Kupton og andre: Har de lov til dette?

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt i behandling i et års tid. Da jeg kom dit leverte jeg inn en pose med en god del medisiner. Quetiapine, Truxal, Wellbutrin. Dette skulle jeg altså få tilbake ved utskrivelse. 

Nå mener de derimot at jeg ikke skal få den tilbake. Jeg har en historikk med å ta overdoser og har vært nær døden et par ganger. Ligget i koma blant annet. For en måned siden hadde jeg en ny runde med suicidalitet. Da hadde jeg egentlig flyttet hjem og skulle bare ha oppfølging noen ganger i uken. Men jeg måtte flytte tilbake til institusjonen eller bli skrevet ut fordi de ikke ville/Kunne stå ansvarlig for meg i den tilstanden alene i eget hjem. 

Nå er jeg altså helt ferdig på institusjonen. 

På bakgrunn av dette og min historikk vil de nå ikke gi meg tilbake mine medisiner som jeg selv har hentet ut og betalt for. Jeg går kun på Truxal nå, men det er nå likevel mine medisiner. De vil ikke være med på å "muliggjøre" for meg at jeg tar en overdose og dør. Jeg mener dette faller på sin egen urimelighet da jeg bare kan gå på apoteket og hente ut ny resept og vips har jeg nok til en fatal overdose. Dessuten er det slik at det var en periode hvor jeg ble fratatt lov til å administrere medisiner selv så fikk utdelt av psykiatrisk hjemmetjeneste hver dag. Etter en stund ble det slutt på dette og jeg begynte å håndtere medisinene selv igjen. Fordi det ikke har effekt å frata meg ansvaret og må jeg så finner jeg en annen metode hvis jeg havner inn i akutt suicidalitet igjen. Det er en stund siden forrige overdose (nå har jeg jo vært på institusjon en stund også da, men sist var mai 2018), og selv om jeg sliter med denne problematikken enda og risikoen er der så har jeg blitt mye flinkere til å oppsøke hjelp i forkant. 

Kjenner jeg blir veldig sint og opprørt over at de ikke vil gi meg mine private medisiner tilbake igjen. Har de lov til dette da?? Det føles som et overtramp. 

 

Anonymkode: bdf54...b6b

[Gjest elina777]

De tok tre poser med mine medisiner jeg hadde betalt for. Det gjør ingenting. Penger kommer og penger Går

[Eva Sofie]

Det er noe som heter nødrett tror jeg som helsepersonell kan bruke når liv og helse står i fare.

Dessuten, om du har sluttet på en medisin, ville det mest kloke av deg være å levere den inn på apoteket. Ikke ta vare på den i påkommende tilfeller av suicidalitet. Jeg håper at du kan bruke kreftene dine på ting som vil føre deg mer fremover i fremtiden. Slik jeg ser det, er dette bare selvdestruktivt.

Endret 1. oktober 2019 av Eva Sofie

[kupton]

Interessant spørsmål dette. Vi hadde en sak som jeg husker vi brakte inn for Fylkeslegen/Helsetilsynet for avgjørelse.

I utgangspunktet er det pasientens eiendom og skal leveres ut selv om vedkommende ikke lenger bruker medisinen. Men dersom sannsynligheten for at det blir brukt til en farlig selvskadende handling, er det riktig å ikke utlevere den.

I ytterste konsekvens kan faktisk helsepersonell få kritikk for å ha utlevert medisinen.

Som du ser blir det da en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det er noe som heter nødrett tror jeg som helsepersonell kan bruke når liv og helse står i fare.

Dessuten, om du har sluttet på en medisin, ville det mest kloke av deg være å levere den inn på apoteket. Ikke ta vare på den i påkommende tilfeller av suicidalitet. Jeg håper at du kan bruke kreftene dine på ting som vil føre deg mer fremover i fremtiden. Slik jeg ser det, er dette bare selvdestruktivt.

