Hvorfor blir jeg feit av vanlig mat?

[fiqus]

Tittelen virker nok noe "clickbaite"ete, men det er faktisk ikke så langt unna sannheten det jeg nå skal fortelle.

I håp om ikke å gjøre dette om til et innlegg med en kontaktannonse-schwung over seg, skal jeg prøve å få inn det meste av relevant informasjon allikevel.

Jeg skal koke det hele ned. Jeg er 38 år, 180cm, litt trent, litt muskuløs men med et "nyrebelte" og en "bilring" jeg aldri blir kvitt. Når jeg var ca 10 år skjedde det et eller annet med kroppen min, da jeg plutselig ble lubben og rund. Dette var på slutten av 80 tallet, så vi snakker om en tid med lite luksus og snacks, så det var aldri snakk om overspising eller godteri. Det var KUN litt lørdagsgodt, og kun 1 pålegg på brødskiva, og måltider som inneholdt maks 2-3 brødskiver. Det var også før iPadens tid så all fritid ble brukt ute i gata med de andre barna.
Jeg forble sånn helt til ungdomsskolen. Røyking, venner, sporadisk mat osv gjorde sitt til at kiloene forsvant.
Sånn ble det egentlig oppover 20 årene, frem til jeg jobbet meg ihjel i slutten av 20årene, i en jobb som selger, hvor stress, kaffe og røyk, samt lite søvn, gjorde sitt til at kropp og psyke sa stopp.
Jeg raste ned 20 kilo på 2-3 måneder, men spiste meg gradvis opp igjen når ting stabiliserte seg, med ny jobb, mindre stress og litt mer mat.
Jeg sluttet å røyke og kiloene gikk mer og mer på, og til slutt var jeg på 104 kg. Da hadde jeg fått nok, og la om livsstilen. Begynte å trene med PT, fikk kostholdsplan og merket at formen ble bedre og bedre, og kiloene slapp i starten. Men så stoppet det på 95kg, og der ble jeg stående i flere måneder. Prøvde å spise mindre og trene lettere, uten at noe skjedde. Prøvde å spise mer og trene også, men da gikk kiloene opp.
Fant ut jeg ikke burde stresse med det, spiste etter kostholdsplan og holdt meg til å trene. Økte i muskelmasse osv, men kiloene økte normalt mtp muskelmasse, men mage- og nyrefettet satt like godt, og jeg ble bare større, uten noen forbedret kropps-komposisjon.

Jeg fant også ut ganske nylig at jeg har hatt ADHD hele mitt liv, og har i voksen alder valgt å prøve ut medisiner. Fordelen med disse var at apetitten forsvant, så endelig gikk jeg ned i vekt igjen. Men jeg merket at jeg ble mer og mer slapp, og etterhvert gikk det utover humøret og psyken. Så jeg valgte å bytte medisiner og klarte da å følge vanlig kosthold igjen. Fordelen nå er at jeg ikke klarer å spise opp, fordi jeg kjenner at jeg blir forsynt, og snop frister meg ikke lengre, hverken brus, chips, kaker eller godteri. Men allikevel begynner jeg å legge på meg igjen.
Jeg er 180 cm og veier nå 96 kg, og kan nok bli værende der om jeg bare spiser det jeg spiser nå. Men legger jeg til 1 brødskive til ila dage, sniffer jeg nok 100kg ila 2-3 uker.

Det skal sies at jeg har allergi mot bjørk, har astma og er vel det de kaller atopiker. Har alltid reagert på matvarer, men ikke allergisk. Har fått beskjed fra legen om at jeg har IBS, og at jeg bare må lære å leve med det. Men, nå kjenner jeg faktisk at jeg er mektig lei, noe som resulterer i dette innlegget.

Finnes det en løsning på et liv uten magesmerter, vektøkning? Alternativ medisin som Aloe Vera fra Forever Living, Homeopatisk heksemix og Buddhistisk mat-yoga er ikke ønskelige alternativer eller svar. 

[Lillemus]

1 time siden, fiqus skrev:

Finnes det en løsning på et liv uten magesmerter, vektøkning? Alternativ medisin som Aloe Vera fra Forever Living, Homeopatisk heksemix og Buddhistisk mat-yoga er ikke ønskelige alternativer eller svar. 

Har du vurdert å se på low fodmap? Mat for sensitive mager altså. Finnes en del bøker om emnet og mye info på nettet. Ikke noe hokus pokus, man spiser normal mat, men kutter ut en del matvarer det er vanlig å reagere på om man har f.eks. irritabel tarm.

[Betti 11]

Eller kjekk stoffsjiften din. Jeg fikk diagnostisert lav stoffsjifte og jeg håper å gå ned igjen. Jeg har 17 kg overvekt.

[Kayia]

Jeg ser du skriver «spiser etter kostholdsplan». Hvor mye og hva spiser du ila en vanlig uke? Jeg tror mange spiser for mye når de beregner via kalkulatorer basert på vekt/høyde/muskelmasse/aktivitet, og jeg tror også mange spiser/drikke kalorier i form av «smått» eller godteri uten å tenke over det. Slikt bidrar til vektøkning for mange, spesielt når man blir eldre og forbrenning og muskelmasse gjerne reduseres. 

