Gå til innhold

Sliter etter besøk hos psykiater


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

22 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Takk, Jeg håper jeg en dag kan bli helt frisk fra min DID og PTSD. Jobber hardt i hvert fall. Har faktisk planer om bok - en gang i fremtiden...

Stå på :)

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det samme uttallige ganger, levert en usminket versjon av meg selv og vært 100 % ærlig, og det har vært noe av det tøffeste og vanskeligste jeg har gjort i livet. Skamfølelsene er sterke. 

Anonymkode: 20a6d...67c

Det er kanskje noe av det vanskeligste man kan gjøre, ja, men også det som bringer en mest fremover i terapi. Er man ikke ærlig overfor seg selv og terapeuten kan man like gjerne la være å møte opp. Bruke sin egen og terapeutens tid på noe mer fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet består av sorger og gleder. Problemer og bekymringer. Dette gjelder vel de fleste. Også psykisk syke. 

Når jeg er hos psykiater blir det ofte problemer og bekymringer jeg tar opp. Brått er det slutt på timen. Jeg betaler og går ut. Føler meg tom. Selvmordstanker. Jeg har sagt mye tull, og er ingenting verdt. Hva tenker hun om meg, og slt det negative jeg har sagt. Jeg vil aldri tilbake. Føler meg enda mer alene med det jeg sliter med. Slik kverner tankene og jeg blir mer deprimert etter timen.

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Slutte? Hva da med medisinoppfølging?

Anonymkode: 81e7f...8ac

Av og til er noe av det mest krevende i terapi, å få til en grundig samtale om behandlingsopplegget. Jeg vet ikke i hvilken grad det har vært mulig for deg å få til? Vet du om du ønsker et annet behandlingsopplegg eller tenker du at medisinoppfølgning 3-4 ganger pr år er hensiktsmessig? Hvis det siste er tilfellet, så kan du og behandler muligens komme frem til en litt annen måte å bruke timene på, slik at du ikke får det så vanskelig i etterkant. 

Jeg har lest gjennom resten av tråden, og det står mye fornuftig der. Samtidig forutsetter tråden at dersom du bare gjør det rette (som for eksempel snakker åpent om hvordan du har det), så vil du bli tilbudt optimal behandling. Videre at det er din tilbakeholdenhet som medfører at du ikke får et mer omfattende behandlingstilbud. Det hadde jo vært ønskelig at denne forutsetningen stemte med virkeligheten, men det gjør den ikke alltid. Det er ikke gitt at det å be om et bedre tilbud og begrunne ønsket, vil medføre et bedre behandlingstilbud. Noen ganger mener jeg man legger sten til byrden, ved stadig å antyde at det er pasienten som ikke gjør det rette, dersom behandlingen som gis ikke medfører bedring. Det er mange pasienter som av ulike grunner (blant annet ressurshensyn) ikke mottar optimal behandling. Det er heller ikke gitt at "flinke pasienter" alltid får så god livskvalitet, behandling hjelper ikke alltid så mye dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har sagt det til deg før: du må be om å få hyppigere timer. Noen få timer i året har sgs ingen behandlingsverdi. Resultatene (endring) vil komme ved regelmessig kontakt, som feks 1 time PR uke eller annenhver. 

Anonymkode: 20a6d...67c

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke TS vil få den behandlingen hun trenger - og fortjener - før hun er ærlig om hvordan hun _egentlig_ har det. Hun glatter dessverre over viktige ting.

Ingen kan vel forvente at en behandler gir hyppigere timer til en pasient som fremstår som svært velfungerende og ikke er ærlig om sine innerste tanker og følelser?

Ville du gitt hyppigere timer til en bipolar pasient som ikke forteller om personlighetsproblematikk, selvskading og selvmordstanker? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Mulig at du vet en haug med detaljer her, som jeg ikke kjenner til. Men jeg synes du formidler et noe naivt syn på behandlingsapparatet i denne kommentaren. Det er ikke gitt at mennesker som har strevd i mange år og gått gjennom en god del behandling, vil bli gitt ytterligere tilbud. Det er store forskjeller mht. hvor omfattende behandlingstilbud som gis til enkeltindivider, - og det har ikke alltid sammenheng med at pasienten ikke sier eller gjør det rette. 

Når det er sagt, så skulle jeg også ønske at trådstarter fikk bedre hjelp. Jeg tror imidlertid ikke at det nødvendigvis er slik at psykiateren ikke vet hvordan trådstarter sliter.

