Er du redd for å dø?

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon der jeg har fått kjenne mye på dette og det at livet faktisk er kort. 

Hva tenker du, er du redd for å dø, og tenker du på at livet er kort?

Anonymkode: 96f34...1b7

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke redd for å dø.

Anonymkode: 50b2c...d0b

[stjernestøv]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en situasjon der jeg har fått kjenne mye på dette og det at livet faktisk er kort. 

Hva tenker du, er du redd for å dø, og tenker du på at livet er kort?

Anonymkode: 96f34...1b7

Har vel alltid hatt dødsangst selv om jeg tror på liv etter døden,vil jo leve lengst mulig jeg da. Men harvært livslei også innimellom, tror det er normalt. 

[AnonymBruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske vært redd for døden. Men det er ikke en frykt for å miste livet. Det er heller en frykt for å fyke inn i uendelighet, som er et helt ubegripelig konsept for en menneskehjerne å fatte. Uendelig intet? Uendelig helvete? Uendelig himmel? Uendelig loop av reinkarnasjon med liv etter liv etter liv? Det er det samme for meg. Tanken på at noe skal vare uendelig lenge, selv om det er snakk om noe ikke-så eksisterende, gir meg høy grad av angst når jeg tenker på det. 

Trøster meg med at tid mest sannsynlig er en illusjon og at det kun er hjerner som føler at tiden går fremover. Når man ikke lenger er et subjekt, vil man heller ikke merke tiden, enten etterlivet er intet eller faktisk eksisterende. 

Anonymkode: e34b1...71a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har så lenge jeg kan huske vært redd for døden. Men det er ikke en frykt for å miste livet. Det er heller en frykt for å fyke inn i uendelighet, som er et helt ubegripelig konsept for en menneskehjerne å fatte. Uendelig intet? Uendelig helvete? Uendelig himmel? Uendelig loop av reinkarnasjon med liv etter liv etter liv? Det er det samme for meg. Tanken på at noe skal vare uendelig lenge, selv om det er snakk om noe ikke-så eksisterende, gir meg høy grad av angst når jeg tenker på det. 

Trøster meg med at tid mest sannsynlig er en illusjon og at det kun er hjerner som føler at tiden går fremover. Når man ikke lenger er et subjekt, vil man heller ikke merke tiden, enten etterlivet er intet eller faktisk eksisterende. 

Anonymkode: e34b1...71a

Jeg tenker på mye av det samme som deg. 

Anonymkode: 96f34...1b7

[Villanda]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har så lenge jeg kan huske vært redd for døden. Men det er ikke en frykt for å miste livet. Det er heller en frykt for å fyke inn i uendelighet, som er et helt ubegripelig konsept for en menneskehjerne å fatte. Uendelig intet? Uendelig helvete? Uendelig himmel? Uendelig loop av reinkarnasjon med liv etter liv etter liv? Det er det samme for meg. Tanken på at noe skal vare uendelig lenge, selv om det er snakk om noe ikke-så eksisterende, gir meg høy grad av angst når jeg tenker på det. 

Trøster meg med at tid mest sannsynlig er en illusjon og at det kun er hjerner som føler at tiden går fremover. Når man ikke lenger er et subjekt, vil man heller ikke merke tiden, enten etterlivet er intet eller faktisk eksisterende. 

Anonymkode: e34b1...71a

Tror det, at man ikke merker tiden når man er død.  Merker ikke noen ting. Som å  sove drømmeløst for alltid.

Er mer redd for smerter, frykt og åndenød i overgangen. Og for å gå glipp av ting. Men det siste henger jo ikke på greip, for som død tenker man jo ikke. Kan tenke på etterlatte, mest barna, redd for hvordan de skulle greie seg. 

Men så blir jeg mindre redd av å tenke på Wilhelmsen. Fatter ikke at han kan bety å mye for meg, jeg har bare vært på ey foredrag, ikke en gang lest bøkene.

[slabbedask]

Nei.

[AnonymBruker]

Nei tenker ikke mye på det og  er ikke redd. Men nå har ikke jeg så mye å leve for da så det spiller sikkert litt inn i totalen

Anonymkode: bd54f...3cd

[villakulla]

Jeg er ikke redd for døden,jeg gleder meg😇

[Gondor]

Hvis jeg hadde fått en dødelig sykdom hadde jeg nok i utgangspunktet blitt redd. Men de fleste forsoner seg med tanken etter hvert og det regner jeg med at jeg selv ville gjort. Jeg synes ikke livet virker kort, men allikevel flyr årene av gårde føles det som. Av og til blir jeg livstrett. Det tror jeg er veldig vanlig.

[Gjest Xtra]

Jeg er mer redd for å bli gammel og hjelpeløs enn for å dø.

[Worrisome Plenty]

Jeg er redd for prosessen med å dø. Spessielt hvis det er en langtrukken prosess. Jeg er ikke redd for feks å få hjertestans og dø i løpet av sekunder.

[Gjest Gargamel]

Nei.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har så lenge jeg kan huske vært redd for døden. Men det er ikke en frykt for å miste livet. Det er heller en frykt for å fyke inn i uendelighet, som er et helt ubegripelig konsept for en menneskehjerne å fatte. Uendelig intet? Uendelig helvete? Uendelig himmel? Uendelig loop av reinkarnasjon med liv etter liv etter liv? Det er det samme for meg. Tanken på at noe skal vare uendelig lenge, selv om det er snakk om noe ikke-så eksisterende, gir meg høy grad av angst når jeg tenker på det. 

Trøster meg med at tid mest sannsynlig er en illusjon og at det kun er hjerner som føler at tiden går fremover. Når man ikke lenger er et subjekt, vil man heller ikke merke tiden, enten etterlivet er intet eller faktisk eksisterende. 

Anonymkode: e34b1...71a

Det er nesten fascinerende hvor likt vi tenker. Jeg har også tenkt i nøyaktig samme bane. Det er ikke noe "før", "etter" eller "evighet" når man ikke eksisterer lenger. Man vil faktisk aldri være død. Det eneste vi opplever er livet.