Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da håper jeg at du skriver dette i beste mening . Og ikke med en passiv aggressiv og litt umoden følelse bak . 

Anonymkode: 57e26...388

Absolutt. Jeg synes det er trist at Mina ikke lar seg hjelpe. Mange av oss har jo skrevet omtrent det samme gang på gang, i aller beste mening.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Xtra skrev:

Absolutt. Jeg synes det er trist at Mina ikke lar seg hjelpe. Mange av oss har jo skrevet omtrent det samme gang på gang, i aller beste mening.

Så bra. Da er vi flere som ønsker Mina det beste. 

Anonymkode: 57e26...388

[Trine]

16 timer siden, Kayia skrev:

2. Bla-bla-bla i dag også, er det mulig?? Jeg må nesten spørre deg, tror du jeg har tungt for det? At jeg har hukommelsessvikt eller ganske enkelt ikke forstår det jeg leser? Jeg kan forsikre deg, jeg både husker og forstår og DETTE HAR DU SAGT 150 GANGER BARE I DENNE TRÅDEN, DROPP Å GJENTA DEG SELV!!!!

Selv jeg som har tungt for det, og har en elendig hukommelse, har fått med meg historien til Mina1.

10 timer siden, Mina1 skrev:

Etter kommentarene her inne så er ikke jeg interessert i å søke hjelp for dette. Jeg følte at jeg begynte istedet å skamme meg selv som om alt er min skyld, og som om jeg bare er en idiot som fortjente dette. Dette hjalp meg ikke noe som helst. Overhodet ikke. 

Seriøst? Hvorfor lar du andre mennesker styre livet ditt på denne måten? Hvorfor velger du å tolke kommentarer på en måte som gjør at du ikke ønsker å gjøre det som er best for deg? Jeg syns det virker som du bruker andre mennesker for å gi deg selv grunn til å syns synd på deg selv, og gi deg grunn til å ikke gjøre en dritt med de problemene du har? Jeg syns det er på tide at du slutter å legge ansvaret over på alle andre, og begynner å ta ansvar for deg selv og ditt liv!

[ISW]

Jeg har tenkt litt fram og tilbake på om jeg vil blande meg inn i dette vepsebolet av en tråd.

Det som er helt klart, Mina, er at du må gå i deg selv og analysere din reaksjonsform. Nå kjenner jeg ikke hele historien i etterkant av bruddet, men å starte et titalls nye brukere på Kvinneguiden og motta mange politianmeldelser, er vel i seg selv et tegn på at reaksjonen din ikke var helt sunn? Ingen røyk uten ild heter det, og det tror jeg det ligger noe i også for din del. Det samme at denne tråden har eskalert til 350 innlegg, hvor du egentlig bare spiller volleyball med et titalls brukere her og slår ballen fram og tilbake over nettet.

Jeg får dessverre litt assosiasjoner til Rose i "Two and a half men" når jeg leser historien din. Og det synes jeg er trist.

Du er over 40 år gammel og må begynne å stå på egne bein. Du må ikke få second opinions og third opinions på alt du skal gjøre i livet, du må slutte å overanalysere alt og du må akseptere at gjort er gjort og spist er spist. Du får ikke gjort noe med denne historien uansett hvor hardt du prøver. Og du må slutte med offerrollen du har tatt deg, hvordan dette har ødelagt for framtidig dating og ødelagt for deg. Det eneste du kan gjøre er å gå videre, og det håper jeg du gjør med å avslutte denne tråden, ikke skrive nye tråder om dette tema og bruke minst mulig tankevirksomhet på denne mannen. Han var ikke den rette for deg og kommer aldri til å bli det.

