Bekymrer du deg over at partneren kan ha mistet forelskelsen?

[mariaflyfly]

Dump ham.

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sitter å føler på alle disse rare følelsene i kveld.. Kjipt. Noen som vet hvordan dere ville ha handlet om dere var i min situasjon nå? Hvordan ville dere ha tenkt og hvordan ville dere ha handlet uifra omstendighetene? Noen som har noen gode råd å gi? 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Og det har vi svart på mange ganger i denne tråden og tidligere tråder. Jeg kan bare si akkurat det samme som Nicklaus - jeg kunne aldri vært sammen med en mann som er så religiøs som denne mannen og med slike familieforhold. I tillegg hadde jeg ikke taklet en mann med et slikt  kvinnesyn, det virker jo som han skal bestemme alt. Sorry, men jeg lever i 2018, så får det bli hans problem at han lever i et annet århundre.

Jeg hadde en katolsk venninne for en del år siden og den eneste måten vi merket at de var katolikker på var at de gikk i kirken på søndager, utover det var det ingen forskjeller på dem og oss. Ingen merkelige hilseritualer eller skikker i dagliglivet.

Hvis dere fortsetter å være sammen, hva skjer da? Skal du flytte inn i dette familiekollektivet (?) ? Vil han klare å løsrive seg fra dette og flytte ut og samme med deg i en egen bolig?

Min mann er ikke sånn at han sier med store og vakre ord at han elsker meg, at jeg er kvinnen i hans liv osv, men han viser det med handlinger i hverdagen - og med at han elsker å elske med meg. Din virker som om han er heller motsatt. 

Endret 21. august 2018 av Lillemus

[Kayia]

På 19.8.2018 den 14.37, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer å være positiv troende iblant, men jeg har opplevd å blitt dumpet mange ganger før og det er vel det som sitter litt igjen i meg. Men jeg må forsøke å tenke nytenkning.  Og det er at dette er en helt ny mann. Noe som kan vare evig tiltross for mine tidligere erfaringer. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Ja, jeg tror det er lurt å ikke måle nye mennesker på bakgrunn av gamle erfaringer, samtidig som jeg tror det er viktig å lære av gamle erfaringer, følelser og reaksjoner. 

Når jeg sier at jeg tror denne mannen trigger mer enn demper usikkerheten din så sier jeg hverken at du eller han er dårlige mennesker. Jeg spør derimot om du tror at han egentlig er riktig for deg og du for han, om han gjør deg godt, og om han får deg til å føle deg som en savnet, etterlengtet drømmedame for han. Slik du beskriver det virker det ikke som han gjør det - for deg. 

Sist men ikke minst - hvorfor tenke så langt fram med en du nettopp har møtt og egentlig ikke kjenner ennå? Dere har jo ikke kjent hverandre et år engang ennå, og som du sier er det mye vesentlig info om livet hans som er ukjent for deg ennå. 

Jeg har også hengt med en mann i noen måneder nå, og selv om vi gradvis blir mer og mer kjent med hverandre og liker hverandre SUPERGODT, nøyer vi oss med å snakke om hvordan vi føler det nå og hva vi har lyst til å dele av opplevelser i nær framtid. Vi har møtt hverandres venner, og jeg har møtt deler av hans familie. Vi har selvfølgelig can’t-get-enough-of-eachother-sex, og hadde vi ikke hatt dét hadde jeg ikke fortsatt forholdet for å si det sånn. En mann som ikke passer for meg personlighetsmessig, seksuelt og verdimessig er jo ingen framtidsmann for meg, sant.

Resten av livet får komme når det er tiden er moden for dét, og i mellomtiden smiler jeg fåret støtt og stadig, ler lett, syns alle arbeidsoppgaver på jobb og privat er enkle, at livet er nydelig, og jeg nyter å merke at han syns jeg er like digg som jeg syns han er...  Sånn burde det være for deg/dere også, i den fasen dere er i. 

Endret 21. august 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

8 timer siden, Kayia skrev:

Ja, jeg tror det er lurt å ikke måle nye mennesker på bakgrunn av gamle erfaringer, samtidig som jeg tror det er viktig å lære av gamle erfaringer, følelser og reaksjoner. 

