9 år etter....

[ista]

Må bare skrive det ned...

Hyggelig kveld på byen. Skikkelig i slaget. Med de beste venninnene i verden.... Så får jeg vite at min beste venninne ble voldtatt for 2 år siden.....

Og jeg klarte ikke mer.... Hun er en av de veldig få som vet.... og jeg er ikke sint på henne..... Men plutselig var 9 år borte og jeg måtte ut - måtte hjem til den tryggheten jeg har med mann og barn.... Det durer i hodet - sikkert fylla og jeg føler meg ussel som bare gikk fra dem....

Jeg har liksom klart å ikke tenke på det som skjedde på lenge....lenge....lenge... nå er alt visket bort.... Faen i h******....

Jeg har aldri tilgitt meg selv..... bare fortrengt.... for når du blir så full og ikke er i stand til å gjøre nok motstand - er det voldtekt da???? Alt er tomt nå og det eneste som er igjen er sviket mot min venninne - men hva skulle jeg gjøre da.... alle mannfolka der inne ble plutselig trusler..... Hva skulle jeg si - når jeg ikke vet - hun gråt - jeg gråt..... hun trodde jeg var sint - men det ville aldri falle meg inn.... jeg bare kunne ikke hjelpe henne - ikke der og da.... Plutselig var alt farlig.... hva skal jeg si til henne.....

Dette må være undergangen.............................................

utslitt hilsen

[Gjest trampe]

Heisann...

Så lenge du selv ikke ville ha noe med den personen å gjøre, er det et overgrep, uansett om du var full eller ikke... Skjønner??? Det _var/er_ et_overgrep_....

Angående venninnen din, hva med å sette deg ned med henne og prate om det, om hvorfor du gikk... Kanskje dere kan hjelpe hverandre...???

Bare noen tanker fra meg... Stå på, ikke gi opp, det går nok bedre om du får det ut, og ikke stenger det inne i deg.... Tror du ikke???

Lykke til....

*forsiktig klem*

[DIXI]

Hei Ista!

Kan du ikke ta kontakt med henne og spørre om dere kan ta en prat sammen - i edru tilstand!

Det er jo vondt hvis hun tror at du er sint på henne fordi hun også har blitt voldtatt. Da blir fokus på fullstendig feil ting. Det tror jeg det er viktig for deg å formidle til henne. Det er jo ikke en konkurranse om hvem som har det verst! Kanskje kan dere bli en ressurs for hverandre, hjelpe hverandre videre. Ved å snakke sammen om det dere har opplevd, hjelper dere hverandre å bearbeide det som skjedde!

Du har alt å vinne på å ta kontakt med henne! Ønsker dere lykke til begge to!

Vennlig hilsen Grete :-)

[ista]

Hei Ista!

Kan du ikke ta kontakt med henne og spørre om dere kan ta en prat sammen - i edru tilstand!

Det er jo vondt hvis hun tror at du er sint på henne fordi hun også har blitt voldtatt. Da blir fokus på fullstendig feil ting. Det tror jeg det er viktig for deg å formidle til henne. Det er jo ikke en konkurranse om hvem som har det verst! Kanskje kan dere bli en ressurs for hverandre, hjelpe hverandre videre. Ved å snakke sammen om det dere har opplevd, hjelper dere hverandre å bearbeide det som skjedde!

Du har alt å vinne på å ta kontakt med henne! Ønsker dere lykke til begge to!

Vennlig hilsen Grete :-)

Jeg må bare svare - og håper du leser.

Kommentaren om at dette ikke er noen konkurranse om hvem som har det verst er veldig sårende og jeg får den ikke bort!

Mitt ønske i natt var at noen skulle fortelle meg hvordan jeg skal takle dette - jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe henne...

Det er en vegg i mellom meg og det... Vanligvis - med alle andre problemer klarer jeg å se objektivt på tingene - gi råd og føle at jeg er til hjelp... Det er problemet - antakeligvis er det derfor hun ikke har fortalt det til meg. Hadde jeg fått vite det på en annen måte - så hadde saken vært annerledes.

Hva gjør dere andre når dere snakker med noen i lik situasjon - det er vel det jeg lurer på i bunn og grunn...

hilsen

[ista]

Heisann...

Så lenge du selv ikke ville ha noe med den personen å gjøre, er det et overgrep, uansett om du var full eller ikke... Skjønner??? Det _var/er_ et_overgrep_....

Angående venninnen din, hva med å sette deg ned med henne og prate om det, om hvorfor du gikk... Kanskje dere kan hjelpe hverandre...???

Bare noen tanker fra meg... Stå på, ikke gi opp, det går nok bedre om du får det ut, og ikke stenger det inne i deg.... Tror du ikke???

Lykke til....

*forsiktig klem*

Takk for godt svar - jeg vet jo at jeg må gjøre det!

Takk for klemmen og...

hilsen

[Sør]

Jeg må bare svare - og håper du leser.

Kommentaren om at dette ikke er noen konkurranse om hvem som har det verst er veldig sårende og jeg får den ikke bort!