[Gjest Mina1]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Mina. Det er noen som gir deg gode råd .( som feks gargamel her). Men du lar egentlig ukjente uprofesjonelle mennesker komme inn inn i ditt liv og dine følelser. De kjenner deg egentlig ikke og mange har litt for stor tro på egne meninger. Ikke alle vil deg vel.( selv om de sier det). Mange forstår ikke at kritikk, formaning og « realitetsorientering» hjelper lite hvis det ikke blir gitt i en trygg og varm  omgivelse. Det er bedre å snakke med noen ansikt til ansikt. Ikke la tilfeldige mennesker ute på nette avgjøre dine valg. Du fortjener bedre enn det. Stå opp for deg selv og ta imot profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 57e26...388

Takk takk takk!. 

Jeg ble så deprimert av det mange skrev her inne. Ble jo enda mer deprimert at jeg sov faktisk helt til nå. Jeg begynte å klandre meg selv, selvhate meg selv, klandre meg selv for fortiden min, ta selvskyld på at de menn som har forlatt meg skal være lykkelig over at de er kvitt meg for jeg er så håpløst og dårlig menneske og at de gjorde det rette mens jeg gjorde alt feil, følte meg skikkelig psykisk syk etter hva som ble skrevet her inne at jeg ikke orket å stå opp før nå for jeg ble så tung i tankene av det som ble skrevet, men dine ord hjelper så jeg må bare overse de andre og lese hva du skriver. 

Årsaken til at jeg har slitt er at jeg er en selvklandrer. Jeg har vært flink å klandre meg selv og for alt som hendte. Skriver ikke mye om den følelsen her inne, men den følelsen er ikke bra for meg. Den fikk meg ikke til å få fred i sjelen min. Jeg kom aldri over det pga den følelsen. Og jeg fikk et stort behov for å prate ut med eksen min om det som skjedde for å få en indre ro på situasjonen. Noen på forumet sier at han ikke hadde valget om å prate ut fordi jeg er en repeatknapp og håpløs.

Han ga meg veldig lett opp etter siste treffet selv om selve treffet og treffene forløp seg med hyggelig prat iallefall, med tanke på de sier at jeg er umulig fordi jeg bare repeterer det samme om igjen og om igjen her inne om de følelsene med at vi aldri fikk pratet ut bittelitt en gang. Jeg har en formening om at han ga meg lett opp. Dersom han følte at det var umulig å ta en liten diskusjon med meg så hvorfor møtte han meg siste gangen for sex, for så å fortelle at jeg er bare patetisk, uten å ville prate om noe som helst rett etterpå? ... Jeg må bare slutte å klandre meg selv for det. Hele situasjonen var jo feil for meg med å ha sex med en mann som er uinteressert i meg. En som har dumpet meg fordi forelskelsen tok slutt. Det ble jo feil. Men tenker man alltid klokt i alle situasjoner i livet? Kan ikke alle begå feil når de står midt oppi en slik situasjon? Jeg er ikke feilfri, men å sette all skylden på meg selv liker jeg ikke for å si det sånn. Så jeg gikk rundt å forsøkte å se tilbake og finne de feil jeg kunne slik at jeg ikke kunne føle all skyld alene, i og med at kontakten ble avsluttet med fiendtlig holdning til meg. Og slik at det skulle bli lettere å komme seg videre. For hver gang jeg tok på meg all skylden, så begynte hatet mot meg selv. Du har vært inne på litt av det selv. Og det stemmer: selvklandringen ble et problem. Og det er det som ble det største problemet mitt, og derfor fikk jeg et stort tankekjør og sto fast. Jeg følte meg som en forbryter, med et sterkt behov for å forsvare meg. Han ville ikke prate i det hele tatt etter siste kontakten vi hadde, og han forsøkte ikke. Og da begynte jeg å skrive om dette som plaget meg .. om igjen og om igjen på nettet fordi jeg sto så fast i det. Og alt ble et repeat. 

