Jeg bare fryser og fryser, skjelver her....

[usikker]

Jeg er så kald!

Ligger under to dyner, med ulltøy! Jeg er iskald på hele kroppen. Har høy puls, og er kvalm.

Føler ikke noe feber, måler meg til under 37 grader.

Har angst, og blir helt utslitt av dette!

Kroppen er helt mør el øm, som om jeg er støl. Musklene er i full spenn heletiden.

Jeg sover dårlig, og bare i korte perioder.

Kan det være noe galt?

[Gjest Mina1]

2 timer siden, usikker skrev:

Jeg er så kald!

Ligger under to dyner, med ulltøy! Jeg er iskald på hele kroppen. Har høy puls, og er kvalm.

Føler ikke noe feber, måler meg til under 37 grader.

Har angst, og blir helt utslitt av dette!

Kroppen er helt mør el øm, som om jeg er støl. Musklene er i full spenn heletiden.

Jeg sover dårlig, og bare i korte perioder.

Kan det være noe galt?

Jeg hadde det slik da jeg hadde veldig helseangst en gang. Jeg begynte å lytte til alle kroppens signaler. Og begynte å føle meg dårlig. Legene fant ikke annet på meg enn at det måtte være helseangst. Jeg forsto det ikke selv i starten men tilslutt forsto jeg det. Men jeg vet ikke. Ville gått til legen med det om du er urolig. Men det kan skyldes angst. Jeg ble kvitt den ekstreme helseangsten min. Heldigvis. Men det var plagsomt da det sto på. 

Håper at du fort blir bedre

[usikker]

Da er det vel bare generell uro.... sovnet nesten i sted. Men rykket til rett før jeg sovnet, akkurat som om jeg falt ned en trapp.

Dette skjedde en gang til, merket en god døsighet, men rett før jeg gled inn i varm søvn, roper jeg «hjelp», og vekker meg selv.

Nå gir jeg opp, sitter meg i stuen.

Hadde ønsket at det var noe reelt galt med meg, noe som kunne forklares og behandles...

 

[ISW]

Dette høres ganske psykisk ut.

Rent kjemisk er kroppen din full av noradrenalin. Det er det som forårsaker alle disse symptomene, og nå tror jeg i tillegg du er litt redd fordi du kjenner det sånn. Kroppen er i alarmberedskap og du merker når du sovner, og da bråvåkner du igjen.

Hvis det ikke går over etter en stund, kan du evt. snakke med fastlegen din om et sympatikolytikum (en medisin som reduserer utskillelsen av noradrenalin). F.eks klonidin. Eller en kombinert alfa- og betablokker. Men det må fastlegen din avgjøre.

Endret 20. februar 2018 av issomethingwrong

[usikker]

Jeg har Pranolol og Catapresan.... men jeg husker ikke helt hvorfor jeg fikk de.

Skrevet ut av en endokrinolog, som mente jeg var hypersensitiv for stress, og at jeg var i konstant alarmberedskap.

Har ikke erfaring med å bruke de, da jeg ble innlagt for underernæring like etterpå. 

 

[Gjest Mina1]

1 time siden, usikker skrev:

Da er det vel bare generell uro.... sovnet nesten i sted. Men rykket til rett før jeg sovnet, akkurat som om jeg falt ned en trapp.

Dette skjedde en gang til, merket en god døsighet, men rett før jeg gled inn i varm søvn, roper jeg «hjelp», og vekker meg selv.

Nå gir jeg opp, sitter meg i stuen.

Hadde ønsket at det var noe reelt galt med meg, noe som kunne forklares og behandles...

 

Det høres ut som om du lider av det samme som jeg gjorde: hypokondri/ helseangst. Jeg hadde det da jeg var 23 år. Det som jeg lærte da var : Det gjelder å våge å leve. Unngå å kjenne etter på symptomer. Finne på noe som avleder de følelsene men jeg vet godt hvor lett det er å kjenne etter når det har låst seg inn i hodet. Jeg tenker at du kan ha noe slik. Men er ikke sikker. Men jeg synes at det høres slik ut.  Jeg nektet i starten å høre på hva legene sa om det. Jeg trodde jeg var alvorlig syk selv om de sa at jeg ikke var det. 

Jeg fikk sovemedisin den gangen, og den hjalp veldig. 

Jeg var også på timer hos en kjent forfatter: Her skriver han litt om dette: Men nå sier ikke jeg at det er dette du lider av men symptomene minner bare. Beste er å prate om dette med legen: 

https://forskning.no/helse/2008/02/hjelp-de-innbilt-syke

 

Endret 20. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

Jeg husker at jeg tilslutt sluttet å bry meg med å lete etter symptomer på meg, og det var etter at jeg sa meg villig til å våge å være dødelig. Vi kommer alle til å dø engang, og må våge å riske å leve. Men jeg råder deg til å tenke på dette: det kan være redselen din som tar overhånd, for det meste fanges opp på blodprøver og undersøkelser. Og finner legen ingenting, så kan det være noe psykisk. Man skal forsøke å slå seg til ro med det når legene sier at undersøkelsene er helt fine. Velge å stole på at det kan være rett. Det gjelder å velge seg en tro: velge å tro at man er syk eller velge å tro at man ikke er... men det er ikke lett om det er hypokondri du lider av. Var noen tøffe måneder i mitt liv, men etter det så ble jeg frisk fra hypokondrien anngående egen helse  

Endret 20. februar 2018 av Mina1

[emilie321]

Akkurat nå, usikker skrev:

Da er det vel bare generell uro.... sovnet nesten i sted. Men rykket til rett før jeg sovnet, akkurat som om jeg falt ned en trapp.

Dette skjedde en gang til, merket en god døsighet, men rett før jeg gled inn i varm søvn, roper jeg «hjelp», og vekker meg selv.

Nå gir jeg opp, sitter meg i stuen.

Hadde ønsket at det var noe reelt galt med meg, noe som kunne forklares og behandles...

 

I perioder hvor jeg sover ekstremt lite, så fryser jeg også. Tror det er ganske normalt. En annen ting er hvis jeg spiser for lite, gjerne over flere dager, da fryser jeg skikkelig.

[usikker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

I perioder hvor jeg sover ekstremt lite, så fryser jeg også. Tror det er ganske normalt. En annen ting er hvis jeg spiser for lite, gjerne over flere dager, da fryser jeg skikkelig.

Da ser jeg sammenhengen... har både spist og sovet lite i over en uke nå.

Jeg er redd hele tiden. 

[ISW]

7 timer siden, usikker skrev:

Jeg har Pranolol og Catapresan.... men jeg husker ikke helt hvorfor jeg fikk de.

Skrevet ut av en endokrinolog, som mente jeg var hypersensitiv for stress, og at jeg var i konstant alarmberedskap.

Har ikke erfaring med å bruke de, da jeg ble innlagt for underernæring like etterpå. 

 

Da har jo legen allerede gitt deg medisinene jeg foreslo.

Men du må bruke de som anvist av legen.

[Gjest Mina1]

På 20.2.2018 den 15.49, emilie321 skrev:

I perioder hvor jeg sover ekstremt lite, så fryser jeg også. Tror det er ganske normalt. En annen ting er hvis jeg spiser for lite, gjerne over flere dager, da fryser jeg skikkelig.

Helt riktig sagt, Emilie  Samme her. Og man kan faktisk føle at man fryser dersom man begynner å tenke på det. Altså dersom man får det på "hjernen". Jeg fikk det på "hjernen" da jeg hadde helseangst. Og da fikk jeg hele tiden en følelse om at jeg hadde feber. 

Endret 21. februar 2018 av Mina1