Når jeg sier at jeg tror denne mannen trigger mer enn demper usikkerheten din så sier jeg hverken at du eller han er dårlige mennesker. Jeg spør derimot om du tror at han egentlig er riktig for deg og du for han, om han gjør deg godt, og om han får deg til å føle deg som en savnet, etterlengtet drømmedame for han. Slik du beskriver det virker det ikke som han gjør det - for deg. 

Sist men ikke minst - hvorfor tenke så langt fram med en du nettopp har møtt og egentlig ikke kjenner ennå? Dere har jo ikke kjent hverandre et år engang ennå, og som du sier er det mye vesentlig info om livet hans som er ukjent for deg ennå. 

Jeg har også hengt med en mann i noen måneder nå, og selv om vi gradvis blir mer og mer kjent med hverandre og liker hverandre SUPERGODT, nøyer vi oss med å snakke om hvordan vi føler det nå og hva vi har lyst til å dele av opplevelser i nær framtid. Vi har møtt hverandres venner, og jeg har møtt deler av hans familie. Vi har selvfølgelig can’t-get-enough-of-eachother-sex, og hadde vi ikke hatt dét hadde jeg ikke fortsatt forholdet for å si det sånn. En mann som ikke passer for meg personlighetsmessig, seksuelt og verdimessig er jo ingen framtidsmann for meg, sant.

Resten av livet får komme når det er tiden er moden for dét, og i mellomtiden smiler jeg fåret støtt og stadig, ler lett, syns alle arbeidsoppgaver på jobb og privat er enkle, at livet er nydelig, og jeg nyter å merke at han syns jeg er like digg som jeg syns han er...  Sånn burde det være for deg/dere også, i den fasen dere er i. 

Han gjør ganske mye for meg. Jeg ramser ikke opp alt han gjør her. Så jeg føler meg verdsatt av alt han gjør.  Det eneste som jeg reagerer på er at han virker lite interessert i sex.  Noe som kan henge sammen av mange forklaringer. Men han er veldig å ta på meg støtt og stadig osv. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

På 21.8.2018 den 6.29, Lillemus skrev:

Og det har vi svart på mange ganger i denne tråden og tidligere tråder. Jeg kan bare si akkurat det samme som Nicklaus - jeg kunne aldri vært sammen med en mann som er så religiøs som denne mannen og med slike familieforhold. I tillegg hadde jeg ikke taklet en mann med et slikt  kvinnesyn, det virker jo som han skal bestemme alt. Sorry, men jeg lever i 2018, så får det bli hans problem at han lever i et annet århundre.

Jeg hadde en katolsk venninne for en del år siden og den eneste måten vi merket at de var katolikker på var at de gikk i kirken på søndager, utover det var det ingen forskjeller på dem og oss. Ingen merkelige hilseritualer eller skikker i dagliglivet.

Hvis dere fortsetter å være sammen, hva skjer da? Skal du flytte inn i dette familiekollektivet (?) ? Vil han klare å løsrive seg fra dette og flytte ut og samme med deg i en egen bolig?

Min mann er ikke sånn at han sier med store og vakre ord at han elsker meg, at jeg er kvinnen i hans liv osv, men han viser det med handlinger i hverdagen - og med at han elsker å elske med meg. Din virker som om han er heller motsatt. 

Han viser handlinger som påpeker at han gjør mye for meg. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Gjest Gargamel]

8 timer siden, Kayia skrev:

(...)

Jeg har også hengt med en mann i noen måneder nå, og selv om vi gradvis blir mer og mer kjent med hverandre og liker hverandre SUPERGODT, nøyer vi oss med å snakke om hvordan vi føler det nå og hva vi har lyst til å dele av opplevelser i nær framtid. Vi har møtt hverandres venner, og jeg har møtt deler av hans familie. Vi har selvfølgelig can’t-get-enough-of-eachother-sex, og hadde vi ikke hatt dét hadde jeg ikke fortsatt forholdet for å si det sånn. En mann som ikke passer for meg personlighetsmessig, seksuelt og verdimessig er jo ingen framtidsmann for meg, sant.

(...)

Jeg synes det er herlig å høre om at folk har det bra sammen! Jeg var ikke akkurat bekymret for deg. Du er selvsikker og vet nok hva du vil. Jeg vet ikke hvem du er sammen med, så det neste jeg skriver er ikke til deg.