Jeg ønsker ikke å beskylde han for noe. Det med vold som er tatt opp er fordi jeg ser tilbake på kontakten og tenker over om han gjorde noen feil. Han var jo ute etter å finne feil på meg, og da ble jeg ute etter å finne feil på han tilbake - slik ble det. Det med vold og misshandling ville ikke vært nevnt om han ikke ble så fiendtlig. Men jeg lyver ikke om kvelertaket og et slag mot øret, men jeg sier at jeg vet ikke om det var bygget på en missforståelse eller ikke. Du har også vært litt inne på dette, og at du forstår at jeg går igjennom hele kontakten slik at jeg ikke føler skyld for absolutt alt. Men uansett : spiller ingen rolle.. jeg sier sannheten: jeg er ute etter å se tilbake på om jeg er skyld i alt, fordi han ble fiendlig... så sånn er det.. Men mye kan ha blitt bygget på missforståelser oss i mellom : hvem vet... Jeg håpet bare på en rolig fredlig vennlig slutt slik at jeg slapp å holde på å gå i "spinne". Tror du forstår den. 

Uansett selve situasjonen ble feil når han hadde en annen dame fra tidligere som han elsket høyere enn meg. Jeg skal satses på som nummer 1 før en eks i et riktig forhold. Helt greit at han var ærlig med det. Men jeg klarte ikke å føle meg trygg på han pga det og ble usikker, og han påsto at han dumpet meg også fordi han ble usikker på mine følelser for han. Og det er jo sant: Jeg ble usikker pga at hun var nummer 1, og da burde jeg ha gått. Nå er det repetert ennå en gang, men jeg får et forsvarsbehov. Ikke mot deg anonym bruker, men mot de andre. Altså at man kan ikke parkere skylden for bruddet på min måte å være på. Han skulle vært dumpet i starten pga situasjonen han påsto å ha. 

Jeg takker igjen så mye for støtten av deg, og jeg velger selv å unngå å lese ting som trekker meg ned, og ting som gjør at selvklandringen blir større eller fortsetter. For selvklandring kommer man ingen vei med. 

Om han hadde et problem med å prate med meg, så kunne jeg faktisk heller ønske at han hadde pratet med meg på et kontor om det med andre tilstede, enn at jeg skulle holde på med selvklandring på denne måten. Men jeg mener at han aldri forsøkte å prate om dette som sagt. 

 

 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

5 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg har ikke fulgt med i tråden, men foreslår en liten plan for @Mina1:

1. Bli glad i deg selv og trygg på deg selv sånn at du ikke er avhengig av anerkjennelse andre, inkludert mer eller mindre tvilsomme typer.

2. Begynne å date uten å knytte selvbildet til hvordan datingen går (du er nemlig trygg på at du er bra uansett). Også uten å se etter en trofé-mann som bekrefter selvbildet ditt.

3. Leve lykkelig enten som single eller med en mann som elsker og ærer deg.

Pkt 1 kan innebære å gå til psykolog/psykiater eller lignende. Det vil også hjelpe å omgi deg med venner og folk som vil deg vel.

Tusen takk for oppløftende ord @Gargamel  . 

Å sitte å selvbereide seg selv kommer jeg ingen vei med. Jeg forklarer litt til anonyme brukeren at jeg har drevet som en detektiv eller kriminal-etterforsker til å forsøke å finne ut av hvorfor det gikk som det gikk. En i tråden her sier jo at han skal prise seg lykkelig over å bli kvitt en som var så umulig repeatknapp som meg og umulig å diskutere med. Det er nettopp den følelsen som var selvbereidende og problemet mitt. Han forsøkte aldri å ta en saklig diskusjon, men bare sa det han skulle si og forsvant på fiendtlig vis. Jeg ble pga måten han anklaget meg på, ute etter å finne ut at alt er ikke bare min skyld. Jeg begynte å gå dypt i det og lete etter feil hos både meg og han.

Jeg mener personlig at jeg ikke er årsaken til selve bruddet selv om jeg er følsom. 

