Hvordan få tilbake treningsgleden?

[AnonymBruker]

Hei! Et desperat forsøk på å finne ut om noen har løst et lignende problem selv...

Jeg har alltid vært aktiv, dreve med ulike idretter og nå etter tenårene har jeg trent mye selv. Det vil si 5-6 ganger i uken. Det siste året har jeg ikke hatt noe utbytte av treningene mine. Før var den morgenintervallen like avhengighetsskapende som den første koppen med kaffi om morgenen. Eller fjelltur etter skole/jobbe for å koble av hodet og få utløp for alt mulig. Jeg spiste generelt veldig sunt, og mat var kun noe jeg spiste fordi jeg var sulten liksom.

Nå har jeg på en måte gått snikende inn i en fase av nedstemthet, har prøvd å trent, men ikke klart å fullføre fordi det er så jævla meningsløst. Jeg trøstespiser konstant og har lagt på meg veldig mye. Jeg trener selvfølgelig fortsatt, men får ikke den gleden eller lykken ut av det som jeg en gang gjor. Ofte gjør treningen meg bare enda mer deprimert fordi jeg merker jeg ikke får noe psykisk tilfreds av det lenger.. Jeg har alltid vært glad i å trene ute i frisk luft, uansett vær og vind, prøver av og til treningssenter men det er virkelig ikke noe for meg. 

Lurer på om noen har opplevd det samme og evt hvordan fikk dere tilbake gleden?:p Jeg har gått til fastlege, helsesøster, rådgiver, men føler ingen bryr seg eller tar det seriøst. Jeg er selvfølgelig ikke den beste til å snakke om mine følelser heller, fikk ingen hjelp der. Er vel bare ikke "nedstemt" nok.

Anonymkode: f888f...804

[AnonymBruker]

Vinterdeppa kanskje?

Anonymkode: ad899...ef5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vinterdeppa kanskje?

Anonymkode: ad899...ef5

Hmm tror du det? Har vært det de siste vintrene, men det har aldri slått så hardt ut:p Om det er det så går det nå over mot sommeren?

Anonymkode: f888f...804

[Gjest Mina1]

Jeg mistet en stund treningsgleden. Jeg overtrente rett og slett en tid, og så plutselig ramlet jeg helt ut av det. Trente så og si aldri fra jeg var rundt 20 til 30 år. Men så kom gleden tilbake igjen. Nå gleder jeg meg hver gang jeg skal ned på treningssenteret, eller ut å trene. Jeg finner motiverende ting som å loggføre treningene mine. Sette meg små mål, osv. Det å variere trenngsform kan være greit og. Bruker fengende musikk og lager spillelister som motiverer meg. Hadde det ikke vært for musikken så hadde jeg nok vært av den late slag  . 

 

[emilie321]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Et desperat forsøk på å finne ut om noen har løst et lignende problem selv...

Jeg har alltid vært aktiv, dreve med ulike idretter og nå etter tenårene har jeg trent mye selv. Det vil si 5-6 ganger i uken. Det siste året har jeg ikke hatt noe utbytte av treningene mine. Før var den morgenintervallen like avhengighetsskapende som den første koppen med kaffi om morgenen. Eller fjelltur etter skole/jobbe for å koble av hodet og få utløp for alt mulig. Jeg spiste generelt veldig sunt, og mat var kun noe jeg spiste fordi jeg var sulten liksom.

Nå har jeg på en måte gått snikende inn i en fase av nedstemthet, har prøvd å trent, men ikke klart å fullføre fordi det er så jævla meningsløst. Jeg trøstespiser konstant og har lagt på meg veldig mye. Jeg trener selvfølgelig fortsatt, men får ikke den gleden eller lykken ut av det som jeg en gang gjor. Ofte gjør treningen meg bare enda mer deprimert fordi jeg merker jeg ikke får noe psykisk tilfreds av det lenger.. Jeg har alltid vært glad i å trene ute i frisk luft, uansett vær og vind, prøver av og til treningssenter men det er virkelig ikke noe for meg. 

Lurer på om noen har opplevd det samme og evt hvordan fikk dere tilbake gleden?:p Jeg har gått til fastlege, helsesøster, rådgiver, men føler ingen bryr seg eller tar det seriøst. Jeg er selvfølgelig ikke den beste til å snakke om mine følelser heller, fikk ingen hjelp der. Er vel bare ikke "nedstemt" nok.

Anonymkode: f888f...804

Fram til jeg var 20 så hadde jeg en enorm treningsglede. Jeg spratt opp av senga og dro på trening tidlig om morgenen, om ettermiddagen var det det samme. Treningen gikk som en lek. Så ble jeg syk og lenge innlagt på sykehus. Har først nå i godt voksen alder fått igjen noe av treningsgleden. Nå hender det at jeg gleder meg til trening, men mest av alt så får jeg det så uendelig mye bedre etter treningen. Føler kanskje også en form for mestring etter at jeg har trent.

For meg var det en kombinasjon av depresjon og medisiner som gjorde at jeg datt helt av. Når ingenting gir mening så er det kanskje naturlig at gleden over å trene også forsvinner.

