Jump to content
Lolisman

Slo vennine

Recommended Posts

Lolisman

Hei alle sammen.

Jeg har gjort noe igår, jeg kommer til å angre på resten av livet og jeg trenger råd.

Jeg endte opp med å gi et slag i ansiktet til en jente som betyr mye for meg. Vi har vært sammen mange år, nesten 8, og bestemte oss for å ta en pause et par måneder siden. Det har vært vanskelig å se henne holde på med andre gutter, men hun sier at hun håper vi kan bli sammen igjen og vi har snakket mye om det. Jeg har noen ting jeg må bli flinkere på.

Jeg er en ganske hissig person når man førstklarer å fyre meg opp, og hun vet hvordan hun skal komme under huden på meg.

Vi er sammen hele tiden ellers, hjelper hverandre hver dag og jeg prøver å bevise at jeg har forandret meg eller holder på å forandre meg. Vi dro på en fest denne helgen. Kjempe koselig hele helgen, unntatt en drama episode, hvor jeg dro og sov et annet sted i bilen.

Den kvelden vi var ute på fest, skulle vi dra, og vi hadde en fantastisk kveld. En kveld vi skulle avslutte med mat, kos og hjem for å sove. Vi kom ikke lenger enn 10 meter fra utestedet da hun mister mobilen min i bakken og den knuser. Jeg beskylder hun for å ha gjort det med vilje (helt idiotisk, hvorfor skulle hun det?) Og vi ble sure og hun stormer vekk og jeg må løpe etter. Mye snakking og ikke så pene ord til hverandre senere, finner vi et privat sted hvor hun gråter og jeg ikke er så snill (drittsekk).

Jeg prøvde å sette meg inntil henne etterhvert og snakke med henne, hun ville jeg skulle gå, noe jeg ikke hørte etter. Hun sa så mye hun kunne for at jeg skulle gå, alt du kan tenke deg for at hun skal havne under huden min. 

Hun tok plutselig og sparket meg i munnen, og det gjorde vondt. Jeg fortsatte å sitte der og begynte å bli irritert. Jeg hadde allerede fått skryt av hun hvor jeg ble slått tidligere på kvelden av en annen person (ikke jeg som starta)og ikke gjorde noe videre for å eskalere det.

Det var da hun slo meg rett på nesa, føltes litt som den brakk. Jeg mistet kontrollen og slo knyttneve tilbake på kinnet hennes. 

Med en gang det skjedde, angret jeg. Det var som en annen person tok kontroll over kroppen og det skjedde.  Jeg har aldri kommet så fort tilbake til virkeligheten når jeg har blitt sur. Jeg skal beskytte henne, men ødelegger virkelig for henne.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg var med henne hele dagen etter, men hun ville ikke snakke om det. Jeg behandlet henne som en dronning og prøvde å vise hele tiden at jeg angret uten å være for direkte. Jeg så hun hadde fått et blåmerke på kinnet, og hver gang jeg ser det, holder tårene på å renne. Jeg har virkelig en dårlig magefølelse og føler meg som en uggen, slem drittsekk.

Vi skal møtes imorgen og snakke om det. 

Jeg kan ikke være den personen, som slår hun og holder hun tilbake. Dett var et engangstilfelle, men jeg vet ikke om jeg vil at hun skal tilgi meg? Hvorfor fortjener jeg det etter jeg har gjort noe sånt mot henne? Hvordan kan jeg noen gang få hun til å stole på meg? Hvordan kan jeg noen gang vite at det aldri skjer igjen, selvom dette var første gangen? All vold starter et sted, men jeg er imot vold. Jeg hater det, men nå har jeg blitt en del av det.

Jeg kan ikke unnskylde meg selv og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
20 minutter siden, Lolisman skrev:

Hei alle sammen.

Jeg har gjort noe igår, jeg kommer til å angre på resten av livet og jeg trenger råd.

Jeg endte opp med å gi et slag i ansiktet til en jente som betyr mye for meg. Vi har vært sammen mange år, nesten 8, og bestemte oss for å ta en pause et par måneder siden. Det har vært vanskelig å se henne holde på med andre gutter, men hun sier at hun håper vi kan bli sammen igjen og vi har snakket mye om det. Jeg har noen ting jeg må bli flinkere på.

Jeg er en ganske hissig person når man førstklarer å fyre meg opp, og hun vet hvordan hun skal komme under huden på meg.

Vi er sammen hele tiden ellers, hjelper hverandre hver dag og jeg prøver å bevise at jeg har forandret meg eller holder på å forandre meg. Vi dro på en fest denne helgen. Kjempe koselig hele helgen, unntatt en drama episode, hvor jeg dro og sov et annet sted i bilen.

