Fremtidsfullmakt og eller testament. Er det klokt??

[Gjest Maggie55]

Når man i utgangspunktet ikke har de store jordiske gods men en skranglete helse og alderen mye inne. Heller ingen livsarvinger eller nær familie. Synes igrunn familie er mye gyselig. De jeg hadde er gått bort og det er ikke mange tråder å ta opp. Heller ikke utsikter til annet enn en stønad og eller opptjent pensjon fra nav når den tid eventuelt kommer til meg. Alle vil vi jo så gjerne klare oss selv.

[laban]

Hvis du har verdier og ikke barn, er det fornuftig å skrive testamente. Hvis du ikke eier noe særlig, kan du overlate saken til slektningene dine. Det koster en del å sørge for begravelse osv.

Men hvis du eier noe med affeksjonsverdi, som du har bestemte meninger om hvem som bør få, er det også lurt å skrive testamente. Kanskje har du også ønsker om hvem som skal ordne boet og det praktiske. 

Det er strenge krav til gyldige testament, søk etter maler på nett.

[Gjest Maggie55]

Høres ryddig ut. Jeg har bestilt time hos advokat tilknyttet m v a for sikkerhets skyld. Man hører om så mye trist og alt kan jo skje nårsomhelst i prinsippet. Så mye smykker og sånt har jeg ikke men det er jo også fint for eventuelle fjerne slektninger som måtte melde seg å få vite at profesjonelle vil ta tak i de problemstillinger i forbindelse med et bo som på et gitt tidspunkt måtte oppstå. Det med fullmakt er litt mer problematisk synes jeg.En slik person kan også begjære innsyn i vedkommendes legejournal. Spørs om det er en ordnings som vil vare ved i vårt politiske klima. Men det bestemmer jo ikke vi. Jeg føler iallefall at det det er lov å beskytte seg selv så langt man kan spesielt i vår tid.

[laban]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Det med fullmakt er litt mer problematisk synes jeg. En slik person kan også begjære innsyn i vedkommendes legejournal.

Snakk med legen din om dette. Jeg tror ikke det er så lurt å skrive ut framtidsfullmakt til familie du ikke har særlig kontakt med. En slik fullmakt bør gis til en som kjenner deg. På den annen side kan man sikre seg mot en uverdig situasjon på den måten. Kanskje har legen din et forslag.

[Gjest Maggie55]

I mitt tilfelle blir det da advokaten eller de som er ved advokatens kontor ved henvendelse fra tingretten. Tror det er slik det er tenkt å fungere. Men jeg er veldig enig med deg at det er helt avgjørende å være bevisst på hva man trenger til enhver tid. Rart at dette med pasient og lege realasjon tydeligvis i dag har helt annen karakter enn før. Kanskje bra at friske øyne ser disse legekartellene litt i kortene. Det er jo vannviddets verden vi lever i i dag på mange måter. Men situasjonen som enslig er en noe annen spesielt i vår tid føler jeg. Så bare på sykehjemmet h ør pleierne så strengt på alle tilløp til å tro at det offentlige ville sørge for de som trengte det i fremtiden. Nå er det familien som gjelder og familiens skjød. Modellen med hold det innenfor familien  passer altså bare ikke oss alle. På den annen side burde alle menneesker være ivaretatt. Ikke sant?? Kanskje går alt bra bare man er mer bevisst hva man trenger. Og det offentlige er så snille at de utbetaler opptjent pensjon.

[Gjest Maggie55]

Ønsket ikke å bry noen med disse spørsmål. Vet så inderlig vell at vi har alle vårt å tenke på i våre dager. Men vi vil jo alle så gjerne klare oss selv så lenge vi kan. 

