Årsaker til demens

[AnonymBruker]

Hvorfor går man så rakt på årsak -virkning problemstillingen når det gjelder denne sykdommen?

Er det en lidelse som er psykiatri mest?

Er det slik at det begynner som deperesjon kanskje forvirring fordi ens livshistorie er så avvikende fra folks " gjennomsnittelige livshistorie"

Er det slik at jo mere avvikende livshistorie jo dårligere er evt prognose?

Menneskene som kan bekrefte evt avkrefte ting i personens liv er borte eller står i sine egne drama i livet.

Mye som endevendt sier er jo ikke ulikt andre. Det er bare det at personen ikke klarer å " fungere". etter andres krav og er så mye mer avhengig det vil si har så mindre mulighet til å innvirke på egen situasjon.

Tenk bare selv om man hvert sekund ble minst på sinurilstrekkelighet. Hvem ville ikke krype inn i sitt skal og kanskje bli betegnet som dement og til slutt bli det da " virkeligheten" blir for uforståelig. Dersom man mener manglende bidrag i samfunnet gir grunn til å se seg om etter nærmeste avfallshandtering å slenge seg på er det jo ikke rart at folk blir syke tenker jeg.

Kan demens være en tilstand som bare må komme når personen innehar et verdensbilde som er for forskjellig fra nåtida.

Kan biologiske forandringer i hjernen komme av for lite rettsvern som ofte kvinner som hovedsakelig har hatt en husmorrollen og hatt få støttespillere i livet.Det blir for mye motgang til slutt. Ingen ønsker ens livshistorie langt mindre papirbleier.

 

Anonymkode: 660ac...94a

[AnonymBruker]

Kan årsaken til demens være at man har såret personen så mye at der er ikke mer igjen  såre og dermed er der ikke mer. Og det er jo ikke alltid skarpskodde forsvarere er brave menneskerettighetsforkjempere braser inn i sykerommet liksom? Det er noe der er det ikke?

Jeg har vel på følelsesmessig av at manglende formell opplæring disponere mest for denne sykdommen som så mye annet. Eller manglende helse til å hevde seg.

 

Anonymkode: 660ac...94a

[AnonymBruker]

Er demens "de ressursvake og utslåtte "sin sykdom først og fremst?

Rammer det ofte mennesker som har opplevet mye ensomhet?

Det er jo så mange sykdommer i verden?

Anonymkode: 660ac...94a

[laban]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor går man så rakt på årsak - virkning problemstillingen når det gjelder denne sykdommen?

Gjør man det, da?  Det finnes forskjellige typer demens.  Jeg har aldri opplevd at man har mast om årsaker når personen er over 80.  http://nasjonalforeningen.no/demens/ulike-typer-demens/?gclid=EAIaIQobChMI4vXI_9mB2QIVCi0ZCh1qogQDEAAYASAAEgI-oPD_BwE

Les det som står om Alzheimer, det er den vanligste formen. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan biologiske forandringer i hjernen komme av for lite rettsvern som ofte kvinner som hovedsakelig har hatt en husmorrolle og hatt få støttespillere i livet. Det blir for mye motgang til slutt.

Menn blir også demente, hvis de blir gamle nok.  Hvis teorien om kvinnerollen skulle ha noe for seg, burde det vært flere demente kvinner tidligere, da "alle" var gardskjerringer og husmødre, enn nå.  Men det er vel heller omvendt, fordi folk blir eldre.  Andelen som får demens, øker ikke.  Men antallet øker, fordi flere blir riktig gamle.

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2016/02/23/195201566/forskning-andelen-eldre-som-far-demens-er-pa-vei-ned

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan årsaken til demens være at man har såret personen så mye at der er ikke mer igjen å såre og dermed er der ikke mer.

Jeg har vel på følelsesmessig av at manglende formell opplæring disponere mest for denne sykdommen som så mye annet. Eller manglende helse til å hevde seg.

Nå tror jeg du tolker ting i lengste laget.  Man kan ha hatt et godt liv og likevel bli dement, sykdommen har ikke noe med å bli såret eller undertrykket å gjøre.  Heller ikke høy utdannelse (alene) beskytter mot demens, hvis det er det du mener med "manglende formell opplæring", bortsett fra at høyt utdannede kan ha en sunnere livsstil og holde seg friskere litt lenger av den grunn.
http://nasjonalforeningen.no/demens/arvelighet-og-arsaker/

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er demens "de ressurssvake og utslåtte" sin sykdom først og fremst?

Rammer det ofte mennesker som har opplevet mye ensomhet?