Men hvordan kan de bruke nødrett? Sett bort fra at jeg hadde en periode med akutt suicidalitet for en måned siden så har jeg ikke utvist noen tegn nå rundt utskrivelse at jeg tenker å gjøre noe. Jeg har hatt status som kronisk suicidal i to år, men de kan jo ikke stenge meg inne eller ta fra meg retten til å håndtere egne medisiner. De gjorde det på et tidspunkt, men det ble ikke noe bedring av den grunn. Nå får jeg innleggelse/blir tvangsinnlagt ved behov i de alvorlig suicidale periodene mine, men jeg har begynt å kjempe mer i mot og oppsøke hjelp når jeg kjenner at jeg begynner å miste kontroll (Kommer nesten i en transe til slutt hvor jeg har tunnellsyn og handler impulsivt, så har øvd på å se tidlige tegn). 

Så at de skulle kunne bruke nødrettsparagrafen når jeg per nå ikke har sagt at jeg tenker å ta noen overdose, men heller benytte meg av alle tiltak jeg har rundt meg når det blir for ille det skjønner ikke jeg. 

1 minutt siden, kupton skrev:

Interessant spørsmål dette. Vi hadde en sak som jeg husker vi brakte inn for Fylkeslegen/Helsetilsynet for avgjørelse.

I utgangspunktet er det pasientens eiendom og skal leveres ut selv om vedkommende ikke lenger bruker medisinen. Men dersom sannsynligheten for at det blir brukt til en farlig selvskadende handling, er det riktig å ikke utlevere den.

I ytterste konsekvens kan faktisk helsepersonell få kritikk for å ha utlevert medisinen.

Som du ser blir det da en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle.

Ja. Jeg lurer virkelig på det juridiske rundt dette. For min del føles det som et overtramp. Prosedyre er å få utlevert eiendeler som har vært "tatt vare på" under innleggelsen. Men her vil de altså ikke. 

Skjønner det blir en vurderingssak, men jeg har allerede blitt vurdert i forhold til å håndtere medisinene. Da jeg var så dårlig at jeg stadig vekk tok overdoser så mistet jeg lov til det etter press fra somatisk sykehus som tok meg i mot. Selv om fastlege og psykiatri helst ville at jeg skulle ansvarliggjøres og håndtere selv. Så fikk jeg det tilbake da jeg uansett fant andre metoder når jeg var såpass ustabil. 

Som du sikkert skjønner har jeg emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og jeg sliter med suicidalitet og det blir tidvis så voldsomt at jeg gjør selvmordshandlinger. For min del ønsker jeg ikke å leve. Jeg er lei. Det gjør for vondt. Men mitt første minne er fra jeg var 4 år hvor jeg hadde panikkangst for å dø. Noe med døden har traumatisert meg og med unntak av to ganger hvor det faktisk har vært ren flaks at jeg har blitt reddet så har angsten tatt over etter at jeg har kuttet over arterie eller tatt overdose. Angsten har overstyrt meg. Så jeg har sittet fast mellom å virkelig ikke ønske å leve, men å ikke tørre å dø. Men så tar følelsene over og jeg bestemmer meg for å ta selvmord. Men i det jeg har begynt å miste bevissthet så har angsten bare tatt over hele kroppen min og jeg har oppsøkt hjelp. Likevel har det vært nære på noen ganger. 

Nå derimot har jeg fått veldig mye hjelp og har jobbet hardt. Jeg sliter med suicidalitet enda, men jeg har lært meg å ta kontakt med helsetjenesten når jeg kjenner at jeg holder på å miste kontroll og havner der at jeg tar en overdose eller kutter meg opp alvorlig. Det er derfor jeg har formell avtale om lavterskel for innleggelse i akuttosykiatrien og brukerstyrt plass på dps. Fordi det blir alvorlig og reelt fatalt når jeg får "anfallene" mine. Så for å hjelpe meg til å oppsøke hjelp FØR det blir så ille så har jeg alle disse tiltakene. For jeg blir så voldsom på selvmordshandlingene mine at hver gang jeg suicidvurderes så skrives det at det er en reell risiko for fatalt utfall...Men jeg er hjelpesøkende og har gjort en veldig stor jobb det siste året. Fastlegen min sa for to måneder siden at han aldri hadde trodd dette for ett år siden. Så jeg er ikke oppmerksomhetssyk og manipulerende. Jeg har det vondt. Er traumeskadet og sliter med å regulere meg selv. Men jeg jobber hardt for å få kontroll. Er bare at jeg nå om to dager står alene igjen.. Er livredd for meg selv. Jeg har familie som vil ha meg i livet. Det må jeg ikke glemme. 

