Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde incest som barn. Jeg prøvde å ikke fokusere på det hele mitt voksne liv. Snakket aldri med noen om det og forstod ikke poenget med psykolog. Nå i godt voksen alder har jeg fått bearbeide det hos en psykolog. Og jeg blir trist av å tenke på alle de årene jeg lot dette prege livet mitt fordi jeg trodde at så lenge jeg ikke tenkte på det så ville det forsvinne. 

Anonymkode: 57e26...388

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Mina1 skrev:

Enig med deg... Det er veldig mange som sliter etter traumer og opplevelser fra fortiden. Så hvorfor trenger de psykologer? jo fordi hjernen ikke funker så enkelt som noen i tråden sier. Er enig med deg. Vi er ikke noen  følelsesløse roboter som bare glemmer alt som har skjedd. Det er noe som heter at "brent barn skyr ilden". Men hvis vi var roboter som kunne pogrammere oss så hadde det ikke vært så vanskelig. 

Vi må også huske at ingen er like. Dolfolket glemmer det noen ganger. 

Anonymkode: 7d0e5...fbe

[XbellaX]

1 time siden, Caprioli skrev:

Den gledelige "nyheten" for flere av dere er at det er vi selv som velger hva hjernen vår oppfatter som viktig.

Hjernen vår er konstruert slik at det vi bruker tid på, det vil den oppfatte som viktig. Det er vesentlig når vi skal ta vare på et barn eller sørge for å ha nok mat til vinteren.

Det interessante i dette er at hjernen er ganske snar med å endre rangeringen av viktig.

Dersom du så godt som klarer holde deg borte fra et tema i fire uker er faktisk veldig mye gjort.

Mitt råd er derfor å finne noe annet å vie oppmerksomheten på.

Så vil det som dere for litt tilbake syntes var veldig viktig plutselig ikke være dét lenger. For, det er jo ikke sånn at hvordan et gammelt brudd gikk for seg har noen reell betydning for nåsituasjonen. Dere bare fortsetter å fortelle hjernen deres at det er slik.

Jeg er enig med deg i mye av dette så sant vi kan relatere det til vi som er friske og til de som strever lett/"innimellom". Ikke for mennesker som virkelig strever med livet (det betyr heller ikke at jeg mener en ni-fokusering på problemet vil gjøre saken noe bedre).

[Gjest Mina1]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi må også huske at ingen er like. Dolfolket glemmer det noen ganger. 

Anonymkode: 7d0e5...fbe

Alle tenker ulikt, og det noen anonyme innlegg lærte meg her var noe positivt: altså at jeg må godta hva jeg selv føler om situasjonen, og ikke drive å svartmale meg selv fordi jeg sliter etter 2 år på denne måten. Jeg må akseptere at sånn føler jeg det. Jeg føler det sånn så lenge etter. Jeg har forsøkt å glemme det, men jeg klarer det ikke og det ligger i hodet mitt enten jeg ligger det bort eller ikke. Det kommer forsterket tilbake. Mest av alt så skjer det fordi jeg begynner å tro at hans oppførsel er helt fin og normal. Og da kommer det plutselig noen følelser opp som sier at dette er slett ikke greit. Verden skal ikke være sånn. Og så blir jeg sint. Og så blir jeg aldri ferdig med det. Derfor er det viktig å gjøre som jeg gjorde ved en tidligere annledning der jeg opplevde en kort forbindelse - ikke så lang som dette - som endte på en veldig vond måte det og. Og den var veldig vond for meg for personen behandlet meg heller ikke pent, men da fikk jeg tilslutt hjelp av en person som jobbet innen dette, og fortalte meg at jeg må slutte å drive å tro at å behandle andre mennesker på denne måten er empatisk. Jeg må tenke det jeg tenker. Det er drittsekkoppførsel!. Personen er en drittsekk!. Stopp selvklandring sa han. Jeg klarte dermed å stoppe det. Fyren kjente faktisk til den andre personen den gang det skjedde. Og sa det til meg: jeg vet hvem det er og jeg ser at den typen mann ikke er en ålreit mann i det hele tatt. Drittsekk til en fyr sa han. Og skrev det til meg på mail noen ganger. Makan for en drittsekk du har hatt! Ikke tro at det er deg! Stopp selvklandringen din!. . Dette var en annen hendelse som skjedde for ganske mange år tilbake. Og når den fyren som var profosjonell innen slik.. Han hadde jobbet både innenfor rettsvern og innen psykologi, så hjalp det han sa veldig bra!. Jeg klarte å stoppe å spinne sånn. Jeg klarte å stoppe å tro at det var meg det var noe galt med. Jeg klarte å forstå at jeg ikke er en psykopat som spinner sånn, og at jeg fortjente bedre. Men jeg havnet jo tilbake i en ny sitasjon som var kjip men jeg må tenke over hvordan det løste seg forrige gang. Da skjedde akkurat det samme. Spinningtime.. for å si det sånn.. 

