6 eller 5 timers dag for småbarnsforeldre synes jeg høres ut som en veldig god idé.

[Gjest Maggie55]

1 time siden, Kayia skrev:

1. ?? Umulig å forstå hva du mener her. 

2. Du har nytt godt av å være født i en velfungerende velferdstat helt fra dagen du ble født og din mor og evt far knapt betalte for å ligge på fødestuen, for at du skulle få vaksiner, kontroller som vurderte utviklingen din etc etc etc. Og dette før du i det heletatt begynte på gratis skole. Om du lurer på hvor betydningsfullt dette er, kan du Google «Malala», og lese hva man fremdeles må jobbe hardt for å få i andre deler av verden, og hva dette betyr for utjevning av fattigdom. 

Utsagnet «Jeg ville ikke latt meg operere (...)» er så ureflektert at det faller på egen urimelighet å kommentere.

3. Eh ja, det var poenget ja. Fattige, store forskjeller, ingen velferd tilsvarende den vi systematisk har bygd opp for fellesskapet, på fellesskapets midler. 

4. Nei, dette ligner ikke mye på debatt, det har du rett i  

Alle pensjonister er ikke i denne rike gruppen føler jeg. Tvert imot skjærer vi ned på alt vi kan i disse dager for å klare oss som best vi kan. 

Det er mye som tyder på at velferdsamfunnet som jeg ikke tror alle føler et der ikke like stor grad for dem i deres situasjon som syk langtidsledige uten mye sikkerhetsnett og dårlig opptjening i pensjonssystemet ganske enkelt vakler. Tenk bare på alle konkursene.

Jeg tror ikke velferdsamfunnet har vært like mye til stede i våres alles liv ganske enkelt.

[Gjest Maggie55]

Jeg føler bare vi sammenlikner mye epler og pærer i dette forsøket på debatt. Snakker selvsagt først og fremst for og om meg sjøl.

[Lillemus]

1 time siden, Rytmehans skrev:

Jeg synes egentlig du illustrerer mitt poeng ganske bra. Du hadde dårlig råd som småbarnsmor, og du hadde ikke 100% jobb. Du var student, og tok noen dager fri for å få det til å gå rundt. (Jeg for min del jobbet 100% og tok aldri fri, bare så det er sagt.)

Nå som du er eldre har du mye mer tid til å jobbe. Jeg vil anta at du også har mye høyere inntekt og formue i dag enn den gang.

Det er litt gøy at økonomien stadig blir bedre gjennom livet, men det er veldig dårlig samsvar mellom når man har penger og når man trenger dem. Tenk på boligmarkedet de unge skal inn i. Jeg vet ikke om det er et praktisk bra forslag akkurat å sponse redusert arbeidstid, men jeg tenker: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke lette livet til de som trenger det aller mest, på bekostning av de som har overflod av både tid og penger (De over 40, på gruppenivå)

Fun fact: Pensjonister har i snitt 700 000 på bok i Norge. Som gruppe er de rike. Fattigdom er mye mer utbredt blant unge voksne.

Hvordan har du tenkt å løse det rent praktisk? At når man runder 50 år så går man ned i lønn? At når det yngste barnet blir myndig så går man ned i lønn?

De fleste foreldre prøver vel å hjelpe ungene så godt de kan med å komme inn på boligmarkedet og også den første tiden etter at de har flyttet hjemmefra. Selv fikk jeg ingen slik hjelp, men har slett ikke lidd noen nød av den grunn. Har det greit økonomisk nå i en alder av 50 år, men jeg svømmer ikke i penger og har en bolig som definitivt kunne trengt en kraftig oppgradering og hadde det ikke vært at jeg skal flytte til sommeren så hadde jeg nok vært nødt til å ta meg opp et lån på 2-300.000 for å renovere badet og fikse opp resten av leiligheten om jeg skulle hatt den resten av livet. Det er langt fra alle oss over 50 som har overflod av penger eller tid, skulle gjerne hatt mer fritid jeg.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Jeg synes egentlig du illustrerer mitt poeng ganske bra. Du hadde dårlig råd som småbarnsmor, og du hadde ikke 100% jobb. Du var student, og tok noen dager fri for å få det til å gå rundt. (Jeg for min del jobbet 100% og tok aldri fri, bare så det er sagt.)

