trenger råd..

[pingla]

ehm.. trenger noen råd her jeg sitter..

ok situasjonen er den her:

var til psyk. her om dagen.. 2 gang jeg var der... har ikke begynt å snakke om ting helt ennå.. snakker litt lett.. for at jeg skal bli trygg.. men.. som jeg har skrevet litt tidligere så traff jeg på "ham" her om dagen.. og d kom litt på snakk.. sa egentli ikke noe spesielt.. bare hvor gammel han var osv... fortalte litte gran.. klarte ikke si så mye.. men litt..

var da hun sa d som gjør meg litt forvirra..

hun sa at jeg ikke skulle tenke så mye på d.. at jeg bare skulle legge d bak meg.. han var bare en ung gutt som utforsket sin egen seksualitet... jeg skulle syns synd i ham.. for d er visst nok synd i ham..... at ejg skulle møte ham med et smil... et vennlig hei.. osv...

-er slik jeg har tenkt selv oxo.. for å unnskylda ham...

men er i tvil... har hun/jeg rett.. er d slik jeg skal tenke...?

*forvirret fortvilet klemmer fra pingla*

[DIXI]

Kjære Pinglis!

Det er jammen ikke lett å si hva som er best å gjøre her! Hva føler du selv for? Hvis du trenger å jobbe mer med dette, så må du si klart i fra til psyken. Men hvis du kjenner at du kan bli ferdig med det ved å tenke som hun sier, så kan du gjøre det.

Vi er alle forskjellige, og reagerer på svært ulike måter. Du må kjenne på hva som er best for DEG!

Varm klem fra Grete :-)

[Gjest dukkelise]

Er det virkelig slik man skal tenke altså???

Nå blir jeg forvirra her jeg også....

Håper det ellers går bra med deg vennen min!

Mange gode tanker fra meg

[Gjest trampe]

blir noe forvirra her jeg og....

Men vil sende deg varme gode tanker og klemmer, er her og tenker på deg, selv om du kanskje ikke ser jeg er her...

*mange varme tanker og klemmer*

[Gjest UH]

Ej e ingen ekspert... men ej he sett kossen du he d.. sett kossen du reagera når du ser han.. sett å hørt når du he mareritt om han.. ser kor du slit i perioda.. ho kan ikkje legge all skylda på "alt d andre.."

syns d e utruli rart at ho kan sei nåke sånt før ho egentli veit nåke særli.. at ho bagatellisera det på den måten.. uten å vite meir...

men som sagt; ej hekje nåke særli peiling, men ville bære du sku vite ka ej meina, sjøl om d kanskje ikkje e so nøye..

kjempegla i dej vennen!!

*klemme masse*

[Singularity]

Som DIXI skriver må man ta utgangspunkt i det som fungerer for hver enkelt - det som kan hjelpe den utsatte til å legge ting bak seg og finne frem til det gode i livet.

Slik jeg kjenner deg er jeg sterkt uenig med psykologen din.

Gjerningsmannen var såpass gammel - og aldersforskjellen var såpass stor - at han ikke kan unndras noe moralsk ansvar for det som skjedde.

Å tilgi ham er da et elendig utgangspunkt for terapi.

Meningen er at du som ledd i bearbeidelsen skal plassere skylden der den hører hjemme - hos ham. Å begynne bearbeidelsen med å tilgi ham, med mindre det er du selv som har tatt initiativ til dette, er på grensen til idioti.

Du må legge dette bak deg - men om løsningen er å tilgi ham er det bare du som kan avgjøre - og da noe du bør avgjøre _når_ du er ferdig med bearbeidelsen og føler at skylden er plassert der den hører hjemme og at ettervirkningene ikke lenger er til plage for deg.

Og du må absolutt ikke tenke slik at du må la det som skjedde være hemmelig av hensyn til ham. Du har absolutt ingen forpliktelse til å "beskytte" ham på noe vis. Du bør føle deg fri til å snakke om at du har blitt misbrukt av ham til hvem som helst som du ønsker å snakke om ditt liv og dine tanker om. Det er ditt liv, og du selv som må få velge hva i livet ditt du skal dele med andre eller ikke.

Det er ikke dermed sagt at du bevisst skal informere alle i hans omgangskrets om hva som har skjedd, men hvis en av hans venner spør deg hvorfor du har et såpass anstrengt forhold til ham skal du heller ikke føle noen forpliktelse til å beskytte ham. Ikke overfor andre heller.

Hvis han vil unngå at noen får vite noe om hva som har skjedd i sin ungdomstid står det ham fritt å emigrere til et sted langt unna deg. Men det i så fall ham som skal velge å forsvinne ut a ditt liv og omgangskrets og familie - ikke motsatt.

Det som har skjedd er noe han har påført deg - og du har ikke noen som helst forpliktelser overfor ham som følge av det.

Du bør si rett ut til psykologen at dette utgangspunktet ikke går, og at hun bør revurdere det - evt. begrunne det skriftlig.

Håper det utvikler seg til det beste for deg!

*klem*

[Gjest ollivia]

Nå vet jo ikke jeg helt hva som har skjedd, men siden du skriver på dette forumet, gjorde han vel noe imot din vilje. Det synes jeg er alvorlig, "at han utforsket sin egen seksualitet" synes jeg er å bagatellisere det. Hans alder har ikke så mye å si, men hva han gjorde. Jeg hadde aldri klart å bare glemme noe sånt, jeg tror det er viktig å bearbeide det. At det er synd på han kan jo være, men det gjør det ikke noe mindre alvorlig. Jeg synes du skal gjøre som du føler for innerst inne, har du virkelig lysst til å smile til han og si hei? Hvis ikke, synes ikke du skal lure deg selv. Kanskje du burde forklare mer om hva som har skjedd til denne psykologen og høre hva hun sier da? Hvis du føler at du bare blir forvirret av å gå der, synes jeg du skal vurdere å finne en annen. Det var min mening da, lykke til videre.

[Ritva]

Hei Pinglis-vennen,

Kan nok hende vennen at hun i første omgang tar "lett" på det fordi du gjør det! Jeg skjønner godt at det er veldig vanskelig å snakke om dette for deg, men hun kan heller ikke tenke seg din tanker og følelser. Det er det du som bestemmer om du vil fortelle eller ikke. Det er heller ingen vits å pynte på det fordi du skal beskytte ham. Hvorfor i alle verden skal du gjøre det? Og for all del vennen du må ikke selv bagatalisere det som har hendt, hvordan skal hun få et bilde til å hjelpe deg da? -Og hvorfor lure seg selv..at det er jo ingenting..min feil og min skyld...han har sikkert forandret seg...hjelper det deg? Så hvorfor ikke hoppe i det og fortelle eller skrive til henne hva du sliter med og ikke "gå rundt grøten".

Haiklemmer

Ps. Husk å ta på svømmeringene:)

[huufsa]

Hmm... jeg skjønner at du er forvirret...

Det ble jeg også.....

Hadde jeg vært deg. så hadde jeg sagt fra til psyk. hvor forvirret hun gjør deg med den uttalelsen..

**bjørneklem fra meg**