Jeg ser at jeg må gjøre det samme denne gangen. For akkurat det samme skjedde: jeg drev og skrev og skrev... og kom meg ingen vei.... helt til den mannen som hjalp meg ba meg stoppe selvklandringen, og stoppe å tro at dette var fin eller ålreit oppførsel. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Caprioli]

Min mor fortalte en gang at i sin jobb traff hun en dame som var i stor sorg fordi mannen hadde gått fra henne. Det viste seg etter hvert at dette hadde skjedd tretten år tidligere.

Dere velger selv hvordan dere bruker den lille tiden dere har på jorden, men noen ting må man bare gi slipp på.

Det ér faktisk ikke viktig for den du er nå hva som var årsaken til at noen i fortiden din gjorde slik og slik. Det er ingen terapi i kverne på denne type spørsmål, det er tortur.

Dersom det du har opplevd er så ille at du behøver jobbe deg gjennom det, ja, så gjør dét -- og så bli ferdig.

Personlig mener jeg at et vanlig brudd ikke krever noen form for terapi, om bruddet var aldri så opprivende.

Mina -- eksen din mishandlet deg, dét kan jeg godt forstå behøver gjennomarbeides -- og da bør du søke hjelp for det. Derimot synes det er mot sin hensikt å søke bekreftelser, forklaringer eller unnskyldninger fra han, dét er sånt du med stor fordel kan la ligge.

[Caprioli]

Og dersom dere måtte lure så har jeg selv problematiske ting i min fortid, hvor noen av disse gjør at jeg er langtidssykemeldt.

Enkelte av tingene, som mitt ekteskapsbrudd, har jeg ikke noe problem med lenger. Jeg holdt fast i denne sorgen ganske lenge (over et år) før jeg lot det slippe, og så forsvant den gradvis.

Andre ting er mer problematiske for meg, og gjør at jeg i årevis har vært fanget i en ond spiral.

For å bryte ut er det to ting som er viktig for meg:

1. Få ut de følelsene jeg har undertrykket gjennom livet mitt, slik at de ikke sitter i kroppen, slik gjør nå

2. Lære meg å spille på lag med følelsene mine, lytte til dem og handle på dem. Altså bruke følelsene slik vi ble skapt for å bruke dem.

Jeg kan anbefale denne svært gode kronikken i Aftenposten, skrevet av to psykologer. Den omhandler nettopp dette med konsekvensene av å ikke forholde seg til/undertrykke "vanskelige" følelser som sinne, sorg og skam.

Angst og depresjon er ikke som en virusinfeksjon som tar bolig i deg - aftenposten.no

[Gjest Mina1]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde incest som barn. Jeg prøvde å ikke fokusere på det hele mitt voksne liv. Snakket aldri med noen om det og forstod ikke poenget med psykolog. Nå i godt voksen alder har jeg fått bearbeide det hos en psykolog. Og jeg blir trist av å tenke på alle de årene jeg lot dette prege livet mitt fordi jeg trodde at så lenge jeg ikke tenkte på det så ville det forsvinne. 