Nå som du er eldre har du mye mer tid til å jobbe. Jeg vil anta at du også har mye høyere inntekt og formue i dag enn den gang.

Det er litt gøy at økonomien stadig blir bedre gjennom livet, men det er veldig dårlig samsvar mellom når man har penger og når man trenger dem.

Jeg syntes hverken du eller andre har rett til å sitte og detalj-bestemme i hvilken livsfase folk trenger mer eller mindre penger.

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Tenk på boligmarkedet de unge skal inn i.

Og hva tror du skjer hvis alle unge fikk mer å rutte med til å kjøpe bolig? Prisene ville bare stige, og vi var like langt. 

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Jeg vet ikke om det er et praktisk bra forslag akkurat å sponse redusert arbeidstid, men jeg tenker: Hvorfor ikke?

Det er fullt mulig å arbeide i redusert stilling. Men ikke forvent at andre skal betale mellomlegget.

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Hvorfor ikke lette livet til de som trenger det aller mest, på bekostning av de som har overflod av både tid og penger (De over 40, på gruppenivå)

Vi skal ikke likegodt innføre 100% skatt, samfunnslønn og prikk like mao-dresser til alle?

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Fun fact: Pensjonister har i snitt 700 000 på bok i Norge. Som gruppe er de rike. Fattigdom er mye mer utbredt blant unge voksne.

Det blir galt å beslaglegge eldes formue fordi de har vært økonomisk ansvarlige og lagt seg opp penger igjennom et langt liv.

Anonymkode: d431c...07b

[Rytmehans]

9 minutter siden, Lillemus skrev:

Hvordan har du tenkt å løse det rent praktisk? At når man runder 50 år så går man ned i lønn? At når det yngste barnet blir myndig så går man ned i lønn?

De fleste foreldre prøver vel å hjelpe ungene så godt de kan med å komme inn på boligmarkedet og også den første tiden etter at de har flyttet hjemmefra. Selv fikk jeg ingen slik hjelp, men har slett ikke lidd noen nød av den grunn. Har det greit økonomisk nå i en alder av 50 år, men jeg svømmer ikke i penger og har en bolig som definitivt kunne trengt en kraftig oppgradering og hadde det ikke vært at jeg skal flytte til sommeren så hadde jeg nok vært nødt til å ta meg opp et lån på 2-300.000 for å renovere badet og fikse opp resten av leiligheten om jeg skulle hatt den resten av livet. Det er langt fra alle oss over 50 som har overflod av penger eller tid, skulle gjerne hatt mer fritid jeg.

Det er ikke mulig å bestemme at noen skal gå ned i lønn eller betale mer skatt ved en viss alder. Høyere skatt på nettoformue, inkludert bolig, er nærliggende. De som betjener store lån eller betaler husleie har mindre evne til å betale skatt enn de som bor i nedbetalt hus, alt annet likt.

Som du sier er unge avhengige av foreldrene for å komme inn på boligmarkedet. Bør det være sånn? Det var ikke sånn da du var ung. Bolig var mye billigere den gangen.

Jeg skjønner at du ønsker mer tid og penger, men har du virkelig ikke bedre tid og råd nå enn du hadde for 20 år siden? Koster det ingen ting å forsørge barn, og betjene et boliglån på mange mill?

[Kayia]

2 timer siden, Rytmehans skrev:

Jeg synes egentlig du illustrerer mitt poeng ganske bra. Du hadde dårlig råd som småbarnsmor, og du hadde ikke 100% jobb. Du var student, og tok noen dager fri for å få det til å gå rundt. (Jeg for min del jobbet 100% og tok aldri fri, bare så det er sagt.)

Nå som du er eldre har du mye mer tid til å jobbe. Jeg vil anta at du også har mye høyere inntekt og formue i dag enn den gang.

Det er litt gøy at økonomien stadig blir bedre gjennom livet, men det er veldig dårlig samsvar mellom når man har penger og når man trenger dem. Tenk på boligmarkedet de unge skal inn i. Jeg vet ikke om det er et praktisk bra forslag akkurat å sponse redusert arbeidstid, men jeg tenker: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke lette livet til de som trenger det aller mest, på bekostning av de som har overflod av både tid og penger (De over 40, på gruppenivå)

Fun fact: Pensjonister har i snitt 700 000 på bok i Norge. Som gruppe er de rike. Fattigdom er mye mer utbredt blant unge voksne.

