Uføre nedprioritert?Og litt mye) klaging

[AnonymBruker]

Får en psykisk helsehjelp når en er på veg til/ er ufør, eller blir en sett på som håpløs? 

Tenker nå jeg er det og ser så mørkt på fremtiden . Kommer til å slite og det vil si stopp og jeg vil forfalle . Ingen forventninger , overlatt til egen selvregulering som ikke er lett å holde i hevd. Hvorfor dusje? Hvorfor skifte klær? Hvorfor gå til tannlegen. Råten kan få bre seg.

Ferdig med terapi og kanskje stemplet som en verdiløs som likesågodt kan forgå. Det var et lyspunkt og bli sett og møtt hver uke i noen år, selv om det og var krevende og tidvis opprivende. 

 

Blir så pessimistisk og kjenner meg så alene .

PS; ikke stolt av denne sytingen , men hadde forventet mer av livet. Med forventer angst blir jeg gjerne låst til hjemmet og om jeg blir bedt ut på noe dukker den opp med full styrke og jeg får lyst til å unnvike.

Hva i all verden skal jeg finne på. Sa nei til individuell plan, trodde ikke jeg trengte det , hva det nå måtte innebære. Men å være planløs og ørkesløs nokså tærende. Om jeg spør om hjelp vil jeg sikkert kun bli sett på som krevende , det vil jeg ikke være. 

 

Anonymkode: 6fba6...348

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon som deg. Det er viktig at du tar noen bestemmelser nå med en gang. Jeg har latt det gå noen år i isolasjon og dårlig selvregulering og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut av det. Det er såå fristene å bare sette seg ned og håpe på bedre tider. Jeg skulle ha tvunget meg ut i en form for aktivitet eller sosialt samvær med en gang jeg ble uføretrygdet . Da hadde jeg kanskje klart å overvinne angsten men nå sitter jeg helt fast. Isolasjon har gitt meg angst for mange nye ting. Har du en hobby eller noen venner prøv å holde kontakten. Hvis du kan få hjelp av psykiatritjenesten eller noe så ta imot det. I mitt nærområde er det litt aktiviteter for denne gruppen. Trening, turgruppe, samtalegrupper, aktivitetsgrupper ol. Prøv å finne ut hva som finnes i der du bor. En annen ting er at det gjerne finnes andre mennesker rundt deg i samme situasjon. Kanskje du kan ta initiativ til å bli kjent med en av de?.

Anonymkode: 2faaf...883

[Betti 11]

Psykiatritjeneste i kommunen er et godt tilbud. Jeg få mye hjelp f.eks. angst. En individuelt plan er bra. Så slipper du å fortelle alt nytt og dere kan finne den beste løsning for deg. Angsten kan bli bedre men du må jobbe med dem.

[ISW]

Jeg tror man uansett bør stille seg følgende spørsmål:

1. Hva er målet med behandlingen?

2. Hvordan hjelp vil jeg ha? 

Og kommunisere disse til førstelinjen i helsevesenet (fastlegen). Eksempelvis er det jo ikke så mye vits i tiltak som «raskere tilbake» hvis man ikke har som mål å komme tilbake i jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk 6 år som ufør på DPS. Det var ikke snakk om tilbake til jobb eller noe sånt heller. Kommer an på diagnose veldig tror jeg.

 

Jeg fikk diagnosen schizofreni.

Anonymkode: 0dd21...4ea

[AnonymBruker]

Tror de prioriterer de som skal tilbake i jobb. Og det er forståelig.

Anonymkode: 4f379...417

[Trine]

Jeg fikk time på DPS to uker etter at de hadde mottatt henvisningen og jeg er ufør. Det er behovet som avgjør om man får hjelp eller ikke. Men dersom man går til behandling og behandlingen blir avsluttet uten at man har blitt bra/bedre, så er det fordi du ikke har nytte av terapien. Men det finnes annen psykisk helsehjelp enn å gå til en psykolog/psykiater én gang i uka. Gå inn på kommunen din sin hjemmeside og se hva de har av tilbud. Her har vi noe som heter ambulerende tjenester. De kommer hjem til deg, har støttesamtaler, kan være med f.eks i butikken eller til tannlegen, eller bare gå en tur. Man velger selv hva man vil ha hjelp med. Man må søke og får innvilget x antall timer i uka. Trenger ikke henvisning fra lege, men sikkert lurt om legen skriver litt om dine behov. Var psykologen på dps som søkte for meg, så jeg vet ikke helt hva hun skrev.

