Verdi og mening

[umakenverdt]

Jeg synes å ha lest en del tråder i det siste der det er uttrykt følelser om å være uten verdi. Dette har fått meg til å fundere litt, blant annet fordi jeg selv også har slike følelser innimellom, selv om jeg er heldig og ikke opplever å få (eller oppfatte) bekreftelser på at dette kan være riktig fra noen i omgivelsene rundt meg. Innlegg fra andre om å føle seg verdiløs synes jeg også det er vanskelig å kommentere, fordi, selv om det er sagt i beste mening, hjelper det ikke alltid med svar om at alle mennesker er verdt noe i seg selv. Jeg tror det er mange som på prinsipielt grunnlag er enig idet, men at det likevel ikke kjennes som om man selv kan inkluderes. 

Jeg er dermed veldig usikker på om ordet verdi egentlig er det beste ordet på å beskrive det (i alle fall jeg tror jeg mener) når jeg føler meg verdiløs. For jeg er på en måte ikke i tvil om min prinsipielle verdi som en del av menneskearten. Jeg mener ikke at jeg er så forskjellig fra alle andre, at jeg som eneste person i verden ikke har en verdi. 

Så kanskje verdi heller henger tettere sammen med hva man opplever at er meningen med sitt liv. Hvis hele min mening med livet er å ikke plage andre, være til bry eller skape problemer for andre, så vil jeg føle meg verdiløs hvis jeg ikke klarer det. Hvis fokuset flyttes fra tanker om verdi til tanker om mening kan det kanskje være mer hensiktsmessig for meg, og kanskje også andre?

Siden det er vanskelig å enes om hva meningen med livet er, så er det også vanskelig å enes om hva man skal legge i ordet verdi, og man kan da ikke ha en felles forståelse av hva som gir "verdi". 

Jeg vet ikke om dette er helt opplagt for andre, eller bare vås, men det kan kanskje gjøre følelsen av å ikke ha noen verdi noe mer håndterbar? Jeg vet ikke, men det er bare litt tanker fra min side

 

[stjernestøv]

Jeg tror at det ofte er innebygde mønstre vi har fra tidligere i livet,det er noe vi kan gjøre om på i dag. Forandring fryder ❤️ 

[Gjest Tøffe@]

Enig i at vi alle er verdifulle og at man aldri bør miste troen på at også en selv har viktige oppgaver å utrette som bare kan gjøres av en selv. Man bør stole mer på seg selv og ha tro på seg selv tror jeg. Frykte det værste og håpe det beste. Ting blir ofte ikke som man tror og tenker selv om ting kan se vanskelig ut i øyeblikket.

[AnonymBruker]

Hvis du aldri får høre noe positivt om deg selv som person, bare alt som er negativt og samtidig ser at andre setttes pris på (som person, ikke bare det personen gjør) så tror jeg de fleste til slutt hadde tenkt at de er verdiløs.

Hvorfor kan ikke noen (i rl) fortelle meg at jeg også betyr noe som den personen jeg er (hvis jeg betyr noe, vel og merke)? 

Jeg får masse bekreftelser på hvor ille jeg er og hvor dum jeg er. 

Hele livet har jeg vært vitne til at andre får masse bekreftelse på at det betyr mye som person. Ingen har vist meg det. Hadde jeg ikke hatt jobben, ville selvbildet vært enda dårligere (noe det også var). 

Jeg vet at jeg er like mye verdt som det «du» er som menneske, men er jeg like mye verdt som «deg» som person? 

Anonymkode: 52fd3...8e8

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du aldri får høre noe positivt om deg selv som person, bare alt som er negativt og samtidig ser at andre setttes pris på (som person, ikke bare det personen gjør) så tror jeg de fleste til slutt hadde tenkt at de er verdiløs.

Hvorfor kan ikke noen (i rl) fortelle meg at jeg også betyr noe som den personen jeg er (hvis jeg betyr noe, vel og merke)? 

Jeg får masse bekreftelser på hvor ille jeg er og hvor dum jeg er. 