Endret 20. september 2018 av Kayia

[fiqus]

På 18.9.2018 den 22.28, Lillemus skrev:

Har du vurdert å se på low fodmap? Mat for sensitive mager altså. Finnes en del bøker om emnet og mye info på nettet. Ikke noe hokus pokus, man spiser normal mat, men kutter ut en del matvarer det er vanlig å reagere på om man har f.eks. irritabel tarm.

Takk for konstruktivt innspill, Lillemus 😃 Og ja, FODMAP har jeg prøvd ut, men har ikke klart den delen med å knapt spise i flere uker, for å gå inn i streng fase, og så introdusere én og én matvare for å finne ut hva du tåler, ikke tåler, hva du tåler litt av og hva du ikke tåler litt av sammen med en annen vare du tåler litt av. F.eks 20 g Havregryn går greit, men så får du i deg noe som er krydret med løk, og så tipper det hele lasset og du blir gående rundt med tarmvondt i 2-4 dager  😂

Jeg vet jeg nok høres negativ ut nå, men det er nettopp dette som gjør FODMAP dietten umulig for et «normalt» menneske å følge. Enda mindre givende er det jo at det ikke fungere for alle heller, og knapt nok halvparten. Ingen jeg kjenner med IBS har blitt bedre av FODMAP, mest sannsynlig fordi folk flest ikke evner å bruke disse ukene og månedene på å introdusere og prøve ut hver enkelt matvare.

FODMAP et en god pekepinne, og funker nok for mange, men fikser liksom ikke IBS plagene for alle, heller ikke undertegnede.

[fiqus]

8 timer siden, Betti 11 skrev:

Eller kjekk stoffsjiften din. Jeg fikk diagnostisert lav stoffsjifte og jeg håper å gå ned igjen. Jeg har 17 kg overvekt.

Godt innspill, Betti. Men jeg har tatt blodprøver flere ganger, og alle prøvene er fine. TSH, FT4, FT3 osv er fine og innenfor normalverdier. Eneste er vel D-vitamin som på det jevne alltid er litt lavt.

[fiqus]

8 timer siden, Kayia skrev:

Jeg ser du skriver «spiser etter kostholdsplan». Hvor mye og hva spiser du ila en vanlig uke? Jeg tror mange spiser for mye når de beregner via kalkulatorer basert på vekt/høyde/muskelmasse/aktivitet, og jeg tror også mange spiser/drikke kalorier i form av «smått» eller godteri uten å tenke over det. Slikt bidrar til vektøkning for mange, spesielt når man blir eldre og forbrenning og muskelmasse gjerne reduseres. 

Bra innspill Kayia 👍🏻

Jeg har fått tildelt kostholdsplan fra PT, og ikke utarbeidet en selv. Så jeg har både spist for mye, når jeg har trent for økt muskelmasse, og kalloriunderskudd når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Men det stopper på 95kg. Vekta rikker seg ikke et gram under engang.

T.o.m når jeg prøvde en konkurranse diett (PSMF) gikk jeg ned til 95kg, og der stoppet det. Kunne sikkert holdt på noen uker til, men når jeg hadde gått av dietten ville jeg gått tilbake til der jeg startet 😂

Det jeg lurer på om er en mulighet, uten at jeg evner å finne noe svar noe sted, er om enkelte mennesker er non-responsive på vektnedgang, uten å spise seg helt ned til et minimum av kalorier 🤔 Utfra mine erfaringer vil jeg nok klarer å gå ned i vekt på et eller annet tidspunkt, om jeg fjerner den ene kalorien etter den andre over tid, men hadde mest sannsynlig da måttet leve på 500-700kcal om dagen. Finnes det tall på hvorvidt dette er mulig å leve og fungere på?

For å belyse problemstillingen med matvareintoleranse, så føles det å gå en hel dag uten mat som å bli pigg, opplagt og smertefri. Mens en dag med mat gjør deg mett, men trøtt, sliten, tung, oppblåst, slapp og tiltaksløs. Samt at man aldri blir sulten mellom måltidene.

[Betti 11]

2 minutter siden, fiqus skrev:

Bra innspill Kayia 👍🏻

Jeg har fått tildelt kostholdsplan fra PT, og ikke utarbeidet en selv. Så jeg har både spist for mye, når jeg har trent for økt muskelmasse, og kalloriunderskudd når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Men det stopper på 95kg. Vekta rikker seg ikke et gram under engang.

