Gå til innhold

Sliter etter besøk hos psykiater


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er de flinke, og hvem er det som ikke er flinke? Er det jeg som ikke er flink siden jeg ikke helt har klart å tolke hva jeg skal jobbe med? Hva vil det si å lykkes i terapi? Er du helt frisk da? Klarer deg helt uten behandler?

Jeg tror det finnes mange nyanser i behandling og hva som er sykt og hva som er friskt. Vi går til forskjellige behandlere som jobber på forskjellige måter. Det kan da bli feil å sammeligne sin egen behandling med andres. Jeg går ikke i psykoterapi. Jeg har det best når jeg aksepterer at det er slik. Men enkelte ganger og tider kan det bli for vanskelig. Men til nå har jeg kommet meg gjennom det også.

Jeg synes det er bra at du har vært så flink at du har jobbet deg ut av sykdommen. 

Anonymkode: 81e7f...8ac

Jeg skriver ikke at jeg har vært flink. Og jeg skrev «de flinke». Det er mulig å tolke ting ulikt. 

Jeg har forsøkt å hjelpe deg, og er på ingen måte ute etter å kritisere deg eller få deg til å føle noe negativt. 

Jeg har ikke mer å bidra med. Ønsker deg som sagt alt godt. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå går jeg bare til fastlege for tiden. Men jeg tror selv disse legene( en psykiater er jo oftest tror jeg lege fremst  i bunnen av sin utdanning) ofte føler på at de ikke har mye å stille opp med for pasienten utover timeavtaleboken og reseptblokken. Jeg har inntrykk av og det er mulig jeg tar feil at mange leger tror mange plager mye har årsak i at mange mennesker opplever stor ensomhet i dag. Og at vi takler den ensomheten forskjellig. I grunnen er jo ofte de som har jobb de mest ensomme av alle slik arbeidslivet nå er blitt mye en alles kamp mot alle tror jeg og sterke personvern og mye untatt offentlighet kanskje. Mye mobbing og trakassering og det som verre er. Det å takle ensomhet godt er blitt mye " et adelstegn" ved våre kanskje spesielt vestlige samfunn med mye statusjag og hierarkiske system med en ytre fasade av så mye kanskje motsatte verdier. Dette har med kultur å gjøre. Skikkelig sammensurium. Oftest har det mest med helsa å gjøre tror jeg hvor godt vi tåler ensomhet og isolasjon  og hvordan våre livsvilkår er i det dtore og det hele. Hva som er grunnlidelsen tror jeg. De fleste får jo aldri noen diagnose tror jeg.

Jeg synes også jeg får lite svar på hva som feiler meg. Kanskje det er fordi jeg beskriver symptomene feil har jeg ofte tenkt. At det blir for diffust og lite presist.  Men man skal aldri si aldri. Kanskje man burde prøve en annen lege. Uansett så tror jeg vedkommende jeg går hos tenker mye på pensjonen nå og helt klart vel fortjent.  Dette fastlegesystemet som nå bare knekker sammen virker det som må ta mye av skylda føler jeg.

Anonymkode: ed809...975

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til TS; jeg har også følgt deg over tid her. Terapi eller ikke, jeg legger merke til en tydelig endring i måten du responderer på i denne tråden vs. tidligere innlegg. Synes du står opp for deg selv og uttrykker deg på en mer åpen og balansert måte. Ville bare si det! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver ikke at jeg har vært flink. Og jeg skrev «de flinke». Det er mulig å tolke ting ulikt. 

Jeg har forsøkt å hjelpe deg, og er på ingen måte ute etter å kritisere deg eller få deg til å føle noe negativt. 

Jeg har ikke mer å bidra med. Ønsker deg som sagt alt godt. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Mulig jeg tolket feil, men likevel sitter jeg med de samme spørsmålene. Ikke for å kritisere deg heller, men jeg reagerte på ordet flink i denne tråden. Ser kupton støttet svaret. 