Anonymkode: 57e26...388

Jeg våknet litt opp etter noen av disse anonyme innleggene her i kveld. Dere fikk meg til å tenke på forrige gang jeg opplevde noe som minner om dette. Jeg opplevde det en gang tidligere hvor jeg møtte en mann da... Og det var ganske kort, men jeg fikk problemer av det. Jeg sa at jeg ikke ville ha samleie med han, fordi jeg var redd for sykdommer og sånn den gangen. Jeg var hysterisk redd... Og jeg kjente han dårlig. Og sa at det ville jeg ikke ha. Plutselig tar han tak i meg og gjør det... uten at jeg ville. Presser meg til det. Jeg unnskyldte han fordi jeg trodde faktisk at han hadde følelser for meg. Men herregud hvor jeg slet etterpå... Årsaken var at det å unnskyld han var ikke bare bare.. Alt endte bare i sur tone og frekke toner, og rett og slett ubehag. Jeg slet og slet i lang tid med tankene rundt dette som hadde skjedd.. Hver gang folk unnskyldte han for det han hadde gjort og ba meg tenke på det som normalt, så slet jeg enda mer. Helt til en fyr som jobbet innenfor slike ting sa til meg at han så at jeg tydelig hadde traumer etter det, og sa at jeg måtte slutte å klandre meg selv. Vedkommende har pratet med den fyren, og sa : du verden for en drittsekk. Og skrev det til meg på mail etterpå. Det var redningen. Og jeg ble frisk  . Vedkommende som behandlet meg dårlig den gangen innrømmet tilslutt at han hadde utnyttet meg i en sårbar situasjon, enda han visste det. Så han kom til en slags innrømmelse, selv om han ikke ville innrømme noe voldtekt. Han ble min sex partner nr 2 i livet mitt..fordi han presset seg til det. Men det er glemt.. Jeg bryr meg ikke med det i dag. Men jeg var sint lenge, og gikk rundt å skrev om det på nettet den gangen og fordi jeg slet så fælt, helt til den fyren sa til meg at jeg må slutte selvklandringen min og tenke at han er en drittsekk!. 

Det tok meg faktisk 4,5 år å komme over det som skjedde, og dette var en kort forbindelse. Men jeg kom meg igjennom og over det. Historien rundt dette er litt mer komplisert enn jeg skriver... Det skjedde en del som gjorde at jeg slet ganske fælt med det. Men i dag er jeg helt over det som skjedde og tenker ikke på det lenger  . Så jeg har jo vært gjennom noe før som minner mye om dette. Forskjellen da var at vedkommende heldigvis bodde i en annen by i landet. 

 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[påskelilje]

Har lest alt i dag, Mina, men fikk ikke til påloggingen tidligere. 

Vil bare si at du må være veldig bestemt når du treffer fastlegen på fredag og si at du MÅ ha henvisning til psykolog. Ikke gå med på at han bare prater litt med deg. Du trenger hjelp til å komme ut av dette. 

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Caprioli skrev:

Og dersom dere måtte lure så har jeg selv problematiske ting i min fortid, hvor noen av disse gjør at jeg er langtidssykemeldt.

Enkelte av tingene, som mitt ekteskapsbrudd, har jeg ikke noe problem med lenger. Jeg holdt fast i denne sorgen ganske lenge (over et år) før jeg lot det slippe, og så forsvant den gradvis.

Andre ting er mer problematiske for meg, og gjør at jeg i årevis har vært fanget i en ond spiral.

For å bryte ut er det to ting som er viktig for meg:

1. Få ut de følelsene jeg har undertrykket gjennom livet mitt, slik at de ikke sitter i kroppen, slik gjør nå

2. Lære meg å spille på lag med følelsene mine, lytte til dem og handle på dem. Altså bruke følelsene slik vi ble skapt for å bruke dem.

Jeg kan anbefale denne svært gode kronikken i Aftenposten, skrevet av to psykologer. Den omhandler nettopp dette med konsekvensene av å ikke forholde seg til/undertrykke "vanskelige" følelser som sinne, sorg og skam.

