Hva gjør man når man mangler mental og kroppslig styrke til å gå på vekta av ukjent grunn??

[AnonymBruker]

Det er ting som ikke lønner seg og en av dem er å være feit og overvektig. Er 63 år og veier ca113 kg og er ca160 cm. Orker snart ikke en liten tur i postkassen engang. Mistet arbeidet for tredje gang i livet for ca 4 år siden. Tror jeg har en infeksjon eller sår/kul etter å ha båret på en skulderveske i venstre bryst kanskje. Legen sa jeg skulle komme tilbake om det ble større.

Tidligere problemstillinger er tilbakevendende depresjoner.

Jeg har to sett med gåstaver men orker ikke så veldig mye utover å spise og røke så lenge det holder.

Kanskje det burde være en bok " Lille dame / mann hva gjør du nå"

Alle forslag mottas med takk.😊

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje ingen diagnose som heter" efternølere".?

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

Dere yngre synes kanskje dette virker veldig " sytet" Men alt er ikke bare når man er vant til å " fungere" på et vis.

Men i dag hørte jeg et måkeskrik som minte meg på et innkapslet traume jeg har fra en reise. En følelse av noe som jeg ennå ikke har klart å få klarhet i. Kanskje om jeg jobber videre for meg selv...

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

På ‎30‎.‎03‎.‎2018 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Det er ting som ikke lønner seg og en av dem er å være feit og overvektig. Er 63 år og veier ca113 kg og er ca160 cm. Orker snart ikke en liten tur i postkassen engang. Mistet arbeidet for tredje gang i livet for ca 4 år siden. Tror jeg har en infeksjon eller sår/kul etter å ha båret på en skulderveske i venstre bryst kanskje. Legen sa jeg skulle komme tilbake om det ble større.

Tidligere problemstillinger er tilbakevendende depresjoner.

Jeg har to sett med gåstaver men orker ikke så veldig mye utover å spise og røke så lenge det holder.

Kanskje det burde være en bok " Lille dame / mann hva gjør du nå"

Alle forslag mottas med takk.😊

Anonymkode: cd3e0...c66

Siden du har en BMI på ca 44, så kan du be fastlegen din om å henvise deg til behandling for sykelig overvekt. Der kan du få veiledning i forhold til et fornuftig kosthold og økt aktivitetsnivå for å få bedre kontroll på vekten din. Vekten din er nå såpass høy at du har betydelig økt risiko for helsemessige vansker som følge av overvekt, så det er viktig at du får hjelp til å stoppe denne utviklingen.

Anonymkode: a5296...567

[tjohei1]

På 30.3.2018 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Det er ting som ikke lønner seg og en av dem er å være feit og overvektig. Er 63 år og veier ca113 kg og er ca160 cm. Orker snart ikke en liten tur i postkassen engang. Mistet arbeidet for tredje gang i livet for ca 4 år siden. Tror jeg har en infeksjon eller sår/kul etter å ha båret på en skulderveske i venstre bryst kanskje. Legen sa jeg skulle komme tilbake om det ble større.

Tidligere problemstillinger er tilbakevendende depresjoner.

Jeg har to sett med gåstaver men orker ikke så veldig mye utover å spise og røke så lenge det holder.

Kanskje det burde være en bok " Lille dame / mann hva gjør du nå"

Alle forslag mottas med takk.😊

Anonymkode: cd3e0...c66

Gjør den fysiske aktiviteten du liker best: er det husarbeid, dans, tur, egentrening på treningsenter, gruppetrening etc. Velg det som er minst pinsomt. Jeg ville meldt meg inn på treningsenter og begynt med egentrening. Start forsiktig, men tren en halvtime til en time hver gang, helst hver dag. Kroppen vil belønne deg! 

