trodde det var over

[vanilje]

ikke misforstå, overgrepene er over, men ikke inni meg.

kom tilbake etter jul og det gikk seks uker før flashbackene kom tilbake. jeg trodde jeg var kvitt dem, men nei.

satt en kveld i forrige uke på avdelinga. klokka nærmet seg tolv og jeg ville ha sovemedisin. merka at et anfall nærmet seg, så jeg ville helst sove før det kom. men da viste det seg at de hadde "glemt" å sette meg på medisin, så da kunne hun ikke gi meg det. hun prøvde å ringe til legen, men han svarte ikke. (fikk i ettertid vite at beepern hans ikke funka fordi han satt og så på OL)

anyway, jeg ble mer og mer stressa og begynte å hyperventilere. hun ble mer og mer stressa og ante ikke hva hun skulle gjøre og ga meg noe beroligende (som tar 45 min før det virker).

enden på visa ble at hun ene nattevakta fikk se det som kun en person før har sett. meg sammekrøllet, gråtende og tryglende om at han må slutte. jeg kjenner ham fysisk oppå meg og inni meg og psykisk panikken som tar meg.

nattevakta taklet det fint, men det gikk veldig inn på henne.

og sånn fortsatte det, flere og flere anfall. er sliten og redd. jeg trodde at noe måtte trigge, men tydeligvis ikke. og det hjelper ikke å be han slutte, han hører ikke på meg.

gruer meg til i morgen tidlig, når jeg må handskes med dette alene. ikke muligheten til å tulle meg inn i et teppe og tusle ut til nattevaktene.

*sukk*

[girlunknown]

Dette er vondt det. Å huske akkurat hvordan det føltes. Jeg skulle ønske jeg kunne løfte noe av smerten bort fra skuldrene dine, men det vet vi begge to at det går ikke. Det eneste jeg kan gjøre er å være her for deg, og jeg er her når du trenger å snakke. Men du velger selv om du vil ta kontakt, vanilje. Uansett så tenker jeg mye på deg.

Sender mange gode tanker og styrke til deg

*klem hvis du vil ha den, hvis ikke lar jeg være*

[På tur]

Hei vanilje!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si til slikt som du forteller - annet enn at jeg tenker på deg, og skulle så inderlig ønske at jeg kunne gjøre noe for deg. I den grad omtanken min hjelper - du har den :-)

Forsiktig klem fra