Kan årsaken til at jeg ikke orker å søke jobb være latskap?

[Trine]

8 timer siden, Mina1 skrev:

Mulig at han hadde tenkt å prate ut med meg og at jeg burde istedet for å sende smser / mailer når han ikke ville ha mer med meg å gjøre etter sex... Så burde jeg ha ventet på han uten å sende sms å se om han kom tilbake istedet for å sende en haug med etterlysninger. Jeg sendte etterlysninger om å prate ut fordi han bare kaller meg patetisk rett etter sex på mail og så ville han ikke prate om det og bare skrev at han ikke ville vite av meg. Men okei mulig alt er min skyld og at dette er en bra mann. 

Som du sier jeg ble anmeldt. Og siden det var han som anmeldte meg så er alt min feil mest sannsynlig, sett i andres øyne sikkert. 

Men i mine øyne så det ut som om han ikke var ferdig med ekssamboer som han traff iblant og at han ville leke med en ny. Og fant en grei måte å kvitte seg med meg på. 

Å herregud!!!! Du har en helt ekstrem måte å tolke andres innlegg på. Kan du ikke begynne å lese det andre skriver og slutte å legge noe mer i det, enn akkurat hva det står. Hvorfor må det være sånn at alt er din skyld så fort noen kommer med en litt kritisk kommentar?

[Gjest Mina1]

1 time siden, frosken skrev:

Du har de siste månedene gjentatt omtrent det samme utallige ganger, og du har også fått uendelig mange bekreftelser på hva folk her inne mener om situasjonen. Jeg skulle ønske at folk sluttet å svare deg; det kan umulig bidra konstruktivt at dette fortsetter. 

Jeg skal slutte å skrive om det. Jeg har slitt med å gjenta meg selv fordi jeg gikk desverre i en vond negativ  sirkel etter bruddet. Og fordi jeg trodde de anonyme brukerne som kommenterer ikke hadde fått med seg hva jeg pratet om. Beklager. 

Endret 29. november 2017 av Mina1

[sirop1365381324]

Hvordan gikk det til legen? Hadde du ikke time i slutten av denne måneden?

[AnonymBruker]

Husk at du er den yngre garde ikke gi opp. Det kan åpne seg muligheter som man ikke ser i øyeblikket.😊

Selv får jeg kanskje en telefon fra nav over jul med spørsmål om hva som skjer i min sak.

Jeg har liten tro på at jeg kimer tilbake i vanlig arbeidsliv dessverre. Det kan bare bli for mye for alle.

Men lat er jeg ikke så mye mere enn andre. Jeg har av og til vært inne på den tanken at jeg ikke er kommet lenger eller fått bedre skoleresultater av den grunn men jeg tror ikke lenger det.

Men jeg er nok kanskje noe mer forsiktig ofte enn mange. Ikke lyst på høy risiko i noe. ( det var  litt annerledes når jeg ennå var ung)

Man vet ofte så veldig lite.Alt er så usikkert og blir det mere og mere som jeg opplever.  Tingene snus ofte opp ned på et døgn.

Anonymkode: 79fc4...bdd

[AnonymBruker]

Man må bare ikke gi opp. Man kan ofte tilrettelegge og bruke mekaniske hjelpemiddel til så mye. Den som leter den finner tror jeg.😊

Anonymkode: 79fc4...bdd

[FGT]

Klart det kan være latskap, men det er  jo greit å vite det i tilfelle,  for da kan en gjøre noe med det .

[Gjest Mina1]

20 timer siden, sirop1365381324 skrev:

Hvordan gikk det til legen? Hadde du ikke time i slutten av denne måneden?

Jeg har vært hos legen i dag. Fortalte om hvordan det var. Legen mener at jeg har en slags angstnevrose med tankekjør/ tvangstanker/ panikkangst/ panikkanfall. Dette var noe som kan stamme fra opplevelser i barndommen/ andre opplevelser/ i tillegg til vonde brudd/ avvisninger og vanskelige livssituasjoner øker sårbarheten, og forsterker angsten. Dette gir plagsomme bilder, men bildene kommer av at jeg ikke har en indre ro. 