Endret av frosken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en datter på 19 år som mest sannsynlig får diagnosen ADD. Hun vokste opp med under traumatiske forhold de første årene av livet sitt. Allerede som 8 åring hadde hun innsikt i sine problemer og jobbet med seg selv da det traumatiske opphørte. Etter det har hun jobbet betydelig mye med seg selv og endret seg mye. 

Så sent som idag snakket vi om dette og hvor mye hun har lært. Og det viktigste er, som hun med egne ord sa, at ingen andre enn henne selv kan endre henne. Den jobben må hun gjøre selv. To av hennes venner går i terapi, og de har ikke skjønt dette. Dessverre har de så langt ikke lykkes i sin terapi fordi de tror at de bare kan møte opp, snakke og så fikser behandleren resten. En 19 åring som har jobbet med seg selv i 10 år er idag en meget selvstendig ung dame som klarer seg bra bortsett fra de vanskene ADD gir henne, der kommer hun dessverre til kort, og vi håper at medisiner kan gjøre resten av jobben. 

I en behandling er behandleren veilederen din. Og han er ikke en tankeleser. Han kan ikke hjelpe deg med utfordringer du har om du ikke leverer den usminkete versjonen av deg selv. 

2 minutter siden, frosken skrev:

Av og til er noe av det mest krevende i terapi, å få til en grundig samtale om behandlingsopplegget. Jeg vet ikke i hvilken grad det har vært mulig for deg å få til? Vet du om du ønsker et annet behandlingsopplegg eller tenker du at medisinoppfølgning 3-4 ganger pr år er hensiktsmessig? Hvis det siste er tilfellet, så kan du og behandler muligens komme frem til en litt annen måte å bruke timene på, slik at du ikke får det så vanskelig i etterkant. 

Jeg har lest gjennom resten av tråden, og det står mye fornuftig der. Samtidig forutsetter tråden at dersom du bare gjør det rette (som for eksempel snakker åpent om hvordan du har det), så vil du bli tilbudt optimal behandling. Videre at det er din tilbakeholdenhet som medfører at du ikke får et mer omfattende behandlingstilbud. Det hadde jo vært ønskelig at denne forutsetningen stemte med virkeligheten, men det gjør den ikke alltid. Det er ikke gitt at det å be om et bedre tilbud og begrunne ønsket, vil medføre et bedre behandlingstilbud. Noen ganger mener jeg man legger sten til byrden, ved stadig å antyde at det er pasienten som ikke gjør det rette, dersom behandlingen som gis ikke medfører bedring. Det er mange pasienter som av ulike grunner (blant annet ressurshensyn) ikke mottar optimal behandling. Det er heller ikke gitt at "flinke pasienter" alltid får så god livskvalitet, behandling hjelper ikke alltid så mye dessverre. 

Hvordan kan behandleren hjelpe om hun ikke forteller om hvor vanskelig hun har det? Mener du virkelig at behandleren skal lese tankene hennes? Eller forstår jeg deg feil. Jeg er mye enig i det du skriver. Men hvorfor skal en behandler tilby en pasient som fremstår som friskere enn hun er mere hjelp? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, frosken skrev:

 

Mulig at du vet en haug med detaljer her, som jeg ikke kjenner til. Men jeg synes du formidler et noe naivt syn på behandlingsapparatet i denne kommentaren. Det er ikke gitt at mennesker som har strevd i mange år og gått gjennom en god del behandling, vil bli gitt ytterligere tilbud. Det er store forskjeller mht. hvor omfattende behandlingstilbud som gis til enkeltindivider, - og det har ikke alltid sammenheng med at pasienten ikke sier eller gjør det rette. 

Når det er sagt, så skulle jeg ønske at trådstarter fikk bedre hjelp. Jeg tror imidlertid ikke at det nødvendigvis er slik at psykiateren ikke vet hvordan trådstarter sliter.

Ok, da legger jeg meg flat. Jeg ble kanskje for engasjert i Ts, for jeg håper virkelg at hun får den hjelpen hun trenger og fortjener. Det er alltid to sider av en sak, og det er du dyktig på, frosken, det er fort gjort å bli litt «trangsynt» når man blir engasjert og glemme det.

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, kupton skrev:

Jeg må snart ha skrevet er tresifret antall ganger her om at uærlige pasienter ikke kan hjelpes i psykoterapi. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå i behandling om en ikke forteller usminket om de utfordringer en har. Først og fremst lurer en seg selv.

