Er dere tilfreds bare sånn uten videre?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Lillemus skrev:

Da jeg leste reaksjonen din på Kupton sitt svar tenkte jeg:"Nå er jeg glad jeg ikke svarte!" For sannheten er at jeg stort sett er tilfreds, trenger ikke å gjøre noe eller være i aktivitet for å holde meg tilfreds. Men jeg sliter ikke psykisk, det gjør du og det er det som gjør at du føler denne tomheten og smerten. Håper du får hjelp for det du sliter med.

Akkurat et slikt svar jeg spurte etter. Takk for det.  Noen ganger lurer jeg bare på hva som er psykisk lidelse og hva som er normalt. Samtidig tror jeg at det har noe med ulike personligheter også innenfor normalområde. 

Anonymkode: 7db86...ff0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Trine skrev:

Jeg kan ikke sitte i sofaen og gjøre absolutt ingenting og være tilfreds med det i mer enn kanskje 2 minutter. Men jeg er jo hyperaktiv og må være enten i bevegelse eller fikle med et eller annet hele tiden. Når kroppen trenger hvile, sitter jeg på pcen eller gjør andre ting man kan gjøre sittende. Jeg blir ganske fort gal dersom jeg bare skal sitte der, helt uten mål og mening. Men jeg trenger ikke fokusere på noe (jeg klarer ikke fokusere så godt), og jeg vil absolutt ikke ha folk rundt meg hele tiden. Men fordelen med det manglende fokuset er kanskje at jeg kan bruke 30 min på å skrive 5 linjer på DOL 

Du bruker mye av tiden din på å hjelpe andre når du bruker 6 minutter på å skrive en linje. Takk, Trine😘

Anonymkode: 14dda...56e

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne flukten. Dette å hele tiden holde meg opptatt med noe. Så lenge jeg kan fokusere på noe klarer jeg å holde smerten borte, ja til og med kjenne at livet er litt ok. Men så er det disse timene i løpet av dagen der man ikke finner noe sted å flykte. Det er ingenting som lindrer smerten liksom. Jeg blir gal av rastløsheten og uroen som jeg da kjenner på. Denne tomheten. Er det bare jeg som kjenner på dette?. Er det normale å være tilfreds sånn uten videre? Selv en dag der ingenting skjer. Eller er alle andre bare så flinke til å holde seg opptatt med noe hele tiden? 

Anonymkode: 7db86...ff0

Det finnes vel en mellomting mellom å føle smerte og være tilfreds? Jeg føler stort set ingenting uansett hva jeg gjør. Men er er muligens pga AD.

Anonymkode: 883cb...dd7

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes vel en mellomting mellom å føle smerte og være tilfreds? Jeg føler stort set ingenting uansett hva jeg gjør. Men er er muligens pga AD.

Anonymkode: 883cb...dd7

Ja. Den likegyldigheten har jeg selv opplevd  med AD. Prøver å finne ut om jeg skal tilbake dit eller om det er håp om en annen løsning. 

Anonymkode: 7db86...ff0

[Nicklusheletida]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne flukten. Dette å hele tiden holde meg opptatt med noe. Så lenge jeg kan fokusere på noe klarer jeg å holde smerten borte, ja til og med kjenne at livet er litt ok. Men så er det disse timene i løpet av dagen der man ikke finner noe sted å flykte. Det er ingenting som lindrer smerten liksom. Jeg blir gal av rastløsheten og uroen som jeg da kjenner på. Denne tomheten. Er det bare jeg som kjenner på dette?. Er det normale å være tilfreds sånn uten videre? Selv en dag der ingenting skjer. Eller er alle andre bare så flinke til å holde seg opptatt med noe hele tiden? 

Anonymkode: 7db86...ff0

Som kupton skriver, jeg tenker ikke så mye på det i hverdagen, men når du først spør, så er jeg mest tilfreds når ingenting skjer og jeg kan gjøre hva jeg vil. 