Angst og depresjon er ikke som en virusinfeksjon som tar bolig i deg - aftenposten.no

Det er sant : man kan ikke undertrykke følelsene. Det forsøkte jeg en tid i desember å gjøre, og jeg lekte så happy og glad og forsøkte å være det, men inni meg så lå dette å ulmet.... og jeg visste at dette kom til å komme frem igjen for det lå der hele tiden i tankene mine... men jeg forsøkte å late for meg selv som det var borte. Men når jeg tenker på den fyren jeg pratet med da jeg opplevde dette tidligere så hjalp han meg stort til å komme ut av dette moduset... med å si: "Du fortjener å bli verdsatt og riktig behandlet. Du skal ikke selvklandre deg. Du skal få føle at fyren er en drittsekk, og jeg synes det samme.. Forsøk å tenk på den fyren som en drittsekk, og vit at du er en bra personlighet med følelser. Jeg fikk så mye gode ord fra den fyren, og da plutselig var alt lagt bak da jeg aksepterte hva jeg selv synes om saken. Ja jeg synes fyren ikke behandlet meg riktig, og når man gjør det så hjelper det. Samme hva andre synes, så skal man få ha sin mening om det. Og man skal lytte til den  . Men jeg har en tendens til å spørre : er dette normalt? er det meg? er det han? fortjente jeg dette? osv osv.. Drev på med samme greie den gang, men tilslutt så var det: Nei dette fortjener jeg ikke, og fyren er en drittsekk og driter i meg så hvorfor skal man tenke på noe sånnt sa jeg til meg selv... Drit i han... og drit i han ... og tilslutt så var det borte. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, påskelilje skrev:

Har lest alt i dag, Mina, men fikk ikke til påloggingen tidligere. 

Vil bare si at du må være veldig bestemt når du treffer fastlegen på fredag og si at du MÅ ha henvisning til psykolog. Ikke gå med på at han bare prater litt med deg. Du trenger hjelp til å komme ut av dette. 

Har du lest at jeg har opplevd noe lignende før? Og at tilslutt så kom jeg meg faktisk bra ut av det  

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[påskelilje]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Har du lest at jeg har opplevd noe lignende før? 

Nå skjønner jeg ikke hva du mener.

[påskelilje]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Har du lest at jeg har opplevd noe lignende før? Og at tilslutt så kom jeg meg faktisk bra ut av det  

Du mener det siste du skrev over her, for ca 15 min siden? Ja, leste det nå. Fælt å lese om den opplevelsen.  Synes likevel ikke det endrer det jeg skrev om at dersom du ønsker å komme deg videre, MÅ du ha psykologhjelp. Selv om du kom deg videre etter 4,5 år forrige gang, synes ikke jeg det er noe å trakte etter. Ta imot hjelp nå.

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, påskelilje skrev:

Nå skjønner jeg ikke hva du mener.

Da jeg var ca 30 år gammel så var det litt av og på mellom meg og ekssamboeren min, og jeg opplevde faktisk noe veldig vanskelig. Dette er lenge siden, men jeg opplevde at en mann behandlet meg på en måte som gjorde at jeg begynte da å gjøre det samme som denne gangen. Jeg måtte skrive og skrive og skrive for det ble så mye tanker... Og jeg gjorde det på et forum på nettet. Jeg gjorde akkurat som nå helt til en fyr som var profosjonell innen psykologi og slike ting hjalp meg. Han sa til meg at han forsto hva jeg holdt på med. Ikke skam deg sa han. Du har traumer fra det du har opplevd. Du har møtt en stor drittsekk. Jeg ble veldig motarbeidet på forumet på nettet den gangen og fikk beskjed om at det var meg som var helt overfølsom og dum osv... men da jeg møtte forståelse for problemet, så var hele saken plutselig glemt. Jeg begynte å slutte å selvklandre meg selv, og i dag forstår jeg at jeg hadde rett til å føle som jeg gjorde selv om det tok tid. 