Min økonomi og tidsbruk har vært utenfor normalen både i småbarnsfasen og nå, og det har jeg selv valgt at den skal være. Vi fikk barn mens vi studerte, og de færreste får det.. I den perioden er man imidlertid mer tolerante, iallefall var vi det, og det gjorde oss mindre å ha trang økonomi enn det ville gjort nå. Vårt valg var derfor riktig - for oss. Vi valgte tid med jr framfor å bedre økonomien (ved feks å jobbe enda mer enn vi gjorde ved siden av studiene) - fordi VI syns det var mer riktig å være sammen. Poenget mitt er at vi aldri tenkte at andre skulle finansiere vårt valg, og det tenker jeg heller ikke i dag. 

Mange av mine jevnaldrende venner har barn i småskolealder nå, fordi de fikk barn rundt 40. Siden også de har utdannelse og har jobbet hele livet har de god økonomi, og om de ønsker kan de trappe nedbør jobb i en periode uten at de går bankerott av den grunn. Dette er valg og prioriteringer, og jeg ville synes det var feil om jeg skulle medfinansiere at de ikke jobbet over skatteseddelen. 

Til sammenligning- vi kjøpte første leilighet da jr begynte på skolen, mens deres barn har vokst opp i det som deres foreldre kjøpte lenge før de ble født, og da gjerne deres foreldres andre eller tredje eide bolig. 

I løpet av årene mellom at vi og våre venner hadde småbarn er det dessuten gjennomført mange tiltak for å lette barnefamiliens økonomi. Mens vi første leveår hadde dagmamma fordi det var umulig å få barnehageplass, er det nå så og si full barnehagedekning. Vi betalte 4000 for barnehageplass og 2000 for SFO, i dag er det matpris på ca 2500 og 1500. Lønnet permisjon er innført (der «pappaperm på Bali» er en gjenganger, dvs mamma tar ut ferie evt permisjon uten lønn, og hele familien reiser bort en måned), kontantstøtte likeså. Dette er tiltak som allerede bidrar til å bedre familiers økonomi, og jeg syns altså ikke det er riktig å bruke statlige midler på ytterligere forbedring. 

 

Endret 4. januar 2019 av Kayia

[Gjest Maggie55]

Jeg vet ikke hva slags verden dere lever i ,men jeg tror vi er så mange som på grunn av så forskjellige situasjoner bare er henvist til å " tære på hva vi har av ressurser"  på alle måter og er i store livskriser og eksistensielle  kriser kanskje og har vært det i svært mange år. Velferdsstaten har ikke vært der i samme grad for oss alle tror bare jeg.

Jeg må kutte mye ned på databruk på grunn av øynene  og er veldig forkjølet så dere får ha meg unnskyldt.

[Lillemus]

37 minutter siden, Rytmehans skrev:

Det er ikke mulig å bestemme at noen skal gå ned i lønn eller betale mer skatt ved en viss alder. Høyere skatt på nettoformue, inkludert bolig, er nærliggende. De som betjener store lån eller betaler husleie har mindre evne til å betale skatt enn de som bor i nedbetalt hus, alt annet likt.

Som du sier er unge avhengige av foreldrene for å komme inn på boligmarkedet. Bør det være sånn? Det var ikke sånn da du var ung. Bolig var mye billigere den gangen.

Jeg skjønner at du ønsker mer tid og penger, men har du virkelig ikke bedre tid og råd nå enn du hadde for 20 år siden? Koster det ingen ting å forsørge barn, og betjene et boliglån på mange mill?

Jeg har aldri hatt boliglån på mange mill. Heldigvis. Men husk at da jeg tok opp lån var rentene mye høyere enn de er i dag. Takket være arv etter min mor har jeg blitt gjeldfri, men det var flere år at det gikk bare akkurat rundt fra lønn til lønn. Gikk helt fint det også. Jeg har penger så jeg klarer meg og hadde fint klart å betjene et lån på 300.000,- også, men da hadde det ikke vært så mye igjen, men jeg hadde klart meg og da klager jeg ikke. Mer tid - ja, men da må jeg gå ned i stilling og det er ikke aktuelt (med tanke på pensjonen), har jobbet redusert i mange år da ungene var små og fikk 100% da de ble større og det har hjulpet bra.