Rastløshet og uro er ikke noe jeg pleier å føle. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Som kupton skriver, jeg tenker ikke så mye på det i hverdagen, men når du først spør, så er jeg mest tilfreds når ingenting skjer og jeg kan gjøre hva jeg vil. 

Rastløshet og uro er ikke noe jeg pleier å føle. 

Skulle ønske jeg hadde det slik. Virkelig. Kupton svarte ikke personlig hva han opplever heller. Det skulle ha vært mer interessant å vite egentlig enn en generell antydning om hva som er normalt.  

Anonymkode: 7db86...ff0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg hadde det slik. Virkelig. Kupton svarte ikke personlig hva han opplever heller. Det skulle ha vært mer interessant å vite egentlig enn en generell antydning om hva som er normalt.  

Anonymkode: 7db86...ff0

Kuptons tanker er ikke fasiten. 

Anonymkode: 14dda...56e

[Trine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bruker mye av tiden din på å hjelpe andre når du bruker 6 minutter på å skrive en linje. Takk, Trine😘

Anonymkode: 14dda...56e

Så koselig å høre Takk  

[Nicklusheletida]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg hadde det slik. Virkelig. Kupton svarte ikke personlig hva han opplever heller. Det skulle ha vært mer interessant å vite egentlig enn en generell antydning om hva som er normalt.  

Anonymkode: 7db86...ff0

 

Hvis du vil vite hva som er mest normalt eller vanlig, bør du heller spørre på åpent forum. 

Jeg tror ikke du får svar på det her på psykiatri. 

[kupton]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

 

Hvis du vil vite hva som er mest normalt eller vanlig, bør du heller spørre på åpent forum. 

Jeg tror ikke du får svar på det her på psykiatri. 

H*n fikk svar på det i mitt innlegg.

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du da fortelle meg hvorfor svaret ditt gjør så vondt at det hadde vært bedre om du fysisk slo meg i ansiktet? 

Anonymkode: 7db86...ff0

Det overrasket meg at du syntes svaret gjorde vondt. Jeg tenkte at kupton svarte på ditt spørsmål om hvorvidt det er "det normale å være tilfreds sånn uten videre".  Men kanskje var det ikke det spørsmålet du ønsket tilbakemeldinger på, - det var jo bare en setning i alt det du uttrykte? 

[frosken]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

 

Hvis du vil vite hva som er mest normalt eller vanlig, bør du heller spørre på åpent forum. 

Jeg tror ikke du får svar på det her på psykiatri. 

Er det noen forskjell lenger da mellom hvem som skriver når og hvor?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, frosken skrev:

Det overrasket meg at du syntes svaret gjorde vondt. Jeg tenkte at kupton svarte på ditt spørsmål om hvorvidt det er "det normale å være tilfreds sånn uten videre".  Men kanskje var det ikke det spørsmålet du ønsket tilbakemeldinger på, - det var jo bare en setning i alt det du uttrykte? 

Jeg skriver dette oppriktig . Ikke sint eller ute etter å ta noen. Så takknemlig jeg skulle bli om noen prøvde å forstå meg. Det er nok av ting å ta meg på men med litt velvilje så tror jeg faktisk at det går an å forstå hva jeg prøver å si? Jeg sa helt ærlig at svaret gjorde veldig vondt og jeg prøvde også å stille spørsmål ved hvorfor det gjorde så vondt. Prøver til og med å forklare hvorfor. Er du tilfreds fordi du klarer å styre tankene dine og lar være å kjenne etter hva du føler? Derfor er du en frisk og lykkelig person? Og siden jeg er urolig, rastløs og utilfreds har jeg ikke klart denne enkle kunsten? Er det sånn det er?. Jeg spør ærlig, ikke ute etter å ta deg på noen måte. 

Anonymkode: 7db86...ff0

[kupton]

Jeg beklager at jeg har gjort deg vondt. Som Frosken skriver, svarte jeg på spørsmålet i overskriften din.

