Jeg oser dårlig energi..

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert og har angst og begynt i ny jobb. Er det noe jeg har fått høre tidligere så er det at mitt stemningsleie smitter, når jeg er Happy så er jeg supergodt humør og alt er bare fryd og gammen. Når jeg er angstete og deppa, så er det strake motsetningen. Er stille, angstfull og deppa er negativ, pessimistisk. Veldig rart, selv om jeg vil være optimistisk og positiv  så ligger det naturlig å respondere pessimistisk, negativ og lite «ydmyk» pga depresjonen og angsten jeg har hatt en stund no. Jeg liker ikke den jeg er blitt, har fått en vane for å snakke på en måte som er lite «sosialt» som om jeg er selvgod/bedrevitende, lite ydmyk, samtidig som jeg er usikker og utrygg. Jeg er helt fucka:( Og de på den nye jobben var veldig hyggelig de første dagene, men nå blir det mer og mer stille og jeg føler de unngår meg..føler at de skygger banen fordi jeg oser negativitet..jeg er på tiltak gjennom nav og føler no det bare er snakk om tid så er det på hodet og ræva ut med meg..fins det noe som kan få meg normal igjen? 😫😓😭

Anonymkode: 30799...13a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er deprimert og har angst og begynt i ny jobb. Er det noe jeg har fått høre tidligere så er det at mitt stemningsleie smitter, når jeg er Happy så er jeg supergodt humør og alt er bare fryd og gammen. Når jeg er angstete og deppa, så er det strake motsetningen. Er stille, angstfull og deppa er negativ, pessimistisk. Veldig rart, selv om jeg vil være optimistisk og positiv  så ligger det naturlig å respondere pessimistisk, negativ og lite «ydmyk» pga depresjonen og angsten jeg har hatt en stund no. Jeg liker ikke den jeg er blitt, har fått en vane for å snakke på en måte som er lite «sosialt» som om jeg er selvgod/bedrevitende, lite ydmyk, samtidig som jeg er usikker og utrygg. Jeg er helt fucka:( Og de på den nye jobben var veldig hyggelig de første dagene, men nå blir det mer og mer stille og jeg føler de unngår meg..føler at de skygger banen fordi jeg oser negativitet..jeg er på tiltak gjennom nav og føler no det bare er snakk om tid så er det på hodet og ræva ut med meg..fins det noe som kan få meg normal igjen? 😫😓😭

Anonymkode: 30799...13a

Vil bare si at ang det jeg sa om selvgod/bedrevitende osv, er ikke så mye jeg fremstiller meg sånn, men måter jeg sier ting på som jeg angrer etterpå fordi jeg føler selv at det høres slik ut. Jeg er ikke sånn i utgangspunktet, men jeg er sliten, deppa og pga angsten, såå snakker og utrykker meg ikke slik jeg vanligvis gjør. Har aldri vært så sterkt preget av det som jeg er no, og føler jeg har mistet megselv helt. Vet ikke om noen forstår, men det er helt grusomt og vet ikke hva jeg skal gjøre no. Er så redd for å miste jobben pga dette

Anonymkode: 30799...13a

[XbellaX]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er deprimert og har angst og begynt i ny jobb. Er det noe jeg har fått høre tidligere så er det at mitt stemningsleie smitter, når jeg er Happy så er jeg supergodt humør og alt er bare fryd og gammen. Når jeg er angstete og deppa, så er det strake motsetningen. Er stille, angstfull og deppa er negativ, pessimistisk. Veldig rart, selv om jeg vil være optimistisk og positiv  så ligger det naturlig å respondere pessimistisk, negativ og lite «ydmyk» pga depresjonen og angsten jeg har hatt en stund no. Jeg liker ikke den jeg er blitt, har fått en vane for å snakke på en måte som er lite «sosialt» som om jeg er selvgod/bedrevitende, lite ydmyk, samtidig som jeg er usikker og utrygg. Jeg er helt fucka:( Og de på den nye jobben var veldig hyggelig de første dagene, men nå blir det mer og mer stille og jeg føler de unngår meg..føler at de skygger banen fordi jeg oser negativitet..jeg er på tiltak gjennom nav og føler no det bare er snakk om tid så er det på hodet og ræva ut med meg..fins det noe som kan få meg normal igjen? 😫😓😭