Det som jeg fikk beskjed om skulle forsøkes var å først og fremst presse meg selv til å se om jeg klarer å endre på noe av livssituasjonen min. Jeg jobber mye på feile tider av døgnet. Dermed mener legen at den rytmen må fikses på. Jeg får ikke sjans å sosialisere meg, leve et normalt liv pga det. Jeg har fått beskjed om at jeg skal forsøke å presse meg selv inn på pcen å søke jobb.  Sette av gjerne en fast bestemt tid til jobbsøkingen.  Jeg har fått beskjed om å forsøke å se hvor mye jeg får gjort i løpet av dagen med tanke på angsten jeg har. Og notere meg det. Jeg fikk beskjed om at jeg må forsøke å tenke på at livet er ukontrollerbart. Og at jeg ikke kan ha kontroll over alt. 

Fortalte litt om bruddet. Han sa at 1-2 år er innafor normalen i tid å regne for terapeuter for kjærlighetssorg. Han mener at dette bruddet var et veldig vondt og vanskelig brudd. Og at det er forståelig at det ble veldig vanskelig for meg etterpå med tanke på situasjonene i denne spesielle settingen. Men at det virker som om jeg er kommet lenger enn før. Og at det er viktig at jeg ikke klandrer meg selv for bruddet. 

Fikk beskjed om å ikke utsette meg for mye press og stress. Men jeg skal forsøke å begynne med å søke jobb, og jeg skal jobbe litt mindre sent enn jeg gjør nå. Skal på ny time i starten av året for å se hvordan det går etter å ha forsøkt visse råd/ endringer. Legen mener at det ikke skal mye til for at jeg skal kunne klare dette. Han ville ikke gi meg medisiner med det første, siden jeg har fått sterke reaksjoner og bare blitt forverret på medsiner før. 

Jeg har ny time i starten av januar. Hvis jeg slet mye så skulle jeg få en time før. 

Ja, så får jeg se hvordan dette vil gå, om jeg følger legens råd.   

 

Endret 30. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

45 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har vært hos legen i dag. Fortalte om hvordan det var. Legen mener at jeg har en slags angstnevrose med tankekjør/ tvangstanker/ panikkangst/ panikkanfall. Dette var noe som kan stamme fra opplevelser i barndommen/ andre opplevelser/ i tillegg til vonde brudd/ avvisninger og vanskelige livssituasjoner øker sårbarheten, og forsterker angsten. Dette gir plagsomme bilder, men bildene kommer av at jeg ikke har en indre ro. 

Det som jeg fikk beskjed om skulle forsøkes var å først og fremst presse meg selv til å se om jeg klarer å endre på noe av livssituasjonen min. Jeg jobber mye på feile tider av døgnet. Dermed mener legen at den rytmen må fikses på. Jeg får ikke sjans å sosialisere meg, leve et normalt liv pga det. Jeg har fått beskjed om at jeg skal forsøke å presse meg selv inn på pcen å søke jobb.  Sette av gjerne en fast bestemt tid til jobbsøkingen.  Jeg har fått beskjed om å forsøke å se hvor mye jeg får gjort i løpet av dagen med tanke på angsten jeg har. Og notere meg det. Jeg fikk beskjed om at jeg må forsøke å tenke på at livet er ukontrollerbart. Og at jeg ikke kan ha kontroll over alt. 

Fortalte litt om bruddet. Han sa at 1-2 år er innafor normalen i tid å regne for terapeuter for kjærlighetssorg. Han mener at dette bruddet var et veldig vondt og vanskelig brudd. Og at det er forståelig at det ble veldig vanskelig for meg etterpå med tanke på situasjonene i denne spesielle settingen. Men at det virker som om jeg er kommet lenger enn før. Og at det er viktig at jeg ikke klandrer meg selv for bruddet. 