Men skal jeg straffes med enda høyere skatt på lønn og bolig fordi jeg har klart å bli gjeldfri? De pengene jeg har kjøpt boligen for er beskattet allerede, likeså det jeg har klart å spare (ikke at jeg har i nærheten av så mye at det er snakk om noen formuesskatt!). Du er klar over at eiendomsskatten her i landet en del steder er såpass høye at eldre som blir alene ikke makter å sitte på boligen sin av den grunn? Hvorfor skal man betale skatt på en eiendom man har kjøpt for penger man selv har tjent og betalt skatt av? Den burde i så fall vært lik over hele landet og mye lavere enn den er mange steder.

Dessuten - om det skal bli høyere skatt på lønn og bolig vil jo det gjelde alle - også de unge og da er man jo like langt... Eller skal det innføres etter alder mener du?

[Rytmehans]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

 

Dessuten - om det skal bli høyere skatt på lønn og bolig vil jo det gjelde alle - også de unge og da er man jo like langt... Eller skal det innføres etter alder mener du?

Nei. Høyere skatt på formue (inkludert bolig) rammer de som eier mye. Nå er det sånn at eldre i snitt har mye høyere nettoformue enn yngre. Det er ikke noe poeng i seg selv å ramme folk med høy alder, men de som har mest evne til å betale skatt, enten de er gamle eller unge.

Hvorfor snakker du om skatt som "straff"? Du vil ikke straffes for å ha blitt gjeldsfri sier du.

Småbarnsfamilier med 2x100% jobb betaler masse inntektsskatt. Betyr det at de straffes for å jobbe?

Jeg må jo innrømme at det med redusert stilling for småbarnsforeldre ikke akkurat er et godt gjennomtenkt standpunkt fra min side. Jeg har ikke svar på alt, og vet ikke om det er den rette måten å rette opp skjevheten mellom generasjonene. Jeg mener at det er en stor skjevhet. Folk får masse penger når de egentlig ikke trenger det, mens de unge nesten er avhengige av foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. Det blir et reelt klasseskille. Det skal godt gjøres å kjøpe en enebolig når prisen er 10 mill. Man må eie noe fra før for å ha råd til noe sånt. Det holder ikke lenger å jobbe og være sparsommelig.

[Kayia]

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Jeg vet ikke hva slags verden dere lever i ,men jeg tror vi er så mange som på grunn av så forskjellige situasjoner bare er henvist til å " tære på hva vi har av ressurser"  på alle måter og er i store livskriser og eksistensielle  kriser kanskje og har vært det i svært mange år. Velferdsstaten har ikke vært der i samme grad for oss alle tror bare jeg.

Jeg må kutte mye ned på databruk på grunn av øynene  og er veldig forkjølet så dere får ha meg unnskyldt.

Velferdskassen er ikke en utømmelig kilde, og dersom man skal innføre en ny ordning må noe annet - som eksisterer i dag - finansiere det nye.  Det er derfor viktig å utforme tjenester og støtte som treffer presist der de trengs mest, man må vite at det dekker et behov. Det mener jeg at redusert arbeidstid ikke gjør, fordi behovene er VELDIG ulike blant de det gjelder. 

Du beskriver selv at det kan være ganske trangt til tider, og det har jeg forståelse for. Nettopp derfor syns jeg ikke vi skal opprette en ny tjeneste som IKKE er nødvendig eller som vil bidra til å utjevne forskjeller. Husk, å betale foreldre for å være hjemme vil koste staten veldig mye, og hvor syns du dette skal tas fra? Fra økt egenandel på helsetjenester? Økt boligskatt? Redusert sykelønnsordning? Kutt i trygdeutbetalinger? Skolepenger? 

Melkeramper vil jeg ønske deg riktig god bedring, håper du kommer deg raskt og at det ikke er årets influensa du har fått  

Endret 4. januar 2019 av Kayia

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Rytmehans skrev:

Nei. Høyere skatt på formue (inkludert bolig) rammer de som eier mye. Nå er det sånn at eldre i snitt har mye høyere nettoformue enn yngre. Det er ikke noe poeng i seg selv å ramme folk med høy alder, men de som har mest evne til å betale skatt, enten de er gamle eller unge.

Formue betyr ikke nødvendigvis likvide midler til å betale skatt. Og hvorfor skal en betale skatt av formue? De fleste land har avskaffet formuesskatten. Med god grunn.