Men poenget er... (Jeg har drukket litt så mulig jeg avsporer veldig. Men jeg sliter vel mer enn jeg vil innrømme akkurat nå) at jeg har vist stor forbedring i å være i forkant og forebygge. 

Men de vet at jeg venter på et par avgjørelser/rettsaker og at planen min i to år har vært å ta selvmord hvis det går feil vei med en av de og at de to andre vil være alvorlig retraumatiserende for meg. Så ja det er en risiko. Men når psykiatrien har vurdert at det skal satses på å hjelpe meg til å være i forkant og søke innleggelse før jeg kommer dit at jeg mister kontroll for å ansvarliggjøre meg og hjelpe meg til å se faresignaler osv osv. Hvorfor gjør ikke rusomsorgen det? Er de SÅ redd for kritikk? 

Anonymkode: bdf54...b6b

[frosken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært innlagt i behandling i et års tid. Da jeg kom dit leverte jeg inn en pose med en god del medisiner. Quetiapine, Truxal, Wellbutrin. Dette skulle jeg altså få tilbake ved utskrivelse. 

Nå mener de derimot at jeg ikke skal få den tilbake. Jeg har en historikk med å ta overdoser og har vært nær døden et par ganger. Ligget i koma blant annet. For en måned siden hadde jeg en ny runde med suicidalitet. Da hadde jeg egentlig flyttet hjem og skulle bare ha oppfølging noen ganger i uken. Men jeg måtte flytte tilbake til institusjonen eller bli skrevet ut fordi de ikke ville/Kunne stå ansvarlig for meg i den tilstanden alene i eget hjem. 

Nå er jeg altså helt ferdig på institusjonen. 

På bakgrunn av dette og min historikk vil de nå ikke gi meg tilbake mine medisiner som jeg selv har hentet ut og betalt for. Jeg går kun på Truxal nå, men det er nå likevel mine medisiner. De vil ikke være med på å "muliggjøre" for meg at jeg tar en overdose og dør. Jeg mener dette faller på sin egen urimelighet da jeg bare kan gå på apoteket og hente ut ny resept og vips har jeg nok til en fatal overdose. Dessuten er det slik at det var en periode hvor jeg ble fratatt lov til å administrere medisiner selv så fikk utdelt av psykiatrisk hjemmetjeneste hver dag. Etter en stund ble det slutt på dette og jeg begynte å håndtere medisinene selv igjen. Fordi det ikke har effekt å frata meg ansvaret og må jeg så finner jeg en annen metode hvis jeg havner inn i akutt suicidalitet igjen. Det er en stund siden forrige overdose (nå har jeg jo vært på institusjon en stund også da, men sist var mai 2018), og selv om jeg sliter med denne problematikken enda og risikoen er der så har jeg blitt mye flinkere til å oppsøke hjelp i forkant. 

Kjenner jeg blir veldig sint og opprørt over at de ikke vil gi meg mine private medisiner tilbake igjen. Har de lov til dette da?? Det føles som et overtramp. 

 

Anonymkode: bdf54...b6b

Jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å lage "big deal" ut av dette. Dersom du trenger tilsvarende medikamenter i fremtiden, så vil du få dem på blå resept, og ut i fra din beskrivelse av situasjonen din, så kommer du også til å ha frikort. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, frosken skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du ønsker å lage "big deal" ut av dette. Dersom du trenger tilsvarende medikamenter i fremtiden, så vil du få dem på blå resept, og ut i fra din beskrivelse av situasjonen din, så kommer du også til å ha frikort. 

Fordi det er et overtramp av min autonomi. Og når rutinene ER at man skal få tilbake eiendeler/medisiner som blir konfiskert ved innskrivelse så forventer jeg å få de tilbake. Det faller på sin egen urimelighet at de skal nekte å gi meg den posen med medisiner også ber de meg i samme slengen om å hente ut nye på apoteket. Hvis de var så alvorlig bekymret for meg hvorfor har de ikke tatt opp med fastlegen at jeg skal bli fratatt lov til å håndtere medisinene mine selv igjen da? At hjemmetjenesten skal ha medisinansvaret? Da hadde det vært logisk at de nekter å utlevere medisinene mine. Men ikke når de sier at jeg får gå på apoteket og hente ut nytt. Det blir for dumt og det blir et urimelig overtramp. Jeg er veldig veldig følsom på alt som føles som overtramp eller at noe bestemmes over hodet mitt av diverse grunner.