Fikk beskjed om å ikke utsette meg for mye press og stress. Men jeg skal forsøke å begynne med å søke jobb, og jeg skal jobbe litt mindre sent enn jeg gjør nå. Skal på ny time i starten av året for å se hvordan det går etter å ha forsøkt visse råd/ endringer. Legen mener at det ikke skal mye til for at jeg skal kunne klare dette. Han ville ikke gi meg medisiner med det første, siden jeg har fått sterke reaksjoner og bare blitt forverret på medsiner før. 

Jeg har ny time i starten av januar. Hvis jeg slet mye så skulle jeg få en time før. 

Ja, så får jeg se hvordan dette vil gå, om jeg følger legens råd.   

 

Så flott at du kom deg til legen  Du får prøve deg frem nå da med rådene. 

[Gjest Mina1]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Så flott at du kom deg til legen  Du får prøve deg frem nå da med rådene. 

Jeg skal gjøre det. Legen mener at jeg får veldig mye til, og at det høres ut som om jeg klarer å fungere normalt med fritidsinteresser, andre aktiviteter osv. Han mener faktisk at det er ganske normale reaksjoner jeg har fått med tanke på at jeg har vært igjennom en del i tillegg. Og at det å føle seg opp- og ned, og dårlig innimellom er helt normalt i den sammenheng. Hver jobbsøknad jeg sender skal være en seier om at jeg klarer å få sendt søknadene. Det viktige er å ikke ramle i negative tanker, og ta skyld på meg for noe sa han. Alle kan ramle litt i livskriser og i visse situasjoner/ hendelser i livet. 

Ja vi får se om jeg virkelig klarer å ta tak , stjernestøv. Hvis ikke så må han se om jeg trenger terapi.  

Synes du dette høres greit ut? 

Endret 30. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

9 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg skal gjøre det. Legen mener at jeg får veldig mye til, og at det høres ut som om jeg klarer å fungere normalt med fritidsinteresser, andre aktiviteter osv. Han mener faktisk at det er ganske normale reaksjoner jeg har fått med tanke på at jeg har vært igjennom en del i tillegg. Og at det å føle seg opp- og ned, og dårlig innimellom er helt normalt i den sammenheng. Hver jobbsøknad jeg sender skal være en seier om at jeg klarer å få sendt søknadene. Det viktige er å ikke ramle i negative tanker, og ta skyld på meg for noe sa han. Alle kan ramle litt i livskriser og i visse situasjoner/ hendelser i livet. 

Ja vi får se om jeg virkelig klarer å ta tak , stjernestøv. Hvis ikke så må han se om jeg trenger terapi.  

Synes du dette høres greit ut? 

Jo det høres greit ut, men syns han kunne henvist deg til psykolog så du hadde fått litt drahjelp. Men han mente vel ikke det var nødvendig da i første omgang, du får se hvordan det går. Masse lykke til

[Gjest Mina1]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jo det høres greit ut, men syns han kunne henvist deg til psykolog så du hadde fått litt drahjelp. Men han mente vel ikke det var nødvendig da i første omgang, du får se hvordan det går. Masse lykke til

Takk Han mente at livssituasjonen jeg har havnet i har blitt en negativ spiral på en måte. Det ble jo tungt å slite med dårlig økonomi, en jobb med bare sene vakter ( på fritiden får jeg ikke sosialisert meg slik andre kan pga det), og i tillegg så ble det desto vanskeligere når jeg opplever et brudd på toppen av det. Alt stoppet på en måte opp.  Og når jeg prøver igjen å komme meg ut på date og gå videre så opplever jeg en del avvisninger. Han mente at det er normalt å føle de følelsene jeg gjorde i de situasjonene. Og at å føle seg uvel er helt normal når man opplever det. Men at det gjelder å bruke en måned nå til å forsøke å rette opp i noe av det som kan gi meg styrke og det er å sende jobbsøknader, slik at det blir lettere for meg økonomisk på toppen av alt sammen. Er man ressurssterk så blir det meste lettere påsto han. Jeg får begynne med å se etter jobber selv om det er tungt. Og dersom tankekjøret hindrer meg så må noe gjøres sa han. Så da får vi se om jeg klarer dette. Skal gå på NAV nå å se etter jobber slik jeg ser at jeg er i gang. 