Her var det snakk om en mann som faktisk holdt meg fast og hadde samleie med meg bak min vilje på et hotell i byen min. Itillegg til dette så behandlet han meg ganske dårlig. Han innrømmet til slutt at han så at jeg var helt utav meg pga et samlivsbrudd, og at han utnyttet situasjonen min. Så han vedgikk en innrømmelse tilslutt til han fyren som jeg pratet med om det uten at det var noe press. Tilslutt så kom jeg meg over det og tenkte at jeg måtte ikke bry meg om det. Ser anderledes på det i dag. Før hadde jeg store problemer med å gå forbi det hotellet i byen... fordi jeg måtte ofte gå forbi det når jeg skulle på trening.. 

Jepp og ser dere: jeg skrev og skrev den gangen og .. selvbereidet meg til de grader, men den saken visste dere ikke om.... Jeg kom meg gjennom det. Jeg har ikke skrevet om dette i senere tid, og det er en trøst å se at jeg klarte det!.  . Jeg bryr meg ikke om den saken der i dag!. Ikke i det hele tatt. Og jeg selvbereider ikke meg selv lenger for at jeg gikk på rundspinn den gangen, og for at det tok sin tid før jeg klarte å våkne. Men det var noen som fikk meg til å våkne. . Dette var nok nytt for dere... Første gangen jeg har skrevet om dette på en haug med år. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[påskelilje]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jepp og ser dere: jeg skrev og skrev den gangen og .. selvbereidet meg til de grader, men den saken visste dere ikke om.... Jeg kom meg gjennom det. Jeg har ikke skrevet om dette i senere tid, og det er en trøst å se at jeg klarte det!.  . Jeg bryr meg ikke om den saken der i dag!. Ikke i det hele tatt. Og jeg selvbereider meg selv lenger for at jeg gikk på rundspinn. 

OK. Jeg tror likevel at faglig behandling vil hjelpe deg gjennom det nåværende kaoset ditt på en bedre måte OG ikke minst hjelpe deg til å bygge opp selvfølelsen din slik at du ikke enda en gang roter deg borti en mann som ødelegger deg mer enn han bygger deg opp. 

[Gjest Mina1]

27 minutter siden, påskelilje skrev:

Du mener det siste du skrev over her, for ca 15 min siden? Ja, leste det nå. Fælt å lese om den opplevelsen.  Synes likevel ikke det endrer det jeg skrev om at dersom du ønsker å komme deg videre, MÅ du ha psykologhjelp. Selv om du kom deg videre etter 4,5 år forrige gang, synes ikke jeg det er noe å trakte etter. Ta imot hjelp nå.

Ja, var egentlig godt å komme på det som skjedde den gangen også, for det minner om dette. Og jeg kom meg ganske fint igjennom det tilslutt selv etter årevis med haugevis av innlegg på nettet. Huff. Men husker hvor mye jeg slet med selvklandring den gangen og. Men dette har vært en  lengre forbindelse, ikke en kort som forrige gang, men jeg innforsto meg tilslutt med at den typen fyr var ikke god fyr i livet mitt. Og at jeg fortjener bedre behandling enn som så. Jeg hadde endelig klart å reise meg på beina igjen da jeg møtte eksen min da... Jeg hadde jo med meg litt de minnene fra den andre opplevelsen i det jeg møtte han, men jeg var sterkere i starten, og vurderte da å dumpe eksen min fordi jeg følte at han var kun ute etter sex siden han begynte å tafse meg hundrevis av ganger  i skrittet rett foran mennesker midt i byen helt i starten. Men så ble jeg plutselig litt idiot mot meg selv og ga han en sjanse.. og lot ting gå for langt for å si det sånn. Jeg så egentlig hvordan dette ville ende på forhånd. Så jeg tror at jeg har litt rett i mine antakelser men jeg må lære å handle etter dem. Og stole på meg selv. Og godta følelsene jeg selv føler. Ikke bare prøve å gjøre andre til lags.  

Egentlig er jeg litt glad for at jeg kom på den forrige historien med all den skrivingen...

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

18 minutter siden, påskelilje skrev:

OK. Jeg tror likevel at faglig behandling vil hjelpe deg gjennom det nåværende kaoset ditt på en bedre måte OG ikke minst hjelpe deg til å bygge opp selvfølelsen din slik at du ikke enda en gang roter deg borti en mann som ødelegger deg mer enn han bygger deg opp. 