Dette blir verdens største klisjé, men der et poeng å velge en partner man matcher godt personlighetsmessig, og ikke et trofe som det er stas å vise frem til andre. Det krever et minimum av selvsikkerhet å gjøre det. Jeg synes det er litt tøft noen ganger å se en mann velge en kvinne som er langt under utseendemessig, men etter å bli kjent med henne så gir det 100% mening. Man skjønner at han har gjort et skikkelig godt trekk.

[Lillemus]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han viser handlinger som påpeker at han gjør mye for meg. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Det er vel og bra, men hvis du er så usikker som du gir uttrykk for så er det ikke nok i forhold til alt det han (ikke) gjør for å forsikre deg om att han virkelig mener alvor?

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er vel og bra, men hvis du er så usikker som du gir uttrykk for så er det ikke nok i forhold til alt det han (ikke) gjør for å forsikre deg om att han virkelig mener alvor?

Ja han viser mye handlinger som peker mot interesse, men det er jo en del ting som gjør meg usikker på om han virkelig mener alvor. Mye tyder positivt men noe tyder også på at jeg kan komme til å bli såret og havne i ny kjærlighetssorg om jeg ikke passer godt på meg selv i situasjonen. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Gjest Xtra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja han viser mye handlinger som peker mot interesse, men det er jo en del ting som gjør meg usikker på om han virkelig mener alvor. Mye tyder positivt men noe tyder også på at jeg kan komme til å bli såret og havne i ny kjærlighetssorg om jeg ikke passer godt på meg selv i situasjonen. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Du er jo nødt til å snakke alvorlig med ham om din usikkerhet. Tåler ikke forholdet en slik diskusjon er det uansett ikke liv laga.

[Kayia]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han gjør ganske mye for meg. Jeg ramser ikke opp alt han gjør her. Så jeg føler meg verdsatt av alt han gjør.  Det eneste som jeg reagerer på er at han virker lite interessert i sex.  Noe som kan henge sammen av mange forklaringer. Men han er veldig å ta på meg støtt og stadig osv. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Det er vel ikke heeelt korrekt vel...? Som andre påpeker har du også fortalt at du reagerer på at han styrer samtalene dere har, at han ikke gir deg tilstrekkelig oppmerksomhet for at du skal føle deg ivaretatt og trygg (på den festen feks), at han styrer når dere skal ha sex, ja han ofte vil ha det på sin måte. Til og med i denne tråden sier du jo selv at «Jeg føler at jeg kjenner igjen noen signaler som gjør at jeg er redd for å ramle tungt igjen», og jeg tror nok at du skal lytte til det disse signalene - eller magefølelsen som jeg kaller det - sier deg  

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kayia skrev:

Det er vel ikke heeelt korrekt vel...? Som andre påpeker har du også fortalt at du reagerer på at han styrer samtalene dere har, at han ikke gir deg tilstrekkelig oppmerksomhet for at du skal føle deg ivaretatt og trygg (på den festen feks), at han styrer når dere skal ha sex, ja han ofte vil ha det på sin måte. Til og med i denne tråden sier du jo selv at «Jeg føler at jeg kjenner igjen noen signaler som gjør at jeg er redd for å ramle tungt igjen», og jeg tror nok at du skal lytte til det disse signalene - eller magefølelsen som jeg kaller det - sier deg  

 

Så det er en "normal" måte av en person å vise at de ikke er interessert lenger med å oppføre seg som han? Mener dere det? Altså at jeg burde ta hinte om manglende interesse? 

Jeg er enig med dere i at dette er ikke helt korekt. Og det gjelder å stole på magefølelsen, og se på situasjonen som noe som egentlig ikke er helt korrekt. Ikke forvente noe som helst av dette lenger. Jeg synes det er trist, men en mann som skal styre kontakten er ikke noe for meg uansett. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

21 timer siden, Kayia skrev:

Ja, jeg tror det er lurt å ikke måle nye mennesker på bakgrunn av gamle erfaringer, samtidig som jeg tror det er viktig å lære av gamle erfaringer, følelser og reaksjoner. 

