DPS

[Villanda]

Hører om så mange som får avslag. For meg ble det sendt henvusning for en uke suden, og har allerede fått time om en måned.  Visste ikke om jeg ville få avslag eller ei. Er jo diagnostisert, på en måte, og er rimelig bra for tida. Medisiner ikke helt på plass, men hun som slutter vil komme med en plan, forstod jeg, når jeg har fått svar på blodprøver. Håper så inderlig de finner i genene at jeg er hurtigmetaboliserer (av lamotrigin, men det vet vel alle her 🤣)

Men hvorfor får jeg komme til da, når så mange som har det vanskelig ikke får? Står det så ille til? Kanskje hun har lagt på litt i henvisningen?

Men takknemlig, selvfølgelig, og spent. Spent på kjemien (fungerer jo stort sett, bare én. har det kræsja helt med, og har jo møtt noen) Spent på kunnskapene. Spent på holdning til mitt evinnelige spørsmål.

Egentlig, og det er kanskje helt feil, men har inntrykk av at mennesker som er mer kronisk syk (ja, bp er også kronisk, men vil ikke si jeg er syk hele tiden, selv om lidelsen ligger der), som fungerer litt dårligere det neste av tiden, ofte får avslag fra DPS og vist til kommunehelsetjenesten. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har omvendt inntrykk av hvem som får tid på DPS, det er de langtidssyke. 

Anonymkode: 7cfde...b0f

[kupton]

Jeg har mange ganger skrevet om Prioriteringsveilederen. Det er denne som skal følges når en avgjør hvem som skal tas inn og hvor raskt.

Her er alvorlighet selvsagt viktig, men også en vurdering av nytteeffekten. Å ta inn en bipolar for å sikre riktig medisinering kan være helt avgjørende for prognosen. Det er lite ressurskrevende og kan gi meget stor effekt.

Svært mange av de som får avslag har gått lenge i terapi i flere omganger og en vurderer at ytterligere terapi ikke bringer pasienten videre. En har kommet dit en kan komme. Da skal de henvises til kommunehelsetjenesten.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kupton skrev:

Jeg har mange ganger skrevet om Prioriteringsveilederen. Det er denne som skal følges når en avgjør hvem som skal tas inn og hvor raskt.

Her er alvorlighet selvsagt viktig, men også en vurdering av nytteeffekten. Å ta inn en bipolar for å sikre riktig medisinering kan være helt avgjørende for prognosen. Det er lite ressurskrevende og kan gi meget stor effekt.

Svært mange av de som får avslag har gått lenge i terapi i flere omganger og en vurderer at ytterligere terapi ikke bringer pasienten videre. En har kommet dit en kan komme. Da skal de henvises til kommunehelsetjenesten.

Hvis det kommer svært mange søknader og alle er like hjelpetrengende og vil nyttiggjøre seg terapi - men det er rett og slett ikke plass til alle. 

- hvordan prioriterer da? 

Er det slik at alle som fyller kriteriene får hjelp, er det plass til alle - eller må noen avvises pga manglende ressurser i hjelpeapparatet?

Håper dette ble forståelig  

Anonymkode: eba6d...234

[kupton]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det kommer svært mange søknader og alle er like hjelpetrengende og vil nyttiggjøre seg terapi - men det er rett og slett ikke plass til alle. 

- hvordan prioriterer da? 

I det virkelige liv er det ikke slik. Men om det var slik, må noen dessverre vente litt lengre enn andre. Alle som fyller kriteriene skal få hjelp.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kupton skrev:

I det virkelige liv er det ikke slik. Men om det var slik, må noen dessverre vente litt lengre enn andre. Alle som fyller kriteriene skal få hjelp.

Ser den deler inn i diagnose kategorier, men hva med diagnoser som ikke står oppført, for eksempel personlighetsforstyrrelser?

 

Anonymkode: a1652...d65

[kupton]

Må gjøres individuelle vurderinger etter de overordnede prinsipper i veilederen. 

[Villanda]

18 minutter siden, kupton skrev:

Jeg har mange ganger skrevet om Prioriteringsveilederen. Det er denne som skal følges når en avgjør hvem som skal tas inn og hvor raskt.

Her er alvorlighet selvsagt viktig, men også en vurdering av nytteeffekten. Å ta inn en bipolar for å sikre riktig medisinering kan være helt avgjørende for prognosen. Det er lite ressurskrevende og kan gi meget stor effekt.