Hele livet har jeg vært vitne til at andre får masse bekreftelse på at det betyr mye som person. Ingen har vist meg det. Hadde jeg ikke hatt jobben, ville selvbildet vært enda dårligere (noe det også var). 

Jeg vet at jeg er like mye verdt som det «du» er som menneske, men er jeg like mye verdt som «deg» som person? 

Anonymkode: 52fd3...8e8

Jeg vet ikke hva som skjer rundt deg, dersom du kun får høre negative ting om deg selv. Hvem er som sier det - og hva er det som sies? 

Jeg tror din stadige søkning etter bekreftelser fra andre ikke bidrar konstruktivt. 

[AnonymBruker]

Jeg er foresten glad på din vegne Ts, på at du har funnet fornuftige tanker på det du strever med.  Det var ikke meningen å «kuppe» tråden din, beklager. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

[umakenverdt]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du aldri får høre noe positivt om deg selv som person, bare alt som er negativt og samtidig ser at andre setttes pris på (som person, ikke bare det personen gjør) så tror jeg de fleste til slutt hadde tenkt at de er verdiløs.

Hvorfor kan ikke noen (i rl) fortelle meg at jeg også betyr noe som den personen jeg er (hvis jeg betyr noe, vel og merke)? 

Jeg får masse bekreftelser på hvor ille jeg er og hvor dum jeg er. 

Hele livet har jeg vært vitne til at andre får masse bekreftelse på at det betyr mye som person. Ingen har vist meg det. Hadde jeg ikke hatt jobben, ville selvbildet vært enda dårligere (noe det også var). 

Jeg vet at jeg er like mye verdt som det «du» er som menneske, men er jeg like mye verdt som «deg» som person? 

Anonymkode: 52fd3...8e8

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er foresten glad på din vegne Ts, på at du har funnet fornuftige tanker på det du strever med.  Det var ikke meningen å «kuppe» tråden din, beklager. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

Du har da på ingen måte kuppet tråden, jeg ville jo nettopp ha deling av tanker om dette temaet ved å opprette denne tråden 

Jeg ser for meg at det må være vanskelig å oppleve at man bare får høre negativt om seg selv som person og at det gjør noe med ens selvbilde og følelse av verdi. 

Men siden det ikke finnes noen objektiv "skala" for når en person er verdifull, så blir det veldig dumt at det skal styre følelseslivet vårt. En person kan mene det er negative ting med meg som person at jeg er kjedelig, nervøs og selvutslettende, mens en annen kan mene at det er positive ting ved meg at jeg er rolig, tenker gjennom ting og ikke lager mye styr. Det kommer jo an på hva den personen som sier det liker/verdsetter. At din verdi skal være avhengig av hva akkurat de personene rundt deg liker og finner menigsfullt, virker jo egentlig heller ikke riktig. Det er da mer hensiktsmessig å knytte sin verdi til hva man selv finner mening i. 

Det er i alle fall mine grublerier for tiden  

(Og så et lite apropos: Selv om man finner det lettere å gi komplimenter til noen mennesker trenger ikke det å bety at man verdsetter dem mer. Noen oppleves mer åpne for ros og komplimenter enn andre, selv om man verdsetter de andre like mye. Noen egenskaper eller verdier er lette å gi komplimenter for, mens andre for eksempel kan være vanskelig å sette ord på. For egen del er det i alle fall ikke slik at det nødvendigvis er dem jeg beundrer mest som jeg gir mest komplimenter til.)

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, umakenverdt skrev:

 

Du har da på ingen måte kuppet tråden, jeg ville jo nettopp ha deling av tanker om dette temaet ved å opprette denne tråden 

Jeg ser for meg at det må være vanskelig å oppleve at man bare får høre negativt om seg selv som person og at det gjør noe med ens selvbilde og følelse av verdi. 

