Gå til innhold
AnonymBruker

Ufrivillig gravid - problemstillinger

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei - jeg har nettopp oppdaget at jeg har blitt uplanlagt (og ufrivillig/uønsket) gravid, noe som selvsagt har utløst en del bekymring og problemstilling jeg håper på (konstruktive og hyggelige...) tilbakemeldinger på. Dette blir langt, men håper noen har litt tid til å lese og svare meg i romjulen... Jeg ønsker ikke å drøfte dette med nære venner da jeg ikke ønsker at dette skal bli kjent per nå.

Først og fremst - jeg har gått på prevensjon (piller) i over 10 år, og har aldri hatt noe ønske om egne barn. Pillene jeg går på har bl.a. bivirkningen at jeg ikke får menstruasjon, noe som stort sett har føltes veldig gunstig men nå også ga litt sjokk siden jeg dermed ikke oppdaget graviditeten før jeg merket at jeg hadde svært ømme bryst og magesmerter utover vanlige "fantom-menssmerter" som jeg er vant til. 

Aller første bekymring er selvsagt at dette ikke var ønsket eller planlagt – og at dette nå skjer med en person jeg ikke er involvert i et romantisk forhold med. Vi har imidlertid hatt et fysisk (og godt vennskapelig, for den saks skyld) forhold i et års tid. Jeg er 100% sikker på at han er faren, da jeg ikke har ligget med noen andre dette rået.

Jeg vet at han heller ikke ønsker barn selv. Av ren praktisk art er jeg nå svært usikker på mange ting - først og fremst om jeg skal beholde barnet eller ikke. Jeg er 33 år gammel, ferdig utdannet, har fast jobb og god inntekt, og føler at jeg ikke kan "unnskylde" meg bort fra ansvar basert på omstendighetene. Samtidig har jeg blitt gravid med en jeg ikke er kjæreste eller samboer med e.l. og som heller ikke ønsker barn.

Annen usikkerhet er knyttet til informasjon - det er juletider og vedkommende er på andre siden av landet hos familie. Bør jeg ringe og si ifra eller vente 1-2 uker til han er tilbake i byen og fortelle ansikt til ansikt. Eventuelt velge å ikke beholde og ikke involvere ham i dette. Om man ikke ønsker barn (og vel da særs ikke uplanlagt) er det kanskje heller dypest sett ønskelig å involveres i alt dette (for ordens skyld: dette er en svært omsorgsfull og hyggelig person, så dette vurderes av hensyn til ham, ikke fordi jeg er redd han lager ubehagelig stemning for meg. Tror bare han kommer til å få helt panikk...).

En annen stor faktor her bekymring rundt fosterets helse: jeg har vært på et par byturer ila. denne perioden jeg ikke har visst at jeg har vært gravid, som involverer en del øl og festrøyking. Jeg vet ikke hvor langt på vei jeg har vært, men gitt at det er minst 1-2 uker siden unnfangelsen, har det i hvert fall vært to kvelder på byen.

Jeg har åpenbart heller ikke tatt folat på forhånd, som jeg vet er viktig i forkant av graviditet. Vurderer å gå til innkjøp nå i vente på hva jeg gjør, bare for å holde meg på den sikre siden.

 

Håper på noen svar og innspill. Jeg synes det er en forferdelig vanskelig situasjon, og klandrer meg selv sterkt for å kan ha gjort noe som har ført til at p-pillene har sviktet (vært dårlig uten å tenke på at disse kan ha blitt kastet opp e.l., tatt for seint en dag uten å ha tenkt videre over det fordi det aldri har vært noe problem i alle disse årene m.m.). Jeg prøver bare å rydde opp i tankekaos og finne en konstruktiv løsning på situasjonen jeg er i, men vil ikke lufte med venner da jeg ikke vil spre dette blant kjente enda.

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

laban

Ikke legg for stor vekt på at du har drukket og røyket litt og ikke spist folat. Det er mange som har gjort verre ting før de fant ut at de var gravide. Følg rådene fra nå av, så går det nok helt bra med fosteret. Du er ikke den eneste som har blitt gravid på p-piller.