Anonymkode: bdf54...b6b

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er et overtramp av min autonomi. Og når rutinene ER at man skal få tilbake eiendeler/medisiner som blir konfiskert ved innskrivelse så forventer jeg å få de tilbake. Det faller på sin egen urimelighet at de skal nekte å gi meg den posen med medisiner også ber de meg i samme slengen om å hente ut nye på apoteket. Hvis de var så alvorlig bekymret for meg hvorfor har de ikke tatt opp med fastlegen at jeg skal bli fratatt lov til å håndtere medisinene mine selv igjen da? At hjemmetjenesten skal ha medisinansvaret? Da hadde det vært logisk at de nekter å utlevere medisinene mine. Men ikke når de sier at jeg får gå på apoteket og hente ut nytt. Det blir for dumt og det blir et urimelig overtramp. Jeg er veldig veldig følsom på alt som føles som overtramp eller at noe bestemmes over hodet mitt av diverse grunner.

Anonymkode: bdf54...b6b

For meg blir det absurd at du er så opptatt av at folk skal handle slik du oppfatter som prinsipielt riktig, samtidig som du selv skriver om deg selv på måter som innebærer betydelig grad av ansvarsfraskrivelse.

Jeg tror du har viktigere og bedre kamper å kjempe.

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke at de ikke vil gi deg medisinene så du kan ta enda en overdose. Det er stor forskjell på å gi deg våpnet ,medisinene,til  å ta livet av deg istedenfor at du må skaffe det selv . Personalet på avdelingen vil ikke tenke på at det var de som gav deg medisinene neste gang du kommer inn med en overdose.  Du har selv satt deg i denne situasjonene så du må nok bare gå på apoteket. 

Anonymkode: 2e01c...858

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

For meg blir det absurd at du er så opptatt av at folk skal handle slik du oppfatter som prinsipielt riktig, samtidig som du selv skriver om deg selv på måter som innebærer betydelig grad av ansvarsfraskrivelse.

Jeg tror du har viktigere og bedre kamper å kjempe.

Er jo nettopp ansvarsfraskrivelse jeg ikke vil ha. Jeg vil ha ansvaret selv og det er min fastlege enig i, men han vil ikke blande seg inn i det. Nå har de tenkt til å ringe han da, men. 

Jeg vet ikke hva du mener med ansvarsfraskrivelse for jeg har ikke gjort annet enn å ta ansvar den siste tiden. Jeg har en historikk med å ta overdoser, men det som er annerledes nå enn da er at jeg har begynt å ta kontakt for å få hjelp når jeg kjenner at jeg mister kontroll. Så hvor er ansvarsfraskrivelsen? 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner du ikke at de ikke vil gi deg medisinene så du kan ta enda en overdose. Det er stor forskjell på å gi deg våpnet ,medisinene,til  å ta livet av deg istedenfor at du må skaffe det selv . Personalet på avdelingen vil ikke tenke på at det var de som gav deg medisinene neste gang du kommer inn med en overdose.  Du har selv satt deg i denne situasjonene så du må nok bare gå på apoteket. 

Anonymkode: 2e01c...858

Nei jeg er ganske uenig i at de skal ta denne avgjørelsen over hodet på meg. Jeg skulle få tilbake medisinene også ifølge dem inntil i går. Så dette er noe de plutselig nå har diskutert seg fram til. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at: 

1. Det er rutine å utlevere konfiskerte eiendeler når behandling er over. 

2. Jeg har allerede blitt vurdert til å være skikket til å håndtere egne medisiner med det argument at jeg selv må ha ansvar for mitt liv og skal oppsøke hjelp når det blir for ille. 

3. De kan ikke bruke nødrett eller noen annen paragraf slik jeg kan se det da jeg for tiden IKKE er vurdert som akutt suicidal. 

4. Hadde de vært alvorlig bekymret for meg og min håndtering av medisiner burde de meldt inn til fastlege og hjemmetjeneste at jeg ikke skal ha medisinen selv. 

5. Det de gjør nå er et tillitsbrudd og et overtramp. 

6. For senest to dager siden hørte jeg at jeg skulle få utlevert posen med medisiner. Dette har de sagt flere ganger tidligere også. At ved utskrivelse så får jeg dem. 