Ts her. Jeg har lest alle svarene her.

Det er mulig psykiateren tolker det som at det jeg ikke tar opp i timen  ikke lenger er et problem. Men jeg kan ikke ta opp alt hver gang. Jeg har informert om det jeg sliter med, men det er sjelden jeg går til psykiateren, og en behandlingstime går fort.

Jeg klarer ikke lenger ta skylden på meg for alt. Heller ikke om behandlingen burde være annerledes. Jeg gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: 81e7f...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har lest alle svarene her.

Det er mulig psykiateren tolker det som at det jeg ikke tar opp i timen  ikke lenger er et problem. Men jeg kan ikke ta opp alt hver gang. Jeg har informert om det jeg sliter med, men det er sjelden jeg går til psykiateren, og en behandlingstime går fort.

Jeg klarer ikke lenger ta skylden på meg for alt. Heller ikke om behandlingen burde være annerledes. Jeg gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: 81e7f...8ac

Det gjør meg oppriktig vondt at du ikke blir tatt på alvor når du er åpen om hvordan du har det. Kanskje burde du be om å få en annen behandler. Men om jeg var deg ville jeg skrevet et brev eller en Mail om alt det du formidler i denne tråden og sagt noe om at du trenger mer hjelp enn det du får per idag, og at om hn ikke kan gi deg denne hjelpen så ber du om å få en annen som kan hjelpe deg, for sånn som dette kan du ikke ha det. Men det er meg. Les froskens svar nøye. A

Ønsker deg virkelig alt godt.

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har lest alle svarene her.

Det er mulig psykiateren tolker det som at det jeg ikke tar opp i timen  ikke lenger er et problem. Men jeg kan ikke ta opp alt hver gang. Jeg har informert om det jeg sliter med, men det er sjelden jeg går til psykiateren, og en behandlingstime går fort.

Jeg klarer ikke lenger ta skylden på meg for alt. Heller ikke om behandlingen burde være annerledes. Jeg gjør så godt jeg kan. 

Anonymkode: 81e7f...8ac

Jeg synes det er bra at du ikke lenger tar på deg skylden for alt. Etter så lang tid, og så mange forsøk, så er det ikke rimelig at du legger skylden på deg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter på 19 år som mest sannsynlig får diagnosen ADD. Hun vokste opp med under traumatiske forhold de første årene av livet sitt. Allerede som 8 åring hadde hun innsikt i sine problemer og jobbet med seg selv da det traumatiske opphørte. Etter det har hun jobbet betydelig mye med seg selv og endret seg mye. 

Så sent som idag snakket vi om dette og hvor mye hun har lært. Og det viktigste er, som hun med egne ord sa, at ingen andre enn henne selv kan endre henne. Den jobben må hun gjøre selv. To av hennes venner går i terapi, og de har ikke skjønt dette. Dessverre har de så langt ikke lykkes i sin terapi fordi de tror at de bare kan møte opp, snakke og så fikser behandleren resten. En 19 åring som har jobbet med seg selv i 10 år er idag en meget selvstendig ung dame som klarer seg bra bortsett fra de vanskene ADD gir henne, der kommer hun dessverre til kort, og vi håper at medisiner kan gjøre resten av jobben. 

I en behandling er behandleren veilederen din. Og han er ikke en tankeleser. Han kan ikke hjelpe deg med utfordringer du har om du ikke leverer den usminkete versjonen av deg selv. 

Hvordan kan behandleren hjelpe om hun ikke forteller om hvor vanskelig hun har det? Mener du virkelig at behandleren skal lese tankene hennes? Eller forstår jeg deg feil. Jeg er mye enig i det du skriver. Men hvorfor skal en behandler tilby en pasient som fremstår som friskere enn hun er mere hjelp? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Selvfølgelig må pasienten fortelle behandleren om hvordan vedkommende har det. Jeg har imidlertid inntrykk at av trådstarter har prøvd dette gjennom flere år, så i dette tilfellet trenger ikke behandleren drive med tankelesning for å forstå hvordan pasienten har det. En kompetent psykiater skal også være i stand til å forstå at lidelsestrykket kan være stort selv om personen bruker alle sine ressurser på å fungere best mulig og derfor fungerer relativt godt sett utenifra. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, frosken skrev:

Jeg synes det er bra at du ikke lenger tar på deg skylden for alt. Etter så lang tid, og så mange forsøk, så er det ikke rimelig at du legger skylden på deg selv. 

