Normal reaksjon?

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg på grunn av psyken måtte utsette Bacheloroppgaven til nå i høst. Jeg har endelig blitt ferdig, og sendt den inn for vurdering.

Det har gått veldig opp og ned med motivasjonen, vurderte flere ganger å bare gi opp, men heldigvis har jeg hatt flinke folk rundt meg som har støttet meg så jeg kom meg igjennom. Samme dag som jeg hadde levert den var jeg lettet - mest fordi jeg den siste uka har vært så stresset og sliten. Jeg regnet derimot med at jeg kom til å føle glede nå som den er levert, men det gjør jeg ikke... Jeg føler meg bare likegyldig. Har falt helt sammen, all energi er borte og jeg klarer knapt nok å gjøre noe som helst. Hadde sett for meg at jeg skulle få ny energi og føle meg glad - i stedet endte jeg opp med å føle meg dårligere enn på lenge. Dagen i dag har jeg stort sett "sovet bort", og enda er jeg like apatisk, trett og tiltaksløs. Hva skjer med meg? Dette kan da ikke være normalt? Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymkode: c1f73...fec

[AnonymBruker]

Jo, det er helt normalt etter så mye arbeid. Ikke sykeligjør det normale. 

Anonymkode: b6724...a43

[AnonymBruker]

Forsøker ikke å sykeliggjøre noe, men frykter ny depresjon. Er så redd for å bli dårlig igjen.

Anonymkode: c1f73...fec

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forsøker ikke å sykeliggjøre noe, men frykter ny depresjon. Er så redd for å bli dårlig igjen.

Anonymkode: c1f73...fec

Halve klassen til samboeren lå rett utog var helt amøbe i lang tid etter en intensiv bachelorskriving. Å være helt utladet er normalt.

Anonymkode: b6724...a43

[AnonymBruker]

Da håper jeg dette går over snart. Orker ikke ha det slik. Hadde sett så frem mot lettelse, glede og økt energi, som jeg forventet jeg skulle få, men allerede på kvelden samme dag jeg leverte, var jeg psykisk langt nede og det vedvarer fremdeles. Hvor lenge bruker dødsslitne i perioder vare, når kan jeg forvente at det blir litt lettere? Kjenner jeg tåler mindre nå for tiden, lite som skal til før utmattelse glir over i depresjon. Ble mest overrasket over Min egen uventet reaksjon.

noen som har tips til hva jeg kan gjøre i tiden fremover; tror jeg bør komme meg ut av kjellerleilighet litt, se andre mennesker og kanskje litt natur 

Anonymkode: c1f73...fec

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forsøker ikke å sykeliggjøre noe, men frykter ny depresjon. Er så redd for å bli dårlig igjen.

Anonymkode: c1f73...fec

Skjønner frykten din godt. Jeg er alltid livredd for å få ny depresjon, og tror så og si alltid at jeg har fått det når jeg blir dårlig. Men har ikke vært ordentlig deprimert på veldig lenge, så det jeg opplever er bare symptomer som går relativt raskt over igjen, typ timer til tre fire dager.

Men alle som har opplevd skikkelig depresjon er vel redde for å få det igjen. Synes derfor ikke at det er rart at du bekymrer deg for dette nå når du merker symptomer på det. Men det kan gå over igjen om noen dager fordi det kan skyldes at du er utmattet og sliten etter å ha jobbet med bacheloroppgaven og nå fått levert den. Det er ikke alltid lett å skille på hva som er hva alltid. 

Anonymkode: 5cd6e...58d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner frykten din godt. Jeg er alltid livredd for å få ny depresjon, og tror så og si alltid at jeg har fått det når jeg blir dårlig. Men har ikke vært ordentlig deprimert på veldig lenge, så det jeg opplever er bare symptomer som går relativt raskt over igjen, typ timer til tre fire dager.

Men alle som har opplevd skikkelig depresjon er vel redde for å få det igjen. Synes derfor ikke at det er rart at du bekymrer deg for dette nå når du merker symptomer på det. Men det kan gå over igjen om noen dager fordi det kan skyldes at du er utmattet og sliten etter å ha jobbet med bacheloroppgaven og nå fått levert den. Det er ikke alltid lett å skille på hva som er hva alltid. 

Anonymkode: 5cd6e...58d

Tusen takk for svar. Kjenner meg igjen i det du beskriver og håper det «bare» er det som skjer nå - at det er en reaksjon på slitenhet. Nei, ikke lett å skille på hva som er hva, var derfor jeg ble så redd for at jeg var på vei inn i en depresjon igjen. 

I tillegg hadde jeg forventninger om en annen reaksjon etter å endelig ha levert. Det stemte i mitt hode bare ikke at jeg skulle føle meg nede og helt tom innvendig - trodde liksom jeg skulle føle en glede etterpå. Økte bare bekymringen min om at noe ikke var «helt som det skulle være».

Anonymkode: c1f73...fec