Kupton. Tenåring til fastlegen.( Ikke psykiatri)

[AnonymBruker]

Min 15 år gamle tenåring har time hos fastlegen til fredag med et fysisk problem. Jeg kan dessverre ikke følge henne da jeg må i et veldig viktig møte på jobben. Vil gjerne få litt tilbakemelding rett fra legen etter legetimen om funn, veien videre etc. Hva bør jeg gjøre ringe legekontoret om morgenen og be legen ringe meg eller be om å få det skriftlig eller hva? Vil jo helst ha snakket med legen ansikt til ansikt, men det går dessverre ikke når hun er satt opp på time.. Vanskelig å få time hos legen så vil helst ikke vente ytterlige flere uker. 15 åringen er moden og flink for alderen, men ikke lett å få med seg alt uansett..

Takknemlig for svar. Og så håper jeg at jeg tilgis at dette ikke har med psykiatri å gjøre.. 🙂 

Anonymkode: 96b53...f8f

[AnonymBruker]

Du vet kanskje ikke at du som forelder ikke har krav på å få vite noe som helst om ditt barns helse etter fylte 12 år? Bare hvis det gis samtykke fra barnet selv. 

Anonymkode: e9115...6ad

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet kanskje ikke at du som forelder ikke har krav på å få vite noe som helst om ditt barns helse etter fylte 12 år? Bare hvis det gis samtykke fra barnet selv. 

Anonymkode: e9115...6ad

Det stemmer ikke, det er 16 år.

Anonymkode: 96b53...f8f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det stemmer ikke, det er 16 år.

Anonymkode: 96b53...f8f

12 - års grensa gjelder i alle fall ved prevensjon og abort. Det fikk jeg greie på av fastlegen min. Veldig trist at det er sånn. Jeg hadde i alle fall likt å vite om dattera mi på 12-13 år var seksuelt aktiv, eller ble gravid og fikk utført abort. Da kunne jeg jo ha rettledet henne inn på riktig vei...

Det samme ved spiseforstyrrelser som er det jeg har erfaring fra. Datteren min led av anorexi da hun var 13 - 14 år. Jeg var alltid med henne inn til kontroll hos legen, men fikk ikke lov til å vite hvor mye/lite hun veide. Jenta ville ikke fortelle meg det, så da kunne legen heller ikke si noe. Det synes jeg rett og slett er absurd! 

Anonymkode: e9115...6ad

[Trine]

" Er du under 16 år, er hovedregelen at både du og foreldrene dine eller andre med foreldreansvaret skal ha informasjon om helsetilstanden din og behandlingen. Er du mellom 12 og 16 år, skal foreldrene dine eller andre med foreldreansvaret likevel ikke få slik informasjon dersom du ikke ønsker det, og helsepersonellet mener ditt syn bør respekteres. "

https://www.helsetilsynet.no/rettigheter-klagemuligheter/helse--og-omsorgstjenester/sarskilte-rettigheter-for-barn-og-unge-til-helsetjenester/barns-rett-til-informasjon-og-medvirkning/

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

12 - års grensa gjelder i alle fall ved prevensjon og abort. Det fikk jeg greie på av fastlegen min. Veldig trist at det er sånn. Jeg hadde i alle fall likt å vite om dattera mi på 12-13 år var seksuelt aktiv, eller ble gravid og fikk utført abort. Da kunne jeg jo ha rettledet henne inn på riktig vei...

Det samme ved spiseforstyrrelser som er det jeg har erfaring fra. Datteren min led av anorexi da hun var 13 - 14 år. Jeg var alltid med henne inn til kontroll hos legen, men fikk ikke lov til å vite hvor mye/lite hun veide. Jenta ville ikke fortelle meg det, så da kunne legen heller ikke si noe. Det synes jeg rett og slett er absurd! 

Anonymkode: e9115...6ad

Det er jo hårreisende.. Min datter har skade i et kne så ingen prevensjon eller annet som er mer sensitivt.. Men uansett en 12 åring er et barn!!