Men siden det ikke finnes noen objektiv "skala" for når en person er verdifull, så blir det veldig dumt at det skal styre følelseslivet vårt. En person kan mene det er negative ting med meg som person at jeg er kjedelig, nervøs og selvutslettende, mens en annen kan mene at det er positive ting ved meg at jeg er rolig, tenker gjennom ting og ikke lager mye styr. Det kommer jo an på hva den personen som sier det liker/verdsetter. At din verdi skal være avhengig av hva akkurat de personene rundt deg liker og finner menigsfullt, virker jo egentlig heller ikke riktig. Det er da mer hensiktsmessig å knytte sin verdi til hva man selv finner mening i. 

Det er i alle fall mine grublerier for tiden  

(Og så et lite apropos: Selv om man finner det lettere å gi komplimenter til noen mennesker trenger ikke det å bety at man verdsetter dem mer. Noen oppleves mer åpne for ros og komplimenter enn andre, selv om man verdsetter de andre like mye. Noen egenskaper eller verdier er lette å gi komplimenter for, mens andre for eksempel kan være vanskelig å sette ord på. For egen del er det i alle fall ikke slik at det nødvendigvis er dem jeg beundrer mest som jeg gir mest komplimenter til.)

 

Takk for svar fra deg og frosken. Skal tenke på det  

Anonymkode: 52fd3...8e8

[kupton]

Verdi som?

Når jeg gir noen positiv respons, er det ikke for deres menneskeverd, men for en eller annen delfunksjon. Min svigerdatter fordi hun er en fantastisk mor for sine barn, en dame i klubben fordi hun er flink til å organisere og bidra til dugnad, en medarbeider fordi vedkommende er en flink yrkesutøver osv. osv.

Når Therese Johaug får mye skryt, er det som skiløper og underholder, ikke for hennes menneskeverd.

Jeg har aldri tenkt at jeg roser noen for at de har så stort menneskeverd.

[AnonymBruker]

Takk for svar, selv om denne tråden ikke er «min». Jeg skal for min del tenke over svarene, og tenker at jeg må jobbe med å snu fokuset fordi jeg misforstår begrepet

Kommer tilbake til tråden litt senere igjen, TS. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

[Gjest Tøffe@]

På 16.7.2019 den 21.11, umakenverdt skrev:

Jeg synes å ha lest en del tråder i det siste der det er uttrykt følelser om å være uten verdi. Dette har fått meg til å fundere litt, blant annet fordi jeg selv også har slike følelser innimellom, selv om jeg er heldig og ikke opplever å få (eller oppfatte) bekreftelser på at dette kan være riktig fra noen i omgivelsene rundt meg. Innlegg fra andre om å føle seg verdiløs synes jeg også det er vanskelig å kommentere, fordi, selv om det er sagt i beste mening, hjelper det ikke alltid med svar om at alle mennesker er verdt noe i seg selv. Jeg tror det er mange som på prinsipielt grunnlag er enig idet, men at det likevel ikke kjennes som om man selv kan inkluderes. 

Jeg er dermed veldig usikker på om ordet verdi egentlig er det beste ordet på å beskrive det (i alle fall jeg tror jeg mener) når jeg føler meg verdiløs. For jeg er på en måte ikke i tvil om min prinsipielle verdi som en del av menneskearten. Jeg mener ikke at jeg er så forskjellig fra alle andre, at jeg som eneste person i verden ikke har en verdi. 

Så kanskje verdi heller henger tettere sammen med hva man opplever at er meningen med sitt liv. Hvis hele min mening med livet er å ikke plage andre, være til bry eller skape problemer for andre, så vil jeg føle meg verdiløs hvis jeg ikke klarer det. Hvis fokuset flyttes fra tanker om verdi til tanker om mening kan det kanskje være mer hensiktsmessig for meg, og kanskje også andre?

Siden det er vanskelig å enes om hva meningen med livet er, så er det også vanskelig å enes om hva man skal legge i ordet verdi, og man kan da ikke ha en felles forståelse av hva som gir "verdi". 

