Jump to content
AnonymBruker

Sliter etter besøk hos psykiater

Recommended Posts

AnonymBruker

Livet består av sorger og gleder. Problemer og bekymringer. Dette gjelder vel de fleste. Også psykisk syke. 

Når jeg er hos psykiater blir det ofte problemer og bekymringer jeg tar opp. Brått er det slutt på timen. Jeg betaler og går ut. Føler meg tom. Selvmordstanker. Jeg har sagt mye tull, og er ingenting verdt. Hva tenker hun om meg, og slt det negative jeg har sagt. Jeg vil aldri tilbake. Føler meg enda mer alene med det jeg sliter med. Slik kverner tankene og jeg blir mer deprimert etter timen.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Slutte? Hva da med medisinoppfølging?

Anonymkode: 81e7f...8ac

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

stjernestøv
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet består av sorger og gleder. Problemer og bekymringer. Dette gjelder vel de fleste. Også psykisk syke. 

Når jeg er hos psykiater blir det ofte problemer og bekymringer jeg tar opp. Brått er det slutt på timen. Jeg betaler og går ut. Føler meg tom. Selvmordstanker. Jeg har sagt mye tull, og er ingenting verdt. Hva tenker hun om meg, og slt det negative jeg har sagt. Jeg vil aldri tilbake. Føler meg enda mer alene med det jeg sliter med. Slik kverner tankene og jeg blir mer deprimert etter timen.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Slutte? Hva da med medisinoppfølging?

Anonymkode: 81e7f...8ac

For meg hjelper det å lese i journalen på nettet, da vet jeg akkurat hva de tenker om meg. Selv om det kan føre til misforståelser, at de skriver feil...det irriterer meg litt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Det er dessverre ganske vanlig, men et klart feilfokus, at pasienten bruker energi på hva behandler måtte tenke om dem.

Det en bør spørre seg om er: "Hvordan kan jeg bruke det vi arbeidet med i denne timen til å nå målet mitt?"

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, kupton skrev:

Det er dessverre ganske vanlig, men et klart feilfokus, at pasienten bruker energi på hva behandler måtte tenke om dem.

Det en bør spørre seg om er: "Hvordan kan jeg bruke det vi arbeidet med i denne timen til å nå målet mitt?"

Hvorfor tar du det som en selvfølge at alle arbeider med noe spesifikk i timene? Jeg har innsett at jeg aldri blir frisk. Men jeg har alltid stått på for å fungere best mulig både på jobb og hjemme til tross for at jeg sliter. Noen oppfølgingstider med psykiater noen ganger i året har vel egentlig begrenset verdi når det gjelder arbeid og mål. Men greit å diskutere medisiner og hvordan det går. Det som er vanskelig er tankekaoset og kverninger som følger i etterkant.

Anonymkode: 81e7f...8ac

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar du det som en selvfølge at alle arbeider med noe spesifikk i timene? Jeg har innsett at jeg aldri blir frisk. Men jeg har alltid stått på for å fungere best mulig både på jobb og hjemme til tross for at jeg sliter. Noen oppfølgingstider med psykiater noen ganger i året har vel egentlig begrenset verdi når det gjelder arbeid og mål. Men greit å diskutere medisiner og hvordan det går. Det som er vanskelig er tankekaoset og kverninger som følger i etterkant.

Anonymkode: 81e7f...8ac

Vi har sagt det til deg før: du må be om å få hyppigere timer. Noen få timer i året har sgs ingen behandlingsverdi. Resultatene (endring) vil komme ved regelmessig kontakt, som feks 1 time PR uke eller annenhver. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tar du det som en selvfølge at alle arbeider med noe spesifikk i timene?

Fordi det er derfor en har timer. Noe var det vel en diskuterte, og en eller annen grunn var det sikkert for at en diskuterte nettopp det og ikke skiføret på Sjusjøen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
2 minutter siden, kupton skrev:

Fordi det er derfor en har timer. Noe var det vel en diskuterte, og en eller annen grunn var det sikkert for at en diskuterte nettopp det og ikke skiføret på Sjusjøen.