Når jeg sier at jeg tror denne mannen trigger mer enn demper usikkerheten din så sier jeg hverken at du eller han er dårlige mennesker. Jeg spør derimot om du tror at han egentlig er riktig for deg og du for han, om han gjør deg godt, og om han får deg til å føle deg som en savnet, etterlengtet drømmedame for han. Slik du beskriver det virker det ikke som han gjør det - for deg. 

Sist men ikke minst - hvorfor tenke så langt fram med en du nettopp har møtt og egentlig ikke kjenner ennå? Dere har jo ikke kjent hverandre et år engang ennå, og som du sier er det mye vesentlig info om livet hans som er ukjent for deg ennå. 

Jeg har også hengt med en mann i noen måneder nå, og selv om vi gradvis blir mer og mer kjent med hverandre og liker hverandre SUPERGODT, nøyer vi oss med å snakke om hvordan vi føler det nå og hva vi har lyst til å dele av opplevelser i nær framtid. Vi har møtt hverandres venner, og jeg har møtt deler av hans familie. Vi har selvfølgelig can’t-get-enough-of-eachother-sex, og hadde vi ikke hatt dét hadde jeg ikke fortsatt forholdet for å si det sånn. En mann som ikke passer for meg personlighetsmessig, seksuelt og verdimessig er jo ingen framtidsmann for meg, sant.

Resten av livet får komme når det er tiden er moden for dét, og i mellomtiden smiler jeg fåret støtt og stadig, ler lett, syns alle arbeidsoppgaver på jobb og privat er enkle, at livet er nydelig, og jeg nyter å merke at han syns jeg er like digg som jeg syns han er...  Sånn burde det være for deg/dere også, i den fasen dere er i. 

Akkurat det med sex kan ha mange forklaringer. Det behøver ikke å være uinteresse. Men såklart man tenker jo sitt. Jeg er blitt ekstra skeptisk og mindre troende på forholdet pga det. 

Jeg er veldig glad i han, men jeg ser at jeg må ikke forvente noe som helst. Og gjøre alt jeg kan for å unngå å havne i en stor tung og vond kjærlighetssorg igjen. Det orker jeg ikke å bruke tid på igjen. Livet er for kort til å gå rundt i en lang tung sorg på den måten. Derfor er det viktig å "kjøle" seg litt ned. Ord kan være store, men det er ikke sikkert at ordene står i hop med hva han faktisk føler for meg. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[Kayia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det er en "normal" måte av en person å vise at de ikke er interessert lenger med å oppføre seg som han? Mener dere det? Altså at jeg burde ta hinte om manglende interesse? 

Jeg er enig med dere i at dette er ikke helt korekt. Og det gjelder å stole på magefølelsen, og se på situasjonen som noe som egentlig ikke er helt korrekt. Ikke forvente noe som helst av dette lenger. Jeg synes det er trist, men en mann som skal styre kontakten er ikke noe for meg uansett. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Jeg syns du må snakke med han. Silent treatment løser ingenting i dette forholdet, evt i senere forhold  

Forøvrig: Jeg ville som - som deg - reagert på slik oppførsel, men i motsetning til deg snakket om det allerede etter den festen etter ferien. 

[Kayia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med sex kan ha mange forklaringer. Det behøver ikke å være uinteresse. Men såklart man tenker jo sitt. Jeg er blitt ekstra skeptisk og mindre troende på forholdet pga det. 

Jeg er veldig glad i han, men jeg ser at jeg må ikke forvente noe som helst. Og gjøre alt jeg kan for å unngå å havne i en stor tung og vond kjærlighetssorg igjen. Det orker jeg ikke å bruke tid på igjen. Livet er for kort til å gå rundt i en lang tung sorg på den måten. Derfor er det viktig å "kjøle" seg litt ned. Ord kan være store, men det er ikke sikkert at ordene står i hop med hva han faktisk føler for meg. 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Jo, du skal forvente en hel del av en partner. Men du må snakke om forventningene. Han er jo ikke synsk sant, og kan ikke innfri på behov han ikke kjenner  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Jeg syns du må snakke med han. Silent treatment løser ingenting i dette forholdet, evt i senere forhold  

Forøvrig: Jeg ville som - som deg - reagert på slik oppførsel, men i motsetning til deg snakket om det allerede etter den festen etter ferien. 

