Ikke interessert i noe

[Gondor]

I løpet av de siste to ukene har jeg mistet interesse for alt jeg hadde av prosjekter. Jeg prøver å bygge meg opp men så faller alt sammen og jeg mister interessen. Jeg føler ingenting. Bare en svart tomhet. Jeg har ikke lyst til å sove. Jeg har ikke lyst til å være våken. Jeg har neglisjert så mange oppgaver nå at listen over det jeg bare må gjøre har blitt lang. I morgen må jeg ta en telefon ellers må jeg betale dyrt i kroner og ører. Jeg har lyst til å forsvinne inn i en kokong og bli der. Heldigvis har jeg eget rom nå så jeg kan lukke døren og legge meg på sengen og stirre i taket. Like interessant det som alt annet. Heldigvis har jeg ikke tankekjør. Tvert i mot. Det skjer ingenting oppi hodet. Det er helt stille og mørkt. Jeg ser meg i speilet og driter i hvordan jeg ser ut. Her går det i joggebukser og gamle t-skjorter. I morgen må jeg virkelig ta frem pisken for å få gjort noe.

Jeg er redd. Redd for å falle fullstendig sammen og bare bli liggende.

I dag orket jeg ikke å lage middag så det måtte barna gjøre. Jeg spiste ikke. De ryddet veldig fint på kjøkkenet.

Jeg må få gjort noe i morgen. Jeg får bare forberede meg på at det kommer til å bli tungt og meningsløst. Tenk om jeg hadde klart å komme gjennom den gjørelisten! Jeg vet ikke om det ville gitt meg noe særlig tilfredsstillelse, men da unngår jeg i hvert fall diverse kriser.

Det er ikke så lett å tenke positivt når man ikke klarer å tenke.

Jeg har fått det for meg at alt er skittent og at jeg må vaske med antibakterielle vaskemidler. Jeg tar ikke i trappegelendre lenger. Da er det akkurat som om hendene mine visner. Jeg får en ekkel følelse hvis jeg ikke vasker toalettet hver dag. Sånn har jeg ikke vært før. Hvis det er noe som i det hele tatt gir meg glede så er det en nyvasket servant.

Nå skal jeg snart legge meg på sengen og stirre i taket. Med nattbordlyset på.

 

[AnonymBruker]

Høres ut som (bipolar) depresjon.. 

Anonymkode: 15f0a...a22

[Villanda]

19 timer siden, Gondor skrev:

I løpet av de siste to ukene har jeg mistet interesse for alt jeg hadde av prosjekter. Jeg prøver å bygge meg opp men så faller alt sammen og jeg mister interessen. Jeg føler ingenting. Bare en svart tomhet. Jeg har ikke lyst til å sove. Jeg har ikke lyst til å være våken. Jeg har neglisjert så mange oppgaver nå at listen over det jeg bare må gjøre har blitt lang. I morgen må jeg ta en telefon ellers må jeg betale dyrt i kroner og ører. Jeg har lyst til å forsvinne inn i en kokong og bli der. Heldigvis har jeg eget rom nå så jeg kan lukke døren og legge meg på sengen og stirre i taket. Like interessant det som alt annet. Heldigvis har jeg ikke tankekjør. Tvert i mot. Det skjer ingenting oppi hodet. Det er helt stille og mørkt. Jeg ser meg i speilet og driter i hvordan jeg ser ut. Her går det i joggebukser og gamle t-skjorter. I morgen må jeg virkelig ta frem pisken for å få gjort noe.

Jeg er redd. Redd for å falle fullstendig sammen og bare bli liggende.

I dag orket jeg ikke å lage middag så det måtte barna gjøre. Jeg spiste ikke. De ryddet veldig fint på kjøkkenet.

Jeg må få gjort noe i morgen. Jeg får bare forberede meg på at det kommer til å bli tungt og meningsløst. Tenk om jeg hadde klart å komme gjennom den gjørelisten! Jeg vet ikke om det ville gitt meg noe særlig tilfredsstillelse, men da unngår jeg i hvert fall diverse kriser.

Det er ikke så lett å tenke positivt når man ikke klarer å tenke.

Jeg har fått det for meg at alt er skittent og at jeg må vaske med antibakterielle vaskemidler. Jeg tar ikke i trappegelendre lenger. Da er det akkurat som om hendene mine visner. Jeg får en ekkel følelse hvis jeg ikke vasker toalettet hver dag. Sånn har jeg ikke vært før. Hvis det er noe som i det hele tatt gir meg glede så er det en nyvasket servant.

Nå skal jeg snart legge meg på sengen og stirre i taket. Med nattbordlyset på.

 

Får du, evt. med litt hjelp, stoppet det?

[Gondor]

Jeg tvang meg gjennom gjørelisten i går og fikk tatt alle ubehagelige telefoner og til og med gått meg en tur. Klokken var tolv på natten for jeg ville ikke møte noen og ikke gjorde jeg det heller. Det hjelper å gjøre noe for da legger man ikke så godt merke til tanker og følelser.

Takk for svarene jeg har fått!