7. Jeg har faktisk ikke tatt overdose siden mai i fjor. Jeg har flere ganger vært suicidal og snakket om at jeg vil det og ønsker det, men grunnen til at jeg har snakket høyt om det er jo nettopp fordi jeg oppsøker hjelp framfor å handle på det jeg føler og vil rundt suicidale greier. 

Jeg har vært nedstemt i hele dag på grunn av denne situasjonen. Det betyr faktisk mye for meg at de tar denne avgjørelsen over hodet på meg og jeg kommer ikke til å gi meg på det. Jeg er samtykkekompetent og de har null rett til å gjøre dette. For min del legger dette en stor demper på hele opplegget. At det er med konflikt og mistillit de vil avslutte ett års behandling. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

Serr? Jeg tok det ikke så tungt da de tok mine 3 poser med medisiner og jeg har ingen suicidalproblematikk da før eller nå 

Anonymkode: 3d1cf...763

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Serr? Jeg tok det ikke så tungt da de tok mine 3 poser med medisiner og jeg har ingen suicidalproblematikk da før eller nå 

Anonymkode: 3d1cf...763

Serr? Føler du det er en okei måte å svare på om noe som for deg ikke var et problem, men som for meg faktisk oppleves tungt? 

Så bra at det ikke var et problem for deg. Det er det derimot som du ser for meg. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at: 

1. Det er rutine å utlevere konfiskerte eiendeler når behandling er over. 

2. Jeg har allerede blitt vurdert til å være skikket til å håndtere egne medisiner med det argument at jeg selv må ha ansvar for mitt liv og skal oppsøke hjelp når det blir for ille. 

3. De kan ikke bruke nødrett eller noen annen paragraf slik jeg kan se det da jeg for tiden IKKE er vurdert som akutt suicidal. 

4. Hadde de vært alvorlig bekymret for meg og min håndtering av medisiner burde de meldt inn til fastlege og hjemmetjeneste at jeg ikke skal ha medisinen selv. 

5. Det de gjør nå er et tillitsbrudd og et overtramp. 

6. For senest to dager siden hørte jeg at jeg skulle få utlevert posen med medisiner. Dette har de sagt flere ganger tidligere også. At ved utskrivelse så får jeg dem. 

7. Jeg har faktisk ikke tatt overdose siden mai i fjor. Jeg har flere ganger vært suicidal og snakket om at jeg vil det og ønsker det, men grunnen til at jeg har snakket høyt om det er jo nettopp fordi jeg oppsøker hjelp framfor å handle på det jeg føler og vil rundt suicidale greier. 

Jeg har vært nedstemt i hele dag på grunn av denne situasjonen. Det betyr faktisk mye for meg at de tar denne avgjørelsen over hodet på meg og jeg kommer ikke til å gi meg på det. Jeg er samtykkekompetent og de har null rett til å gjøre dette. For min del legger dette en stor demper på hele opplegget. At det er med konflikt og mistillit de vil avslutte ett års behandling. 

Anonymkode: bdf54...b6b

Er det selve overtrampet som opprører deg, eller at du ikke får tilbake medisinene (og dermed mister dem)?

Anonymkode: f3202...208

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det selve overtrampet som opprører deg, eller at du ikke får tilbake medisinene (og dermed mister dem)?

Anonymkode: f3202...208

Det er nok begge deler.. Dette, og det har jeg ikke sagt til dem da, er noe som truer min trygghet. Å ha den posen med medisiner er en trygghet for meg. For ja da har jeg en bakdør og det roer meg i tunge stunder. Og jeg har som sagt ikke tatt noen overdose på lenge og har begynt å oppsøke hjelp når det trengs. Men det er svært viktig for meg. 