Den kvelden vi var ute på fest, skulle vi dra, og vi hadde en fantastisk kveld. En kveld vi skulle avslutte med mat, kos og hjem for å sove. Vi kom ikke lenger enn 10 meter fra utestedet da hun mister mobilen min i bakken og den knuser. Jeg beskylder hun for å ha gjort det med vilje (helt idiotisk, hvorfor skulle hun det?) Og vi ble sure og hun stormer vekk og jeg må løpe etter. Mye snakking og ikke så pene ord til hverandre senere, finner vi et privat sted hvor hun gråter og jeg ikke er så snill (drittsekk).

Jeg prøvde å sette meg inntil henne etterhvert og snakke med henne, hun ville jeg skulle gå, noe jeg ikke hørte etter. Hun sa så mye hun kunne for at jeg skulle gå, alt du kan tenke deg for at hun skal havne under huden min. 

Hun tok plutselig og sparket meg i munnen, og det gjorde vondt. Jeg fortsatte å sitte der og begynte å bli irritert. Jeg hadde allerede fått skryt av hun hvor jeg ble slått tidligere på kvelden av en annen person (ikke jeg som starta)og ikke gjorde noe videre for å eskalere det.

Det var da hun slo meg rett på nesa, føltes litt som den brakk. Jeg mistet kontrollen og slo knyttneve tilbake på kinnet hennes. 

Med en gang det skjedde, angret jeg. Det var som en annen person tok kontroll over kroppen og det skjedde.  Jeg har aldri kommet så fort tilbake til virkeligheten når jeg har blitt sur. Jeg skal beskytte henne, men ødelegger virkelig for henne.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg var med henne hele dagen etter, men hun ville ikke snakke om det. Jeg behandlet henne som en dronning og prøvde å vise hele tiden at jeg angret uten å være for direkte. Jeg så hun hadde fått et blåmerke på kinnet, og hver gang jeg ser det, holder tårene på å renne. Jeg har virkelig en dårlig magefølelse og føler meg som en uggen, slem drittsekk.

Vi skal møtes imorgen og snakke om det. 

Jeg kan ikke være den personen, som slår hun og holder hun tilbake. Dett var et engangstilfelle, men jeg vet ikke om jeg vil at hun skal tilgi meg? Hvorfor fortjener jeg det etter jeg har gjort noe sånt mot henne? Hvordan kan jeg noen gang få hun til å stole på meg? Hvordan kan jeg noen gang vite at det aldri skjer igjen, selvom dette var første gangen? All vold starter et sted, men jeg er imot vold. Jeg hater det, men nå har jeg blitt en del av det.

Jeg kan ikke unnskylde meg selv og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Jeg synes det er rart at du er villig til å behandle henne "som en dronning" dagen etter at hun sparket deg i munnen og slo til deg på nesa. Det hadde vært fint om du ikke hadde slått tilbake, men det er ingen grunn til at du skal late som om hun ikke også var voldelig mot deg. 

Jeg får inntrykk av at dere er svært unge og kanskje ganske umodne. Jeg lurer på om du er villig til å strekke deg alt for langt for å ha henne som kjæreste. 

Har hun tilbudt seg å betale for reparasjon av mobilen din?

Anonymkode: ee80c...423

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lolisman
Posted (edited)
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er rart at du er villig til å behandle henne "som en dronning" dagen etter at hun sparket deg i munnen og slo til deg på nesa. Det hadde vært fint om du ikke hadde slått tilbake, men det er ingen grunn til at du skal late som om hun ikke også var voldelig mot deg. 

Jeg får inntrykk av at dere er svært unge og kanskje ganske umodne. Jeg lurer på om du er villig til å strekke deg alt for langt for å ha henne som kjæreste. 

Har hun tilbudt seg å betale for reparasjon av mobilen din?

Anonymkode: ee80c...423

Helt riktig. Vi er unge, og umodne. (Midt 20)

Ja, og nei. Vi har ikke snakket om det ordentlig enda. Hun sa dagen etter at hun var lei seg for at hun ødela mobilen, og jeg sa jeg skulle ordne det. Ville ikke at hun skulle tenke på det. 

 

Ja jeg er ganske villig. Jeg er ekstremt glad i henne, og jeg prøver alt for å gjøre henne lykkelig. Jeg har nok ødelagt mye av arbeidet jeg haddd lagt ned, spesielt siden kvelden hadde gått så bra og var virkelig en av de bedre kveldene vi hadde hatt. Mye alkohol inne i bildet også, selv om det ikke er en unnskyldning. 

Jeg bare troddd virkelig at jeg kunne være en bedre person, jeg vet hva hun sliter med og har slitet gjennom med mange år, og jeg vil virkelig ikke være den typen som får frem det dårlige i dem. Jeg provoserte hun opp til det, men drt høres mer ut som en unnskyldning for at hun kan være voldelig mot meg.. 

 

Edited by Lolisman

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...