Anonymkode: 30799...13a

Om jeg husker rett (og det er det slettes ikke sikkert jeg gjør så korriger meg gjerne) så hadde du litt erfaring med å miste jobb pga dette? Du er i tiltak på NAV, ergo de vet du strever med et eller annet (?). Dette er normalt sett ikke et råd jeg gir men jeg tror at i akkurat din situasjon (med tanke på din historie) har du endel å vinne på å være ærlig og si noe ala det du skriver her. "Jeg vil bare dere skal vite at formen og humøret mitt svinger endel om dagen, om jeg kan virke sint, sur, avvisende eller frekk - så mener jeg ikke å være det. Jeg klarer ikke helt å kontrollere alt av følelser akkurat nå - men jeg får god hjelp og jeg ser omsider lys i tunnelen. Jeg ønsker å være ærlig fordi jeg trives godt her, dere er en fin gjeng mennesker og bare sleng med leppa tilbake om jeg gir et furtete svar - det blir jeg bare glad for :-) "  .... et eller annet i den duren som et eksempel men det er viktig at det du evt skal si tilpasses dine medarbeidere (formell/uformell arb.plass/miljø). Fordi da normaliserer og ufarliggjør du situasjonen din, samtidig som du gir deg selv rom til å være der du er akkurat nå og det blir det enklere for dem å omgås deg. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, XbellaX skrev:

Om jeg husker rett (og det er det slettes ikke sikkert jeg gjør så korriger meg gjerne) så hadde du litt erfaring med å miste jobb pga dette? Du er i tiltak på NAV, ergo de vet du strever med et eller annet (?). Dette er normalt sett ikke et råd jeg gir men jeg tror at i akkurat din situasjon (med tanke på din historie) har du endel å vinne på å være ærlig og si noe ala det du skriver her. "Jeg vil bare dere skal vite at formen og humøret mitt svinger endel om dagen, om jeg kan virke sint, sur, avvisende eller frekk - så mener jeg ikke å være det. Jeg klarer ikke helt å kontrollere alt av følelser akkurat nå - men jeg får god hjelp og jeg ser omsider lys i tunnelen. Jeg ønsker å være ærlig fordi jeg trives godt her, dere er en fin gjeng mennesker og bare sleng med leppa tilbake om jeg gir et furtete svar - det blir jeg bare glad for :-) "  .... et eller annet i den duren som et eksempel men det er viktig at det du evt skal si tilpasses dine medarbeidere (formell/uformell arb.plass/miljø). Fordi da normaliserer og ufarliggjør du situasjonen din, samtidig som du gir deg selv rom til å være der du er akkurat nå og det blir det enklere for dem å omgås deg. 

Ja, det stemmer. Og jeg skjemmes litt av å skrive dette innlegget siden jeg fikk så gode råd av deg bl.a, i forrige tråd jeg skrev her på forumet. Men tro meg, de rådene hjalp virkelig og gjorde påfallende dager lettere enn noen andre dager jeg har hatt på veldig lang tid. Utfordringen min er at jeg ikke klarer å komme meg ut av mitt eget hode. Jeg er blitt min aller værste fiende og den store utfordringen er å snu tankene. Jeg krisemaksimerer hele tiden og tror at jeg omtrent er ren gift for omgivelsene. Og dette ligger så dypt forankret i meg at jeg begynner å lurer på om det i det hele tatt er mulig å snu det. Jeg jobber med saken da, men ja regner med det det vil ta tid.

Men uansett, før jeg skrev dette innelegget så tenkte jeg med megselv at jeg er nødt å ta opp saken med daglig leder. Men pga angsten og «krise-tankegang» så gjør dette noe med hvordan jeg legger frem ting. Å normalisere og ufarliggjøre er ikke min sterkeste side for tiden så det at du ga meg en pekepinn på hvordan jeg kan få sakt det var helt supert. Jeg skal tenke nøye gjennom hvordan jeg skal få sagt det.Er bare det at jeg gruer meg så utrolig mye til jobb i morgen..at jeg blir fysisk dårlig, fordi jeg blir full av angst hver gang og friker helt ut. Men uansett igjen tusen takk for råd XbellaX <3

