DPS

[Betti 11]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om diagnose, det handler om funksjonsevne. En som er schizofren kan ha et mye bedre funksjonsnivå enn en som "kun" har sosial angst. Da er det altså personen med dårligst funksjonsevne som skal prioriteres. Om dette uttøves i praksis det vet jeg ikke.

Men TS, jeg lurer på hvorfor du i det hele tatt søkte deg inn til dpset dersom du fungerer så bra?

Anonymkode: 0539a...be5

Hvordan vet du om jeg fungerer bra? Du kjenner meg jo ikke. Jeg tar mye medisiner om å fungere litt. Jeg har ikke søkt meg inn. Det var psykologen som gjørde det. 

[kupton]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om diagnose, det handler om funksjonsevne. En som er schizofren kan ha et mye bedre funksjonsnivå enn en som "kun" har sosial angst. Da er det altså personen med dårligst funksjonsevne som skal prioriteres.

Vær så snill, ikke forenkle dette til et enten/eller. I prioriteringen prøver en å danne seg et helhetsbilde, en totalvurdering, av pasienten. Der har en med diagnose, funksjonsevne, lidelsestrykk, tidligere behandlingshistorie, sosiale forhold (f.eks. omsorgsansvar), prognose osv. Det handler om alt dette - ikke bare en av delene.

[Villanda]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om diagnose, det handler om funksjonsevne. En som er schizofren kan ha et mye bedre funksjonsnivå enn en som "kun" har sosial angst. Da er det altså personen med dårligst funksjonsevne som skal prioriteres. Om dette uttøves i praksis det vet jeg ikke.

Men TS, jeg lurer på hvorfor du i det hele tatt søkte deg inn til dpset dersom du fungerer så bra?

Anonymkode: 0539a...be5

For å få oppfølging når det tjelder medikamentell behandling, og for å evt raskere kunne få TMS om nødvendig. Fastleger kan ikke henvise.

Ellers: Jeg fungerer FOR TIDEN, RIMELIG bra, tror jeg at jeg skrev. Alt er relativt, sammenligna vel med andre som har det like vondt/vondere som ikke har sluppet til. 

Fungerer for tiden bra, men siste par  åra har jeg vært mye sykmeldt. Jeg har nå ikke mye å gå på før jeg må på AAP.  Er i jobb nå og håper jeg greier de 26 ukene. Jeg har hatt tre runder med ukesvis daglig TMS-behandling, og én innleggelse.

 

[Villanda]

8 timer siden, kupton skrev:

Som et likeverdig medmenneske, men også som et fagmenneske som kan utrolig mye mer om psykiske lidelser enn deg og folk flest. Det er jo ikke tilfeldig at du med en psykisk lidelse går hos en psykolog og ikke hos en bilmekaniker, baker eller jurist.

Du skal ikke adlyde, men det er smart å prøve ut de fleste råd du får. Ikke alle råd synes fornuftige for deg. Da sier du det, og dere diskuterer det. Ja, du skal ha stor respekt for behandler og hen for deg. Hen skal yte service og hjelpe deg til å bli frisk.

Lykke til 🙂

Stiller mye mer spørsmål og er mye mer kritisk til leger enn hva jeg gjør til mekanikere om bilen er syk i alle fall.  Hvis min lille pilotstudie hadde vært representativ, hadde bare halvpsrten av pykiatere nok/riktig kunnskap om medisinsk behandling av bp. Da regner jeg det Kupton, Malt, Lund og Senter for psykofarmakologi mener som riktig. Det var så pinlig å bli ringt til og snbakke få snakke med dem som hadde fått de rare Brevene. Mest pinlig overfor behandler  på stemningspoliklinikken da jeg hadde time der. (ikke aktuelt å forbli i det sydtemet regner jeg med, tror det er 3. linje(?)

Men det kom jo noe godt utav den hypomanien, for jeg syntes  svarene var interessante.

[AnonymBruker]

4 timer siden, kupton skrev:

I denne norske læreboken om bipolar lidelse, mener de at angst er et symptom så knyttet til BP at en bør vurdere å slutte med å se på samtidighet som komorbid lidelse og heller se på det som et meget vanlig symptom i BP.

Mot slutten av min yrkeskarriere ble jeg stadig mer overbevist om at vi burde utnytte behandleres spisskompetanse. For deg betyr det at jeg anbefaler at du har en psykiater som tar seg av dine medisiner for BP. Så bør du finne en behandler som er spesialist på metakognitiv terapi som behandler din angst. Denne behandlingen bør være intensiv, minst en gang i uka. Når denne terapien pågår, må du prioritere dette foran alt annet slik at du har 100% oppmøte og har avsatt tid til å jobbe med terapien også mellom timene.

Nå glemte jeg helt å spørre deg om psykoterapi også kan være en mulighet? Jeg har forsøkt det hos en tidligere behandler og det gjorde meg "mykere" innvendig og jeg fikk opp øynene for nye måter å komme videre på. Dessverre ble effekten raskt borte, men mens det stod på så opplevde jeg det som veldig godt for meg. Grunnen til at det føltes slik tror jeg at hadde mye med selve behandleren å gjøre. Han var en erfaren og meget dyktig psykiater og det betydde mer enn jeg har forstått, men tror du at psykoterapi kan hjelpe meg til å holde motet oppe i hverdagen?

Anonymkode: 71f6f...9ae