Anonymkode: 96b53...f8f

[Trine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

12 - års grensa gjelder i alle fall ved prevensjon og abort. Det fikk jeg greie på av fastlegen min. Veldig trist at det er sånn. Jeg hadde i alle fall likt å vite om dattera mi på 12-13 år var seksuelt aktiv, eller ble gravid og fikk utført abort. Da kunne jeg jo ha rettledet henne inn på riktig vei...

Det er bra at det er sånn. Da er det flere som tør å be om prevensjon. Selvfølgelig vil foreldre vite alt hva barna dems driver med. Men det er bedre at barna kan få prevensjon, uten at foreldrene vet det, enn at de ikke tør å be om prevansjon pga foreldrene, og ender opp med å ha usikker sex. Dersom en 13åring må ta abort, tror jeg nok det er en stor nok påkjenning, om ikke foreldrene skal innvolveres i tillegg, mot barnets vilje.

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme ved spiseforstyrrelser som er det jeg har erfaring fra. Datteren min led av anorexi da hun var 13 - 14 år. Jeg var alltid med henne inn til kontroll hos legen, men fikk ikke lov til å vite hvor mye/lite hun veide. Jenta ville ikke fortelle meg det, så da kunne legen heller ikke si noe. Det synes jeg rett og slett er absurd!

Det hadde ikke hatt noe å si om du visste vekta eller ikke, jenta hadde hatt like mye anorexi for det. Hva tenkte du du skulle gjøre med dette tallet? Fortalt barnet ditt at hun måtte spise så mye at tallet ble høyere? Foreldre får den informasjonen de må ha, men litt privatliv må vel tenåringer få ha?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Trine skrev:

Det hadde ikke hatt noe å si om du visste vekta eller ikke, jenta hadde hatt like mye anorexi for det. Hva tenkte du du skulle gjøre med dette tallet? Fortalt barnet ditt at hun måtte spise så mye at tallet ble høyere? Foreldre får den informasjonen de må ha, men litt privatliv må vel tenåringer få ha?

Nei, vet du hva! Det er vi foreldre som får hovedansvaret for at barnet skal legge på seg og bli frisk igjen. Det fikk vi prenta inn hos behandlerne på BUP. Det de kunne hjelpe med var råd og veiledning, men det var vi foreldre som måtte gjøre JOBBEN! Dvs. sitte ved bordet, gjerne i timesvis, helt til barnet spiste opp maten sin. Og oppmuntre, forklare, følge med og følge opp. Dattera mi prøvde å kaste maten hvis ikke vi overvåket henne. Vi måtte sitte å se på og krangle og forhandle med henne helt til hun ga opp, og spiste maten som lå foran henne. 

Da er det virkelig på sin plass for en mor å få vite om barnet faktisk legger på seg igjen, eller om det vi gjør hjemme er nytteløst. 

Jeg husker jeg var SÅ frustrert og forbanna på de på BUP. Og på fastlegen! Men hun greide å bli frisk igjen pga vår standhaftighet. Og det fikk vi ros for av nettopp BUP og fastlegen. 

Nå vet ikke jeg om dette er den måten anorexi behandles på i dag, men slik var det i alle fall for 10 år siden. Foreldrene hadde det hele og fulle ansvaret. Det var VI som måtte gjøre jobben med henne! Med rådgiving underveis. 

Anonymkode: e9115...6ad

[frosken]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet kanskje ikke at du som forelder ikke har krav på å få vite noe som helst om ditt barns helse etter fylte 12 år? Bare hvis det gis samtykke fra barnet selv. 

Anonymkode: e9115...6ad

Hovedregelen er at foreldre skal informeres når barnet er under 16 år, men det kan gjøres unntak fra dette dersom barnet ønsker det og helsepersonellet mener at barnets ønske bør respekteres. 