Er det grunn til å forvente endring når TS har så få timer? Er det noen hensikt å drive behandling om TS møter sin psykiater 3-4 ganger i året? Hvilke mål settes når pasienten ikke går hyppigere? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Jeg håper jo at både TS og behandler vet hvorfor de har 3-4 timer i året. Jeg hadde mange velregulerte bipolare i et slikt opplegg der vi vurderte og evt justerte medisinering.

Hvis du derimot tenker på klassisk psykoterapi, er 3-4 timer i året sannsynligvis uten effekt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie

Jeg ser på terapeuten min som et verktøy jeg skal bruke for å nå målene mine. Jeg forsøker å ikke se på ham som et menneske med tanker og følelser. Dette høres kanskje litt kynisk ut, men for meg fungerer det. Når jeg får tanker om "hva må han tenke", tar jeg det opp med ham, ganske enkelt og får bekreftet at han bruker ganske lite tid på meg utenom timene.

Jeg går i målrettet traumeterapi og har beskyldt ham både for å ha en skitten fantasi og ha fæle tanker om meg, men han har sagt at for å ivareta seg selv som traumepsykolog forsøker han å i minst mulig grad forestille seg det pasientene forteller ham. Det er nødvendig for at han skal kunne gjøre jobben sin som terapeut midt i alt og som en del av en egenomsorg. Jeg tror at vi pasienter legger mye mer i terapeutene våre enn hva de legger i oss. Igjen tror vi at verden handler om oss selv mye mer enn hva i realiteten verden bryr seg om oss. Sannheten er hard.

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Innlegget til Eva Sofie bør leses av alle som går i psykoterapi.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
30 minutter siden, kupton skrev:

Jeg håper jo at både TS og behandler vet hvorfor de har 3-4 timer i året. Jeg hadde mange velregulerte bipolare i et slikt opplegg der vi vurderte og evt justerte medisinering.

Hvis du derimot tenker på klassisk psykoterapi, er 3-4 timer i året sannsynligvis uten effekt.

Jeg tror ikke TS vil få den behandlingen hun trenger - og fortjener - før hun er ærlig om hvordan hun _egentlig_ har det. Hun glatter dessverre over viktige ting.

Ingen kan vel forvente at en behandler gir hyppigere timer til en pasient som fremstår som svært velfungerende og ikke er ærlig om sine innerste tanker og følelser?

Ville du gitt hyppigere timer til en bipolar pasient som ikke forteller om personlighetsproblematikk, selvskading og selvmordstanker? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville du gitt hyppigere timer til en bipolar pasient som ikke forteller om personlighetsproblematikk, selvskading og selvmordstanker? 

Jeg må snart ha skrevet er tresifret antall ganger her om at uærlige pasienter ikke kan hjelpes i psykoterapi. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå i behandling om en ikke forteller usminket om de utfordringer en har. Først og fremst lurer en seg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
6 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må snart ha skrevet er tresifret antall ganger her om at uærlige pasienter ikke kan hjelpes i psykoterapi. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå i behandling om en ikke forteller usminket om de utfordringer en har. Først og fremst lurer en seg selv.

Nettopp. Jeg håper TS snart tar motet til seg og viser den usminkede versjonen av seg selv. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Eva Sofie
21 minutter siden, kupton skrev:

Jeg må snart ha skrevet er tresifret antall ganger her om at uærlige pasienter ikke kan hjelpes i psykoterapi. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå i behandling om en ikke forteller usminket om de utfordringer en har. Først og fremst lurer en seg selv.

 

Det er tøft å skulle servere en usminket versjon av seg selv. For min del har jeg gitt meg selv et løfte om å ikke lyve overfor terapeuten og det har jeg klart å holde nå på 4. året. Det er ofte flaut og vanskelige ting som tas opp, men når det blir for vanskelig, snakker vi gjerne om hva som gjør det vanskelig før jeg hopper i det. Jeg har aldri opplevd at han har blitt overrasket. Han er en erfaren terapeut og han sier selv han har hørt det meste før. Det må jeg bare forsøke å ta til meg.