Jeg blir usikker på om alle mennesker vil meg vel. Men det kan ligge litt i på bakgrunn av erfaringer gjennom mitt liv. Jeg ble tross alt mobbet og utstøtt fra skolen fra jeg var 8 år til jeg var 13 år. Omtrent hver dag sto jeg alene på skolen. Helt alene... Fikk beskjed om at ingen ville ha noe som helst med meg å gjøre. I tillegg så hadde jeg folk viskende rundt meg, og folk som løp etter meg og plaget meg. Det kan sitte i. Itillegg til at jeg i voksen alder sliter med å tro at folk vil meg vel..  Og når jeg opplever avvisninger som jeg opplever som kjølige så er jeg kanskje ganske sårbar i tillegg. 

Jeg må iallefall forsøke å legge bort skyldsfølelsen over det med eksen min. Og tenke på at selv om folk her inne sier at det var nok fordi jeg var helt håpløs så må  jeg bare legge bort det. Jeg kan ikke selvklandre meg selv for et brudd jeg mener ikke bare var min skyld. Alt jeg ønsket var at det ble avsluttet med at vi kunne si noen få fine ord til hveandre uten angrep, slik det ikke ble så vanskelig som det ble. Men jeg følte meg hele tiden klandret for at alt var meg , meg , og atter meg. 

Jeg vil heller leve uten mann enn å være med en som ikke elsker meg  . Det er viktig å bli elsket i en relasjon. Nå repeterer jeg nok en gang men jeg føler bare et slags behov for å forsvare situasjonen her inne. Men ikke ovenfor deg for du er ikke den som går rundt å klandrer meg. 

Uansett: jeg kjenner folk som faktisk har kastet en hel øl over en eks som dumpet de, og en som skrek og jamret seg i gaten her fordi han ble dumpet.. og akkurat det har jeg aldri gjort. Det beviser vel at følelser kan være tungt for andre og. Men uansett man skal ikke reagere slik. Jeg reagerte med at jeg fikk et veldig talebehov for å avdekke meg selv som heller delskyldig enn skyld alene... 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Tusen takk for oppløftende ord @Gargamel  . 

Å sitte å selvbereide seg selv kommer jeg ingen vei med. Jeg forklarer litt til anonyme brukeren at jeg har drevet som en detektiv eller kriminal-etterforsker til å forsøke å finne ut av hvorfor det gikk som det gikk. En i tråden her sier jo at han skal prise seg lykkelig over å bli kvitt en som var så umulig repeatknapp som meg og umulig å diskutere med. Det er nettopp den følelsen som var selvbereidende og problemet mitt. Han forsøkte aldri å ta en saklig diskusjon, men bare sa det han skulle si og forsvant på fiendtlig vis. Jeg ble pga måten han anklaget meg på, ute etter å finne ut at alt er ikke bare min skyld. Jeg begynte å gå dypt i det og lete etter feil hos både meg og han. Begynte å se hele historien vår på nytt og se hva jeg fant ut av. Og dette takket være den måten det ble avsluttet på. Det var årsaken til at jeg ønsket en liten prat med han: om det var på et kontor med andre tilstede .. samme hva.. bare for å rede ut av situasjonen på en bedre måte hvor ingen av oss anklaget hveandre. Og kunne let go der. 

Jeg mener personlig at jeg ikke er årsaken til selve bruddet selv om jeg er følsom. Jeg mener at årsaken var der fra første øyeblikk: jeg kunne ikke leve med han som hadde en eks som var viktigere enn meg. Derfor så var det egentlig slutt før det var begynt, for jeg var jo usikker hele veien. Alle fortjener en som elsker seg, og en som ikke setter en eks over seg i betydning. 

Jeg blir usikker på om alle mennesker vil meg vel. Men det kan ligge litt i på bakgrunn av erfaringer gjennom mitt liv. Jeg ble tross alt mobbet og utstøtt fra skolen fra jeg var 8 år til jeg var 13 år. Omtrent hver dag sto jeg alene på skolen. Helt alene... Fikk beskjed om at ingen ville ha noe som helst med meg å gjøre. I tillegg så hadde jeg folk viskende rundt meg, og folk som løp etter meg og plaget meg. Det kan sitte i. Itillegg til at jeg i voksen alder sliter med å tro at folk vil meg vel..  Og når jeg opplever avvisninger som jeg opplever som kjølige så er jeg kanskje ganske sårbar i tillegg. 