Jurister skriver litt ulikt om dette regelverket, - jeg synes Anne Kjersti Befring skriver godt om det her: https://helserett.wordpress.com/2013/09/03/barns-rett-til-helsehjelp/

Dersom foreldrene trenger informasjonen for å kunne utøve sitt foreldreansvar, så skal de informeres. Det gjelder også etter barnet er 16, 

[AnonymBruker]

Og da er det jammen meg på sin plass å få vite om vekta går riktig vei, eller ikke! Det var en så utrolig frustrerende og vanskelig tid! Vi måtte til og med ta fri fra jobben, eller komme for seint på jobben. Vi måtte møte opp på skolen i spisefri, alt for å gi såkalt måltidsstøtte! Godt den tida er over! 

Anonymkode: e9115...6ad

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og da er det jammen meg på sin plass å få vite om vekta går riktig vei, eller ikke! Det var en så utrolig frustrerende og vanskelig tid! Vi måtte til og med ta fri fra jobben, eller komme for seint på jobben. Vi måtte møte opp på skolen i spisefri, alt for å gi såkalt måltidsstøtte! Godt den tida er over! 

Anonymkode: e9115...6ad

Det har vært en del frem og tilbake opp gjennom årene når det gjelder dette med å oppgi eksakt vekt til pasienter med anoreksi. Og foreldre har også blitt behandlet ulikt, med større og mindre grad av innsyn. Hvorvidt det ville vært hensiktsmessig at dere fikk vite nøyaktig vekt hele tiden - dersom ungdommen ikke ønsket det - er ikke så godt å si, - men et minimum må jo være at dere jevnlig hadde blitt informert om vekten steg eller sank. Dersom hun hadde kritisk lav vekt, så mener jeg også at dere burde ha blitt informert ved vektnedgang. Som du selv skriver, - det var dere som hadde ansvaret i hverdagen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, frosken skrev:

Det har vært en del frem og tilbake opp gjennom årene når det gjelder dette med å oppgi eksakt vekt til pasienter med anoreksi. Og foreldre har også blitt behandlet ulikt, med større og mindre grad av innsyn. Hvorvidt det ville vært hensiktsmessig at dere fikk vite nøyaktig vekt hele tiden - dersom ungdommen ikke ønsket det - er ikke så godt å si, - men et minimum må jo være at dere jevnlig hadde blitt informert om vekten steg eller sank. Dersom hun hadde kritisk lav vekt, så mener jeg også at dere burde ha blitt informert ved vektnedgang. Som du selv skriver, - det var dere som hadde ansvaret i hverdagen. 

Ja, et minimum av informasjon om vekta, om den gikk opp eller ned, burde vi kunne ha fått. Nøyaktig vekt til enhver tid var ikke så viktig å vite. 

Anonymkode: e9115...6ad

[AnonymBruker]

Min datter har gått til bup pga anoreksi og bulimi. Det var ingen fokus på vekt, kun på underliggende ting som kanskje kunne være årsaken til sykdommen. Det var også fokus på tillit, hva gjør vi voksne for å vise tillit og hva gjør jenta hvis vi viser tillit evt ikke gjør det. Hvordan sykdommen behandles kan nok variere fra barn til barn. Min var veldig bestemt på å bli frisk og veldig ærlig hos bup. Det ble satt bitte små mål for hver 14 dag og for hvert mål hun klarte måtte vi voksne følge opp med tillit. Feks skulle vi ikke overvåke måltidene, ikke sitte og forvente at hun spiste en eller to halve skiver men stole på det hun selv sa. 

Anonymkode: 662e5...c0c

[frosken]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

12 - års grensa gjelder i alle fall ved prevensjon og abort. Det fikk jeg greie på av fastlegen min. Veldig trist at det er sånn. Jeg hadde i alle fall likt å vite om dattera mi på 12-13 år var seksuelt aktiv, eller ble gravid og fikk utført abort. Da kunne jeg jo ha rettledet henne inn på riktig vei...

Anonymkode: e9115...6ad

Når det gjelder abort for jenter under 16 år, så skal foreldre gis anledning til å uttale seg, så fremt det ikke foreligger særskilte grunner til at det ikke bør skje. Lov om svangerskapsavbrudd sier:  "«Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.»  