Jeg tror ikke lenger at psykoterapi ville være det rette for meg. Hvis det jobbes mot å bli flink å mestre, ville det bare forsterket nederlagene. For andre kan det være det beste.

Jeg jobber. Ikke for å nå mål vi er blitt enige om. Men for å holde meg friskest mulig. For å fungere i jobb. Når jeg ser at faren for å bli sykemeldt blir stor, så blir det kanskje en medisinendring. En kort sykemelding kan også i enkelte tilfeller være det beste. De fleste vurderinger tar jeg selv, men har dialog med psykiater. Men målet er alltid å fungere best mulig.

Anonymkode: 81e7f...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg tolket feil, men likevel sitter jeg med de samme spørsmålene. Ikke for å kritisere deg heller, men jeg reagerte på ordet flink i denne tråden. Ser kupton støttet svaret. 

Jeg tror ikke lenger at psykoterapi ville være det rette for meg. Hvis det jobbes mot å bli flink å mestre, ville det bare forsterket nederlagene. For andre kan det være det beste.

Jeg jobber. Ikke for å nå mål vi er blitt enige om. Men for å holde meg friskest mulig. For å fungere i jobb. Når jeg ser at faren for å bli sykemeldt blir stor, så blir det kanskje en medisinendring. En kort sykemelding kan også i enkelte tilfeller være det beste. De fleste vurderinger tar jeg selv, men har dialog med psykiater. Men målet er alltid å fungere best mulig.

Anonymkode: 81e7f...8ac

For meg høres det ut som om du har fokuset på rett sted. Målet er jo ikke å oppnå "den gode terapien", men en best mulig hverdag innenfor de rammene som finnes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.2.2019 den 23.19, Eva Sofie skrev:

Jeg forstår du er fortvilet, men mulig du har sagt det - hvorfor får du så få timer? Er det eget ønske, enighet mellom deg og terapeut eller terapeutens vurdering?

Og det jeg sier nå, sier jeg ikke for å få deg mer ned i gjørma, men kanskje skape noen nye ideer i deg: Min psykolog har heller aldri gitt meg oppgaver mellom timene. Jeg rådspør ham om jeg er i tvil om det er OK om jeg gjør så eller slik når det kommer til å bli bedre med mine diagnoser, for det er han den rette til å svare på, men ellers sier han lite. Ja, jeg har lest mye om traumer og dissosiasjon som er min problematikk og jeg vet mye om ulike behandlingsformer, men jeg er helt klar på at det er min psykolog som er min guide og har verktøyene. Man kan gjøre en del på eget initiativ, enten det handler om eksponering, utforsking av eget følelsesliv, tankeekspriment, jobbe med selvhjelpslitteratur, lese faglitteratur osv.

Og man kan til en viss grad ha mye styring i sin egen terapi, men være lydhør for terapeutens innspill. Et eksempel: Jeg spurte om vi kunne forsøke EMDR. Han sa at det kunne vi, men vi måtte avbryte midt i første time med øyebevegelser. Det ble for mye dissosiasjon. Jeg kom med forslag, jeg ble hørt, vi forsøkte sammen, men terapeuten (guiden) tok beslutningen om at dette ikke var riktig terapi. Jeg som pasient kan få lov til å komme med forslag i min egen terapi, men jeg må også godta når terapeuten med sin fagkompetanse sier sitt.

Da er du nok heldig med din terapeut. Terapeuter jobber forskjellig, og er forskjellige. Det er ikke alle man får like god kjemi med. Det er ikke alltid det bare kommer an på pasienten. Noen ganger er dessverre terapeuten ikke dyktig nok. Noen ganger kan det gies feilbehandling og pasienten blir dårligere. Det er ikke så enkelt at bare man "Gjør nok", så vil en lykkes. Noen ganger kan det også være lurt å _ikke_ stole blindt på terapeuten. En bør også ha litt kritisk sans og vurdere ting selv. Ikke alle terapeuter er like dyktige eller profesjonelle. 

Anonymkode: fa325...3d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...