Jeg trodde at jeg aldri skulle tillate meg å få følelser for en mann igjen etter forrige vanskelige brudd. Men følelsene kom automatisk. Jeg er på en måte tilbake der jeg var, men med ny mann. Men jeg har klart å knytte meg mer til den nye mannen pga vi har opplevd så mye sammen på kort tid. 

Jeg er redd for at jeg er "skadet" etter forrige brudd. Og at jeg reagerer på helt normale ting. Foreks : hører jeg ikke fra han på en del timer så blir jeg stresset og tror at jeg er dumpet. Jeg ser at jeg kan tenke unødvendig negativt av noe som jeg ikke burde tenke over. Jeg blir på en måte hekta på meldinger fra han , og ser etter dem støtt og stadig. Så jeg må bare ta meg selv i nakken og ikke bli så opphengt i dette. Han har gjort mye for meg. Og han har vært aktiv å ta initiativ om å treffes gjennom hele kontakten. Så det kan jeg ikke si så mye negativt om. 

Det som er vanskelig er at jeg føler at han vil styre situasjonen. Det med festen tenker jeg ikke på lenger, men jeg tenker mer på alle sexuelle avvisninger, han kysser meg altfor fort og ferdig med det liksom (mulig jeg overanalyserer fordi at jeg er en "skadeskutt fugl innen kjærlighetsliv fra før"). Jeg tenker også på et innlegg hvor venner av han spurte om hvorfor han ikke har forholdstatus på Facebook...det innlegget forsvant... Men noen skrev det på Facebook siden hans. Itilegg til bokollektivet som er ganske spesiellt pluss en kultur som jeg ikke forstår , pluss at han vil ha barn med meg fort uten at jeg forstår hvorfor siden han virker så uinteressert,.... nei jeg forstår ikke mye av dette... 

Han har fortalt at han aldri har hatt kjæreste eller forhold før. Så han er mulig litt urutinert med dette. Jeg vet ikke.... 

Men jeg kjenner at jeg må finne ut av dette. Har ikke møtt han på en del dager nå og forsøkte derfor å komme innpå om vi har gått for fort frem osv men da skriver han bare at han elsker meg og at jeg er den han vil ha osv. Jeg sliter derfor med å forstå. Men jeg bør nok forsøke å få tatt dette opp i en personlig samtale face to face som du sier. ..  

Vondest av alt: jeg er blitt så glad i fyren... 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[laban]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det er en "normal" måte av en person å vise at de ikke er interessert lenger med å oppføre seg som han? Mener dere det? Altså at jeg burde ta hintet om manglende interesse? 

Jeg for min del mener ikke at han ikke er interessert i deg eller at du bør ta et hint om noe som helst, men jeg mener at dere må finne ut av kommunikasjonsproblemene deres. Jeg skjønner ikke hvordan du kan tenke på en felles framtid med noen som du ikke kan komme med forslag rett ut i klartekst til, om hva dere skal finne på i helgen, om dere skal overnatte sammen eller ikke, osv. Hvis dere er så forelsket i hverandre, tåler nok forholdet såpass.   

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er vanskelig er at jeg føler at han vil styre situasjonen.

Dere må finne ut av om dette er inne i ditt hode pga. tidligere underlige forhold, eller om det er slik som du føler.

[Kayia]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde at jeg aldri skulle tillate meg å få følelser for en mann igjen etter forrige vanskelige brudd. Men følelsene kom automatisk. Jeg er på en måte tilbake der jeg var, men med ny mann. Men jeg har klart å knytte meg mer til den nye mannen pga vi har opplevd så mye sammen på kort tid. 

Jeg er redd for at jeg er "skadet" etter forrige brudd. Og at jeg reagerer på helt normale ting. Foreks : hører jeg ikke fra han på en del timer så blir jeg stresset og tror at jeg er dumpet. Jeg ser at jeg kan tenke unødvendig negativt av noe som jeg ikke burde tenke over. Jeg blir på en måte hekta på meldinger fra han , og ser etter dem støtt og stadig. Så jeg må bare ta meg selv i nakken og ikke bli så opphengt i dette. Han har gjort mye for meg. Og han har vært aktiv å ta initiativ om å treffes gjennom hele kontakten. Så det kan jeg ikke si så mye negativt om. 