Endret 30. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

46 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jo det høres greit ut, men syns han kunne henvist deg til psykolog så du hadde fått litt drahjelp. Men han mente vel ikke det var nødvendig da i første omgang, du får se hvordan det går. Masse lykke til

Var inne å så på jobber, men det er virkelig ikke lett når jeg finner de fleste jobber i området hvor eksen min ferdes... Jeg takler jo ikke tanken på å treffe på han igjen.... Så jeg må jo se etter jobber i utkanten av byen, og der var det virkelig ikke mange jobber innenfor det jeg kan jobbe som. Så lett er det ikke  . Men jeg får notere meg problemet å ta det med til lege ved neste time. Har iallefall vært inne å sett på NAV sine sider, men fant ingen interessante ledige stillinger i første omgang. Men jeg får fortsette. Tilslutt du,dukker det nok opp noe å søke på  . 

Endret 30. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

20 minutter siden, Mina1 skrev:

Takk Han mente at livssituasjonen jeg har havnet i har blitt en negativ spiral på en måte. Det ble jo tungt å slite med dårlig økonomi, en jobb med bare sene vakter ( på fritiden får jeg ikke sosialisert meg slik andre kan pga det), og i tillegg så ble det desto vanskeligere når jeg opplever et brudd på toppen av det. Alt stoppet på en måte opp.  Og når jeg prøver igjen å komme meg ut på date og gå videre så opplever jeg en del avvisninger. Han mente at det er normalt å føle de følelsene jeg gjorde i de situasjonene. Og at å føle seg uvel er helt normal når man opplever det. Men at det gjelder å bruke en måned nå til å forsøke å rette opp i noe av det som kan gi meg styrke og det er å sende jobbsøknader, slik at det blir lettere for meg økonomisk på toppen av alt sammen. Er man ressurssterk så blir det meste lettere påsto han. Jeg får begynne med å se etter jobber selv om det er tungt. Og dersom tankekjøret hindrer meg så må noe gjøres sa han. Så da får vi se om jeg klarer dette. Skal gå på NAV nå å se etter jobber slik jeg ser at jeg er i gang. 

Ja det er nok naturlige reaksjoner på vanskelige ting. Det har vært mye det hos meg og. 

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er nok naturlige reaksjoner på vanskelige ting. Det har vært mye det hos meg og. 

Huff.. ja ..... det skal ikke være lett. Ja hadde livet vært så enkelt så hadde vi nok ikke slitt på denne måten. Fikk du samme beskjed som meg ved første legetime? Mente legen at du kunne gi det et iherdig forsøk på å ta tak i livet ditt litt selv til å begynne med samt notere ned ting som ble vanskelig på veien? 

Jeg tror at de fleste som havner i psykriatrien havner dit, pga vanskelige livssituasjoner / vanskelige ting som de har opplevd som har satt spor i dem. 

Endret 30. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

9 minutter siden, Mina1 skrev:

Fikk du samme beskjed som meg ved første legetime? Mente legen at du kunne gi det et iherdig forsøk på å ta tak i livet ditt litt selv til å begynne med samt notere ned ting som ble vanskelig på veien? 

Jeg tror at de fleste som havner i psykriatrien havner dit, pga vanskelige livssituasjoner / vanskelige ting som de har opplevd som har satt spor i dem. 

Nei har blitt henvist til psykolog flere ganger fordi jeg var dårlig psykisk,har vært både til psykologer og sykepleiere. Det har vært en støtte jeg ikke hadde klart meg uten,klarte det ikke på egenhånd. Prøvde jo det og. 

