Avtaler dater med nye menn, men det er en bremse i meg

[AnonymBruker]

Jeg har igjen vært dum å avtalt dater med menn i dag. På fritdagen min... Jeg har funnet ut at det går ikke. Jeg kan ikke gå på dater igjen nå. Jeg er for sårbar til det. Har opplevd mye nedturer og det sitter i meg ennå. Men vet at det var dumt å avtale... Ville du avlyst eller presset deg selv gjennom det? 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har igjen vært dum å avtalt dater med menn i dag.

Med flere? 

Anonymkode: cb85a...f65

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med flere? 

Anonymkode: cb85a...f65

ja, to samtidig.. jeg var idiot... skulle liksom sette igang igjen å se om jeg fant meg en type, men men nå orker jeg ikke å date i det hele tatt. Ser jeg behøver litt tid på meg. Jeg er ikke klar for det. 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med flere? 

Anonymkode: cb85a...f65

altså jeg har lite fridager, og tenkte at jeg skulle ta en date på morningen og en på kvelden.. men det ble ingen. Det ble jo feil å gjøre det slik og... Og jeg er rett og slett ikke klar uansett.... 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

Frisk satsning.To på en dag.  Jeg går ikke på 2 i året en gang.

Anonymkode: 75be4...5c6

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har igjen vært dum å avtalt dater med menn i dag. På fritdagen min... Jeg har funnet ut at det går ikke. Jeg kan ikke gå på dater igjen nå. Jeg er for sårbar til det. Har opplevd mye nedturer og det sitter i meg ennå. Men vet at det var dumt å avtale... Ville du avlyst eller presset deg selv gjennom det? 

Anonymkode: 77a0a...283

Avlys. Det er jo ikke riktig mot de mennene du driver og dater heller når du overhodet ikke er klar til å møte noen på lenge ennå.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Lillemus skrev:

Avlys. Det er jo ikke riktig mot de mennene du driver og dater heller når du overhodet ikke er klar til å møte noen på lenge ennå.

Jeg avlyste. Det funker ikke for meg å date i den sårbare situasjonen jeg er i. Men det gikk fint. De vil fortsatt møte meg men situasjonen tilsier at jeg er for sårbar og kan ikke utsette meg for det  

Anonymkode: 77a0a...283

[påskelilje]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avlyste. Det funker ikke for meg å date i den sårbare situasjonen jeg er i. Men det gikk fint. De vil fortsatt møte meg men situasjonen tilsier at jeg er for sårbar og kan ikke utsette meg for det  

Anonymkode: 77a0a...283

Da dropper du alle sånne avtaler fremover, ikke sant? Nå skal du ta tak i det som er vanskelig SAMMEN med en fagperson, ikke sant? Og da er det ikke noe lurt å bruke energi på dating.

[AnonymBruker]

Jeg er lysten på å forsøke å date, og se om jeg finner den rette, men samtidig ser jeg at jeg har behov for å stabilisere livet mit først ja. Få mer ro over alt som har vært, og finne meg selv.  

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

17 minutter siden, påskelilje skrev:

Da dropper du alle sånne avtaler fremover, ikke sant? Nå skal du ta tak i det som er vanskelig SAMMEN med en fagperson, ikke sant? Og da er det ikke noe lurt å bruke energi på dating.

Så jepp jeg velger faktisk å avstå dating pga situasjonene mine. Jeg har mer ro med å avstå  

Anonymkode: 77a0a...283

[Caprioli]

Det jeg ikke forstår, TS, (og her må du tilgi meg for at det høres kynisk ut) er hvordan du på en side sier du har problemer med å jobbe selv redusert, for så i neste øyeblikk avtale to dater på fridagen din.

Du behøver ikke si noe om det her, men synes du kan tenke over det.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Caprioli skrev:

Det jeg ikke forstår, TS, (og her må du tilgi meg for at det høres kynisk ut) er hvordan du på en side sier du har problemer med å jobbe selv redusert, for så i neste øyeblikk avtale to dater på fridagen din.

Du behøver ikke si noe om det her, men synes du kan tenke over det.

Jeg avtaler for å presse meg selv slik som jeg gjør på jobben... altså presse meg selv til å leve mest mulig normalt. Jeg sliter meg gjennom jobben, og jeg sliter meg gjennom hverdagene .. men jeg presser meg selv til å leve normalt tross at jeg sliter hele tiden med kronisk angst. 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Caprioli skrev:

Det jeg ikke forstår, TS, (og her må du tilgi meg for at det høres kynisk ut) er hvordan du på en side sier du har problemer med å jobbe selv redusert, for så i neste øyeblikk avtale to dater på fridagen din.

Du behøver ikke si noe om det her, men synes du kan tenke over det.

Det er nok vanskelig å se det. Men foreks i den tiden jeg var i forhold også så slet jeg med angst og tvangstanker og kunne foreks sitte på kino, gå ut i selskap med vedkommende men så fikk jeg slik film i hodet selv om jeg gjorde alt det. Det var tøfft, og jeg latet som ingenting. Har det slik hvor jeg enn er. Om jeg er på jobb, om jeg er på date, om jeg er i forhold , osv... Men egentlig så vil jeg helst skjerme meg selv, og ligge på sofaen, men jeg presser meg selv til det ytterste... og det krever ekstremt mye av meg.. det føles som å reise seg av rullestolen selv om man hører til i rullestolen.. forstår du nå?  De som har omgått meg har sagt at de ikke har merket noe til dette. Kun min ekssamboer for han fortalte jeg det til. Da forsto han hva jeg slet med, og hvor tungt det måtte være. 