Anonymkode: 30799...13a

[XbellaX]

Et problem løser seg ikke automatisk fordi du får et eller annet tips, våre liv er langt mer komplisert enn som så. Fortsett å skriv flere ganger. Be om hjelp, råd, støtte. Jeg håper vi hører fra deg igjen. Kjemp videre.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det stemmer. Og jeg skjemmes litt av å skrive dette innlegget siden jeg fikk så gode råd av deg bl.a, i forrige tråd jeg skrev her på forumet. Men tro meg, de rådene hjalp virkelig og gjorde påfallende dager lettere enn noen andre dager jeg har hatt på veldig lang tid. Utfordringen min er at jeg ikke klarer å komme meg ut av mitt eget hode. Jeg er blitt min aller værste fiende og den store utfordringen er å snu tankene. Jeg krisemaksimerer hele tiden og tror at jeg omtrent er ren gift for omgivelsene. Og dette ligger så dypt forankret i meg at jeg begynner å lurer på om det i det hele tatt er mulig å snu det. Jeg jobber med saken da, men ja regner med det det vil ta tid.

Men uansett, før jeg skrev dette innelegget så tenkte jeg med megselv at jeg er nødt å ta opp saken med daglig leder. Men pga angsten og «krise-tankegang» så gjør dette noe med hvordan jeg legger frem ting. Å normalisere og ufarliggjøre er ikke min sterkeste side for tiden så det at du ga meg en pekepinn på hvordan jeg kan få sakt det var helt supert. Jeg skal tenke nøye gjennom hvordan jeg skal få sagt det.Er bare det at jeg gruer meg så utrolig mye til jobb i morgen..at jeg blir fysisk dårlig, fordi jeg blir full av angst hver gang og friker helt ut. Men uansett igjen tusen takk for råd XbellaX <3

Anonymkode: 30799...13a

Du trenger ikke å skjemmes,godt denne siden fins,så flott at du er åpen her. Lykke til,støtter forslaget om å være åpen på jobben

Anonymkode: 1d406...966

[AnonymBruker]

På 23.1.2018 den 22.01, XbellaX skrev:

Et problem løser seg ikke automatisk fordi du får et eller annet tips, våre liv er langt mer komplisert enn som så. Fortsett å skriv flere ganger. Be om hjelp, råd, støtte. Jeg håper vi hører fra deg igjen. Kjemp videre.

Jeg beklager at jeg ikke fikk svart. Jeg får sånn innimellom altformye tanker og følelser, slik at hvis jeg prøver å skrive og utrykke meg så kan det bli mye og kaotisk. Jeg ville bare vente til det roet seg litt. Men den meldingen som du skrev her, betydde så mye. Det er rein godhet og føler jeg blir møtt med forståelse og at noen vil meg vel. Jeg ble veldig rørt og det ga meg mot til å kjempe videre.Takket være deg så gikk det veldig bra når jeg skulle snakke med daglig leder. Jeg hadde nok snakket med daglig leder uansett før eller siden, men takket være rådet ditt så gikk jeg ikke på en «smell»( som jeg mest sannsynlig hadde gått på om ikke) når jeg skulle fortelle om omstendighetene for tiden som gjør at det er litt utfordrende for meg på jobb no i en periode. Selv om jeg klarte å knote det litt til, men klarte 95% å få det frem slik jeg ville, så ble jeg møtt med forståelse og jeg kan puste lettet ut. Det går veldig mye bedre på jobb om dagene. 

Jeg har flere gode og lette dager no. Jeg sliter mye med megselv, men jeg kvir meg ikke lenger til å gå på jobb. Jeg vet ærligtalt ikke hvilke ord jeg skal bruke for å vise hvor takknemlig jeg er for støtten og gode råd fra deg og andre her. Det har virkelig hjulpet meg veldig. Tusen takk <3

 

 

Anonymkode: 30799...13a

[AnonymBruker]

På 23.1.2018 den 22.36, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke å skjemmes,godt denne siden fins,så flott at du er åpen her. Lykke til,støtter forslaget om å være åpen på jobben

Anonymkode: 1d406...966

Takk for det

Anonymkode: 30799...13a