Jeg må iallefall forsøke å legge bort skyldsfølelsen over det med eksen min. Og tenke på at selv om folk her inne sier at det var nok fordi jeg var helt håpløs så må  jeg bare legge bort det. Jeg kan ikke selvklandre meg selv for et brudd jeg mener ikke bare var min skyld. Alt jeg ønsket var at det ble avsluttet med at vi kunne si noen få fine ord til hveandre uten angrep, slik det ikke ble så vanskelig som det ble. Men jeg følte meg hele tiden klandret for at alt var meg , meg , og atter meg. 

Jeg vil heller leve uten mann enn å være med en som ikke elsker meg  . Det er viktig å bli elsket i en relasjon. Nå repeterer jeg nok en gang men jeg føler bare et slags behov for å forsvare situasjonen her inne. Men ikke ovenfor deg for du er ikke den som går rundt å klandrer meg. 

Det er jo plent umulig å ta en saklig diskusjon med deg, fordi du aldri vil gjøre deg ferdig med diskusjonen uansett hva slags svar du måtte få. 

Dette tror jeg han erfarte og til slutt ikke orket mer av. 

Du gnager, gnager og gnager og enhver ville blitt helt utslitt av dette. Hvorfor skal en partner måtte orke å forholde seg til dette ? 

Hvis du ønsker å lykkes i et nytt forhold, må du være bevisst på ikke å slite ut partneren din. Du vil ikke lykkes før du innser dette. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Det er jo plent umulig å ta en saklig diskusjon med deg, fordi du aldri vil gjøre deg ferdig med diskusjonen uansett hva slags svar du måtte få. 

Dette tror jeg han erfarte og til slutt ikke orket mer av. 

Du gnager, gnager og gnager og enhver ville blitt helt utslitt av dette. Hvorfor skal en partner måtte orke å forholde seg til dette ? 

Du er inne på noe der. Mannfolk orker ikke slik endeløs gnåling. Hun har lurt på om det er utseende som er problemet. Det tror jeg ikke i det hele tatt. Det er heller oppførselen som jager mannfolka på dør.

Anonymkode: ac6d9...601

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er inne på noe der. Mannfolk orker ikke slik endeløs gnåling. Hun har lurt på om det er utseende som er problemet. Det tror jeg ikke i det hele tatt. Det er heller oppførselen som jager mannfolka på dør.

Anonymkode: ac6d9...601

Jeg gnålte ikke, og uansett var det han som skulle vært dumpet. Så jeg kan ikke bereide meg selv for det. Når han hadde en person som han hadde vært sammen med som han møtte alene og satte høyere enn meg så er det uansett han som skulle vært dumpet, og alt var feil i utgangspunktet. 

Jeg gnåler på forumet fordi jeg selvbereider meg selv for måten han gikk på. Og fordi han ikke forsøkte å prate engang. Hvorfor forsøker dere å svare når han ikke kan forsøke en eneste gang å prate ut? Er overrasket over det. Og gnålingen skjedde etter at skaden var skjedd... altså at han ignorerer meg ... og ikke før. Men jeg skulle ikke ha gnålt for det. Jeg skulle gitt faen. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg gnålte ikke, og uansett var det han som skulle vært dumpet. Så jeg kan ikke bereide meg selv for det. Når han hadde en person som han hadde vært sammen med som han møtte alene og satte høyere enn meg så er det uansett han som skulle vært dumpet, og alt var feil i utgangspunktet. 

Dette visste du om på forhånd.

Kanskje det viktigste du kan gjøre for å gå videre er å tilgi deg selv, for at du gikk inn i forholdet og lot deg (mis)bruke?