Så takket være noen anonyme brukere her inne i denne tråden så ser jeg jo faktisk hva jeg har opplevd før, og hvorfor det skjer. Jeg sliter tydelig med slike situasjoner hvor jeg har latt meg, eller blitt behandlet på noe som jeg mener fullt og klart er en behandling som ingen fortjener å gjennomgå. Jeg kan hate meg selv fordi jeg ikke klarer å gå på date. Eller sliter nervøst med situasjonen. Men utifra mine opplevelser så synes jeg innerst inne at det er naturlig at jeg kan føle det vanskelig. Og derfor trenger jeg gjerne litt faglig hjelp om det slik ikke dette gjentar seg nok en gang. Jeg vil faktisk heller være alene resten av livet enn å oppleve slikt igjen. Det har vært så sårt. Men jeg må bruke de tiltak jeg kan som jeg så jeg gjorde forrige gang for å få det ut av systemet. Være mildere mot meg selv. Godta hva jeg føler og ikke bare måtte ha det erkjent om jeg har rett til å føle det sånn. 

Endret 5. februar 2018 av Mina1

[påskelilje]

20 minutter siden, Mina1 skrev:

Så takket være noen anonyme brukere her inne i denne tråden så ser jeg jo faktisk hva jeg har opplevd før, og hvorfor det skjer. Jeg sliter tydelig med slike situasjoner hvor jeg har latt meg, eller blitt behandlet på noe som jeg mener fullt og klart er en behandling som ingen fortjener å gjennomgå. Jeg kan hate meg selv fordi jeg ikke klarer å gå på date. Eller sliter nervøst med situasjonen. Men utifra mine opplevelser så synes jeg innerst inne at det er naturlig at jeg kan føle det vanskelig. Og derfor trenger jeg gjerne litt faglig hjelp om det slik ikke dette gjentar seg nok en gang. Jeg vil faktisk heller være alene resten av livet enn å oppleve slikt igjen. Det har vært så sårt. Men jeg må bruke de tiltak jeg kan som jeg så jeg gjorde forrige gang for å få det ut av systemet. Være mildere mot meg selv. Godta hva jeg føler og ikke bare måtte ha det erkjent om jeg har rett til å føle det sånn. 

Fint at du erkjenner dette. Men vær snill og ta imot faglig hjelp denne helga gangen.

Som jeg har sagt til deg tidligere, synes jeg du skal legge Tinder, dating og tenking på menn/kjærester fullstendig på is og heller bruke tid og energi på å bygge deg opp igjen ved hjelp av behandler.

Om det tar ett år eller to, så gjør det det. Tror det er lurt å tenke såpass langt frem. Du har god tid til å finne en mann du skal bli gammel sammen med. 

Takk for praten i kveld. Håper du finner roen!

Ønsker deg en God natt!

Endret 5. februar 2018 av påskelilje

[Gjest Mina1]

1 time siden, Caprioli skrev:

Min mor fortalte en gang at i sin jobb traff hun en dame som var i stor sorg fordi mannen hadde gått fra henne. Det viste seg etter hvert at dette hadde skjedd tretten år tidligere.

Dere velger selv hvordan dere bruker den lille tiden dere har på jorden, men noen ting må man bare gi slipp på.

Det ér faktisk ikke viktig for den du er nå hva som var årsaken til at noen i fortiden din gjorde slik og slik. Det er ingen terapi i kverne på denne type spørsmål, det er tortur.

Dersom det du har opplevd er så ille at du behøver jobbe deg gjennom det, ja, så gjør dét -- og så bli ferdig.

Personlig mener jeg at et vanlig brudd ikke krever noen form for terapi, om bruddet var aldri så opprivende.

Mina -- eksen din mishandlet deg, dét kan jeg godt forstå behøver gjennomarbeides -- og da bør du søke hjelp for det. Derimot synes det er mot sin hensikt å søke bekreftelser, forklaringer eller unnskyldninger fra han, dét er sånt du med stor fordel kan la ligge.