Mitt ønske i natt var at noen skulle fortelle meg hvordan jeg skal takle dette - jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe henne...

Det er en vegg i mellom meg og det... Vanligvis - med alle andre problemer klarer jeg å se objektivt på tingene - gi råd og føle at jeg er til hjelp... Det er problemet - antakeligvis er det derfor hun ikke har fortalt det til meg. Hadde jeg fått vite det på en annen måte - så hadde saken vært annerledes.

Hva gjør dere andre når dere snakker med noen i lik situasjon - det er vel det jeg lurer på i bunn og grunn...

hilsen

Hei Ista,

Du skriver: "Kommentaren om at dette ikke er noen konkurranse om hvem som har det verst er veldig sårende og jeg får den ikke bort! Mitt ønske i natt var at noen skulle fortelle meg hvordan jeg skal takle dette - jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe henne... "

Les det Grete skriver én gang til! Kommentaren hennes betyr vel ikke det du først tror!? Jeg tror du misforstår Grete.

Dette med at det ikke skal være "en konkurranse" er nok en kommentar basert på erfaring, hvor det *ofte* kan bli veldig mye fokus på "hvem har det verst" enten man påstår at man selv har det verst, ELLER (like ofte) bagatelliserer det som skjedde med en selv! (Bemerk!)

Poenget er selvsagt at det overhodet ikke er noe poeng i "hvem som har det verst", men at man bør konsentrere seg om å støtte hverandre, og ikke være sint på "måten du fikk vite det på".

Forsøk å forstå at hun trolig ikke orket å fortelle deg før. Det kan være uendelig mange årsaker til det (fornektelse, skyldfølelser, osv), men ikke anta at hun gjorde det "av ond vilje".

Kanskje hun gjorde det for å "spare" deg for detaljene? Fordi hun trodde hun var "snill".

==

Så istedet for å fokusere på dette (forsøk og legge det bak deg), bør dere kanskje fokusere på å "gå sammen fremover"?

Lytte til hverandre. Støtte hverandre. Tro på det den andre sier, og bygge hverandre opp.

Jeg tror du kan være mye hjelp for henne, og også hun for deg. Men husk alltid å la tvilen komme henne til gode.

Alt godt!

Med vennlig hilsen

[Gjest trampe]

Takk for godt svar - jeg vet jo at jeg må gjøre det!

Takk for klemmen og...

hilsen

Takk for at du synes det var et godt svar...

Håper du kan greie å få tatt en prat med venninna di, ikke gi opp, men stå på...

*mange gode varme tanker og klem*

[ista]

Takk for at du synes det var et godt svar...

Håper du kan greie å få tatt en prat med venninna di, ikke gi opp, men stå på...

*mange gode varme tanker og klem*

Vi har akkuratt snakket i 3 timer på telefonen. Det var en lettelse det. Og heldigvis så trodde hun ikke at jeg var sint...

Vi fant til og med ut at vi har kjent hverandre i 20 år nå(vi er 30 i år) - og har jo opplevd endel sammen.

Hun lurte faktisk på endel om hvordan jeg opplevde forskjellige ting - som hun reagerte på og vi er veldig like der...

Situasjonene våre viste seg å være veldig like... (hun var for full til å gjøre nok motstand) bare at hun ble voldtatt av en hun kjente - som hun fortsatt har kontakt med...

Hun hadde lenge hatt lyst til å fortelle meg det - men det ble bare ikke sånn. Så nå har vi bestemt at vi skal ringe til hverandre hvis vi må snakke med noen om akkuratt de tingene, mens vi fortsetter å være helt vanlig ellers.

Tusen takk for støtten trampe... det var veldig godt å få snakket med deg om det!

klemmer fra

[Gjest trampe]

Vi har akkuratt snakket i 3 timer på telefonen. Det var en lettelse det. Og heldigvis så trodde hun ikke at jeg var sint...

Vi fant til og med ut at vi har kjent hverandre i 20 år nå(vi er 30 i år) - og har jo opplevd endel sammen.

Hun lurte faktisk på endel om hvordan jeg opplevde forskjellige ting - som hun reagerte på og vi er veldig like der...

Situasjonene våre viste seg å være veldig like... (hun var for full til å gjøre nok motstand) bare at hun ble voldtatt av en hun kjente - som hun fortsatt har kontakt med...

Hun hadde lenge hatt lyst til å fortelle meg det - men det ble bare ikke sånn. Så nå har vi bestemt at vi skal ringe til hverandre hvis vi må snakke med noen om akkuratt de tingene, mens vi fortsetter å være helt vanlig ellers.

Tusen takk for støtten trampe... det var veldig godt å få snakket med deg om det!

klemmer fra

Det var jammen godt å høre...!!!!

Flott gjort ista, jeg er glad du og venninna di fikk snakket ut om tingene...!!!

Det at dere har vært venninner så lenge har nok også litt å bety... Stå på, hjelp hverandre så godt dere kan, det styrker vennskapet deres... ;o)

Om du vil har jeg denne mailadressen:

[email protected]

Lykke til videre...

*god søndagsklem*