28 minutter siden, Rytmehans skrev:

Hvorfor snakker du om skatt som "straff"? Du vil ikke straffes for å ha blitt gjeldsfri sier du.

Hvorfor skal en straffes for å være gjeldsfri også over skatteseddelen? Med dagens rentenivå blir lånetagerne sponset av de som har sparepenger, til de grader. Du vil altså gjøre det enda mer ulønnsomt å spare og være økonomisk ansvarlig.

28 minutter siden, Rytmehans skrev:

Småbarnsfamilier med 2x100% jobb betaler masse inntektsskatt. Betyr det at de straffes for å jobbe?

De får også masse overføringer. Mer enn noen andre grupper. Spørsmålet blir heller: Hvorfor skal en straffes for å spare.

28 minutter siden, Rytmehans skrev:

Jeg må jo innrømme at det med redusert stilling for småbarnsforeldre ikke akkurat er et godt gjennomtenkt standpunkt fra min side. Jeg har ikke svar på alt, og vet ikke om det er den rette måten å rette opp skjevheten mellom generasjonene. Jeg mener at det er en stor skjevhet. Folk får masse penger når de egentlig ikke trenger det, mens de unge nesten er avhengige av foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. Det blir et reelt klasseskille. Det skal godt gjøres å kjøpe en enebolig når prisen er 10 mill. Man må eie noe fra før for å ha råd til noe sånt. Det holder ikke lenger å jobbe og være sparsommelig.

Man behøver ikke kjøpe enebolig til 10 millioner, det finnes langt langt rimeligere eneboliger. Man må heller ikke bo i enebolig.

Anonymkode: 6cef6...4c6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Rytmehans skrev:

og vet ikke om det er den rette måten å rette opp skjevheten mellom generasjonene.

Jeg ser ikke hvorfor en skal rette opp dette. Det meste av formuen til de eldre står i bolig de har betalt ned på via lån over mange år. 

36 minutter siden, Rytmehans skrev:

 Jeg mener at det er en stor skjevhet. Folk får masse penger når de egentlig ikke trenger det

Hvilken rett har du til å bestemme hvem som ikke trenger "masse penger"?

Anonymkode: 6cef6...4c6

[Kayia]

1 time siden, Rytmehans skrev:

Det skal godt gjøres å kjøpe en enebolig når prisen er 10 mill.

Spot on!

Dersom småbarnsfamilier på +/-25 år tenker at de må eie en enebolig til 10 mill for at livet skal være pari skjønner jeg godt at mangle føler seg avhengig av foreldre for greie å komme inn på boligmarkedet. 

Vi leide leiligheter i de to byene vi bodde i fram til jr var fem, og først da kjøpte vi vår første selveierleilighet i en firemannsbolig. Dette var rett før vi ble 30 år. For oss var leiligheten selve himmelrik, selv om standarden var superenkel. Vi pusset opp selv, langsomt-langsomt, og inkluderte etterhvert loftet i leiligheten. Dette gjorde vi også selv, i likhet med resten av våre naboer. 

I den firemannsboligen bodde vi mens jr gikk på grunnskolen. Vi kunne nok solgt før, vi fikk jo bedre råd når begge jobbet fullt og etterhvert fikk bedre og bedre lønn, men solgte og kjøpte enebolig først 10 år senere. Hadde dagens unge innsett at man ikke får alt man ønsker med en gang men må spare og bygge sten på sten, tror jeg mange hadde vært mer fornøyd, følt på mindre prestasjonsangst, hatt mer tid til evt unger og til hverandre. 

Nå jeg skriver føler jeg meg som en 100 åring, og faktisk tror jeg det har skjedd så mye på forventningsfronten at vi på 45-50 er som 100-åringer. Jeg tror det er MYE værre å være 20 og i etableringsfasen i dag enn for 20 år siden, da jeg etablerte meg, og jeg tror generasjonskløften mellom vår og oppvoksende generasjon er LANGT større enn mellom vår og foreldregenerasjonen når det kommer til livsstil, levesett og økonomi.  

Endret 4. januar 2019 av Kayia

[Trine]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er riktig å omfordele fra smørbukker på 50+ til småbarnsfamilier. Når man passerer 50 har lønna nådd maks, man er barnefri, gjeldsfri og arver gjerne mange millioner på toppen av alt. 