Enig i at det blir feil å søke bekreftelser fra eksen om at han vet at han behandlet meg dårlig. Han vil aldri innrømme at han har behandlet meg ikke-verdig uansett. Er ikke sikkert at han klarer å se sin egen adferd i dette heller. Han har faktisk skrevet tidligere på et forum vel og merke at han innrømmer at han har utnyttet meg litt på det sexuelle plan. Men noe mer forståelse får jeg ikke fra han. Vet at han opplevd meg som vanskelig da han ignorerte meg og ikke ville vite av meg fordi jeg maste om å prate ut. Jeg skulle aldri forsøkt det. Men jeg lagde en feil illusjon om at jeg ville tro at han brydde seg om meg egentlig. At han var glad i meg etter tiden sammen og at han ikke ville skilles på denne måten. Sånn var det. Det er ikke sikkert at han ser min side av dette. Men iblant så trodde jeg at han drev å ertet meg på det andre forumet med det han skrev for det han skrev så kunne det virke sånn sett fra min side.  Men å tolke slike ting må jeg bare slutte med. Blir helt galt . Jeg forsto bare ingenting av det. En forvirrende situasjon. Men blir aldri noe hjelp fra han å få. Det tror jeg ikke. Han bryr seg ikke helt tydelig og klart. Hadde han brydd seg så hadde han pratet rederlig ut med meg for lenge siden. Å være glad i et menneske er noe helt annet. Og det var han ikke i meg. Bare å akseptere det. 

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

26 minutter siden, påskelilje skrev:

Fint at du erkjenner dette. Men vær snill og ta imot faglig hjelp denne helga gangen.

Som jeg har sagt til deg tidligere, synes jeg du skal legge Tinder, dating og tenking på menn/kjærester fullstendig på is og heller bruke tid og energi på å bygge deg opp igjen ved hjelp av behandler.

Om det tar ett år eller to, så gjør det det. Tror det er lurt å tenke såpass langt frem. Du har god tid til å finne en mann du skal bli gammel sammen med. 

Takk for praten i kveld. Håper du finner roen!

Ønsker deg en God natt!

Jeg erkjenner at jeg har hatt samme problem før, med at jeg skrev og skrev og skrev og skrev... i årevis om den andre situasjonen som jeg opplevde. Det føltes helt forferdelig der og da. Jeg hadde det svært tungt. Og det var veldig tungt å komme seg opp igjen. 

Jeg må tenke på hvordan jeg kom meg videre sist, og bruke det. Litt tyngre nå når han bor i samme by akkurat med det at han bor i samme by og jeg hater måten han har behandlet meg på. Men jeg må finne veier ut av det og, slik at jeg ikke dør av hjertestans om jeg treffer på han. Jeg fikk et tips fra en som kjente til fyren samt situasjonen at fyren kan ha en psykisk diagnose som jeg ikke vet om som gjør behandlingen sånn. Er jo en forklaring nok det om det er tilfelle. Og at det kan føre til slik nedverdigende oppførsel... Alt kan ha sine forklaringer. 

Du må ha en god natt og sove godt du også  . Takk for praten i kveld Påskelilje  

Endret 6. februar 2018 av Mina1

[Trine]

Det jeg syns er merkelig, er at du repaterer til det kjedsommelige at han gikk på en ufin måte, at han var på ferie med eksen o.s.v. og at dette er helt grusomt og umulig å leve med. Men at han slo til deg, eller tok kveletak så du følte du ikke fikk puste, det nevner du med en setning. Helt seriøst, du har mange ganger fått høre her på dol, at fyren var en dust. Men de tingene du velger å fokusere på, er ikke ting som er ekstremt unormale, eller som automatisk kvalifiserer en person man ikke kjenner, som dust. At han slo til deg og tok kveletak, derimot, det kan nok alle her gå med på at ikke er akseptabel oppførsel. Men hvorfor fokuserer du på at han ba deg dra til helvete da han gjorde det slutt? Fyren tok kveletak på deg for faen!