AnonymBruker Skrevet 8. februar 2019 Skrevet 8. februar 2019 Fra å føle meg mer levende for noen år siden, føler jeg meg nå helt likegyldig til alt. Jeg tar altfor lett på ting i forhold til før og jeg greier ikke å bry meg nok. Det føles underlig stille og det skremmer meg. Det er som om noe normalt ved det å leve har stoppet opp og jeg ser på livet mitt som en eneste lang reise hvor jeg nå burde avslutte fordi alt er over. Kanskje jeg har gitt opp og at det er en forsvarsmekanisme? Hva kan det være som gjør at jeg er på den måten? Anonymkode: 76c98...30d 0 Siter
Fionys Skrevet 9. februar 2019 Skrevet 9. februar 2019 Høres litt ut som jeg blir når jeg er deprimert. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2019 Skrevet 9. februar 2019 2 timer siden, Fionys skrev: Høres litt ut som jeg blir når jeg er deprimert. Kanskje jeg er deprimert uten å forstå det. Ikke vet jeg. Det er forvirrende å føle seg sånn. Anonymkode: 76c98...30d 0 Siter
Fionys Skrevet 9. februar 2019 Skrevet 9. februar 2019 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje jeg er deprimert uten å forstå det. Ikke vet jeg. Det er forvirrende å føle seg sånn. Anonymkode: 76c98...30d Jeg er aldri trist når jeg er deprimert, men jeg mister interessen for det jeg vanligvis liker og det jeg vanligvis bruker å gjøre. I tillegg så har jeg dårlig matlyst, konsentrasjonsproblemer, lite energi osv. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2019 Skrevet 9. februar 2019 8 timer siden, Fionys skrev: Jeg er aldri trist når jeg er deprimert, men jeg mister interessen for det jeg vanligvis liker og det jeg vanligvis bruker å gjøre. I tillegg så har jeg dårlig matlyst, konsentrasjonsproblemer, lite energi osv. Det er som meg. Anonymkode: 76c98...30d 0 Siter
Fionys Skrevet 9. februar 2019 Skrevet 9. februar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det er som meg. Anonymkode: 76c98...30d Da ville jeg ha tatt en tur til fastlegen for å få hjelp. Å være deprimert er ofte ganske grusomt, jeg mister nest alt av livsgnist og det er kjempe tungt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. februar 2019 Skrevet 10. februar 2019 1 time siden, Fionys skrev: Da ville jeg ha tatt en tur til fastlegen for å få hjelp. Å være deprimert er ofte ganske grusomt, jeg mister nest alt av livsgnist og det er kjempe tungt. Det er bare det at jeg føler meg nokså tilfreds i hverdagen, men samtidig så er jeg likegyldig. Merkelig følelse. Anonymkode: 76c98...30d 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.