Det som er vanskelig er at jeg føler at han vil styre situasjonen. Det med festen tenker jeg ikke på lenger, men jeg tenker mer på alle sexuelle avvisninger, han kysser meg altfor fort og ferdig med det liksom (mulig jeg overanalyserer fordi at jeg er en "skadeskutt fugl innen kjærlighetsliv fra før"). Jeg tenker også på et innlegg hvor venner av han spurte om hvorfor han ikke har forholdstatus på Facebook...det innlegget forsvant... Men noen skrev det på Facebook siden hans. Itilegg til bokollektivet som er ganske spesiellt pluss en kultur som jeg ikke forstår , pluss at han vil ha barn med meg fort uten at jeg forstår hvorfor siden han virker så uinteressert,.... nei jeg forstår ikke mye av dette... 

Han har fortalt at han aldri har hatt kjæreste eller forhold før. Så han er mulig litt urutinert med dette. Jeg vet ikke.... 

Men jeg kjenner at jeg må finne ut av dette. Har ikke møtt han på en del dager nå og forsøkte derfor å komme innpå om vi har gått for fort frem osv men da skriver han bare at han elsker meg og at jeg er den han vil ha osv. Jeg sliter derfor med å forstå. Men jeg bør nok forsøke å få tatt dette opp i en personlig samtale face to face som du sier. ..  

Vondest av alt: jeg er blitt så glad i fyren... 

Anonymkode: dd1bb...ee2

Jeg syns du fraskriver deg ansvar når du sier at du ikke skulle tillate deg å falle for noen igjen. Det var jo ingen som tvang deg til å ta opp nettdating, du valgte det selv, mot alle råd du fikk her på dol. 

Ut over dette tror jeg du må lære deg å roe ned. Det kan gå timer fra jeg har sendt en messenger og til jeg får svar fra fra han jeg henger med også (eller vice versa), men vi går ikke av skaftet av den grunn. Vi er jo voksne mennesker og har et liv med jobb, barn, venner og aktiv fritid, så vi sjekker jo ikke alltid telefonen HELE tiden sant. Men - vi er tydelige med kropp og tale både på messenger og når vi møtes selvfølgelig! 

Dersom dere skal få forholdet til å funke må dere begge skjerpe dere tror jeg, og som jeg har sagt før - du bør ta en prat eller fire med psykolog for å avlære reaksjoner og endre atferd. Han må ta seg sammen OM han fremdeles er interessert i å ha et likeverdig og likestilt forhold, noe jeg forsåvidt blir mer og mer i tvil om.

Og du - bruk for guds skyld prevensjon en god stund framover!

Endret 23. august 2018 av Kayia

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Jeg for min del mener ikke at han ikke er interessert i deg eller at du bør ta et hint om noe som helst, men jeg mener at dere må finne ut av kommunikasjonsproblemene deres. Jeg skjønner ikke hvordan du kan tenke på en felles framtid med noen som du ikke kan komme med forslag rett ut i klartekst til, om hva dere skal finne på i helgen, om dere skal overnatte sammen eller ikke, osv. Hvis dere er så forelsket i hverandre, tåler nok forholdet såpass.   

Dere må finne ut av om dette er inne i ditt hode pga. tidligere underlige forhold, eller om det er slik som du føler.

Det er utrolig mye bra i forholdet. Jeg er jo litt sær og spesiell av meg selv. Jeg er ikke en typisk norsk dame. Og derfor så passer veldig mye av hans måte å leve på til meg. Men det er utryggheten som er det verste. Og det som jeg må finne ut av er om dette er noe jeg bare føler  pga tidligere problematiske forhold og brudd, eller om det faktisk er slik jeg føler det. Enig i det. 

Jeg er ufattelig glad blitt i fyren. Den tidligere kjærlighetssorgen som du husker her inne er helt borte. 

 

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

Jeg syns du fraskriver deg ansvar når du sier at du ikke skulle tillate deg å falle for noen igjen. Det var jo ingen som tvang deg til å ta opp nettdating, du valgte det selv, mot alle råd du fikk her på dol. 