Det virker som om du kan bli nokså alene om mye av ansvaret hvis du beholder barnet, så jeg synes du skal tenke over saken mens faren er bortreist og du altså er alene. Så kan du fortelle det når han kommer tilbake - både at du er gravid og hva du tror du sannsynligvis vil gjøre med det. Så får du bruke hans reaksjon til å ta den endelige beslutningen, hvis du fortsatt er i tvil.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ville lagt bort alle bekymringer om fosterets helse. Det at du ikke har hatt blødninger er et svært godt tegn på at fosteret etter all sannsynlighet har det helt strålende til tross for at du ikke har vist at du er gravid. Ca halvparten av alle barn er faktisk ikke planlagt. Så det er derfor mange svangerskap som starter helt likt som ditt. Ikke helt perfekt, men det blir  friske barn av det :)

Folat er anbefalt av myndighetene fordi lite folat kan gi svært alvorlige fosterskader der et enkelt tilskudd gir god sikring mot dette, men stort sett får folk nok folat gjennom kosten. For å være på den sikre siden og sikre alle gravide kvinner anbefaler en tilskudd. Det bør du kjøpe nå og ta frem til uke 12. Men du trenger ikke bekymre deg for at barnet har fått ryggmarksbrokk av at du ikke har tatt folat, for det har det har det mest sannsynlig ikke fått. Når det gjelder røyking og drikking bør du slutte med det med en gang. Men det at du har gjort det er absolutt ikke en grunn til å tro at barnet er skadet: det tar heldigvis en del uker før morkake og navlestreng er utviklet, derfor blir ikke fosteret eksponert for nikotin og alkohol på samme måte så tidlig i svangerskapet som senere, så også den bekymringen kan du legge bort.

Det hele bunner ned til at du må ta avgjørelsen: "Vil jeg ha barn eller ikke?" Pga alderen din, bør du kanskje ta med i beregningen at dersom du vil ha barn, er det kanskje dette barnet her.

Syns barnefaren høres ut som en mann som vil oppføre seg voksent, så i ditt tilfelle er det kanskje en tanke å involvere han men kanskje ta de 1-2 ukene han er borte til egne tanker siden du ikke kan ta det ansikt til ansikt og er redd han kan få panikk?

Men ville umiddelbart prøvd å finne ut hvor langt du er kommet. Ville først tatt en digital graviditetstest om du ikke har gjort det av den typen som viser uker. De er ikke helt nøyaktige med gir et bilde. Hvis den viser 3+ uker, betyr det at du er over 5 svangerskapsuker og kan ha dårligere tid enn du tror til å ta en beslutning. Da bør du enten bestille deg en privat ultralyd eller eventuelt kontakte gynekologisk poliklinikk: si at du er gravid, er usikker på om du vil beholde eller ta abort men ikke vet hvor langt du er kommet. De tar deg da inn til "forsamtale for abort" som er en prat og en UL, der du kan velge å starte en medisinsk hvis du ønsker det etter samtalen eller bare gå derfra og tenke deg om til tettere opp mot abortfristen, eller bare aldri dra tilbake om du beholder. 

Det er svært vanskelig å komme med noen gode råd til deg, siden dette er et av de største livsvalgene man tar og det bare er du som vet hva som er best for deg og ditt liv..Men du kontakte Amathea om du ønsker snakke med noen nøytrale som jobber med problemstillingen du står i nå. 

Anonymkode: 1394a...680

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei – trådstarter her. 

Tusen takk for to fine svar, kjenner allerede en ganske stor lettelse over bare å ha fått luftet det og fått tilbakemeldinger og råd.

Har kjøpt ukestest som jeg tar i morgen tidlig for sikrest/mest nøyaktig resultat. Bekymringen rundt informering var knyttet til dette – redd for å vente for lenge (at det allerede er for seint å ta abort), eller i tilfelle det da når et tidspunkt der jeg må ta avgjørelse om å velge/ikke velge ganske umiddelbart uten å rekke lufte det med ham (og eventuelt gi han litt betenkningstid i tilfelle han skulle føle behov for det, man vet jo aldri når man plutselig står der kanskje). Men det vet jeg mer om i morgen.

Takk for beroligende ord og. Er enig i at jeg bør bruke tiden nå til å tenke for meg selv disse par ukene han er bortreist, og la ham få samtalen ansikt til ansikt. Føles nesten kjipt å måtte gi ham beskjeden uansett utfall, siden jeg vet han (som meg selv) egentlig alltid har vært oppsatt på at et liv som forelder ikke har føltes ønsket eller aktuelt. Men vi er voksne mennesker (han er 36), og  dette er fryktelig angstfylt for begge (jeg er helt i sjokk enda, det er på mange måter det verste som kunne hende meg), så vi får vel prøve å være pragmatiske og realistiske, og det hadde kanskje vært vanskelig å holde dette skjult eller hemmelig senere.