Enig. Jeg visste det ikke og tar selvkritikk på mye av det jeg har skrevet.Det er veldig bra at hun har vært åpen, jeg vet hvor tøft det er og skjønner reaksjonen til TS etter timen. 

 

4 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det er bra at du ikke lenger tar på deg skylden for alt. Etter så lang tid, og så mange forsøk, så er det ikke rimelig at du legger skylden på deg selv. 

 

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da legger jeg meg flat. Jeg ble kanskje for engasjert i Ts, for jeg håper virkelg at hun får den hjelpen hun trenger og fortjener. Det er alltid to sider av en sak, og det er du dyktig på, frosken, det er fort gjort å bli litt «trangsynt» når man blir engasjert og glemme det.

Anonymkode: 20a6d...67c

En av fordelene ved dol er at ulike mennesker ser ting fra litt ulike synsvinkler. Jeg er helt enig med deg i fokuset på nødvendighet av åpenhet i terapi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først må jeg si at jeg er imponert over at så mange vet hvem de ulike AB er.

Mitt poeng i denne tråden var kun følgende: En bør ha tenkt gjennom før en time hva en ønsker å få ut av den. Etter timen bør en tenke over hvordan en kan bruke det som skjedde i timen konstruktivt. Fokus må være på en selv og ikke på terapeuten. Hvis det overordnede mål for timen er at behandler skal få et godt inntrykk av en selv, kan jeg ikke se at timene kan være til særlig hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Først må jeg si at jeg er imponert over at så mange vet hvem de ulike AB er.

Mitt poeng i denne tråden var kun følgende: En bør ha tenkt gjennom før en time hva en ønsker å få ut av den. Etter timen bør en tenke over hvordan en kan bruke det som skjedde i timen konstruktivt. Fokus må være på en selv og ikke på terapeuten. Hvis det overordnede mål for timen er at behandler skal få et godt inntrykk av en selv, kan jeg ikke se at timene kan være til særlig hjelp.

Jeg for min del skjønte poenget ditt, og det var også mitt eget poeng og en av grunnene til at jeg ble så engasjert. Men dersom TS har vært ærlig overfor sin behandler og ikke kommer lenger og ikke får mer hjelp må hun jo se om det finnes andre muligheter? 

Anonymkode: 20a6d...67c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Først må jeg si at jeg er imponert over at så mange vet hvem de ulike AB er.

Mitt poeng i denne tråden var kun følgende: En bør ha tenkt gjennom før en time hva en ønsker å få ut av den. Etter timen bør en tenke over hvordan en kan bruke det som skjedde i timen konstruktivt. Fokus må være på en selv og ikke på terapeuten. Hvis det overordnede mål for timen er at behandler skal få et godt inntrykk av en selv, kan jeg ikke se at timene kan være til særlig hjelp.

Jeg er ikke TS. Er enig med deg i dette sånn ideelt sett. For min del var en stor del av problemet akkurat lavt selvbilde og en sterk ansvarsfølelse for hvordan jeg virker inn på andre. Dessuten var jeg ikke så opptatt av om terapeuten fikk et godt inntrykk men et riktig inntrykk. Følte ansvaret for å si de rette tingene som svært tyngende. Hodet og følelsene mine var kaos og forvirring. Det at så mye i samtalen ble overlatt til meg satte igang voldsome kvaler etterpå. Det forsterket veldig følelsen av å stå alene og usikkerhet rundt terapitimen. 

Anonymkode: 1766f...aec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, kupton skrev:

Først må jeg si at jeg er imponert over at så mange vet hvem de ulike AB er.

Mitt poeng i denne tråden var kun følgende: En bør ha tenkt gjennom før en time hva en ønsker å få ut av den. Etter timen bør en tenke over hvordan en kan bruke det som skjedde i timen konstruktivt. Fokus må være på en selv og ikke på terapeuten. Hvis det overordnede mål for timen er at behandler skal få et godt inntrykk av en selv, kan jeg ikke se at timene kan være til særlig hjelp.

Man går i terapi for sin egen del. Terapi er egoistisk og man har lov til å være egoistisk i terapi. Terapeuten er faktisk betalt for å høre på deg, men ikke bare høre på deg, men h*n forventer også å kunne veilede deg og bli lyttet til når h*n forsøker å veilede. Terapi handler om kommunikasjon.

