen regner jeg med å få det tilbake, men håper jo å bli kvitt det. 

Kjekt å høre at du har følt deg bra i dag  Har ikke følt meg så verst jeg heller faktisk, fint med sånne dager. Men ble jo sliten da etter besøket, men det var verdt det. Det er jo kjekt når man føler seg ok, bare lurer på hvordan det går i natt. Noen ganger blir jeg gira av å ha men mennesker å gjøre, lander liksom ikke.