Det tror jeg ikke noe på.  Den viktigste "årsaken" (i betydning "sammenheng") er høy alder. Dør man ensom i 70-årene er man sannsynligvis ikke rammet av demens.  (Men ensomme, inaktive eldre får oftere andre typer sykdommer, som gjør at de dør tidligere enn de som er aktive og sosiale.) Blir man 95 etter et rikt sosialt liv, er det mer sannsynlig at man får demenssymptomer først.   

Endret 31. januar 2018 av laban

[AnonymBruker]

Jeg synes man hopper for lett på at pasienten har " forårsaket" sin egen lidelse som i så mange andre sykdomsutredninger. Man ønsker at ting er " selvforskyldt" for å frikjenne samfunnet for ansvar av spesielt økonomisk art tror jeg mer og mer.

De fleste får kanskje rett hjelp " til slutt". Men hva med pasientens lidelse og alle som lider i systemet fordi de ikke prioriteres. 

Anonymkode: 660ac...94a

[laban]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man hopper for lett på at pasienten har "forårsaket" sin egen lidelse som i så mange andre sykdomsutredninger. Man ønsker at ting er "selvforskyldt" for å frikjenne samfunnet for ansvar av spesielt økonomisk art tror jeg mer og mer.

Kan du være litt mer konkret på hvordan noen fagpersoner har uttrykt at demenssykdom hos et gammelt menneske er selvforskyldt?  Er du sikker på at du har forstått dette riktig?

[Gjest Mina1]

Jeg hadde en bestefar som ble demens på slutten. Men det er nok normalt at en eldre person kan bli demens pga alder. Men det var utrolig trist... Han hadde alltid sagt at dersom han ble demens så ville han ikke ha noe liv, og han ble rammet av en dyp depresjon i det han forsto at han kom til å bli dement.... I dag er han død. Og jeg synes det var trist at han måtte ha det slik på slutten av livet sitt. Han ble forandret fra å være en glad og positiv person, til å bli rammet av tung depresjon i den forbindelse. 

[AnonymBruker]

Jeg" føler "liksom at der går usynlige skillelinjer i forskningen som også gjør det vanskeligere for pasienten. Skillelinjer mellom " den frie" forskningen og den som er mer på hvem som finansierer sine premisser. Nå vil jeg understreke at jeg mener ikke det er galt hverken å jobbe med eller forske eller være pasient i sånt som for eksempel et stort medisinfirmare finansierer eller delfinansierer. På samme måte som jeg forstår at folk tar utdanning som er veldig på arbeidsgivers opptrukne behov. Min innvending er at man da risikerer å aldri finne ut " noe nytt" kunnskap. Bare flytte på verdier som etter hvert smuldrer opp.Før snakket man seg varme om hvordan utdanning med respekt for seg selv burde være forskningsbasert og forskning var nøye veiet på vektskålen om mulige uheldige bindinger eller føringer.

Jeg forstår at det er i studentens interesser å være garantert jobber men det skjer jo aldri annet for et lite fåtall vil jeg påstå.

Mitt poeng er at en presumptivt dement pasient får det enda vanskeligere med å orientere seg føler jeg i behandlingsforløpet.Det eneste mange av disse pasientene ønsker for seg selv og sine nærmeste er en jobb tror jeg når de har sagt noe til meg. Ofte menneskene som virkelig ønsker og lengter etter å bidra og " gjøre en forskjell" i samfunnet som rammes tror jeg.

Men igjen. Jeg mener ikke kritikk av noen. Det er intuitive og muntlig pregede betraktninger i noe som er langt fra hva jeg har " gjestet" av fagfelt i min " karriere".

Har også inntrykk av at dette med å være god nok digital bruker eller digital bruker overhodet skaper underlige skiller mellom mennesker også. Skulle bare ønske at alle fikk god hjelp uten fortrengsel for andre trengende. Det er noe rart her.

Hvem vet. Hva hvor.. Kanskje en vakker dag ikke bare jeg forstår hva jeg mener😊

Anonymkode: 660ac...94a

[AnonymBruker]

På seg selv kjenner man andre kanskje?😊

Anonymkode: 660ac...94a

[laban]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt poeng er at en presumptivt dement pasient får det enda vanskeligere med å orientere seg føler jeg i behandlingsforløpet.