Jeg vet at svært mange ting er meget enkelt å si, men svært vanskelig å gjøre. Jeg har aldri trodd at ved alvorlig sykdom er det "bare å gjøre" et eller annet. Men tross at jeg vet det, kan jeg ikke la være å svare ærlig på hvordan jeg tror de fleste har det, slik du spør om. Dessverre er ikke verden så rettferdig at byrder, særlig i barndommen, er rettferdig fordelt. Tro meg på at jeg er meget klar over det.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kupton skrev:

Jeg beklager at jeg har gjort deg vondt. Som Frosken skriver, svarte jeg på spørsmålet i overskriften din.

Jeg vet at svært mange ting er meget enkelt å si, men svært vanskelig å gjøre. Jeg har aldri trodd at ved alvorlig sykdom er det "bare å gjøre" et eller annet. Men tross at jeg vet det, kan jeg ikke la være å svare ærlig på hvordan jeg tror de fleste har det, slik du spør om. Dessverre er ikke verden så rettferdig at byrder, særlig i barndommen, er rettferdig fordelt. Tro meg på at jeg er meget klar over det.

Du er tilgitt. Har egentlig stor respekt for deg. Kommunikasjon er komplisert og lett å tolke ting feil. Takk for forståelse. 

Anonymkode: 7db86...ff0

[Nicklusheletida]

3 timer siden, kupton skrev:

H*n fikk svar på det i mitt innlegg.

Ja, det er sant

[Nicklusheletida]

3 timer siden, frosken skrev:

Er det noen forskjell lenger da mellom hvem som skriver når og hvor?

Litt kanskje. Jeg var i hvert fall i tvil om jeg skulle svare iom at spørsmålet ligger på psykiatri. 

[FjellOgDalar]

For meg er det opp og ned, men det er vel slik det er. Det å være menneske. Jeg har gode dager, og jeg har dager som er helt aldeles pyton. Også er det alle de dagene som er midt i mellom. Selve livssituasjonen min slik den er i dag, er jeg ikke tilfreds med. Imidlertid er jeg tilfreds med at jeg har svært god støtte og omtanke fra mine nærmeste, og et hjelpeapparat som vil jobbe sammen med meg for å få litt mer mening inn i tilværelsen. Når det kommer til å være tilfreds med meg selv... Den er vanskelig, men samtidig tjener det ikke til noe godt å gå rundt å tenke på hvor lite tilfreds man er... The here and the now, one day at the time  

 

 

[Stuttum 50]

Lydbøker er tingen... vanskelig å gjøre to ting av gangen...   Det har hjulpet meg veldig... Ikke vært så glad i å lese, men det å bli lest for er topp... Jeg har blitt en bokelsker.. Verdt å prøve.. Mvh Meg.. 🤗

[påskelilje]

Jeg er stort sett tilfreds med den hverdagen og det livet jeg har. Det er ikke sånn at jeg tenker over det hver eneste dag, men innimellom gjør jeg jo det. Jeg er ikke rastløs. Trives i eget selskap, og storkoser meg med å gå tur alene, strikke, lese eller bare slappe av. Tror jeg kommer til å trives som pensjonist - om 20 år

Jeg har hatt perioder i livet som har vært tunge, men slik livet mitt er i dag, er de utfordringene jeg har, overkommelige. Jeg er fullt klar over at jeg er heldig som er frisk, og som har personer rundt meg som bryr seg om meg. Jeg prøver å være et medmenneske overfor andre jeg møter i hverdagen. Ingen har noen garanti for hvordan livet blir, og jeg er fullt klar over at sykdom, ulykker eller andre årsaker kan gjøre min hverdag betydelig tyngre enn det den er i dag. Det tjener likevel ingenting å gruble på dette. Jeg velger å glede meg over små og store ting i livet mitt her og nå, forebygge sykdom og ensomhet så godt jeg kan ved å spise stort sett sunt, bevege meg, være mest mulig ute og ta vare på venner og familie rundt meg,