Svært mange av de som får avslag har gått lenge i terapi i flere omganger og en vurderer at ytterligere terapi ikke bringer pasienten videre. En har kommet dit en kan komme. Da skal de henvises til kommunehelsetjenesten.

Ja, har lest den veilederen, bare greidde ikke helt å tolke det konkret ellet yva jeg skal si.

Det er vel det med nytteeffekten da, for tror mange med like alvorlug lidelse får avslag. Ja, det er jo sant. Det er nyttig om jeg kan ta meg av barna, stå i jobb, unngå innleggelser og unngå å renne ned dørene på poliklinikken for TMS. 

Skal finne ut hvilken rolle de har først,  men har tenkt på å søke om hjelp fra psykiatritjenesten i kommunen. Hvis DPS tar seg av bare medisiner. Støttesamtaler. Vet ikke. Vil jo bare ha periodevis behov.  Blir det feil det, det er ikke BARE  for mennesker som ikke kommer lenger? Får høre hva de anbefaler på DPS 

 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, kupton skrev:

I det virkelige liv er det ikke slik. Men om det var slik, må noen dessverre vente litt lengre enn andre. Alle som fyller kriteriene skal få hjelp.

Ok, godt å høre at alle som fyller kriteriene får hjelp, har lurt på dette så mange ganger. 

Anonymkode: eba6d...234

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Må gjøres individuelle vurderinger etter de overordnede prinsipper i veilederen. 

Da kan det vel bli litt flaks/uflaks hvor pasienten bor og hvem som vurderer dem? Hadde det ikke kunne gått an å dele inn i "lidelsestrykk" der også, stort funksjonssvikt - moderat funksjonssvikt - liten funksjonssvikt (uavhengig av type PF)?  

Anonymkode: a1652...d65

[kupton]

Det er jo nettopp det en gjør. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, kupton skrev:

Det er jo nettopp det en gjør. 

Syntes det ikke var så lett å forstå jeg 🙈🤷🏼‍♀️

Anonymkode: a1652...d65

[Betti 11]

Kommunepsykologen sa at jeg kvalifiserer meg for dps. Jeg er spent om jeg kommer inn. Selfølgelig skal de med alvorligere diagnoser prioriteres. Ikke alle kan komme inn, men jeg håper at alle få godt hjelp.

[AnonymBruker]

Hva da om du har en fastlege som er mer opptatt av å ta hensyn til DPSens travelhet enn pasientens lidelsestrykk. Redd for sitt eget rykte ,at de på DPSen skal tenke at han har for lett sender pasienter til DPS. Jeg trodde at jeg helt saklig kunne fortelle hva problemet var fordi jeg syntes der var vanskelig på noen minutter inne på legekontoret å skulle brette ut sjela mi. Jeg trodde livet mitt var over og var fullstendig desperat etter hjelp og legen snakket bare om DPSens travelhet.

Anonymkode: 04789...44a

[kupton]

Fastlegene har en portvokterfunksjon for spesialisthelsetjenesten. Vi kan f.eks. ikke bare møte opp på sykehuset og forlange innleggelse på den avdeling vi ønsker.

Det vil selvsagt kunne være meningsulikheter mellom legen (som ser hele pasientgruppen) og pasienten om hvor terskelen skal ligge for henvisning. God utveksling av meninger og fakta over tid og i rolige former vil vanligvis minske uenigheten. Det betyr ikke at en alltid blir enige.

[Betti 11]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva da om du har en fastlege som er mer opptatt av å ta hensyn til DPSens travelhet enn pasientens lidelsestrykk. Redd for sitt eget rykte ,at de på DPSen skal tenke at han har for lett sender pasienter til DPS. Jeg trodde at jeg helt saklig kunne fortelle hva problemet var fordi jeg syntes der var vanskelig på noen minutter inne på legekontoret å skulle brette ut sjela mi. Jeg trodde livet mitt var over og var fullstendig desperat etter hjelp og legen snakket bare om DPSens travelhet.

Anonymkode: 04789...44a

Jeg gå til kommunens helsetjeneste har samtaler med sykepleier. Jeg ble dårligere så fikk jeg en samtale med kommunepsykolog som henviste meg til dps. Kanskje du kan gjøre det sånn.

Endret 18. mai 2019 av Betti 11
Skrivefeil

[AnonymBruker]

8 minutter siden, kupton skrev:

Fastlegene har en portvokterfunksjon for spesialisthelsetjenesten. Vi kan f.eks. ikke bare møte opp på sykehuset og forlange innleggelse på den avdeling vi ønsker.

