Savner å føle meg lykkelig forelsket

[AnonymBruker]

Jeg savner følelsen av å føle meg lykkelig forelsket. Føler at alle andre finner gjensidig kjærlighet unntaken meg. 

Det som skjer hele tiden er at hver gang jeg forelsker meg ender det i at han plutselig ikke er interessert. Mens når jeg ikke forelsker meg så vil han ha meg. Merkelig greie. 

Går alle rundt lykkelig forelsket hele tiden her inne? Eller er det andre med samme savn? 

Anonymkode: 4287e...32b

[Gjest Xtra]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner følelsen av å føle meg lykkelig forelsket. Føler at alle andre finner gjensidig kjærlighet unntaken meg. 

Det som skjer hele tiden er at hver gang jeg forelsker meg ender det i at han plutselig ikke er interessert. Mens når jeg ikke forelsker meg så vil han ha meg. Merkelig greie. 

Går alle rundt lykkelig forelsket hele tiden her inne? Eller er det andre med samme savn? 

Anonymkode: 4287e...32b

Déjà vu! Akkurat slik følte jeg det faktisk i flere år, det ble liksom aldri klaff.

 

Om et par år har jeg vært gift i 20 år 😉

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Xtra skrev:

Déjà vu! Akkurat slik følte jeg det faktisk i flere år, det ble liksom aldri klaff.

 

Om et par år har jeg vært gift i 20 år 😉

Har du hatt det sånn i ekteskapet?

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Går alle rundt lykkelig forelsket hele tiden her inne?

Anonymkode: 4287e...32b

Ikke akkurat. Blir endelig parterapi om noen dager, og det ser jeg frem til uansett hva enden på visa blir.

[Gjest Xtra]

31 minutter siden, Gargamel skrev:

Har du hatt det sånn i ekteskapet?

Nei, viste til perioden før det, trodde det var innlysende 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Gargamel skrev:

Ikke akkurat. Blir endelig parterapi om noen dager, og det ser jeg frem til uansett hva enden på visa blir.

Ja men forelskelsen varer nok ikke livet ut heller. Altså den går over til å bli glad i..  

Men det å ha ingen å være forelsket i føles iblant tomt ut og.   

Anonymkode: 4287e...32b

[Gjest Gargamel]

30 minutter siden, Xtra skrev:

Nei, viste til perioden før det, trodde det var innlysende 

Ja, det er vel mest logisk det

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg savner følelsen av å føle meg lykkelig forelsket. Føler at alle andre finner gjensidig kjærlighet unntaken meg. 

Det som skjer hele tiden er at hver gang jeg forelsker meg ender det i at han plutselig ikke er interessert. Mens når jeg ikke forelsker meg så vil han ha meg. Merkelig greie. 

Går alle rundt lykkelig forelsket hele tiden her inne? Eller er det andre med samme savn? 

Anonymkode: 4287e...32b

Jeg savner også det å være forelsket, det å ha en spesiell å være glad i.

Tror nok at vi er langt fra alene om å ha det slik. 

Samtidig må jeg si at jeg er mindre ensom nå enn da jeg var gift, føler meg også tryggere nå. Så jeg vet ikke jeg, tror nok at jeg kommer til å forbli singel. Dukker det opp en kandidat, så kan jeg alltid revurdere

[Gjest Mina1]

Det gjelder også å ha det bra med seg selv.

Jeg har vært forelsket noen ganger i livet mitt. Siste gangen jeg var forelsket var i siste forhold. Jeg var veldig forelsket, - trodde jeg da. Men jeg tror at jeg var mer forelsket i illusjonen av hva jeg ønsket å tro at han var for meg, enn hva han var. Jeg skapte et bilde som jeg ikke den dag i dag får til å stemme med virkeligheten. Han dumpet meg fordi hans forelskelse tok slutt for meg pga sin egen usikkerhet til mine følelser (interessen min)  for han i starten. Noe jeg tror er bare tull. 

Jeg har ellers vært forelsket noen ganger i livet mitt. Men jeg har som oftest fått på "tryne" tilbake for å si det sånn. Har fått høre at han ikke er forelsket i meg. Men kommet frem til at jeg selv forelsket meg i illusjoner av noen typer som ikke var slik jeg trodde, så jeg forelsket meg på en måte i hva jeg ønsket å tro de var. Dermed var det ikke en lykkelig forelskelse. 

Å være forelsket er en herlig følelse. Men hvor lenge alt klaffer fra begge kanter er spørsmålene. Dersom en av partene går fordi forelskelsen tar slutt er det spesiellt sårt da. Jeg mener at å være glad i noen betyr mer enn en forelskelse. 

Jeg håper på å bli forelsket igjen, men lykkelig forelsket hvor det er gjensidig. Men har liten tro på det. Men jeg har bestemt meg for å klare meg alene, og dukker han opp så gjør han det. Dukker han ikke opp så gjør han ikke det.  . Jeg gidder ihvertfall ikke jobbe hardt for å lete. 

Endret 6. november 2017 av Mina1

[påskelilje]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg savner følelsen av å føle meg lykkelig forelsket. Føler at alle andre finner gjensidig kjærlighet unntaken meg. 

Det som skjer hele tiden er at hver gang jeg forelsker meg ender det i at han plutselig ikke er interessert. Mens når jeg ikke forelsker meg så vil han ha meg. Merkelig greie. 