[kupton]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror de prioriterer de som skal tilbake i jobb. Og det er forståelig.

Anonymkode: 4f379...417

Tro er svært greit i kirka. I de fleste andre situasjoner er det mulig å tilegne seg kunnskap slik at det blir mindre tro og mer viten.

Norsk psykiatri prioriterer etter den offisielle prioriteringsveilederen. Den som ønsker kunnskap som et alternativ til kun å tro, bør lese denne. Her står det ingenting om uføre vs de som er i arbeid.

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-voksne

[AnonymBruker]

12 timer siden, kupton skrev:

Tro er svært greit i kirka. I de fleste andre situasjoner er det mulig å tilegne seg kunnskap slik at det blir mindre tro og mer viten.

Norsk psykiatri prioriterer etter den offisielle prioriteringsveilederen. Den som ønsker kunnskap som et alternativ til kun å tro, bør lese denne. Her står det ingenting om uføre vs de som er i arbeid.

Har dette blitt endret, mener å huske at vi snakket om dette på DOL for et år siden eller noe og hvor vi kom frem til at det indirekte ville påvirke ettersom å få arbeid => bedre helse (an givelig) dermed så vil mulighet for å få jobb med behandling øke verdien/nytte av behandling (positiv effekt/innsats) og dermed øke muligheten for prioritering og/eller innvilgelse vs avslag.

Mulig jeg bare husker feil da eller at det ble endret   Jeg har dog veldig god hukommelse så det var merkelig 🤔

Anonymkode: 1700f...7cc

[AnonymBruker]

13 timer siden, kupton skrev:

Tro er svært greit i kirka. I de fleste andre situasjoner er det mulig å tilegne seg kunnskap slik at det blir mindre tro og mer viten.

Norsk psykiatri prioriterer etter den offisielle prioriteringsveilederen. Den som ønsker kunnskap som et alternativ til kun å tro, bør lese denne. Her står det ingenting om uføre vs de som er i arbeid.

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-voksne

Man oppfatter at det er sånn.

Anonymkode: 4f379...417

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dette blitt endret, mener å huske at vi snakket om dette på DOL for et år siden eller noe og hvor vi kom frem til at det indirekte ville påvirke ettersom å få arbeid => bedre helse (an givelig) dermed så vil mulighet for å få jobb med behandling øke verdien/nytte av behandling (positiv effekt/innsats) og dermed øke muligheten for prioritering og/eller innvilgelse vs avslag.

Mulig jeg bare husker feil da eller at det ble endret   Jeg har dog veldig god hukommelse så det var merkelig 🤔

Anonymkode: 1700f...7cc

Tror det er sånn. Er du blitt ufør blir du gitt opp av systemøet.

Anonymkode: 4f379...417

[Gjest elina777]

Jeg er ufør og får masse hjelp 

[kupton]

Årsakssammenhenger kan være kompliserte. En mulig sammenheng som antydes i starten av denne tråden er denne:

X (ufør) -> Y (mindre helsehjelp i spesialisthelsetjenesten)

En annen sammenheng kan være denne:

A (alvorlig sykdom) -> B (en kommer ikke lenger i behandling), men samtidig også A (alvorlig sykdom) -> C (en blir ufør)

Personlig har jeg mest tro på den siste sammenhengen at det er sykdommens alvorlighet som gjør at en både ikke kommer lenger i terapi OG at en blir ufør.

[Betti 11]

Jeg syns det er vanskelig å komme videre. Styring av egen helse er svært krevende, når du er i dårlig form. Hvilken terapi er passende og hva ønsker jeg help med. Jeg kan tenke at ikke alle tør å si ifra og da skulle behandleren komme mer imot.