Anonymkode: aa5e1...141

Ikke alle over 50 er barnefri og lønna trenger ikke være god selv om den har nådd maks. Tror heller ikke de fleste over 50 er gjeldsfri. Og mange millioner er det vel svært få som arver. Skulle likt å vite hvor du har hentet denne informasjonen fra. Jeg syns ikke det på noen som helst måte er riktig at fordi jeg velger å betale ned boliglånet så fort som jeg klarer, selv om det betyr at livet er langt ifra fett, og sikkert må ta opp noen nye lån for vedlikehold, tilknytning til offentlig kloakk o.s.v. skal, som enslig, betale mer i skatt av min uførepensjon (som ikke er høy) for at andre, med to inntakter, skal få betalt for å være mer hjemme med barna. Det har de faktisk råd til å betale selv. Og som flere er inne på, hvor skal disse pengene hentes ifra? Skal jeg, som aldri har sjans til å tjene mer, og som vil få en elendig pensjon, få enda mindre for at fullt ut friske personer skal få mer penger? Merker at jeg ikke er så veldig interessert i det. De småbarnsforeldrene jeg kjenner, sliter overhode ikke økonomisk.

3 timer siden, Rytmehans skrev:

Det er ikke mulig å bestemme at noen skal gå ned i lønn eller betale mer skatt ved en viss alder. Høyere skatt på nettoformue, inkludert bolig, er nærliggende. De som betjener store lån eller betaler husleie har mindre evne til å betale skatt enn de som bor i nedbetalt hus, alt annet likt.

Som du sier er unge avhengige av foreldrene for å komme inn på boligmarkedet. Bør det være sånn? Det var ikke sånn da du var ung. Bolig var mye billigere den gangen.

Jeg skjønner at du ønsker mer tid og penger, men har du virkelig ikke bedre tid og råd nå enn du hadde for 20 år siden? Koster det ingen ting å forsørge barn, og betjene et boliglån på mange mill?

Igjen, skal jeg straffes for å betale lånet mitt så fort som mulig? Det skal vel ikke lønne seg å bruke lengst mulig tid på boliglånet slik at man unngår høyere skatt?

Bolig var billigere, inntektene var dårligere og renta var vel på opp mot 20%. 

Barn er frivillig og man må ikke kjøpe bolig til mange mill.

1 time siden, Rytmehans skrev:

Nei. Høyere skatt på formue (inkludert bolig) rammer de som eier mye. Nå er det sånn at eldre i snitt har mye høyere nettoformue enn yngre. Det er ikke noe poeng i seg selv å ramme folk med høy alder, men de som har mest evne til å betale skatt, enten de er gamle eller unge.

Hvorfor snakker du om skatt som "straff"? Du vil ikke straffes for å ha blitt gjeldsfri sier du.

Småbarnsfamilier med 2x100% jobb betaler masse inntektsskatt. Betyr det at de straffes for å jobbe?

Jeg må jo innrømme at det med redusert stilling for småbarnsforeldre ikke akkurat er et godt gjennomtenkt standpunkt fra min side. Jeg har ikke svar på alt, og vet ikke om det er den rette måten å rette opp skjevheten mellom generasjonene. Jeg mener at det er en stor skjevhet. Folk får masse penger når de egentlig ikke trenger det, mens de unge nesten er avhengige av foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. Det blir et reelt klasseskille. Det skal godt gjøres å kjøpe en enebolig når prisen er 10 mill. Man må eie noe fra før for å ha råd til noe sånt. Det holder ikke lenger å jobbe og være sparsommelig.

Feil. Det rammer alle som eier bolig. Et sted må man jo bo. Det er vel visst faen at eldre har mer enn yngre. De har jo hatt et helt jævla liv hvor de har spart. Og de hadde ikke på langt nær samme krav til standard som unge har i dag. Kanskje alle bare burde få tildelt 20 mill ved fødsel, siden det er når man er ung, man trenger pengene. Starte på topp og gå gradvis nedover. Det er jo tross alt gratis å være over 50.

Hvorfor skal man kjøpe en enebolig til 10 mill? Jeg kjøpte en enebolig for 6 år siden. Ga 1.650.000 for den. Det er et godt stykke unna 10 mill. Med dine forslag blir man jo straffet for å ha et nøkternt forbruk. Mens man skal belønnes for å bruke penger over evne.

[Rytmehans]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Formue betyr ikke nødvendigvis likvide midler til å betale skatt. Og hvorfor skal en betale skatt av formue?