Du kan lese litt mer om det for eksempel her: https://emetodebok.no/kapittel/menstruasjon-svangerskap-og-svangerskapsavbrudd/

 

[frosken]

43 minutter siden, Trine skrev:

Det er bra at det er sånn. Da er det flere som tør å be om prevensjon. Selvfølgelig vil foreldre vite alt hva barna dems driver med. Men det er bedre at barna kan få prevensjon, uten at foreldrene vet det, enn at de ikke tør å be om prevansjon pga foreldrene, og ender opp med å ha usikker sex. Dersom en 13åring må ta abort, tror jeg nok det er en stor nok påkjenning, om ikke foreldrene skal innvolveres i tillegg, mot barnets vilje.

 

Det hadde ikke hatt noe å si om du visste vekta eller ikke, jenta hadde hatt like mye anorexi for det. Hva tenkte du du skulle gjøre med dette tallet? Fortalt barnet ditt at hun måtte spise så mye at tallet ble høyere? Foreldre får den informasjonen de må ha, men litt privatliv må vel tenåringer få ha?

Dersom en 13-åring trenger å ta abort, så trenger hun også noen voksne omsorgspersoner. Hovedregelen er heldigvis at foreldre skal informeres i slike situasjoner. 

[Trine]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det virkelig på sin plass for en mor å få vite om barnet faktisk legger på seg igjen, eller om det vi gjør hjemme er nytteløst. 

Hadde det dere gjorde hjemme vært nytteløst, ville det blitt utarbeidet en ny behandlingsplan. Det er klart dere som foreldre har hovedansvaret med å følge opp. Og hun ble jo frisk, så da har dere tydeligvis fått den informasjonen dere trengte. Jeg forstår at det er frustrerende for foreldre. Men det er viktigere at barn/tenåringer klarer være ærlige mot behandler, enn at foreldre får all mulig informasjon.

Endret 23. januar 2019 av Trine

[Trine]

5 minutter siden, frosken skrev:

Dersom en 13-åring trenger å ta abort, så trenger hun også noen voksne omsorgspersoner. Hovedregelen er heldigvis at foreldre skal informeres i slike situasjoner. 

Og de omsorgspersonene kan være helsesøster eller annet helsepersonell. I slike situasjoner som f.eks abort, er jeg sikker på at endel/mange foreldre vil gjort situasjonen verre for tenåringen, fremfor å gi støtte. og da er det godt at det kan gjøres unntak for hvoedregelen.

[kupton]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo hårreisende.. Min datter har skade i et kne så ingen prevensjon eller annet som er mer sensitivt.. Men uansett en 12 åring er et barn!!

Anonymkode: 96b53...f8f

For å svare deg på dette: 1. Få din datter til å be legen ringe deg etter konsultasjonen. Send evt med henne et lite skriv.  2. Noe kan du vel også få ut av det datteren din rapporterer etter konsultasjonen.

[Lillemus]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min 15 år gamle tenåring har time hos fastlegen til fredag med et fysisk problem. Jeg kan dessverre ikke følge henne da jeg må i et veldig viktig møte på jobben.

Anonymkode: 96b53...f8f

Det er ingen andre som kan bli med henne? Den andre foreldren? Besteforeldre? Tante/onkel? Hvis du ikke stoler på at hun klarer å referere hva legen har sagt mener jeg - det hadde ikke jeg stolt ett sekund på med mine på den alderen heller, bare så det er sagt.  

[yellow ledbetter]

4 timer siden, Lillemus skrev:

Det er ingen andre som kan bli med henne? Den andre foreldren? Besteforeldre? Tante/onkel? Hvis du ikke stoler på at hun klarer å referere hva legen har sagt mener jeg - det hadde ikke jeg stolt ett sekund på med mine på den alderen heller, bare så det er sagt.  

Ikke jeg heller. Ikke fordi de ikke ville holde ting skjult for meg, men fordi de ikke kommuniserte så bra alltid, eller nødvendigvis hadde fått med seg alt legen sa, eller hadde husket å si det det burde si til legen.

Men rådet til kupton var bra. Send med lapp og be legen ringe og informere etterpå. Vet ikke om det er noe fastlegen er forpliktet til å gjøre, men vår fastlege hadde i hvert fall gjort det. Han er grei sånn.