Min terapeut er klar på at jeg styrer innholdet i timene, men han sitter med kompetansen og verktøyene som skal til for at jeg skal få hjelp til å håndtere det innholdet jeg bringer opp. I hver time starter han med "hva vil du ta opp i dag?" og dersom jeg ikke har lagt en plan for timen, kan jeg takke meg selv for at timen ble bortkastet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Man går i terapi for sin egen del. Terapi er egoistisk og man har lov til å være egoistisk i terapi. Terapeuten er faktisk betalt for å høre på deg, men ikke bare høre på deg, men h*n forventer også å kunne veilede deg og bli lyttet til når h*n forsøker å veilede. Terapi handler om kommunikasjon.

Min terapeut er klar på at jeg styrer innholdet i timene, men han sitter med kompetansen og verktøyene som skal til for at jeg skal få hjelp til å håndtere det innholdet jeg bringer opp. I hver time starter han med "hva vil du ta opp i dag?" og dersom jeg ikke har lagt en plan for timen, kan jeg takke meg selv for at timen ble bortkastet.

Kanskje ikke løsningen for alle er å være så streng mot seg selv. Mennesker er ulike og har ulike erfaringer. Alle trenger ikke å « strammes» opp. Og det kunne være greit å lytte litt til hva andre psyke prøver å si. Det er helt vesentlig å forstå at vi er forskjellige plasser i prossessen. Jeg er en sånn flink pike person som har godt av å senke skuldrene og la andre ta litt styringen noen ganger. Og til og med ikke «banke» meg selv opp hver gang jeg synes timen ikke går så greit. 

Anonymkode: 1766f...aec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, kupton skrev:

Jeg må snart ha skrevet er tresifret antall ganger her om at uærlige pasienter ikke kan hjelpes i psykoterapi. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å gå i behandling om en ikke forteller usminket om de utfordringer en har. Først og fremst lurer en seg selv.

Det er forskjell på å være uærlig, eller ikke å ha klart å formidle alle problemer man har og har hatt,  i hver time. Det er mulig å fortelle om et problem uten å ha klart å formidle alvorlighetsgraden i problemet. Alt er ikke svart kvitt verken i behandling eller livet ellers.

Jeg reagerer litt på flere innlegg her som legger mye av ansvaret på meg for at jeg ikke blir frisk. Jeg har innsett at jeg aldri blir helt frisk. Prøver likevel å ta vare på de gode dagene. Enkelte ganger blir det likevel for mye, slik at jeg ikke klarer å takle det. 

Jeg vil alltid trenge medisinsk oppfølging.

Anonymkode: 81e7f...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, frosken skrev:

Av og til er noe av det mest krevende i terapi, å få til en grundig samtale om behandlingsopplegget. Jeg vet ikke i hvilken grad det har vært mulig for deg å få til? Vet du om du ønsker et annet behandlingsopplegg eller tenker du at medisinoppfølgning 3-4 ganger pr år er hensiktsmessig? Hvis det siste er tilfellet, så kan du og behandler muligens komme frem til en litt annen måte å bruke timene på, slik at du ikke får det så vanskelig i etterkant. 

Jeg har lest gjennom resten av tråden, og det står mye fornuftig der. Samtidig forutsetter tråden at dersom du bare gjør det rette (som for eksempel snakker åpent om hvordan du har det), så vil du bli tilbudt optimal behandling. Videre at det er din tilbakeholdenhet som medfører at du ikke får et mer omfattende behandlingstilbud. Det hadde jo vært ønskelig at denne forutsetningen stemte med virkeligheten, men det gjør den ikke alltid. Det er ikke gitt at det å be om et bedre tilbud og begrunne ønsket, vil medføre et bedre behandlingstilbud. Noen ganger mener jeg man legger sten til byrden, ved stadig å antyde at det er pasienten som ikke gjør det rette, dersom behandlingen som gis ikke medfører bedring. Det er mange pasienter som av ulike grunner (blant annet ressurshensyn) ikke mottar optimal behandling. Det er heller ikke gitt at "flinke pasienter" alltid får så god livskvalitet, behandling hjelper ikke alltid så mye dessverre. 

Takk. Du forstår mye. Før ønsket jeg hyppigere timer. Nå vet jeg ikke. Jeg møter til timene jeg får. Uansett trenger jeg medisinsk oppfølging.

Anonymkode: 81e7f...8ac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...