[Gjest Gargamel]

Fint, Mina1. Virker som legen hadde ganske konkrete råd. 

Jeg synes du bør tørre å søke jobber i hele byen selv om du risikerer å møte en viss person. Det er ikke holdbart at du skal unngå hele sentrumsområdet i den store byen du bor i. Du kan ikke la dette begrense deg så mye. 

[Gjest Mina1]

38 minutter siden, Gargamel skrev:

Fint, Mina1. Virker som legen hadde ganske konkrete råd. 

Jeg synes du bør tørre å søke jobber i hele byen selv om du risikerer å møte en viss person. Det er ikke holdbart at du skal unngå hele sentrumsområdet i den store byen du bor i. Du kan ikke la dette begrense deg så mye. 

Jeg er enig med legen om å forsøke å gjennomføre rådene hans. Og notere ned hva jeg klarer å få gjort unna hver dag og hva som jeg eventuellt ikke klarer og hvorfor. 

Legen mener at det samme som han pleier å gjøre : altså at jeg lever et liv der jeg har innhold. Lever ikke et passivt liv. Og at jeg får til å løpe maraton oppi alt står det stor respekt av sa han. Derfor tror han at jeg kan klare dette med litt vilje. 

Jeg møtte et problem da jeg satt å så etter jobber, altså eksen . Jeg ønsker å unngå han så sant jeg kan. Men kom til å tenke på at jeg husket en date jeg ble forelsket i som jeg også ville unngå. Jeg bare gikk dit jeg skulle og valgte å ikke bry meg. Har aldri sett han igjen. Derfor må jeg bare våge å ta sjansen. Møter jeg på han så ignorerer jeg han. Har ikke noe til overs for han uansett så det er bare å se på han som luft om jeg treffer på han. Enig med deg  

[Gjest Kanuttius]

Hent frem marathonjenta og bruk henne til alt dette 👍 jeg skal heie på deg ❤

 

[Nicklusheletida]

18 timer siden, Mina1 skrev:

Takk Han mente at livssituasjonen jeg har havnet i har blitt en negativ spiral på en måte. Det ble jo tungt å slite med dårlig økonomi, en jobb med bare sene vakter ( på fritiden får jeg ikke sosialisert meg slik andre kan pga det), og i tillegg så ble det desto vanskeligere når jeg opplever et brudd på toppen av det. Alt stoppet på en måte opp.  Og når jeg prøver igjen å komme meg ut på date og gå videre så opplever jeg en del avvisninger. Han mente at det er normalt å føle de følelsene jeg gjorde i de situasjonene. Og at å føle seg uvel er helt normal når man opplever det. Men at det gjelder å bruke en måned nå til å forsøke å rette opp i noe av det som kan gi meg styrke og det er å sende jobbsøknader, slik at det blir lettere for meg økonomisk på toppen av alt sammen. Er man ressurssterk så blir det meste lettere påsto han. Jeg får begynne med å se etter jobber selv om det er tungt. Og dersom tankekjøret hindrer meg så må noe gjøres sa han. Så da får vi se om jeg klarer dette. Skal gå på NAV nå å se etter jobber slik jeg ser at jeg er i gang. 

Høres ut som en klok lege

Lykke til med jobbsøking

[Gjest Mina1]

8 timer siden, BamseLiten skrev:

Hent frem marathonjenta og bruk henne til alt dette 👍 jeg skal heie på deg ❤

 

Det eneste jeg må nå er å stå på. Det var faktisk inspirerende å notere ned alt jeg får gjort i løpet av en dag.  

15 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Høres ut som en klok lege

Lykke til med jobbsøking

Takk Jeg har nettopp vært inne å sett på stillingsannonsene igjen. Det koster jo ikke så mye stress bare av å gå inn der. Jeg ble tidligere anpusten på forhånd og var redd hele jobbsøkingen, men nei.. det er jo ikke så mye stress i det.