[Gjest Maggie55]

Bakgrunn for at jeg har tatt opp dette flere steder er at jeg gjennom andre har fått inntrykk av at i praksis er det kun den sterkeste rett som gjelder og ikke lovens bokstav. En kvinnelig handikappet mulig slektning vil dermed neppe trolig få høre noesomhelst i en slik sak spesielt hvis bosatt  i annen by. Kanskje er det annerledes nå så mange er på sosiale medier men her virker ingen kontroll. På den annen side om det først er unntakstilstander og krise hjelper det lite om en advokat kommer viftende med noen testamentet sikkert. Det er umulig å spå om fremtida. Allikevel er det så rart med det. Kanskje spesielt når man ikke har livsarvinger ønsker man å sette litt spor i noe som har med en selv å gjøre om det måtte bli noe igjen til slutt da når man ingen nærstående har. På den annen side kan man ikke stole på noen eller noe og slik har det jo alltid vært. Man ønsker jo å ta ansvar for sitt eget liv kanskje spesielt " når alt er gått galt".

[laban]

1 minutt siden, Maggie55 skrev:

På den annen side om det først er unntakstilstander og krise hjelper det lite om en advokat kommer viftende med noen testamentet sikkert.

Hva mener du med "unntakstilstander og krise"?  Hvis du ikke har livsarvinger og det finnes et gyldig testamente, er det klart at det blir fulgt.  Det er høyere risiko for at noen slektninger overkjører de andre, hvis det ikke finnes testamente og de skal håndtere skiftet helt privat og følge arveloven. 

Det kan være lurt å gi noen av slektningene beskjed om at du har opprettet testamente og hvem (hvilken advokat) som oppbevarer det.  Eller skriv det på et kort og legg det et sted der det er lett å finne. Du trenger ikke fortelle dem noe om innholdet i testamentet.

4 minutter siden, Maggie55 skrev:

Bakgrunn for at jeg har tatt opp dette flere steder er at jeg gjennom andre har fått inntrykk av at i praksis er det kun den sterkeste rett som gjelder og ikke lovens bokstav.

Ikke hvis det finnes et gyldig testamente.  Det er krystallklare regler for arv.  Du har full rett til å bestemme hva som skal skje med alt du eier, når du ikke har barn. 

Hvis du har noen spesielle enkeltgjenstander som du er redd for at slektningene kommer til å krangle om og være først til å "finne" i boet (smykker, ting med høy affeksjonsverdi,...), kan du nevne disse og hvor du oppbevarer dem, i testamentet.  Da blir det vanskeligere å påstå at de er "borte".   

[Gjest Maggie55]

Ønsker man å hjelpe noen gjør man best det mens man lever. Kanskje dette er tanken bak lovene her og det er jo en god tanke. 

[Gjest Maggie55]

Hva som faktisk skjer hvis intet testament er . Er at en tilfeldig(?)  fetter eller kusine blir kontaktet som da blir gitt ansvaret om å finne ut av ting. Kanskje flere ledd av slekta tidligere iallefall har vært bitre fiender til og med og liten grunn til " å dra sammen"  om noe som helst.

[Gjest Maggie55]

Man kan ikke bare tro på julenissen o alt Laban. Alle er ikke som du sikkert er. Bare snill.

[laban]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Man kan ikke bare tro på julenissen o alt Laban. Alle er ikke som du sikkert er. Bare snill.

Jeg er slett ikke bare snill.  Men arv er det klare regler for, og du har full kontroll hvis du får hjelp til å lage et gyldig testamente.

9 minutter siden, Maggie55 skrev:

Hva som faktisk skjer hvis intet testament er . Er at en tilfeldig(?)  fetter eller kusine blir kontaktet som da blir gitt ansvaret om å finne ut av ting. Kanskje flere ledd av slekta tidligere iallefall har vært bitre fiender til og med og liten grunn til " å dra sammen"  om noe som helst.