Anonymkode: ce1f6...01e

[Nicklusheletida]

13 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg gnålte ikke, og uansett var det han som skulle vært dumpet. Så jeg kan ikke bereide meg selv for det. Når han hadde en person som han hadde vært sammen med som han møtte alene og satte høyere enn meg så er det uansett han som skulle vært dumpet, og alt var feil i utgangspunktet. 

Jeg gnåler på forumet fordi jeg selvbereider meg selv for måten han gikk på. Og fordi han ikke forsøkte å prate engang. Hvorfor forsøker dere å svare når han ikke kan forsøke en eneste gang å prate ut? Er overrasket over det. Og gnålingen skjedde etter at skaden var skjedd... altså at han ignorerer meg ... og ikke før. Men jeg skulle ikke ha gnålt for det. Jeg skulle gitt faen. 

Gå litt inn i deg selv og skaff deg selvinnsikt. Utestengt fra mange forumer og ser noen skriver flere politianmeldelser også. 

 

Det kan ikke være helt uten grunn. Du gnåler veldig her på forumet og det er helt sikkert med god grunn at han ignorerer deg. 

Litt selvbebreidelse kan være sunt en periode, men så må du på et eller annet tidspunkt gå videre og gjøre det bedre neste gang. 

Du søker nye jobber og veldig lite lurt å skaffe seg mange politianmeldelser med tanke på at det kan skrenke inn arbeidsmarkedet for deg. 

 

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Gå litt inn i deg selv og skaff deg selvinnsikt. Utestengt fra mange forumer og ser noen skriver flere politianmeldelser også. 

 

Det kan ikke være helt uten grunn. Du gnåler veldig her på forumet og det er helt sikkert med god grunn at han ignorerer deg. 

Litt selvbebreidelse kan være sunt en periode, men så må du på et eller annet tidspunkt gå videre og gjøre det bedre neste gang. 

Du søker nye jobber og veldig lite lurt å skaffe seg mange politianmeldelser med tanke på at det kan skrenke inn arbeidsmarkedet for deg. 

 

Så det er min skyld alene for at forholdet gikk i vasken mener du?  Og hvorfor kunne ikke politiet dømme meg når han anmeldte meg hvis jeg er en skyldig person? Og jeg kunne jo anmeldt han, men gjorde det ikke. Jeg ble utestengt pga situasjonene ble smertefull for meg.. fordi jeg klandret meg selv for alt sammen... og var veldig sårbar. Jeg klandret meg selv og tok på meg all skyld og derfor så slet jeg. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette visste du om på forhånd.

Kanskje det viktigste du kan gjøre for å gå videre er å tilgi deg selv, for at du gikk inn i forholdet og lot deg (mis)bruke?

Anonymkode: ce1f6...01e

Det med eksen som nr 1 er et svar på at jeg ikke er skyld i hele bruddet alene. Jeg burde gått ja. Så det å si at min måte å være på er skylden for bruddet alene som noen andre her inne sier, blir feil. For det var jo ikke et riktig forhold når en eks settes høyere i utgangspnktet.  

Jeg kan desverre ikke ta på meg all skyld for dette alene. Jeg var hyggelig og snill mot han i kontakten vi hadde. Men så kom det tunge når følelsene hans sluknet. Da kan jeg si at jeg tok det tungt og gjorde en feil med å klamre meg til sexen med han i håp om å ikke miste han helt. Det var feil av meg, men jeg kan ikke si at jeg og min personlighet er årsaken til bruddet i seg selv.. Det som sees her er reaksjonen etter et brudd. Og det som prates om her er reaksjonen når alt ble vanskelig etterpå. Jeg gikk i en sirkel etterpå. Ikke i kontakten.  

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Så det er min skyld alene for at forholdet gikk i vasken mener du?  Og hvorfor kunne ikke politiet dømme meg når han anmeldte meg hvis jeg er en skyldig person? Og jeg kunne jo anmeldt han, men gjorde det ikke. Jeg ble utestengt pga situasjonene ble smertefull for meg.. fordi jeg klandret meg selv for alt sammen... og var veldig sårbar. Jeg klandret meg selv og tok på meg all skyld og derfor så slet jeg. 