Det vil selvsagt kunne være meningsulikheter mellom legen (som ser hele pasientgruppen) og pasienten om hvor terskelen skal ligge for henvisning. God utveksling av meninger og fakta over tid og i rolige former vil vanligvis minske uenigheten. Det betyr ikke at en alltid blir enige.

Har jobbet på sykehus og kjenner systemet og derfor trodde jeg at man skulle få hjelp når man trenger det.? Jeg vet bare at denne portvakterfunksjonen førte til et jeg ikke fikk hjelp. Han kjente meg som en dyktig anestesisykepleier og trodde ikke at jeg kunne bli psyk. Lo litt av meg og prøvde å forklare meg at jeg sikkert bare var litt sliten. Jeg visste det var veldig alvorlig, at det var en akutt forandring i min psyke. Jeg fikk ingen hjelp der og betalte en formue hos volvat. Er i dag ufør pga psykisk lidelse. 

Anonymkode: 04789...44a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet på sykehus og kjenner systemet og derfor trodde jeg at man skulle få hjelp når man trenger det.? Jeg vet bare at denne portvakterfunksjonen førte til et jeg ikke fikk hjelp. Han kjente meg som en dyktig anestesisykepleier og trodde ikke at jeg kunne bli psyk. Lo litt av meg og prøvde å forklare meg at jeg sikkert bare var litt sliten. Jeg visste det var veldig alvorlig, at det var en akutt forandring i min psyke. Jeg fikk ingen hjelp der og betalte en formue hos volvat. Er i dag ufør pga psykisk lidelse. 

Anonymkode: 04789...44a

Akkurat det samme opplevde jeg hos min tidligere fastlege også og jeg ble bare sykere og sykere. Nå har jeg blitt vurdert privat og fått flere diagnoser, så endelig vet jeg hva det er som feiler meg og som har feilt meg i mange år uten å få riktig hjelp. Det er bare så synd at det måtte ta så lang tid for nå har jeg fått beskjed om at de ikke kan hjelpe meg mer. Jeg føler meg helt tilbakesatt og blir bare sykere når de sier at det ikke er mer å hjelpe meg med.

Anonymkode: 71f6f...9ae

[kupton]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har jobbet på sykehus og kjenner systemet og derfor trodde jeg at man skulle få hjelp når man trenger det.? Jeg vet bare at denne portvakterfunksjonen førte til et jeg ikke fikk hjelp. Han kjente meg som en dyktig anestesisykepleier og trodde ikke at jeg kunne bli psyk. Lo litt av meg og prøvde å forklare meg at jeg sikkert bare var litt sliten. Jeg visste det var veldig alvorlig, at det var en akutt forandring i min psyke. Jeg fikk ingen hjelp der og betalte en formue hos volvat. Er i dag ufør pga psykisk lidelse. 

Anonymkode: 04789...44a

Jeg er helt ening med deg i at dette er en klar feilvurdering av fastlegen.

Etter kort til i psykiatrien, for mange år siden, så jeg klart at prioriteringene var helt feil. Nysyke burde på en helt annen måte vært prioritert. Ved å få korrekt diagnose og behandling allerede ved sykdomsstart, ville forløpet kunne blitt et helt annet og bedre.

I den andre enden burde mange "langtidsgåere" vært overført kommunen for lenge siden. Når bedringen har flatet ut og fremgang ikke har skjedd på meget lang tid, er tiden inne for å avslutte i spesialisthelsetjenesten. Her snakker jeg om jevnlig psykoterapi - ikke medisinoppfølging 3-4 ganger i året.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Jeg er helt ening med deg i at dette er en klar feilvurdering av fastlegen.

Etter kort til i psykiatrien, for mange år siden, så jeg klart at prioriteringene var helt feil. Nysyke burde på en helt annen måte vært prioritert. Ved å få korrekt diagnose og behandling allerede ved sykdomsstart, ville forløpet kunne blitt et helt annet og bedre.

I den andre enden burde mange "langtidsgåere" vært overført kommunen for lenge siden. Når bedringen har flatet ut og fremgang ikke har skjedd på meget lang tid, er tiden inne for å avslutte i spesialisthelsetjenesten. Her snakker jeg om jevnlig psykoterapi - ikke medisinoppfølging 3-4 ganger i året.

Er det noen grense for hvor langvarig en terapi kan være?

Anonymkode: eba6d...234