Usynlig depresjon

[Mëmëso]

Så nettopp på Instagram noen som hadde lagt ut bilder av personer som var sminket og så glade ut på ett bilde, og så deprimerte og slitne ut på ett annet bilde. Tatt samme dag. Det var også noen bilder med smilende menn som hadde tatt selvmord bare noen timer eller dager etterpå. 

Jeg synes det er vanskelig å påstå at jeg har vært deprimert mange ganger, det er jo ingen som har fått det med seg, heller ikke etter jeg ble voksen og det ble krøll med studier og jobb, før jeg fylte 30. Likevel har har jeg to selvmordsforsøk og mye nedstemthet, mindreverdighetskomplekser, håpløshet og selvbebreidelser, om ikke annet, bak meg. Er det trygt å si at jeg var deprimert? 

 

[XbellaX]

Fikk du noe hjelp på den tiden? Hvorfor tenker du på dette, på hvilken måte er det viktig i dag?

[Mëmëso]

Dobbel post

Endret 8. september 2019 av Mëmëso

[girlinyellow]

Jeg har hatt mang en depresjon der jeg har kledd meg fint, sminket meg og ordnet håret - pluss at jeg har spilt rollen som glad og normal. Altså, når jeg har måttet. Så fort rollen kan legges bort, er livet ganske så annerledes enn det mange ville trodd. Jeg tror 100% på at en depresjon, selv en ganske alvorlig en, kan skjules for andre. Tror personlighet spiller en rolle her også. Kanskje ikke alle som synes det er SÅ viktig å skjule disse tingene, mens andre jobber hardt for å gjøre det.

[Mëmëso]

2 timer siden, XbellaX skrev:

Fikk du noe hjelp på den tiden? Hvorfor tenker du på dette på hvilken måte er det viktig i dag?

 

Hadde noen tilbudt meg hjelp på den tiden hadde jeg blånektet for at noe var i veien. Husker jeg følte jeg var udugelig og fæl, noe jeg skammet meg over, og ikke ville at andre skulle vite.

Vet ikke om det er viktig i dag akkurat, men jeg synes det har vært vanskelig å fortelle om på DPS og hos psykolog, jeg føler at jeg lyver eller at andre tror jeg lyver når jeg forteller om det. Foreldrene mine sier de ikke hadde noen anelse overhodet, så jeg kunne jo like gjerne ha funnet det opp. Min fortelling stemmer ikke med dems rundt meg, så det blir nesten som en fantasi. Men jeg har arr, så noe må det vel ha vært. Hadde vært fint om jeg kunne blitt trygg på min egen historie, enten det er det ene eller det andre. Vet ikke om jeg klarer å forklare det noe bra. 

[XbellaX]

1 minutt siden, Mëmëso skrev:

 

Hadde noen tilbudt meg hjelp på den tiden hadde jeg blånektet for at noe var i veien. Husker jeg følte jeg var udugelig og fæl, noe jeg skammet meg over, og ikke ville at andre skulle vite.

Vet ikke om det er viktig i dag akkurat, men jeg synes det har vært vanskelig å fortelle om på DPS og hos psykolog, jeg føler at jeg lyver eller at andre tror jeg lyver når jeg forteller om det. Foreldrene mine sier de ikke hadde noen anelse overhodet, så jeg kunne jo like gjerne ha funnet det opp. Min fortelling stemmer ikke med dems rundt meg, så det blir nesten som en fantasi. Men jeg har arr, så noe må det vel ha vært. Hadde vært fint om jeg kunne blitt trygg på min egen historie, enten det er det ene eller det andre. Vet ikke om jeg klarer å forklare det noe bra. 

Liten tvil om at du hadde det ganske grusomt, Mëmëso. Andre mennesker, uansett hvor nær, trenger ikke ha den fjerneste anelse om hva som foregår inne i en person. Når du snakker med DPS ville det vært nyttig for dem å vite at du er redd for å overdrive fordi det sier noe om hvor du er i dag.

[Glitter]

Jeg kan til og med opptre normal glad i møte med andre når jeg er innlagt på grunn av alvorlig depresjon og selvmordsfare. Det krever enormt mye, men må jeg så gjør jeg det. Jeg VET jo ikke om noen merker det, men de sier ikke noe i hvert fall. Nå vet jeg ikke hvem de er for de fleste rundt meg vet hvor syk jeg er, men når jeg tenker tilbake på før min første innleggelse for tre år siden så kunne jeg i visse situasjoner kjempe hardt for å virke frisk. Så bare veldig sliten ut siden jeg ikke bruker sminke. 

Ut fra det du forteller vil jeg nå si du var svært deprimert. Når du tross alt har forsøkt å ta livet ditt. 

 

[Mëmëso]

8 timer siden, XbellaX skrev:

Liten tvil om at du hadde det ganske grusomt, Mëmëso. Andre mennesker, uansett hvor nær, trenger ikke ha den fjerneste anelse om hva som foregår inne i en person. Når du snakker med DPS ville det vært nyttig for dem å vite at du er redd for å overdrive fordi det sier noe om hvor du er i dag.

 

Ok, da tenker jeg at det var som jeg tror det var da. Tusen takk for råd, jeg skal si det til dem.