Tror jeg blir sparka ut av poliklinikken snart...hjelp

[Gjest Rose23]

Går til samtale på poliklinikken ca 2 ganger i månden. Har vært under hjelpeapparatet siden jeg var 15. I perioder så har jeg hatt daglig kontakt med en eller annen i hjemmesykepleien, psykiatrien, legen eller sosialkontoret.

Det eneste jeg har nå er poliklinikken. Å her en dag sa hun att det kanskje var på tide og avslutte kontakten der. I journalen står det att jeg har forandret meg mye til det bedre og det er jo jeg bare glad for. Men jeg blir skremt av å stå alene uten noen forbindelser i hjelpeapparatet.

Jeg har jo en veldig turbelent familie situasjon, som sliter en del på meg. Ikke akkuret nå, men det kommer helt sikkert til å skje noe igjen. For en måneds tid siden så spiste pappa en del piller og drakk så mye att han måtte pumpes. Å samme uka så tok mamma overdose med sovetabletter og kunne ha dødd vist ikke hjemmesykepleierene hadde kommet.

Jeg fikk mye skryt fordi jeg takklet dette så bra. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg er den eldste i søskenflokken, og måtte ta meg av alle sammen. Heldigvis komm barnevernet inn og avlastet meg med hun minste.

Jeg er livredd for å miste dem. Det har vært nære på noen ganger.

Kanskje er det andre som trenger plassen min istedenfor, det er jo lange ventelister på poliklinikken. Men jeg synest det blir skummelt og slippe dem helt. Det er jo nå jeg har begynt å stole på folk og åpne meg litt mer.

Jeg har jo mange venner også, men jeg vet jeg er den sterke i den flokken også. Folk kommer til meg istedenfor. Jeg synest ikke det er så lett å snakke om vanskelige ting til dem for de blir så ussikre.

Noen som har noen gode råd? Jeg liker jo ikke å ta opp plass på poliklinikken vist de mener jeg ikke trenger det mer...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du kan printe ut innlegget ditt og ta det med til behandleren neste gang.

Jeg støtter deg i det at en også må se på din sosiale situasjon når en vurderer en evt avslutning av terapien.