2. De fleste land har avskaffet formuesskatten. Med god grunn.

3. Hvorfor skal en straffes for å være gjeldsfri også over skatteseddelen? Med dagens rentenivå blir lånetagerne sponset av de som har sparepenger, til de grader. Du vil altså gjøre det enda mer ulønnsomt å spare og være økonomisk ansvarlig.

4. De får også masse overføringer. Mer enn noen andre grupper.

5. Spørsmålet blir heller: Hvorfor skal en straffes for å spare.

6. Man behøver ikke kjøpe enebolig til 10 millioner, det finnes langt langt rimeligere eneboliger. Man må heller ikke bo i enebolig.

Anonymkode: 6cef6...4c6

1. Norske pensjonister har i snitt betydelige likvide midler. 700 000 per husstand. Verdien av bolig, bil, hytte, hus i spania etc kommer i tillegg.

2. Feil. De aller fleste land har eiendomsskatt. Skatt på arbeidende kapital er derimot ikke så vanlig.

3. Ja. Jeg vil helt definitivt gjøre det mindre lønnsomt å spare i bolig. Det er svært lite bærekraftig at eiendom gir bedre avkastning enn nesten alle andre investeringer. Det er jo bare en boble. Ingen verdier blir skapt av at et hus stiger i verdi. 

4. Barnefamilier får ikke større overføringer enn noen andre grupper. Det faller på sin egen urimelighet.

5. Litt samme grunn som hvorfor man betaler inntektsskatt: Staten trenger penger. Det er ikke en straff for å spare eller jobbe.

6. Nei, det har du rett i. Når det er sagt: Hvis noen trenger store hus, så er det familier. Ikke enslige eller par.

 

Hva med inntektsskatt? Hvorfor skal man straffes for å jobbe?

 

[Rytmehans]

34 minutter siden, Trine skrev:

Ikke alle over 50 er barnefri og lønna trenger ikke være god selv om den har nådd maks. Tror heller ikke de fleste over 50 er gjeldsfri. Og mange millioner er det vel svært få som arver. Skulle likt å vite hvor du har hentet denne informasjonen fra.

Kilden er primært statistisk sentralbyrå. Det står mye her som er verd å lese:

https://www.minervanett.no/fa-eldre-er-fattige/

Middelaldrende har i snitt mer penger i banken enn gjeld:

"Så vil noen innvende at mye av pensjonistenes formue er bundet opp i bolig. Tar vi ut dette, altså det som i SSB-statistikken er klassifisert som ”skattepliktig realkapital”, blir forskjellene enda større. De eldre har rett og slett mye penger i banken, og lite gjeld. De to aldersgruppene over 67 år hadde i 2011 netto finansformue på omkring 700.000 kroner per husstand (opp fra omkring 500.000 i 2006). De middelaldrende hadde omkring 200.000, mens alle andre har betydelig mer gjeld enn penger i banken. Økningen i nettoformue, enten man regner med realkapital eller ikke, var klart størst for de eldre mellom 2006 og 2011."

Nå kan du også se at pensjonister i snitt har flere millioner i formue når man ser på markedsverdien av boligene. Det betyr at folk nødvendigvis i snitt arver flere millioner. 

[Kayia]

29 minutter siden, Rytmehans skrev:

4. Barnefamilier får ikke større overføringer enn noen andre grupper. Det faller på sin egen urimelighet.

Barn, syke og arbeidsuføre er gruppene som får størst overføring. Eller tror du at en rik onkel i amerika betaler for å sette opp barnehager og skolebygg, lønne lærere og førskolelærere, betale for pedagogisk materiell, for kulturskoler og idrettsanlegg, gir tilskudd til kor og korps og sørger for at løkka er opplyst hele året, betaler mellomlegg for helsekontroller og vaksineringsprogram og lønner de som arbeider med dette? Etc etc. 

Igjen - se på andre land, i Frankrike feks, betaler foreldrene for barnas skolegang, og vi ga nobels fredspris til Malala fordi hun bor i et land som IKKE gir samme overføringer til barn og unge. 

Det er imidlertid superviktig at flest mulig av barna vokser opp og jobber når de blir voksne, slik at DE får penger inn i felleskassen. 