Ut over dette tror jeg du må lære deg å roe ned. Det kan gå timer fra jeg har sendt en messenger og til jeg får svar fra fra han jeg henger med også (eller vice versa), men vi går ikke av skaftet av den grunn. Vi er jo voksne mennesker og har et liv med jobb, barn, venner og aktiv fritid, så vi sjekker jo ikke alltid telefonen HELE tiden sant. Men - vi er tydelige med kropp og tale både på messenger og når vi møtes selvfølgelig! 

Dersom dere skal få forholdet til å funke må dere begge skjerpe dere tror jeg, og som jeg har sagt før - du bør ta en prat eller fire med psykolog for å avlære reaksjoner og endre atferd. Han må ta seg sammen OM han fremdeles er interessert i å ha et likeverdig og likestilt forhold, noe jeg forsåvidt blir mer og mer i tvil om.

Og du - bruk for guds skyld prevensjon en god stund framover!

Jeg gikk ikke ut å møtte han ihåp om å falle for han. Men jeg fallt pladask for han. Forelsket meg på første treff. Og ble bare mer og mer gladi i han. Jeg følte meg faktisk klar for å møte han da jeg møtte han første gangen. Jeg var kommet over gammelt forhold og brudd. Ønsket å forsøke å finne kjærligheten igjen, så ingen tvang meg til det. Det var jeg som ønsket det. 

Jeg er veldig glad for å ha møtt han. Men selv om jeg er over gammel kjærlighetssorg, og brudd, så ser jeg at det har satt sine dype spor. Jeg blir livredd for at det samme skal skje igjen, og overtolker alt, og ser etter spor. Og det er noe som jeg må jobbe med. Han er ikke min tidligere kjæreste. Han er en helt ny mann. 

Jeg synes forholdet er veldig bra. Vi er ganske like i det vi ønsker i livet og måten vi tenker på. Men det er usikkerheten som er min verste fiende. Jeg blir så lett usikker på om han liker meg nok. 

Jeg får bare erkjenne ovenfor meg selv at jeg har litt å jobbe med.  

Anonymkode: dd1bb...ee2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk ikke ut å møtte han ihåp om å falle for han. Men jeg fallt pladask for han. Forelsket meg på første treff. Og ble bare mer og mer gladi i han. Jeg følte meg faktisk klar for å møte han da jeg møtte han første gangen. Jeg var kommet over gammelt forhold og brudd. Ønsket å forsøke å finne kjærligheten igjen, så ingen tvang meg til det. Det var jeg som ønsket det. 

Jeg er veldig glad for å ha møtt han. Men selv om jeg er over gammel kjærlighetssorg, og brudd, så ser jeg at det har satt sine dype spor. Jeg blir livredd for at det samme skal skje igjen, og overtolker alt, og ser etter spor. Og det er noe som jeg må jobbe med. Han er ikke min tidligere kjæreste. Han er en helt ny mann. 

Jeg synes forholdet er veldig bra. Vi er ganske like i det vi ønsker i livet og måten vi tenker på. Men det er usikkerheten som er min verste fiende. Jeg blir så lett usikker på om han liker meg nok. 

Jeg får bare erkjenne ovenfor meg selv at jeg har litt å jobbe med.  

Anonymkode: dd1bb...ee2

Kan det være en løsning å skrive til ham? Fortelle åpent om det du kjenner på? Skal dere få til et forhold som er godt å være i for dere begge, er dere nødt til å snakke åpent sammen, som mange allerede har nevnt. Du har ditt, han har sitt, og ikke alle er så heldige å ha den tryggheten og åpenheten som blant annet Kaya beskriver med seg inn i et forhold, dessverre. Dere kan utvikle gjensidig trygghet og tillit, men det forutsetter en vilje hos dere begge. Uten det, vil dette aldri gå. Om du skriver til ham, får han anledning til å fordøye dine tanker. Måten han så møter deg på vil indikere om han har evne og vilje til å utvikle en sunn relasjon eller ikke. 

Forsvar? Taushet? Avvisning? Da har du svarer ditt: gå. 

Åpenhet? Varme? Vilje til å komme deg i møte? Da er det verdt å se hvor dette kan føre.

Anonymkode: 8b1f5...56f