Jeg vet ikke om dette er helt opplagt for andre, eller bare vås, men det kan kanskje gjøre følelsen av å ikke ha noen verdi noe mer håndterbar? Jeg vet ikke, men det er bare litt tanker fra min side

 

Du skriver så gnistrende godt og formidler ting så bra.😊

[AnonymBruker]

Jeg tar meg i å hele tiden se etter tegn på at andre er mer verdt enn meg.. absolutt hele tiden, t o m her på dol. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

[Gjest Surrehuggu]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tar meg i å hele tiden se etter tegn på at andre er mer verdt enn meg.. absolutt hele tiden, t o m her på dol. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

Hvis du har borderline er nok det helt naturlig. Nå som jeg har outet meg selv noe voldsomt her, og fått vite at ustabiliteten min er relatert til borderline, kan jeg også føle at jeg har mistet litt verdi i meg selv. Men jeg orker ikke å gå å dvele ved det (om jeg er verdifull eller ikke). Jeg kan uansett ikke noe for det, men jeg vil gjerne lære meg gjennom behandling å bli bedre. 

Endret 18. juli 2019 av Surrehuggu

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Hvis du har borderline er nok det helt naturlig. Nå som jeg har outet meg selv noe voldsomt her, og fått vite at ustabiliteten min er relatert til borderline, kan jeg også føle at jeg har mistet litt verdi i meg selv. Men jeg orker ikke å gå å dvele ved det (om jeg er verdifull eller ikke). Jeg kan uansett ikke noe for det, men jeg vil gjerne lære meg gjennom behandling å bli bedre. 

Har ikke det BPD. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

[Gjest Surrehuggu]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke det BPD. 

Anonymkode: 52fd3...8e8

Så fint for deg

Jeg kjenner jo igjen ting når jeg leser hva andre skriver, og jeg trodde vel at du var en jeg har lest litt om, siden mye du har skrevet her er veldig likt. Den jeg tenker på lurer selv på om hun kan ha borderline, men har ikke blitt utredet for det enda. 

Beklager at jeg forvekslet deg med denne personen. 

PS! Jeg har heller ikke borderline 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Så fint for deg

Jeg kjenner jo igjen ting når jeg leser hva andre skriver, og jeg trodde vel at du var en jeg har lest litt om, siden mye du har skrevet her er veldig likt. Den jeg tenker på lurer selv på om hun kan ha borderline, men har ikke blitt utredet for det enda. 

Beklager at jeg forvekslet deg med denne personen. 

PS! Jeg har heller ikke borderline 

Jeg har samme diagnoser som deg, men jeg vet at jeg har et par-tre  BPD-trekk (husker ikke hva behandler sa om det). Mulig derfor du kjenner deg igjen  

Anonymkode: 52fd3...8e8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme diagnoser som deg, men jeg vet at jeg har et par-tre  BPD-trekk (husker ikke hva behandler sa om det). Mulig derfor du kjenner deg igjen  

Anonymkode: 52fd3...8e8

Og en traumatisk oppvekst. Hvis jeg har BPD så har jeg hatt det siden jeg var minst 5 år. Husker så godt eks på at jeg følte meg totalt verdiløs, men kanskje ikke så rart når man blir seksuelt misbrukt av son far i den alderen.

Anonymkode: 52fd3...8e8

[Gjest Surrehuggu]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og en traumatisk oppvekst. Hvis jeg har BPD så har jeg hatt det siden jeg var minst 5 år. Husker så godt eks på at jeg følte meg totalt verdiløs, men kanskje ikke så rart når man blir seksuelt misbrukt av son far i den alderen.

Anonymkode: 52fd3...8e8

😢

[Gjest Surrehuggu]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig derfor du kjenner deg igjen  

Jeg tenkte mer på at jeg kjente igjen den personen jeg trodde var deg. Dere skriver mye likt.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Jeg tenkte mer på at jeg kjente igjen den personen jeg trodde var deg. Dere skriver mye likt.

Kjenner meg kun igjen i deg

Anonymkode: 52fd3...8e8