Jeg har enorm respekt for hans følelser rundt dette, og har ingen agenda å pushe for at han skal bli ufrivillig far, men det er noen kvaler rundt  (og ikke minst angst for) å ta abort (selv om jeg ikke har noen motforestillinger mot abort – tankene spinner litt mer når man sitter i det selv). 

 

Takk takk takk, det gjør godt å kunne lufte disse tankene. Vi snakker sammen daglig over sosiale medier m.m. mens han er borte, noe som gjør at det føles rart å late som ingenting, men det føles strengt tatt verre å slippe bomben mens han sitter blant pinnekjøtt og slektninger på andre siden av landet forsåvidt.

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mette Moen, Gynekolog

Jeg synes at du fikk meget fornuftig råd ovenfor. Jeg foreslå også at du tar kontakt med Amathea fortest mulig. De har spesialutdannede sykepleier som du kan diskutere din situasjon med.

I min generasjon som fikk barn for 40-50 år siden, var det ingen som brukte folat, man kjente ikke til at alkohol eller røyk kunne være farlig. Det ble bra barn ut av det. Det at du har brukt p-pille (Cerazette ?) spiller ingen rolle.

 Husk at det er 12 ukers grense for selvbestemt abort, men da du ikke ved hvor langt du er kommet er snarlig ultralyd viktig.

Jeg håper du får en avgjørelse som du kan leve videre med uten å angre.

Vennlig hilsen Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

paperdolly

Begynte på en kommentar, men ser det meste er dekket godt. Lykke til!

Endret av paperdolly
Feil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har vært i kontakt med Ullevål og satt opp første ledige time for undersøkelse og samtale (og evt. abort), som ikke blir før nærmere midten av januar. Det gir i hvert fall en del betenkningstid. Tenker at jeg kontakter Amathea i mellomtiden for å rydde opp i tankene litt.

Antar det ikke har noe for seg å bestille time hos privat klinikk for UL når jeg uansett ikke har time på Ullevål før 10. januar? Digitaltesten viste Gravid 3+.

 

- trådstarter

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mette Moen, Gynekolog

Det lyder som et godt opplegg.

Vennlig hilsen Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Trådstarter igjen her –

Har brukt dagene på å tenke frem og tilbake, og er fremdeles veldig usikker. Han jeg er gravid med kommer tilbake om et par dager, så jeg får snakket med ham forhåpentligvis da eller dagen etter, noe som blir 4-5 dagers tid før jeg skal på gyn.pol.klinikk. for UL og evt. avslutte svangerskapet.

På grunn av omstendighetene (ikke planlagt, har levd usunt før jeg visste jeg var gravid, vi er ikke formelt kjærester og har bare kjent hverandre i ca et år, ikke forberedt, og aldri hatt sterkt ønske om barn) heller jeg mest mot å ikke beholde.

Til tider heller jeg også mot å prøve å beholde fordi det kan gå all den tid vi er voksne, jeg har god jobb, og ting løser seg. Men hver gang jeg er innom tanken på å beholde kommer alle tankene om alt jeg har spist og drukket (masse kaffe, masse øl, festrøyket, spist "fy-mat" som tartar, myke oster osv.) og en veldig sterk angst rundt det at jeg har skadet fosteret og kommer til å få et barn med misdannelser og andre problemer – noe som gjør at jeg føler det å prøve å behodle uansett ikke er et reelt alternativ.

Har lest meg ihjel på nett og konklusjonen fra det er at man ved den slags livsstil utsetter barnet for så mye påkjenning og risiko at man bør ta abort. Dermed føler jeg at jeg egentlig ikke har noe valg egentlig.

Jeg er av den typen som uansett hadde bekymret seg ganske mye for alt under graviditeten, om det så var planlagt og jeg hadde gjort "alt det riktige" på forhånd og underveis. Dermed gir dette en ubeskrivelig sterk angst og mye engstelse rundt hvorvidt dette overhodet kan gå bra i det hele tatt om jeg skulle prøve å beholde.

 

Noen som har noen tanker rundt eller erfaringer med dette?

 

Forøvrig gruer jeg meg helt sinnsykt til tanken på abort og, men noen dager med sterke smerter mot svangerskap og fødsel og evt. sterkt skadet barn er selvsagt ikke sammenlignbart.