Endret 4. januar 2019 av Kayia

[Rytmehans]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Barn, syke og arbeidsuføre er gruppene som får størst overføring. Eller tror du at en rik onkel i amerika betaler for å sette opp barnehager og skolebygg, lønne lærere og førskolelærere, betale for pedagogisk materiell, for kulturskoler og idrettsanlegg, gir tilskudd til kor og korps og sørger for at løkka er opplyst hele året, betaler mellomlegg for helsekontroller og vaksineringsprogram og lønner de som arbeider med dette? Etc etc. 

Igjen - se på andre land, i Frankrike feks, betaler foreldrene for barnas skolegang, og vi ga nobels fredspris til Malala fordi hun bor i et land som IKKE gir samme overføringer til barn og unge. 

Det er imidlertid superviktig at flest mulig av barna vokser opp og jobber når de blir voksne, slik at DE får penger inn i felleskassen. 

Jeg synes ikke barn og barnefamilier er det samme her. Her snakker vi jo om økonomien til foreldrene.

Rik onkel i Amerika? Jeg som har forsvart skatt i innlegg etter innlegg. Det er jo andre her som mener skatt er straff og tyveri. Noen av innleggene er jo som å lese Ayn Rand. Jeg trodde jeg var den blå her. 

(Er du så sikker på dette med Frankrike? Så vidt jeg vet har de offentlige universitetet hvor man kun betaler en ganske beskjeden sum. De har også dyre, private skoler for den som ønsker det) 

[Gjest Maggie55]

3 timer siden, Kayia skrev:

Velferdskassen er ikke en utømmelig kilde, og dersom man skal innføre en ny ordning må noe annet - som eksisterer i dag - finansiere det nye.  Det er derfor viktig å utforme tjenester og støtte som treffer presist der de trengs mest, man må vite at det dekker et behov. Det mener jeg at redusert arbeidstid ikke gjør, fordi behovene er VELDIG ulike blant de det gjelder. 

Du beskriver selv at det kan være ganske trangt til tider, og det har jeg forståelse for. Nettopp derfor syns jeg ikke vi skal opprette en ny tjeneste som IKKE er nødvendig eller som vil bidra til å utjevne forskjeller. Husk, å betale foreldre for å være hjemme vil koste staten veldig mye, og hvor syns du dette skal tas fra? Fra økt egenandel på helsetjenester? Økt boligskatt? Redusert sykelønnsordning? Kutt i trygdeutbetalinger? Skolepenger? 

Melkeramper vil jeg ønske deg riktig god bedring, håper du kommer deg raskt og at det ikke er årets influensa du har fått  

Redd det er ting man  ingenting kan gjøre noe ved som feiler meg. Men veldig glad det nå er helg.😊

[Trine]

54 minutter siden, Rytmehans skrev:

Kilden er primært statistisk sentralbyrå. Det står mye her som er verd å lese:

https://www.minervanett.no/fa-eldre-er-fattige/

Middelaldrende har i snitt mer penger i banken enn gjeld:

"Så vil noen innvende at mye av pensjonistenes formue er bundet opp i bolig. Tar vi ut dette, altså det som i SSB-statistikken er klassifisert som ”skattepliktig realkapital”, blir forskjellene enda større. De eldre har rett og slett mye penger i banken, og lite gjeld. De to aldersgruppene over 67 år hadde i 2011 netto finansformue på omkring 700.000 kroner per husstand (opp fra omkring 500.000 i 2006). De middelaldrende hadde omkring 200.000, mens alle andre har betydelig mer gjeld enn penger i banken. Økningen i nettoformue, enten man regner med realkapital eller ikke, var klart størst for de eldre mellom 2006 og 2011."

Nå kan du også se at pensjonister i snitt har flere millioner i formue når man ser på markedsverdien av boligene. Det betyr at folk nødvendigvis i snitt arver flere millioner. 

Median inntekt enslig pensjonist etter skatt: 266 300 kr.
Median inntekt par med barn 7-17 år etter skatt: 889 400 kr.

Det var det jeg klarte å finne på SSB. Synd han ikke linker til statistikkene. Slik som han skriver, er han kun nok en journalist som leser tall slik det passer han best. Alle har ikke bolig til flere millioner og arven skal ofte fordeles på fler enn en person. Men om du mener folk blir sittende med millioner i arv, så kan de vel bare gi forskudd på arven til etterkommerene sine da. Problem løst. Da kan de jobbe mindre uten at det må gå ut over folk som allerede har lite.