Går alle rundt lykkelig forelsket hele tiden her inne? Eller er det andre med samme savn? 

Anonymkode: 4287e...32b

Jeg var lykkelig forelska ganske lenge da jeg ble sammen med mannen min. Men når det var gått noen år, så svevde jeg jo ikke akkurat rundt på rosa skyer hele tiden - og nå er det over 26 år siden vi ble sammen... Er jo glad i ham, men kan godt savne den kriblende herlige følelsen av å være forelska - men den kommer nok ikke tilbake. Det er jo ulempen med å være sammen med samme person hele livet

De fleste jeg kjenner som har vært sammen lenge, har det vel sånn. Litt opp og ned i perioder, men ikke så himla lykkelig forelska akkurat. Men jeg vet ikke det var dette du var ute etter? Er det en bestemt person som du kjenner forelska følelser overfor i perioder, som du er sammen med, eller er du på jakt etter kjæreste? Har ikke så mye å bidra til når det gjelder det siste...

[påskelilje]

1 time siden, Gargamel skrev:

Ikke akkurat. Blir endelig parterapi om noen dager, og det ser jeg frem til uansett hva enden på visa blir.

Godt dere har kommet dit. Håper dere får en behandler dere begge får tillit til.

Veldig viktig å være tydelig og ikke vise noe glansbilde. Først da jeg klarte å sette ord på det som ikke funket hos oss på familievernkontoret, klarte vi å vri skuta. Alt er ikke alltid idyll nå heller, men vi fikk ordnet opp i noen viktige ting for oss, og har det mye bedre enn for to år siden. Da var det mørkt.

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg var lykkelig forelska ganske lenge da jeg ble sammen med mannen min. Men når det var gått noen år, så svevde jeg jo ikke akkurat rundt på rosa skyer hele tiden - og nå er det over 26 år siden vi ble sammen... Er jo glad i ham, men kan godt savne den kriblende herlige følelsen av å være forelska - men den kommer nok ikke tilbake. Det er jo ulempen med å være sammen med samme person hele livet

De fleste jeg kjenner som har vært sammen lenge, har det vel sånn. Litt opp og ned i perioder, men ikke så himla lykkelig forelska akkurat. Men jeg vet ikke det var dette du var ute etter? Er det en bestemt person som du kjenner forelska følelser overfor i perioder, som du er sammen med, eller er du på jakt etter kjæreste? Har ikke så mye å bidra til når det gjelder det siste...

Det er meg som skriver innlegget. Glemte å ta på anonymfunksjonen isted. Jeg er singel, men jeg savner å føle meg forelsket hele tiden... altså lykkelig forelsket. Føler at hver gang jeg finner en jeg blir forelsket i så er det ikke gjensidig fra hans side. Alt det virker jo så helt umullig. Men det å bli glad i noen føler jeg er sterkere enn enhver forelskelse til syvende og sist  .

Jeg orker ikke å jakte etter det lenger, men såklart får jeg følelser av savn.  Jeg ser hva som skjer. Forsøker å finne ro i den situasjon jeg er i,  uten mann  . Men savner etter følelsen av en lykkelig forelskelse. Og forsøker å innbille meg hvordan den må være om den er gjensidig... Noe jeg aldri har opplevd. Jo noen påsto den varte en stund med meg, men den har vært utrygg og den har ikke vart lenge i gjensidighet. Har ikke kunne nyte en gjensidig forelskelse i lengre løp. Og så tenker jeg : tenk å oppleve en trygg gjensidig forelskelse.. hvordan må det føles... osv... 

Endret 6. november 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Godt dere har kommet dit. Håper dere får en behandler dere begge får tillit til.

Veldig viktig å være tydelig og ikke vise noe glansbilde. Først da jeg klarte å sette ord på det som ikke funket hos oss på familievernkontoret, klarte vi å vri skuta. Alt er ikke alltid idyll nå heller, men vi fikk ordnet opp i noen viktige ting for oss, og har det mye bedre enn for to år siden. Da var det mørkt.

Håper det går bra, ja. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om det, men når det gjelder måten vi snakker om ting blir det fort "blame game" hvor ting svartmales mest mulig og bagateller blåses opp. Altså har det ikke blitt noe bedre av å snakke om ting. Håper en tredjeperson klarer å vri det over i et bedre spor.

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Håper det går bra, ja. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om det, men når det gjelder måten vi snakker om ting blir det fort "blame game" hvor ting svartmales mest mulig og bagateller blåses opp. Altså har det ikke blitt noe bedre av å snakke om ting. Håper en tredjeperson klarer å vri det over i et bedre spor.

På familievernkontoret var vi jo litt høfligere og kunne ikke avbryte hverandre. Utfordringen var jo etterpå da vi satte oss i bilen for å kjøre hjem. Vi vil nok aldri skilles men kan jo få hjelp til å leve bedre sammen for det. Jeg er jo ikke stormforelsket etter å ha vært sammen i over 25 år men jeg føler en sterk lojalitet og tilhørighet til min mann. Bare vet at det er oss to liksom. Lurt å søke hjelp. Legg stoltheten og trangen til å forsvare deg hjemme og tål å ta imot den andre. 

Anonymkode: 654ea...0f9