Hvorfor få egne barn når verden er så overbefolket, hvorfor ikke tenke på miljøet og adoptere fra fattige land?

[Gjest Mina1]

Kom på en ting... : jeg husker at da jeg var 18 år så var jeg på min første date i livet. Husker at jeg møtte en fyr fra en kontaktannonse i en lokalavis. Glemmer ikke da han sa på første date at han forsto ikke vitsen med å ha egne barn, når man kunne adoptere. Jeg følte at det hele ble feil med han, fordi jeg følte at meg og han var ulike i utgangspunktet på mange andre felt.Husker vi gikk på to dater, men helt uskyldig. 

Synes det er naturlig å forsøke å få barn selv. Altså det er noe med kroppslige ting og tang å gjøre. Og å formere seg osv.. Noe naturlig som man ønsker. Men samtidig så er det nok av de som forsøker å adoptere av de som ikke kan få barn uten å få positivt svar på adopsjonssøknaden.  

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke tenke meg å adoptere selv om jeg ikke har egne barn. Ville ikke ønsket det om jeg var i ett forhold heller. Folk er forskjellig, og det er jo opp til en selv. Nå er jeg 44 og synes jeg har blitt for gammel til å få barn. Men jeg ønsket å bli far da jeg var i forhold før. Men det skjedde bare ikke. Så da er jeg en av de 25 % som ender opp barnløse. Det er ikke noen stor sorg. Men det har mye med att jeg har alvorlige psykiske diagnoser. Og da passer jeg sikkert ikke som far heller lengre.

Anonymkode: 7ba41...2d4

[Gjest Gargamel]

Det er bra at folk adopterer. Vinn-vinn for barnet og foreldre som ikke kan eller vil føde barn selv.

Scenariet med at alle fødsler i rike lamd skulle erstattes med adoptivbarn fra fattige land er fullstendig urealistisk på mange plan.

[Gjest Maggie55]

Alle kan jo  få nok av noe også. Generasjonene før oss opplevet mye traume med manglene eller usikre prevensjonsmetoder. Det var ofte bakgrunnen for at mennesker havnet i stor armod at de hadde så mange munner å mette og ikke klarte å møte overformynderiets krav til deltagelse i militære tjenestegjøring og betaling av skatt. Men dengang som nå så hadde ingen selvsagt ikke et barn for mye.

Barnedødeligheten dengang var jo også formidabel og ikke rart at mennesker så seg om etter muligheter i form av urter og jeg vet ikke hva som alt var spunnet på overtro .Mye engstelse for å igjen i historien å oppleve sånne tilstander ligger nok nedarvet i vår alles biologi tror jeg. Vi har lett for å se tingene fra vårt eget ståsted i livet. Sånn tror jeg bare alltid vil være. En må bare håpe at alt ikke alt faller sammen til slutt.