Men det har vel ingenting med at demenssykdommen er selvforskyldt å gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på dette at det er ofte så mye og innfløkt bak fasaden til også helt vanlige ordinære mennesker. Følelser og innfridde og uinfridde drømmer. Uoppgjorte ting med mennesker som nå er borte. Uavklarte ting og ting man aldri har maktet å sette ord på av sorg som man på et tidspunkt kanskje bare har " lagt ubearbeidet på hylla" i påvente av tider som aldr kom.Mye som virvles opp når man kanskje måles med nåtidas velfungerende og travle mennesker. Er der noen sykdommer soeller diagnoser som gjør en mere sårba enn demens eller psykiske lidelser. Er der ord som er større bærere av ting og tang. Alle rundt en tenker sitt og forventer sitt av den syke. Hva jeg vil si til forsvar er st det er ofte så mye man ikke vet og får man sånne diagnoser er det ikke lett å orientere seg da man settes nærmest i sjokk. Så betente er de ordene for mange og kanskje burde være det for fler av oss.Det er rom i menneskesinn som ikke bør åpnes med makt tror jeg.  Men jeg forstår at i alt som toucher innom psyke bør man ta på alvor. Det er så mye farlig i dag.Men litt i fantasien lever vi alle tror jeg. Det hender realitetene er for grusomme. Men det betyr ikke at vi ikke er fullgode mennesker alle sammen og  ønsker fred og fordragelighet.Vi mennesker prioriterer kanskje bare litt forskjellig. I våre dager er for eksempel mye oppmerksomhet rettet på noen områder men for enkeltmennesket kan hva som er viktig kjennes annerledes da personen ikke makter å følge med i alt hva alle andre kanskje også de nærmeste tar som selvfølgeligheter. Selvfølgeligheter personen som er syk aldr selv har opplevet.

Men å finne en fullgod medisin ville jo vært bare flott. Her hjelper selvsagt ikke å " ta en tår for tørsten" eller en hikkas eller en sigarett. for den sakens skyld.

Så viktig med nok ressurser og frivillighet. Man vil jo spare ressurser også for framtida. Ikke sant.

Anonymkode: 660ac...94a

[AnonymBruker]

Jeg forstår selvsagt st alt er i endring hele tiden. Egentlig det eneste vi vet.😊

Anonymkode: 660ac...94a

[laban]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jeg vil si til forsvar er at det er ofte så mye man ikke vet og får man sånne diagnoser er det ikke lett å orientere seg da man settes nærmest i sjokk.

Jeg er ikke uenig med deg i det.  Men det er ikke så lett å vite nøyaktig hvordan en dement person takler verken diagnosen sin eller andre ting.

Det jeg fortsatt lurer på, er hva du mener med dette her:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man hopper for lett på at pasienten har "forårsaket" sin egen lidelse som i så mange andre sykdomsutredninger.

Hvor har du det fra at "man" konkluderer med at demens er selvforskyldt? Er dette noe du føler på deg, eller har det bakgrunn i en konkret hendelse eller dialog du har vært borti som pårørende? 

[AnonymBruker]

Fordi det kjennes sånn at mange tror de fleste sykdommer er selvforskyldt. Mye man hører om denne sykdommen stemmer iallefall ikke. Glemsel og demens er ikke de samme tingene for eksempel.

Anonymkode: 660ac...94a

[laban]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes man hopper for lett på at pasienten har "forårsaket" sin egen lidelse som i så mange andre sykdomsutredninger.

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det kjennes sånn at mange tror de fleste sykdommer er selvforskyldt.

Hvis det bare "kjennes sånn", stemmer det jo ikke nødvendigvis.

Jeg tror de færreste mener at aldersdemens er selvforskyldt.  Blir man meget gammel, er risikoen høy for at man får en grad av demens. 

Noen tror kanskje at altfor tidlig demens kan ha noe med livsstilen å gjøre, men det er jo ikke mange som rammes av det, sammenliknet med de som får det i høy alder.

Jeg fortsatte å mase på deg om dette fordi jeg lurte på om noen i helsevesenet hadde påstått at demens var selvforskyldt.  Det ville vært merkelig i så fall. 

Når eldre personer kartlegges for demens ved hjelp av tester, er det for å undersøke hvor langt den har kommet, ikke for å finne årsakene eller noen å skylde på.  Det er akkurat som når man tester barns utvikling - man vil finne nivået, ikke noen mystiske bakgrunnsfaktorer.

Jeg synes du skal slutte å lete etter årsaker som har med ensomhet eller livshendelser å gjøre, det er ingen sammenheng der.  Les Nasjonalforeningens sider, de er informative: http://nasjonalforeningen.no/demens/  Der får man også klare råd som pårørende.