Hvordan forholde seg til psykotiske mennesker man møter på?

[AnonymBruker]

Er helt skjelven etter et møte med en mann på trikken dag. Han oppførte seg rart og jeg tok han lett på skulderen og spurte om alt var i orden. Jeg lurte på om han kunne være syk. Han ble veldig aggressiv mot meg og sa at jeg lagde høye lyder og skjelte meg ut fordi jeg hadde tatt i han. Og begynte si ting om meg som overhode ikke stemte. Så var det akkurat som om han ikke var til stede en stund og han gjorde en rar kraftig risting  på hodet. Så sluttet det og han begynte å true meg. For så å forsette med disse bevegelsene. Jeg ble redd og var glad da jeg kunne gå av trikken. Hva burde jeg ha gjort? Alle de andre på trikken satt helt stille og så en annen vei. Det var jo litt invaderende av meg å spørre men jeg trodde faktisk at han trengte hjelp. Var dette kanskje psykose ? 

Anonymkode: 6ae76...e24

[kupton]

En bør holde avstand og i hvert fall ikke ta på vedkommende. Deres "privatsfære" er vanligvis langt større enn vår. 

[Gjest elina777]

1 minutt siden, kupton skrev:

En bør holde avstand og i hvert fall ikke ta på vedkommende. Deres "privatsfære" er vanligvis langt større enn vår. 

Det kan jeg skrive under på, da jeg var psykotisk kjentes det enormt sterkt å bli tatt på...0

[AnonymBruker]

Være rolig og ikke si noe. Snakker han til deg så bare jatt med. Ikke gå inn i noen diskusjon. Hold fysisk avstand. 

Hilsen en som jobber på en psykoseavdeling. 

Anonymkode: b25bb...4bd

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg gjorde en stor feil i å røre skulderen hans for å få oppmerksomheten. Og det er forståelig at han ble aggressiv og truet meg. Men  det så faktisk ut som Epilepsi. Jeg trakk meg helt vekk med en gang han reagerte. Det er nok best å se en annen vei og ikke bry seg med andre , det har jeg i hvertfal lært i dag. 

Anonymkode: 6ae76...e24

[frosken]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er helt skjelven etter et møte med en mann på trikken dag. Han oppførte seg rart og jeg tok han lett på skulderen og spurte om alt var i orden. Jeg lurte på om han kunne være syk. Han ble veldig aggressiv mot meg og sa at jeg lagde høye lyder og skjelte meg ut fordi jeg hadde tatt i han. Og begynte si ting om meg som overhode ikke stemte. Så var det akkurat som om han ikke var til stede en stund og han gjorde en rar kraftig risting  på hodet. Så sluttet det og han begynte å true meg. For så å forsette med disse bevegelsene. Jeg ble redd og var glad da jeg kunne gå av trikken. Hva burde jeg ha gjort? Alle de andre på trikken satt helt stille og så en annen vei. Det var jo litt invaderende av meg å spørre men jeg trodde faktisk at han trengte hjelp. Var dette kanskje psykose ? 

Anonymkode: 6ae76...e24

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at noen bryr seg dersom en annen ser ut til å være syk eller i dårlig forfatning. Kanskje var vedkommende psykotisk, men ut i fra din beskrivelse, så lurer jeg på om personen kan ha vært ruset? 

Det er nok lurt å gå langsomt frem i vurderingen av om noen trenger hjelp i en slik situasjon. Unngå fysisk kontakt dersom det ikke er helt nødvendig for å hjelpe, og trekk deg tilbake dersom du merker at ditt forsøk på å hjelpe ser ut til å provosere den andre. Det store dilemmaet er jo at dersom alle bare trekker seg unna, så kan folk bli gående lenge i en svært forkommen tilstand. Hvis man ser politi i en slik situasjon, så kan man gjøre dem oppmerksom på at det ser ut som om vedkommende trenger hjelp. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes i utgangspunktet det er bra at noen bryr seg dersom en annen ser ut til å være syk eller i dårlig forfatning. Kanskje var vedkommende psykotisk, men ut i fra din beskrivelse, så lurer jeg på om personen kan ha vært ruset? 

Det er nok lurt å gå langsomt frem i vurderingen av om noen trenger hjelp i en slik situasjon. Unngå fysisk kontakt dersom det ikke er helt nødvendig for å hjelpe, og trekk deg tilbake dersom du merker at ditt forsøk på å hjelpe ser ut til å provosere den andre. Det store dilemmaet er jo at dersom alle bare trekker seg unna, så kan folk bli gående lenge i en svært forkommen tilstand. Hvis man ser politi i en slik situasjon, så kan man gjøre dem oppmerksom på at det ser ut som om vedkommende trenger hjelp. 

Vanskelig situasjon egentlig. Da jeg gikk av trikken ser jeg mannen sitte i setet og riste voldsomt og tydelig for alle men folk ser vekk. Han benektet å ha epilepsi da jeg spurte han. Jeg følte meg kvalm og redd. Når skal man egentlig kontakte helsevesenet? 

Anonymkode: 6ae76...e24

[Worrisome Plenty]

Mange på amfetamin blir sånn. Traff på en sånn type på bussen en gang. Han var agressiv, veldig også. Fyren veide sikkert 50 kg, men man vet aldri om de har kniv/sprøyte etc, så alle unngikk å gripe inn. Selv er jeg ikke aggressiv de gangene. jeg har hatt psykose. Redd og engstelig, men aldri aggressiv.

[FjellOgDalar]

Den der vil jeg si var kinkig. F.eks. en diabetiker med for lavt blodsukker (føling) KAN oppføre seg både svært påfallende og aggressivt, endog framstå beruset. Epilepsi kan og arte seg på mange måter, så jeg ville også bekymret meg for sykdom. Men hvordan takle en slik situasjon på en fornuftig måte? Kunsten å være tålmodig og bevare roen er vel stikkordene her. Ta kontakt på en tydelig, men skånsom måte. Se på vedkommende, snakke direkte til hen. Man kan se overflatisk etter smykker som varsler medisinske tilstander. Halssmykker, armbånd. Man kan be en medpassasjer selv å kontakte politi el. ambulanse, eller få sjåfør til å gjøre det. Deretter trekke seg rolig tilbake, og overlate resten til kvalifisert personell. Det var i alle fall en strategi jeg fikk foreslått på et føærstehjelpeskurs. 

Om man kommer utfor en psykotisk person som bare snakker om vrangforestillingene sine, hjelper det lite å realtitetsorientere eller motsi dem.. Det er bedre å jatte med. Jeg hadde en gang en nabo som strevde med alvorlig paranoia, og det var virkelig ikke noe jeg hadde å stille opp med der utover å la vedkommende "styre showet." Si ting som at det sikkert er tøft å ha det sånn, o.l. Man må sette grenser for seg selv og trekke seg unna når det blir for mye.  

I forhold til det med å bli truet på kollektivtransport... Det må være fryktelig skremmende, for det er jo umulig å vite hvor stor grad av alvor det ligger i slike trusler. Samtidig tenker jeg at man er blant folk, som kan ta grep om noe skulle skje - som å ringe politi. Bedre å bli truet på en trikk enn i en stille bakgate en sein lørdagskveld når det først er så ille.