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hver gang jeg er innom tanken på å beholde kommer alle tankene om alt jeg har spist og drukket (masse kaffe, masse øl, festrøyket, spist "fy-mat" som tartar, myke oster osv.) og en veldig sterk angst rundt det at jeg har skadet fosteret og kommer til å få et barn med misdannelser og andre problemer

Du sluttet sikkert å røyke og drikke alkohol da du forsto at du var gravid?  Det tar litt tid før "ernæringssystemet" med morkake og navlestreng er etablert og organdannelsen begynner.  Det andre du nevner, trenger du ikke bekymre deg for i det hele tatt.  Ost osv. har med fosterdød å gjøre, og det er veldig sjeldent.  Det er ikke sånn at barnet kommer til å få helseproblemer fordi du spiste det ene eller det andre.  Det er kun røyk og alkohol som kan få slike følger, og da snakker vi om jevn (mis)bruk, ikke noen fester helt i starten av svangerskapet. 

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lest meg i hjel på nett og konklusjonen fra det er at man ved den slags livsstil utsetter barnet for så mye påkjenning og risiko at man bør ta abort. Dermed føler jeg at jeg egentlig ikke har noe valg egentlig.

Hvordan tror du verden hadde sett ut dersom barn ble misdannet eller fikk utviklingsforstyrrelser av kaffe og begrenset nikotininntak?  Hvor mange av de store etterkrigskullene som nå nærmer seg 70 år, tror du hadde mødre som 1) fikk vite at de var gravide omtrent samme dag som de skulle hatt mensen, 2) sluttet å røyke og drikke kaffe øyeblikkelig eller 3) kunne ta noe særlig hensyn til tilstanden sin i hverdagen, enten det gjaldt kosthold eller belastninger?

Jeg er ikke noen innbitt abortmotstander eller noe sånt, jeg er bare litt oppgitt over den frykten internett skaper for gravide.  Folk bor i slummen, i flyktningleir og andre steder under forhold vi ikke kan forestille oss, likevel føder de barn - og selv da går det helt fint med svært mange, så lenge de er i mors mage.  Men her spres det rykter om at man bør ta abort hvis man har spist myk ost og spekemat - det synes jeg er på grensen til galskap.  Husk på at mye av det du finner, kommer fra hysteriske synsere og ikke har noen rot i faglige råd.  (Når ble kaffe farlig, egentlig?) 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For øvrig gruer jeg meg helt sinnssykt til tanken på abort og, men noen dager med sterke smerter mot svangerskap og fødsel og evt. sterkt skadet barn er selvsagt ikke sammenlignbart.

Jeg synes du kan legge tanken på et sterkt skadet barn til side.  Men ellers må du selvfølgelig gjøre det du synes er best.  

Du må vurdere om du vil ha barn (nå), ikke om du vil gjennomgå abort eller fødsel.    

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei igjen

Takk, tror jeg trenger litt korreks, har en dårlig evne til å overanalysere og bekymre meg for alt. Trenger å fjerne den tvilen så det ikke overskygger det som er viktigst - om jeg egentlig ønsker å ha barn nå eller ikke.

I og med at ham er litt eldre enn meg og vi, uansett om vi vil eller ikke, er to om det, så faller vel avgjørelsen basert på hva han føler når han har tenkt litt på saken.

 

(Forøvrig - ja, jeg kuttet selvsagt alt usunt og dumt idet jeg fant ut at jeg var gravid. For sikkerhets skyld, siden jeg ikke har bestemt meg sikkert, tar jeg nå folat, tran, spiser svært sunt og lever så godt jeg kan – eneste usunne nå er vel stresset rundt en uavklart situasjon)

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I og med at ham er litt eldre enn meg og vi, uansett om vi vil eller ikke, er to om det, så faller vel avgjørelsen basert på hva han føler når han har tenkt litt på saken.

 

Føler det er litt farlig å rådgi her, annet enn helt generelt. Det finnes jo ikke noe "rett svar", og avgjørelsen må komme fra deg.

 

Men jeg ville være forsiktig med å basere en så viktig avgjørelse på hva far ønsker. Det er du som skal bære frem barnet, og antakelig du som får brorparten av ansvaret videre, enten avgjørelsen blir den ene eller den andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hei igjen - det kom ut litt feil, det blir selvsagt ikke hans avgjørelse, det blir så absolutt min. Er litt kaotisk i hodet, så formulerer meg litt dårlig.