Det handler ofte om skam og skyld i mine timer og da sier han at det er min egen skam jeg kjenner på. Han skammer seg ikke over det jeg har opplevd, men synes det er ille. Det er ofte ens egen skam som gjør at man kvier seg for å fortelle om ting og som gjør at man leverer en sminket utgave av seg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Når du blir helt frisk, håper jeg du kan skrive en "lærebok for pasienter".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
5 minutter siden, kupton skrev:

Når du blir helt frisk, håper jeg du kan skrive en "lærebok for pasienter".

Takk, Jeg håper jeg en dag kan bli helt frisk fra min DID og PTSD. Jobber hardt i hvert fall. Har faktisk planer om bok - en gang i fremtiden...

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Så kort fortalt er det janteloven som teller i psykiatrien. Og dette skal man automatisk forstå når man kommer som ny in i dette systemet. Personlig ble jeg akutt psyk og opplevde det som en desperat nødsituasjon. Ingen terapeute informerte eller kommuniserte  til meg hva de forventet av meg eller hvordan ting fungerte. Det tar laang tid før jeg forstod dette.  Så vær forsiktig med å dømme oss « dumme» psyke. Som kanskje enda tror at de er noe eller innbiller seg at de som skal hjelpe bryr seg. 

Anonymkode: 1766f...aec

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så kort fortalt er det janteloven som teller i psykiatrien. Og dette skal man automatisk forstå når man kommer som ny in i dette systemet. Personlig ble jeg akutt psyk og opplevde det som en desperat nødsituasjon. Ingen terapeute informerte eller kommuniserte  til meg hva de forventet av meg eller hvordan ting fungerte. Det tar laang tid før jeg forstod dette.  Så vær forsiktig med å dømme oss « dumme» psyke. Som kanskje enda tror at de er noe eller innbiller seg at de som skal hjelpe bryr seg. 

Anonymkode: 1766f...aec

Jeg er helt enig i at det er for dårllg informasjon til oss pasienter. Jeg har tidligere foreslått at det blir laget et info-hefte til nye pasienter om hva pasienten kan forvente av hjelp og omvendt osv. Å gå i terapi må faktisk til en viss grad læres. Jeg er sikker på at det ville vært nyttig og kostnadseffektivt. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen terapeute informerte eller kommuniserte  til meg hva de forventet av meg eller hvordan ting fungerte.

Beklagelig. Du kan jo starte med å lese "Å gå i psykoterapi" som er en tråd langt opp på dette forum.

Og ja, terapeuter bryr seg. Bl.a. ved å forholde seg profesjonelt fordi dette tjener pasientene best. For behandlerne "er pasientene noe" helt uavhengig av sine plager, evt svakheter og sykdommer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
23 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Det er tøft å skulle servere en usminket versjon av seg selv. For min del har jeg gitt meg selv et løfte om å ikke lyve overfor terapeuten og det har jeg klart å holde nå på 4. året. Det er ofte flaut og vanskelige ting som tas opp, men når det blir for vanskelig, snakker vi gjerne om hva som gjør det vanskelig før jeg hopper i det. Jeg har aldri opplevd at han har blitt overrasket. Han er en erfaren terapeut og han sier selv han har hørt det meste før. Det må jeg bare forsøke å ta til meg.

Det handler ofte om skam og skyld i mine timer og da sier han at det er min egen skam jeg kjenner på. Han skammer seg ikke over det jeg har opplevd, men synes det er ille. Det er ofte ens egen skam som gjør at man kvier seg for å fortelle om ting og som gjør at man leverer en sminket utgave av seg selv.

Jeg har gjort det samme uttallige ganger, levert en usminket versjon av meg selv og vært 100 % ærlig, og det har vært noe av det tøffeste og vanskeligste jeg har gjort i livet. Skamfølelsene er sterke. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...