Og jeg føler på overtrampet og "umyndiggjøringen". Og at de skal kunne ta et slikt "makt-grep" over meg selv når jeg skrives ut. Jeg reagerer veldig sterkt på å ikke få bestemme over meg og mitt liv av diverse grunner. På grunn av ting jeg har opplevd. Jeg aksepterer å bli fratatt rett til å bestemme selv når jeg er veldig dårlig. Jeg har vært mye tvangsinnlagt og også beltelagt to ganger. I ettertid har jeg fullstendig sett nødvendigheten av maktovertakelsen. Det gjør jeg derimot ikke nå og da føles det ut som et inngripen i mitt liv som ikke er okei. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[XbellaX]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er et overtramp av min autonomi. Og når rutinene ER at man skal få tilbake eiendeler/medisiner som blir konfiskert ved innskrivelse så forventer jeg å få de tilbake. Det faller på sin egen urimelighet at de skal nekte å gi meg den posen med medisiner også ber de meg i samme slengen om å hente ut nye på apoteket. Hvis de var så alvorlig bekymret for meg hvorfor har de ikke tatt opp med fastlegen at jeg skal bli fratatt lov til å håndtere medisinene mine selv igjen da? At hjemmetjenesten skal ha medisinansvaret? Da hadde det vært logisk at de nekter å utlevere medisinene mine. Men ikke når de sier at jeg får gå på apoteket og hente ut nytt. Det blir for dumt og det blir et urimelig overtramp. Jeg er veldig veldig følsom på alt som føles som overtramp eller at noe bestemmes over hodet mitt av diverse grunner.

Anonymkode: bdf54...b6b

Som det beskrives over blir dette en vurderingssak, jeg tenker at de gjør dette "for å være på den sikre siden". Jeg synes likevel ikke det er rart du reagerer og opplever det som et overtramp, det hadde jeg også gjort.

[AnonymBruker]

Er vel bare å gå på apoteket og hente mer. Og glemme hele den andre greia.

Anonymkode: 654a8...00c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Som det beskrives over blir dette en vurderingssak, jeg tenker at de gjør dette "for å være på den sikre siden". Jeg synes likevel ikke det er rart du reagerer og opplever det som et overtramp, det hadde jeg også gjort.

Ja det er det jeg også tenker. De vil "sikre seg" og driter i hva det er de da gjør og hvor urimelig det er. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel bare å gå på apoteket og hente mer. Og glemme hele den andre greia.

Anonymkode: 654a8...00c

Nei det er jo åpenbart ikke så enkelt. Jeg har forklart hvorfor dette er et problem for meg. 

Anonymkode: bdf54...b6b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok begge deler.. Dette, og det har jeg ikke sagt til dem da, er noe som truer min trygghet. Å ha den posen med medisiner er en trygghet for meg. For ja da har jeg en bakdør og det roer meg i tunge stunder. Og jeg har som sagt ikke tatt noen overdose på lenge og har begynt å oppsøke hjelp når det trengs. Men det er svært viktig for meg. 

Og jeg føler på overtrampet og "umyndiggjøringen". Og at de skal kunne ta et slikt "makt-grep" over meg selv når jeg skrives ut. Jeg reagerer veldig sterkt på å ikke få bestemme over meg og mitt liv av diverse grunner. På grunn av ting jeg har opplevd. Jeg aksepterer å bli fratatt rett til å bestemme selv når jeg er veldig dårlig. Jeg har vært mye tvangsinnlagt og også beltelagt to ganger. I ettertid har jeg fullstendig sett nødvendigheten av maktovertakelsen. Det gjør jeg derimot ikke nå og da føles det ut som et inngripen i mitt liv som ikke er okei. 

Anonymkode: bdf54...b6b

Finnes det noe som kan erstatte denne tryggheten for deg?

Anonymkode: f3202...208

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes det noe som kan erstatte denne tryggheten for deg?

Anonymkode: f3202...208

Ja, men det har jeg vært i behandling for å slutte med. Nemlig rusmidler. Det var på grunn av denne type tanker og følelser at jeg begynte å ruse meg i utgangspunktet for 2,5 år siden. Hver gang jeg har forsøkt å bli rusfri (har hatt et ganske tungt rusmisbruk) så har den suicidale adferden kommet tilbake. Jeg vet ikke hva annet som kan gi meg tryggheten om at jeg MÅ ikke leve i helvete mitt for alltid hvis jeg ikke vil. Jeg har en utvei. Bare det å vite at jeg har en utvei gjør at jeg tenker mindre på den utveien. Og dermed ikke risikerer å begynne å prøve ut andre metoder igjen som å kutte opp arteriene som jeg også har gjort et par ganger. Har hatt begynnende hjertesvikt på grunn av blodtap etter det. Så..Jeg må ha den tryggheten. Føler jeg går i oppløsning uten den. 

Anonymkode: bdf54...b6b