Noen må utpekes som ansvarlig for skiftet.  Hvis du har et konkret ønske om hvem som skal gjøre det, kan du nevne det i testamentet.  Men du kan ikke bestemme det. Det står mye om den praktiske framgangsmåten etter et dødsfall på nettet: https://e24.no/privat/familieoekonomi/de-praktiske-tingene-som-maa-ordnes-i-et-arveoppgjoer/20180982

https://www.norge.no/nb/livssituasjon/dodsfall-og-arv

[Gjest Maggie55]

Selv har jeg aldri vært veldig opptatt av " døde ting" men jeg forstår jo at leiligheter ikke kan stå tomme i det uendelige osv. Ville ikke like å etterlate meg bare masse rør og pinlige situasjoner heller. Myndighetene har vel også mye ressurser å spare på at de ikke behøver å foreta store undersøkelser på en ringe person uten mye tilknytninger i levende live. Den ser jeg og anerkjenner. Alltid også lurt å tenke seg føre. Alt kan skje nårsomhelst og det virker som infeksjonen i brystet bare er kommet tilbake. Sånn er det bare. Og psykisk syke er ikke først i behandlingen. Det vet vi jo alle. Men vil snakke mer om alt med advokaten. Det er jo derfor de er der.

[Gjest Maggie55]

Alle er opptatt med sitt og har sitt og slite med i dag og det er det eneste sunne etter min tro. Det må gå å finne ordentlige løs inget på eldrebølgen uten å velte kostnadene over på noen mener jeg . Merkelig at folk skal opphøre som personer bare for de bikker et visst antall år. En ny type boligandelslag kanskje. Eller kråke søker make marked. At man kan kjøpe seg inn i tide i mindre bofelleskap private eller arrangerte av kommunen eller står med mulighet for medisinsk oppfølging. .Det viktigste er den helt medisinske oppfølgi gen etter min erfaring. Det er her ressursene kreves. Når det gjelder botilbud så tror jeg flere enn eldre ville ønsket et sunnere boligmarked med mindre boenheter tilpasset en mindre inntektsevne for mange. Å ikke bygge i høyden er jo også noe flere enn eldre ø sier seg.

[Gjest Maggie55]

Mitt anliggende er i all enkelhet bare at tikg ses for lite i sammenheng. Vi prioriterer alle på kniven i dag unge som eldre.

[Gjest Maggie55]

Politikerene og medhjelperene deres har en kjempejobb å ta tak i . Helt umotvistelig. Det ser man bare man sitter å venter på bussen og hvor mange over 60 år der er egentlig . 60 er jo blitt " det gylne snitt" i dag.

[laban]

10 minutter siden, Maggie55 skrev:

Det ser man bare man sitter og venter på bussen og hvor mange over 60 år der er egentlig.

Det kommer kanskje litt an på tidspunktet?  Når jeg blir pensjonist, håper jeg at jeg har vett til å la være å ta buss akkurat i rushtiden.

[Gjest Maggie55]

Bare vent. Du kommer også til å forstå hvordan vi alle er mye mer sårbare enn vi vell har ant. Se bare på bøndene nå. Godt det virker som regjeringen ønsker å komme dem i møte med tilpasninger.

[Gjest Maggie55]

Vi prøver alle så lenge vi kan tror jeg hvis det er hva du mener.

[laban]

11 timer siden, Maggie55 skrev:

Bare vent. Du kommer også til å forstå hvordan vi alle er mye mer sårbare enn vi vel har ant. 

 

3 timer siden, Maggie55 skrev:

Vi prøver alle så lenge vi kan tror jeg hvis det er hva du mener.

Siden det er bare du og jeg som har skrevet i denne tråden: Jeg har prøvd å svare deg på det praktiske du spurte om ang. testamente. Jeg orker / gidder ikke svare på beskrivelsene dine av hvor forferdelig alt er blitt, for jeg kjenner meg ikke igjen i dem.

Vi er jevngamle, og jeg liker heller ikke tanken på å være en del av denne eldrebølgen som politkerne beskriver som en tikkende bombe som vil ødelegge hele velferdsstaten, ingen av oss velger fødselsåret sitt. Men jeg ser ingen annen løsning enn å klare seg selv så lenge man kan, jeg har ikke tenkt å bli hjelpetrengende før om ca. 30 år, og da kan alt være annerledes.