[AnonymBruker]

Takk for gode råd. Angst er en god del av problemet for min del. Men på gode dager går det litt bedre. En bra ting ved vår tid er mye høyere bevissthet om kosthold og det at ingen spiser noe for å bare spise noe i vår tid. I gamle dager spiste ofte folk " av ren høflighet" fordi det var kaffe og smørbrød i en begravelse eller kaker som bare måtte smakes på i syklubben eller kafébesøk hvor man spiste mye uten å tenke. Mye stillestående tid som ofte ble fylt med mat og da ikke gulrøtter med dipp. Mye positivt skjer i vår tid føler jeg på måten vi tenker om " matmisbrukere" Ofte så har personen vært gjennom perioder som de har vært for magre og så for tykke og så kanskje skjult bulimi eller overgrep det er for sent å snakke om og så kanskje en jobb mye bundet til en kontorpult så lenge det varer. Tingene er ofte så sammensatte. Man må ofte bare ta hver dag som den kommer.😊

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

Jeg trodde at mitt sosiale liv var over. Var blitt så overvektig at jeg følte på en dyp skam og var handlingslammet. Tenkte at jeg måtte skjule meg resten av livet. Jeg veier meg aldri så jeg aner ikke hva vekten sier. Så sluttet jeg å spise snop , chips ol. Begynnte å sette meg inn i dette med kalorier og prøvde å lære hvilken mat som metter, smaker godt uten å ha så mye kalorier. Forstod at jeg måtte ta kontroll og ikke la maten få makt. At jeg desverre måtte telle litt kalorier i begynnelsen og slutte å lukke øynene for det faktum at for mange kalorier øker vekten. Måtte også kjenne på sult i begynnelsen men det gikk overraskende fort over. Prøvde å fortelle meg selv at den følelsen ikke er farlig og at jeg ikke trengte å lyde den følelsen. Drakk mye vann . Jeg spiste også viktige vitaminer og noe kosttilskudd som skulle være bra for balansen i tarmene.( Hadde mye problemer med mage og oppblåsthet. Prøvde derfor peptid +) Dessuten var søthungeren borte etter bare noen uker med lite sukker. Da jeg opplevde at klærne ikke lenger strammet og ansiktet mitt ble smalere fikk jeg en motivasjon til å fortsette. Det koster å slanke seg men gevinsten er så god at det er verdt det. Bare ikke gi opp,  det er håp. 

Anonymkode: 497ce...8cf

[AnonymBruker]

Det er ting som bare er av de vanskeligere slik jeg opplever. Enkelte ganger tror jeg det er som i ordspråket at " evig eies kun det tapte". At det er slik kroppen " tenker" og at derfor er noen særlig vektnedgang så veldig vanskelig. Underlig nok når man ser på så mange " påfrestinger" eller belastninger man stadig står i . Det vil alltid være noen som blir stående utenfor tror jeg. Så den sosiale biten er jeg ikke så bekymret for i " konsekvensanalysen" av å ikke være " normalen" eller A4 utseende. Prøver som du er inne på å drikke mye da særlig vann og tenke før jeg putter ting i munnen. Jeg prøver også å være mer tilbakeholden med miljøer jeg bare vet kun lever for mat og festlige lag både fordi tida ikke er ubegrenset og det er veldig vanskelig å opprettholde noen vektkontroll i sånne settinger. De jevne gode vanene man klarer å få till er hva som betyr noe er den lille erfaring jeg har i de få " gode periodene" som har vært i mitt liv så langt.

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

Dette er bare kjempevanskelig. Kan du nevne noen matvarer som er slike o.k matvarer? 

Anonymkode: cd3e0...c66

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er av de mange som har bitt i meg for mye i altfor mange år også bokstavelig. Innestengte følelser gir seg lett utslag i problemer med og omkring mat. I ernæringsmiljøer har jeg inntrykk av at man snakker mye om " human ernæring" Er det andre typer mat eller en egen metode. Eller hva innebærer " human ernæring" Noen som vet?

Anonymkode: 5fb75...e8c