Jeg sier at det er din skyld at du gnåler. Du gnåler nå lenge etterpå og du gnålte helt sikkert da i steden for å gjøre det slutt. 

Du ble politianmeldt. Da må du ha gnålt på forhånd. I steden burde du ha akseptert det når han sa han ikke var forelsket lenger. 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg sier at det er din skyld at du gnåler. Du gnåler nå lenge etterpå og du gnålte helt sikkert da i steden for å gjøre det slutt. 

Du ble politianmeldt. Da må du ha gnålt på forhånd. I steden burde du ha akseptert det når han sa han ikke var forelsket lenger. 

Jeg gnålte da han ignorerte meg derfor ble jeg politianmeldt. Han ønsket meg til helvete etter sex, og sa at jeg var en patetitsk løgner uten å diskutere det, og de få ordene skjedde via mail. Jeg maste om å diskutere derfor ble jeg politianmeldt. Men jeg ble ikke dømt av politiet. De sa at de ser på min reaksjon som en normal reaksjon etter et vanskelig brudd, derfor ville de ikke ta noen av anmeldelsene hans videre. 

Lytt til hva jeg sier da: det var i følge politiet en normal reaksjon som følge av det vanskelige bruddet, noe som de derfor ikke ville dømme meg for. For de har studert det, og ser på dette som en helt normal reaksjon med tanke på bruddet og måten han selv har opptrådt under situasjonen. Så er det da riktig å gi meg all skyld? 

Dersom alt var min skyld så kunne jeg ønske at politiet hadde gitt meg fengsel for anmeldelsene. Da var det synd at de måtte si at dette var en normal reaksjon som følge av et vanskelig brudd. For så å bare la meg gå uten å gi meg verken bot eller fengsel. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg gnålte da han ignorerte meg derfor ble jeg politianmeldt. Han ønsket meg til helvete etter sex, og sa at jeg var en patetitsk løgner uten å diskutere det, og de få ordene skjedde via mail. Jeg maste om å diskutere derfor ble jeg politianmeldt. Men jeg ble ikke dømt av politiet. De sa at de ser på min reaksjon som en normal reaksjon etter et vanskelig brudd, derfor ville de ikke ta noen av anmeldelsene hans videre. 

Han gjør jo det eneste rette når han ignorerer deg. 

Noe må ha skjedd FØR han ønsket deg til helvete. Det kan ikke ha skjedd helt uten grunn. Tipper han har en litt annen historie enn det du har. 

Det spiller for så vidt ingen rolle hvordan den historien var. 

Det eneste som er viktig nå er at du bestemmer deg for ikke å gjøre samme feil en gang til. 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Han gjør jo det eneste rette når han ignorerer deg. 

Noe må ha skjedd FØR han ønsket deg til helvete. Det kan ikke ha skjedd helt uten grunn. Tipper han har en litt annen historie enn det du har. 

Det spiller for så vidt ingen rolle hvordan den historien var. 

Det eneste som er viktig nå er at du bestemmer deg for ikke å gjøre samme feil en gang til. 

Jeg tipper at du har pratet med han og tatt hans side. Det virker som om du er patriot av  måten hans oppførsel har vært på, og måten han har vært på hele veien. Så det virker som om du har tatt hans side fullstendig ja. Og legger derfor all skyld på meg. 

Endret 8. februar 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg gnålte ikke

Hvorfor ble du anmeldt for SMS-sjikane til Politiet da?

Anonymkode: ac6d9...601

[Mari Y]

Man burde egentlig bare unngaa slike mennesker, da. 

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tipper at du har pratet med han og tatt hans side. Det virker som om du er patriot av  måten hans oppførsel har vært på, og måten han har vært på hele veien. Så det virker som om du har tatt hans side fullstendig ja. Og legger derfor all skyld på meg. 

Du tipper at jeg har pratet med han ?

Hvor skulle dette ha skjedd ?