Jeg sliter også med maten og for meg er trøstespising et litt feil ord. Jeg doper meg mer på mat/godteri. Bruker mat for å få bort de vonde følelsene. Til vanlig spiser jeg mer sunt, men overspisingen/tvangsspisingen gjør at vekta holder seg stabilt høy. Vet ikke om det er sånn med deg.

Kan det være at du er mer deprimert enn det du er klar over? En depresjon kan ha mange ansikter. Medisiner kan også gjøre en tung og tiltaksløs. Når jeg er veldig sliten så har jeg også mindre treningsglede enn ellers.

Håper du etterhvert finner tilbake til treningsgleden, den er så god å ha.

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Et desperat forsøk på å finne ut om noen har løst et lignende problem selv...

Jeg har alltid vært aktiv, dreve med ulike idretter og nå etter tenårene har jeg trent mye selv. Det vil si 5-6 ganger i uken. Det siste året har jeg ikke hatt noe utbytte av treningene mine. Før var den morgenintervallen like avhengighetsskapende som den første koppen med kaffi om morgenen. Eller fjelltur etter skole/jobbe for å koble av hodet og få utløp for alt mulig. Jeg spiste generelt veldig sunt, og mat var kun noe jeg spiste fordi jeg var sulten liksom.

Nå har jeg på en måte gått snikende inn i en fase av nedstemthet, har prøvd å trent, men ikke klart å fullføre fordi det er så jævla meningsløst. Jeg trøstespiser konstant og har lagt på meg veldig mye. Jeg trener selvfølgelig fortsatt, men får ikke den gleden eller lykken ut av det som jeg en gang gjor. Ofte gjør treningen meg bare enda mer deprimert fordi jeg merker jeg ikke får noe psykisk tilfreds av det lenger.. Jeg har alltid vært glad i å trene ute i frisk luft, uansett vær og vind, prøver av og til treningssenter men det er virkelig ikke noe for meg. 

Lurer på om noen har opplevd det samme og evt hvordan fikk dere tilbake gleden?:p Jeg har gått til fastlege, helsesøster, rådgiver, men føler ingen bryr seg eller tar det seriøst. Jeg er selvfølgelig ikke den beste til å snakke om mine følelser heller, fikk ingen hjelp der. Er vel bare ikke "nedstemt" nok.

Anonymkode: f888f...804

Gjelder det bare trening eller får du generelt lite glede av å gjøre ting du likte før? har du fått nye interesser som fortrenger treningen?

[Gjest Mina1]

Ha på full musikk i ørene er som terapi for meg. Det får meg til å glede meg over treningen jeg gjør  . Leve meg inn i den, som en dans  . Mitt råd for de som sliter med treningsmotivasjon er musikk!. 

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 12.52, emilie321 skrev:

Fram til jeg var 20 så hadde jeg en enorm treningsglede. Jeg spratt opp av senga og dro på trening tidlig om morgenen, om ettermiddagen var det det samme. Treningen gikk som en lek. Så ble jeg syk og lenge innlagt på sykehus. Har først nå i godt voksen alder fått igjen noe av treningsgleden. Nå hender det at jeg gleder meg til trening, men mest av alt så får jeg det så uendelig mye bedre etter treningen. Føler kanskje også en form for mestring etter at jeg har trent.

For meg var det en kombinasjon av depresjon og medisiner som gjorde at jeg datt helt av. Når ingenting gir mening så er det kanskje naturlig at gleden over å trene også forsvinner.

Jeg sliter også med maten og for meg er trøstespising et litt feil ord. Jeg doper meg mer på mat/godteri. Bruker mat for å få bort de vonde følelsene. Til vanlig spiser jeg mer sunt, men overspisingen/tvangsspisingen gjør at vekta holder seg stabilt høy. Vet ikke om det er sånn med deg.

Kan det være at du er mer deprimert enn det du er klar over? En depresjon kan ha mange ansikter. Medisiner kan også gjøre en tung og tiltaksløs. Når jeg er veldig sliten så har jeg også mindre treningsglede enn ellers.

Håper du etterhvert finner tilbake til treningsgleden, den er så god å ha.

Hei og takk for svar:)

Jeg trøstespiser, men er flink til at det kun ikke er junk og snop, kan liksom være alt fra knekkebrød uten noe pålegg til en Godtepose:p

Jeg er en som er flink å benekte sykdom så om jeg er mer deprimert enn jeg tror kan være mulig. Men jeg orker ikke å være deprimert Haha..

På 22.1.2018 den 12.54, Gargamel skrev:

Gjelder det bare trening eller får du generelt lite glede av å gjøre ting du likte før? har du fått nye interesser som fortrenger treningen?

Nei det er det meste, finner ingenting lenger. Sjeldent serier også interesserer meg, ikke bøker, ikke noe fysiske aktiviteter...

Likevel så kan jeg klare å komme mej ut å få trent tidenes økt der jeg føler meg super etterpå. Men er liksom nullstilt dagen etterpå... 

Anonymkode: f888f...804

[Gjest Mina1]

I dag hadde jeg null treningsmotivasjon, men jeg kom meg ut på trening  . Og treningen var lett men veldig grei. Og med musikk i ørene. Kvikket meg opp med litt Lipton iste - sitron, før trening. Det hjalp