Mente at avgjørelsen muligens faller litt enklere når vi har snakket. 

Det hjelper forøvrig veldig mye for meg å få luftet her, da jeg har valgt å ikke snakke med venner om dette nå, så jeg setter veldig stor pris på tilbakemeldingene.

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Så bra at du lever som gravid nå.

Ikke la en annen person bestemme hva du skal gjøre i en sånn sak. Menns liv preges bare om en beholder og de velger å gå inn i en aktiv farsrolle og en abort er de som regel for dum til å forstå er en stor sak det også, og har glemt en noensinne var gravid før aborten er over mens en selv preges av begge deler. Så det er viktig at avgjørelsen er din egen. 

Men kanskje du kan begynne å tenke på det å snakke med han etterhvert nå? Han er kanskje tilbake snart nå?

Anonymkode: 1394a...680

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Han er tilbake i byen om et par dager, så velger å vente til da selv om jeg føler det begynner å haste litt med å si ifra dersom jeg skal informere ham og la det få synke inn og evt. la han også få tenketid. Har vel, med litt innspill herfra og, innsett at det er bedre å ta dette når vi sitter sammen ansikt-til-ansikt fremfor telefon/langdistanse.

Kjenner forøvrig på litt dårlig samvittighet ovenfor ham og, vet at dette er litt skrekken hans (selv om han er veldig glad i unger og kjenner på alderen (37 i år) og kanskje kunne tenkt seg unger på sikt - men neppe på denne måten, for å si det mildt). Håper han tar det relativt pent og at vi kan få brukt litt tid på å snakke og tenke på det sammen og. 

 

- Trådstarter

 

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mette Moen, Gynekolog

Lykke til med samtalen. Du bør ikke ta med evt skade på fosteret som grunn til abort, det er det absolutt ikke bakgrunn for

Vennlig hilsen Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei igjen

Takk for alle fine svar. Jeg var hos fastlegen forrige uke (bestilte time i panikk og hast i romjulen da jeg hadde oppdaget graviditeten, glemte å avbestille etter jeg hadde snakket med gyn.pol.klin.). Dette var før jeg hadde snakket med han jeg er gravid med, og jeg var fremdeles ganske opprørt og trist og fortvilet, så fastlegen endte med å anbefale at jeg tar abort og forsikret meg om at dette ville gå bra og at jeg ville få nødvendig sykemelding m.m. om jeg følte behov for dette (alt i god mening for at jeg ikke skulle fortvile og grue meg). Fikk time så jeg kunne komme innom umiddelbart etter besøket på abortklinikk/gyn.pol.

Men hadde samtalen med den eventuelle barnefaren senere på dagen, og han tok det veldig fint. Vi har brukt dagene på å være mye sammen og snakke om det, med både latter og litt gråt. Det har vært veldig fint, men vi har ikke bestemt oss endelig for hva vi gjør enda. Vi har enda et par dager igjen på oss. Det kan imidlertid se ut til at vi skal prøve å beholde og få dette til å funke. Vi har bestemt oss for å gjøre det litt uavklarte forholdet seriøst og vil eventuelt også flytte sammen snart, om det ikke blir abort. Per nå virker det som han oppriktig vil ha barn med meg, dog selvsagt er tvilen der hos begge (men det henger nok sterkt sammen med at ingen av oss har vært typen som har drømt om og planlagt å ha barn en gang helt sikkert i livet).

Takknemlig for tilbakemeldinger her, som hjalp til med å klarne tankene og roe nervene litt. Nå skal jeg bare prøve å riste av meg bekymringene rundt livsstilen før graviditeten (henger meg opp stadig opp i dette, frykten for å få et sykt eller misdannet barn, men det gjør vel mange..). 

Nå er jeg også selvsagt veldig usikker på veien videre om jeg velger å få barn og, men tipper de eventuelt kan dytte meg i riktig retning i så fall :-)

 

- Trådstarter

Anonymkode: 8d8c2...f33

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Bra mann. Håpe ting fortsetter på samme måte for dere og håper vel litt at dere ender med å beholde for dere høres ut som fine personer for ett barn begge to...:wub:

Anonymkode: 1394a...680

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra mann. Håpe ting fortsetter på samme måte for dere og håper vel litt at dere ender med å beholde for dere høres ut som fine personer for ett barn begge to...:wub:

Anonymkode: 1394a...680

Helt enig med deg:) Uansett, lykke til ts, ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: 7dae3...45a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her