Redd for å glemme navn

[AnonymBruker]

Har i det siste blitt veldig redd for at jeg er blitt glemsk m.t.p navn og at dette kan selvsagt kan være noe farlig som begynnende demens, svulst på hjernen etc.

Har f.eks fått veldig fokus på at jeg f.eks ikke husker navn på skuespillere etc. Og så blir jeg fort sittende å tenke hva heter nå den og den osv,

Er ikke akkurat så veldig givende :).

Noen andre som har opplevd dette?, kan angst gjøre at man glemmer ting?.

Anonymkode: 060f5...ae4

[Gjest newnick]

Stress har helt klart en sammenheng med dette. 

[Betti 11]

Det sjer ofte men når jeg er stresset er det vanskeliger å huske. Jeg syns det er greit å spørre.

[kupton]

Hvor gammel er du? Dysnomi debuterer ofte rundt 50. Det er helt vanlig og normalt. 

[FjellOgDalar]

Da begynner jeg å bli gammel selv, men jeg er ikke femti på en stund hehe. Før hadde jeg hukommelse som en elefant når det gjaldt navn. Nå? Det går fort i ball. Særlig hvis jeg møter mange nye mennesker på en gang. F.eks. lå jeg på sykehus i en stiv mnd, Halvparten av tida på intensiven, hvor personalet jeg hadde å gjøre med var relativt fast. Da ikke bare for ettertiden, men da jeg rent faktisk lå der. Men husket jeg navnene deres? Nix. Jeg vet at det ville jeg gjort før. Tenker 22 år tilbake i tid, fikk diabetes og husket navnet på de fleste sykepleierne... Selv fra intensiven hvor jeg var ganske sjuk. Så jeg er avgjort ikke 20 mer.  Ville nok raskt fått medlemskap i korttidsminneforeningen :p. 

Er man nervøs og stressa, vil det slå seg på konsentrasjon. I sin tur havner ting fortere i den store stygge glemmeboka. 

Endret 21. januar 2019 av FjellOgDalar

[Betti 11]

Jeg hadde det alltid sånn men det er kanskje sosialangst. 

[yellow ledbetter]

15 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Da begynner jeg å bli gammel selv, men jeg er ikke femti på en stund hehe. Før hadde jeg hukommelse som en elefant når det gjaldt navn. Nå? Det går fort i ball. Særlig hvis jeg møter mange nye mennesker på en gang. F.eks. lå jeg på sykehus i en stiv mnd, Halvparten av tida på intensiven, hvor personalet jeg hadde å gjøre med var relativt fast. Da ikke bare for ettertiden, men da jeg rent faktisk lå der. Men husket jeg navnene deres? Nix. Jeg vet at det ville jeg gjort før. Tenker 22 år tilbake i tid, fikk diabetes og husket navnet på de fleste sykepleierne... Selv fra intensiven hvor jeg var ganske sjuk. Så jeg er avgjort ikke 20 mer.  Ville nok raskt fått medlemskap i korttidsminneforeningen :p. 

Er man nervøs og stressa, vil det slå seg på konsentrasjon. I sin tur havner ting fortere i den store stygge glemmeboka. 

Jepp. Av og til husker jeg ingenting sånt, selv om jeg vanligvis har lett for å huske navn og detaljer. Det er sikkert bare stress eller fokus på for mange ting samtidig. Men det dukker som regel opp etter en stund, selv om jeg har slutta å tenke på det for lenge siden. Hjernen jobber likevel.  Som når du plutselig vet løsningen på et problem når du våkner, selv om du ikke hadde den da du la deg.