T.o.m når jeg prøvde en konkurranse diett (PSMF) gikk jeg ned til 95kg, og der stoppet det. Kunne sikkert holdt på noen uker til, men når jeg hadde gått av dietten ville jeg gått tilbake til der jeg startet 😂

Det jeg lurer på om er en mulighet, uten at jeg evner å finne noe svar noe sted, er om enkelte mennesker er non-responsive på vektnedgang, uten å spise seg helt ned til et minimum av kalorier 🤔 Utfra mine erfaringer vil jeg nok klarer å gå ned i vekt på et eller annet tidspunkt, om jeg fjerner den ene kalorien etter den andre over tid, men hadde mest sannsynlig da måttet leve på 500-700kcal om dagen. Finnes det tall på hvorvidt dette er mulig å leve og fungere på?

For å belyse problemstillingen med matvareintoleranse, så føles det å gå en hel dag uten mat som å bli pigg, opplagt og smertefri. Mens en dag med mat gjør deg mett, men trøtt, sliten, tung, oppblåst, slapp og tiltaksløs. Samt at man aldri blir sulten mellom måltidene.

Jeg håper du finner mer svar. Jeg leste i et annet forum kvinneguiden om samme problemstilling men husker ikke mer innholdet. Lykke til.

[cilie]

På 18.9.2018 den 20.36, fiqus skrev:

Tittelen virker nok noe "clickbaite"ete, men det er faktisk ikke så langt unna sannheten det jeg nå skal fortelle.

I håp om ikke å gjøre dette om til et innlegg med en kontaktannonse-schwung over seg, skal jeg prøve å få inn det meste av relevant informasjon allikevel.

Jeg skal koke det hele ned. Jeg er 38 år, 180cm, litt trent, litt muskuløs men med et "nyrebelte" og en "bilring" jeg aldri blir kvitt. Når jeg var ca 10 år skjedde det et eller annet med kroppen min, da jeg plutselig ble lubben og rund. Dette var på slutten av 80 tallet, så vi snakker om en tid med lite luksus og snacks, så det var aldri snakk om overspising eller godteri. Det var KUN litt lørdagsgodt, og kun 1 pålegg på brødskiva, og måltider som inneholdt maks 2-3 brødskiver. Det var også før iPadens tid så all fritid ble brukt ute i gata med de andre barna.
Jeg forble sånn helt til ungdomsskolen. Røyking, venner, sporadisk mat osv gjorde sitt til at kiloene forsvant.
Sånn ble det egentlig oppover 20 årene, frem til jeg jobbet meg ihjel i slutten av 20årene, i en jobb som selger, hvor stress, kaffe og røyk, samt lite søvn, gjorde sitt til at kropp og psyke sa stopp.
Jeg raste ned 20 kilo på 2-3 måneder, men spiste meg gradvis opp igjen når ting stabiliserte seg, med ny jobb, mindre stress og litt mer mat.
Jeg sluttet å røyke og kiloene gikk mer og mer på, og til slutt var jeg på 104 kg. Da hadde jeg fått nok, og la om livsstilen. Begynte å trene med PT, fikk kostholdsplan og merket at formen ble bedre og bedre, og kiloene slapp i starten. Men så stoppet det på 95kg, og der ble jeg stående i flere måneder. Prøvde å spise mindre og trene lettere, uten at noe skjedde. Prøvde å spise mer og trene også, men da gikk kiloene opp.
Fant ut jeg ikke burde stresse med det, spiste etter kostholdsplan og holdt meg til å trene. Økte i muskelmasse osv, men kiloene økte normalt mtp muskelmasse, men mage- og nyrefettet satt like godt, og jeg ble bare større, uten noen forbedret kropps-komposisjon.

Jeg fant også ut ganske nylig at jeg har hatt ADHD hele mitt liv, og har i voksen alder valgt å prøve ut medisiner. Fordelen med disse var at apetitten forsvant, så endelig gikk jeg ned i vekt igjen. Men jeg merket at jeg ble mer og mer slapp, og etterhvert gikk det utover humøret og psyken. Så jeg valgte å bytte medisiner og klarte da å følge vanlig kosthold igjen. Fordelen nå er at jeg ikke klarer å spise opp, fordi jeg kjenner at jeg blir forsynt, og snop frister meg ikke lengre, hverken brus, chips, kaker eller godteri. Men allikevel begynner jeg å legge på meg igjen.
Jeg er 180 cm og veier nå 96 kg, og kan nok bli værende der om jeg bare spiser det jeg spiser nå. Men legger jeg til 1 brødskive til ila dage, sniffer jeg nok 100kg ila 2-3 uker.

Det skal sies at jeg har allergi mot bjørk, har astma og er vel det de kaller atopiker. Har alltid reagert på matvarer, men ikke allergisk. Har fått beskjed fra legen om at jeg har IBS, og at jeg bare må lære å leve med det. Men, nå kjenner jeg faktisk at jeg er mektig lei, noe som resulterer i dette innlegget.

Finnes det en løsning på et liv uten magesmerter, vektøkning? Alternativ medisin som Aloe Vera fra Forever Living, Homeopatisk heksemix og Buddhistisk mat-yoga er ikke ønskelige alternativer eller svar. 

Har du sjekket ut Thors kostholdsplaner på Facebook? Jeg tror han kan hjelpe mange m ulike problemstillinger. Jeg sliter dog m gjennomføringsevnen selv...