Hvem skal være der for meg?

[AnonymBruker]

Når ikke familie og venner kan? 

Og når jeg ikke orker å gå lenger på DPS? 

Svaret er kort og godt INGEN. Jeg har INGEN. Ikke én eneste! Kanskje jeg skal prøve Jesus igjen? 

Anonymkode: 2cc3f...362

[frosken]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når ikke familie og venner kan? 

Og når jeg ikke orker å gå lenger på DPS? 

Svaret er kort og godt INGEN. Jeg har INGEN. Ikke én eneste! Kanskje jeg skal prøve Jesus igjen? 

Anonymkode: 2cc3f...362

Hvis du har familie og venner, hvordan kan du da ha ingen? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når ikke familie og venner kan? 

Og når jeg ikke orker å gå lenger på DPS? 

Svaret er kort og godt INGEN. Jeg har INGEN. Ikke én eneste! Kanskje jeg skal prøve Jesus igjen? 

Anonymkode: 2cc3f...362

dæ sjæl!

Anonymkode: 53877...ac3

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når ikke familie og venner kan? 

Og når jeg ikke orker å gå lenger på DPS? 

Svaret er kort og godt INGEN. Jeg har INGEN. Ikke én eneste! Kanskje jeg skal prøve Jesus igjen? 

Anonymkode: 2cc3f...362

Hvorfor kan ikke venner og familie?

Anonymkode: 664a0...ff5

[AnonymBruker]

22 minutter siden, frosken skrev:

Hvis du har familie og venner, hvordan kan du da ha ingen? 

Hvis du er alenemor med tre mindreårige barn, barnefar som ikke bryr seg, har en død forelder og en forelder boende på sykehjem. Og vennene du hadde en gang har trukket seg unna fordi du ikke er med i menigheten lengre. Hvem mener du da at du har? Hvem har du da til å støtte deg i hverdagen? Svaret er ingen. Du ser den eller? 

Anonymkode: 2cc3f...362

[frosken]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er alenemor med tre mindreårige barn, barnefar som ikke bryr seg, har en død forelder og en forelder boende på sykehjem. Og vennene du hadde en gang har trukket seg unna fordi du ikke er med i menigheten lengre. Hvem mener du da at du har? Hvem har du da til å støtte deg i hverdagen? Svaret er ingen. Du ser den eller? 

Anonymkode: 2cc3f...362

Ja, hvis dette er en beskrivelse av din livssituasjon, så skjønner jeg at du savner støtte i hverdagen! Hvorfor vil du ikke gå på dps mer? Synes du ikke det hjelper eller hva foregår?  

Det høres ut som om du kan trenge nye venner og mennesker som du kan være sammen med. Noen steder finnes det egne støttegrupper for enslige foreldre, blant annet opplegg hvor man spiser middag sammen en dag i uken. Har du undersøkt om det finnes noe slikt der du bor? Og dersom du ikke orker dps mer, har dere da vurdert å be om hjelp fra kommunepsykiatrien?

[Worrisome Plenty]

Det høres kjipt ut. 

 

Det er heller ikke alle som får gå på DPS så lenge de vil.

[AnonymBruker]

Kan du kontakte Røde kors og be om besøksvenn? Bli kjent med foreldrene til barnas venner? 

Anonymkode: 0a99c...10b

[Gjest Karma@]

I tidligere tider kunne man få husmorvikarer gjennom kommunen som trådte til ved sykdom eller avlastning. Ofte var dette selv hjemmearbeidende som ønsket å tjene litt for å spe på familiens inntekt. Arbeidslivet var ikke enkelt dengang heller. Noen pensjonsgivende inntekt var det ikke før kvinnene dengang da ingen registre eller noe ble ført og det var mange " løsarbeidere" dengang men tror de gjorde en god jobb også for samfunnet.

Tilsvarende ordninger er det vel fremdeles for bønder som har dyrehold.

Når det gjelder ensomhet så er det jo foreninger og lag på stedet man bor eller man kan starte en syklubb eller bok- ring om man setter opp en lapp på samfunnshuset eller biblioteket.

Men i vårt samfunn av i dag så er det blitt mye slik at vi har alle så nok med vårt i dag tror jeg. Ofte har det sammenheng med helseutfordringer kanskje mye som ikke er lett å samtale så mye om.

Alder har selvsagt også mye å si. Tror nesten det var flere slike naturlige møte eller treffpunkt for småbarnsforeldre tidligere. I nærheten her  har jeg lagt merke til at i en av garnforretningene et det litt miljø og treffsted for unge mødre. Men det er ikke likt overalt.

Endret 27. august 2019 av Karma@

[AnonymBruker]

9 timer siden, frosken skrev:

Ja, hvis dette er en beskrivelse av din livssituasjon, så skjønner jeg at du savner støtte i hverdagen! Hvorfor vil du ikke gå på dps mer? Synes du ikke det hjelper eller hva foregår?  

Det høres ut som om du kan trenge nye venner og mennesker som du kan være sammen med. Noen steder finnes det egne støttegrupper for enslige foreldre, blant annet opplegg hvor man spiser middag sammen en dag i uken. Har du undersøkt om det finnes noe slikt der du bor? Og dersom du ikke orker dps mer, har dere da vurdert å be om hjelp fra kommunepsykiatrien?

Det som foregår er at jeg ikke har ork til å gå der. Det tar for mye energi bare.

Trenger nye venner. Skal sjekke opp det du sier. Takk.

Anonymkode: 2cc3f...362

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du kontakte Røde kors og be om besøksvenn? Bli kjent med foreldrene til barnas venner? 

Anonymkode: 0a99c...10b

Bli kjent med barnas venner hadde kanskje vært noe ja. Takk.

Anonymkode: 2cc3f...362

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

dæ sjæl!

Anonymkode: 53877...ac3

Javisst. Takk.

Anonymkode: 2cc3f...362

[laban]

3 timer siden, Karma@ skrev:

Noen pensjonsgivende inntekt var det ikke for kvinnene dengang da ingen registre eller noe ble ført og det var mange "løsarbeidere" dengang men tror de gjorde en god jobb også for samfunnet.

Husmorvikarene var ansatt i kommunen, så de fikk vel pensjonspoeng som andre folk?  

[stjernestøv]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når ikke familie og venner kan? 

Og når jeg ikke orker å gå lenger på DPS? 

Svaret er kort og godt INGEN. Jeg har INGEN. Ikke én eneste! Kanskje jeg skal prøve Jesus igjen? 

Anonymkode: 2cc3f...362

Kanskje en psykistrisk sykepleier i kommunen kan være der for deg? Dere kan f.eks gå på cafe eller gå tur, da har du ihvertfall noen. 

[Gjest Karma@]

52 minutter siden, laban skrev:

Husmorvikarene var ansatt i kommunen, så de fikk vel pensjonspoeng som andre folk?  

De ble nok trukket i skatt men jeg tror ikke det ble pensjonsgivende inntekt da de systemene ikke fungerte. Jeg har grunn til å tro det.

[laban]

12 minutter siden, Karma@ skrev:

De ble nok trukket i skatt men jeg tror ikke det ble pensjonsgivende inntekt da de systemene ikke fungerte. Jeg har grunn til å tro det.

Kun for husmorvikarene eller for alle kommunalt ansatte?

[AnonymBruker]

Det som er med vennskap er at det må gå begge veier, du må gi og ta for at et vennskap skal vare. Vennskap krever og at du har energi og tid til det.

Anonymkode: 4c6f5...82f

[tonie]

Jeg synes det høres ut som en veldig dårlig idé å slutte på dps.Som du sier, hvem har du da? Du trenger dem.