Anonymkode: 77a0a...283

[Caprioli]

Jeg har ikke noe vansker med å se eller forstå handlingsmønsteret, hadde bare lyst å poengtere at det er lett å se "galskapen" i det, utenfra.

Jeg kjenner forøvrig for min del at jeg har litt vanskelig for å én dag skulle gi råd og trøst for dårlig helsesituasjon, og så prøve å gjøre det samme angående to avtalte dater den neste.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Caprioli skrev:

Jeg har ikke noe vansker med å se eller forstå handlingsmønsteret, hadde bare lyst å poengtere at det er lett å se "galskapen" i det, utenfra.

Jeg kjenner forøvrig for min del at jeg har litt vanskelig for å én dag skulle gi råd og trøst for dårlig helsesituasjon, og så prøve å gjøre det samme angående to avtalte dater den neste.

Nesten alle som jeg har fortalt om dette til i virkeligheten utenfor nettet tror meg ikke. De sier at jeg går helt normalt rundt. Du fungerer jo. Du trener. Du prater. Du ser glad ut og du kan alt du vil sier de. Ja jeg  går foreks rundt kronisk med redsel og panikk for de bildene / filmene jeg iblant får... . Men jeg vet det er bare tankene som lager bildene og filmene.. Og jeg presser meg selv til å gjøre ting/ fungere best mulig utifra det. Vil jo ha et liv. Da jeg var i tjueårene gjorde jeg det motsatte. Jeg lå meg ned i sengen eller på sofaen stadigvekk pga dette. Men jeg har kommet frem til at det gjorde ikke saken bedre men verre. 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Caprioli skrev:

Jeg har ikke noe vansker med å se eller forstå handlingsmønsteret, hadde bare lyst å poengtere at det er lett å se "galskapen" i det, utenfra.

Jeg kjenner forøvrig for min del at jeg har litt vanskelig for å én dag skulle gi råd og trøst for dårlig helsesituasjon, og så prøve å gjøre det samme angående to avtalte dater den neste.

Og egentlig føler jeg at jeg jobber imponerende hardt med å holde meg gående til å late som alt er bra på den måten jeg gjør. Jeg synes at jeg er flink sånn sett

Anonymkode: 77a0a...283

[Gjest Gargamel]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og egentlig føler jeg at jeg jobber imponerende hardt med å holde meg gående til å late som alt er bra på den måten jeg gjør. Jeg synes at jeg er flink sånn sett

Anonymkode: 77a0a...283

Ja, du får fortsette med det. Jeg tror ikke løsningen for deg er å frigjøre tid til å sitte alene og tenke.

Jeg mener det er nødvendig å holde en del problemer inni seg mesteparten av tiden, hvis man skal fungere. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Ja, du får fortsette med det. Jeg tror ikke løsningen for deg er å frigjøre tid til å sitte alene og tenke.

Jeg mener det er nødvendig å holde en del problemer inni seg mesteparten av tiden, hvis man skal fungere. 

Det er sant. Jeg følte meg mye sykere i tjueårene pga jeg valgte taktikker som løsninger som det å bare sitte i sofaen lamslått pga angsten osv. Jeg har følt meg mye friskere av å være i aktivitet og forsøke å gjøre ting som jeg ønsker og å gå etter mine mål tross at jeg føler meg som en som sitter i "rullestol" men allikevel presser seg til å gå. Det er virkelig krevende men jeg har det bedre med å ha et liv enn å sykeliggjøre meg fullstendig. Det er det mange synes er rart. Altså det at jeg fungerer tross de virkelig belastende kroniske plagene mine. De er tøffe og jeg er selv imponert av at jeg kjemper slik jeg gjør altså at jeg ikke lar meg stoppe av de. 

 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

1 time siden, Gargamel skrev:

Ja, du får fortsette med det. Jeg tror ikke løsningen for deg er å frigjøre tid til å sitte alene og tenke.

Jeg mener det er nødvendig å holde en del problemer inni seg mesteparten av tiden, hvis man skal fungere. 

Jeg tror faktisk at det er fåtall som hadde klart å fungere aå normalt som jeg gjør med den typen plager som jeg har. Sikker på at de fleste rundt meg ville vært sjokket om de fikk være meg og skulle fungere en uke med de plagene. Da ville nok de beundret meg. Men målet er å bli kvitt de såklart. 

Anonymkode: 77a0a...283

[AnonymBruker]

Men en ting til : jeg er ekstra sårbar pga plagene mine. Og å utsette meg selv for belastende ting kan gjøre meg sykere for en stund. Og det er den risikoen som er skummel. 

Ingen vet helt hvordan det er å være meg. Men jeg tror faktisk at dere hadde beundret meg for at jeg fungerer ganske så normalt med tanke på lidelsen min. Det er nok derfor mange stiller meg spørsmål om hvordan jeg faktisk klarer det. Det er en kamp. 

Anonymkode: 77a0a...283